Sex i (diagnose)bibelen

Spørsmål til leserne: Hvem er psykiatriens svar på Einar Gelius, som bør skrive boken Sex i bibelen II? Psykiatribibelen oser av dårlig sex.

Noen sentrale kapitler og vers:

                  F52Seksuell dysfunksjon som ikke skyldes somatiske lidelser

Seksuelle dysfunsjoner omfatter det som hindrer et individ i å delta i seksuell aktivitet på den måten han eller hun selv ønsker. Seksuell respons er en psykosomatisk prosess, og både psykiske og somatiske prosesser inngår vanligvis i årsakskjeden som fremkaller seksuell dysfunksjon.

Ekskl:

Dhats syndrom (F48.8)

F52.0Mangel på eller tap av seksuell lyst

Tap av seksuell lyst er det primære problemet, og det er ikke sekundært til andre seksuelle vansker som ereksjonssvikt eller dyspareuni.

Inkl:

frigiditet hemmet seksuell lystfølelse

F52.1Seksuell aversjon og mangel på seksuell glede

Muligheten for seksuelt samvær fremkaller tilstrekkelig frykt eller angst til at seksuell aktivitet unngås (seksuell aversjon), eller normal seksuell respons og orgasme opptrer uten tilhørende glede (manglende seksuell glede).

Inkl:

anhedoni, seksuell

F52.2Sviktende genital respons

Hovedproblemet hos menn er ereksjonssvikt (vansker med å få og opprettholde nødvendig ereksjon for å gjennomføre et samleie). Hovedproblemet hos kvinner er tørrhet i skjeden.

Inkl:

erektil forstyrrelse hos menn hemmet seksuell opphisselse hos kvinner psykogen impotens

Ekskl:

impotens av organiske årsaker (N48.4)

F52.3Orgastisk dysfunksjonOrgasme skjer ikke eller er markert forsinket

Inkl:

hemmet orgasme (mannlig)(kvinnelig) psykogen anorgasmi

F52.4Prematur ejakulasjon

Manglende evne til å kontrollere ejakulasjonen tilstrekkelig til at begge parter har glede av den seksuelle kontakten.

F52.5Ikke-organisk vaginisme

Kramper i bekkenbunnsmuskulaturen som omgir skjeden (vagina) slik at åpningen lukkes og innføring av penis blir enten umulig eller smertefullt.

Inkl:

psykogen vaginisme

Ekskl:

vaginisme av organiske årsaker (N94.2)

F52.6Ikke-organisk dyspareuni

Dyspareuni (smerter under samleie) forekommer både hos kvinner og menn. Tilstanden kan ofte skyldes lokal patologi og skal da klassifiseres som slik. Denne koden skal bare brukes hvis det ikke foreligger primær ikke-organisk seksuell dysfunksjon (f eks vaginisme eller tørrhet i skjeden).

Inkl:

psykogen dyspareuni

Ekskl:

dyspareuni (organisk) (N94.1)

F52.7Forsterket seksualdrift

Inkl:

nymfomani satyriasis

F52.8Andre spesifiserte seksuelle dysfunksjoner som ikke skyldes organisk lidelse

F65Forstyrrelser i seksuelle objektvalg

Inkl:

parafilier

F65.0Fetisjisme (brukes ikke i Norge)

Et ikke-levende objekt blir brukt som stimulus for å oppnå seksuell opphisselse og tilfredsstillelse. Mange fetisjer har relasjon til menneskekroppen (f eks klær eller fottøy). Andre vanlige eksempler på fetisjer er materialer som gir en særlig virkning ved syn eller berøring (f eks gummi, plastikk eller lær). Fetisjene varierer i sin betydning for individet. I noen tilfeller tjener de bare til å øke den seksuelle opphisselsen som oppnås på vanlige måter (f eks ved å få partneren til å bruke en spesiell påkledning).

F65.1Fetisjistisk transvestittisme (brukes ikke i Norge)

Individet kler seg som det annet kjønn for å oppnå seksuell opphisselse og for å skape inntrykk av å være en person av motsatt kjønn. Fetisjistisk transvestittisme skilles fra transseksuell transvestittisme ved sin klare forbindelse med seksuell opphisselse og et sterkt ønske om å fjerne klærne når orgasme er oppnådd og den seksuelle opphisselsen avtar. Forstyrrelsen kan forekomme i en tidlig fase i utviklingen av transseksualisme.

F65.2Blotting

Gjentatt eller vedvarende tendens til å blotte kjønnsorganene for fremmede (vanligvis av motsatt kjønn) eller for personer på offentlig sted uten å invitere til, eller ha noe ønske om, nærmere kontakt. Personen føler vanligvis, men ikke alltid, seksuell opphisselse på tidspunktet for blottingen, som vanligvis etterfølges av onani.

F65.3Kikking

Gjentatt eller vedvarende tendens til å kikke på personer som utøver seksuell eller intim aktivitet, som avkledning. Kikkingen foregår uten at personene som blir kikket på er klar over det. Handlingen fører vanligvis til seksuell opphisselse og onani.

F65.4Pedofili

Foretrukket seksualobjekt er barn i førpubertetsalder eller tidlig pubertetsalder: gutter, jenter eller begge kjønn.

F65.5Sadomasochisme (brukes ikke i Norge)

Preferanse for seksuell aktivitet som innebærer å påføre andre mennesker smerte, ydmyke dem eller undertrykke dem. Hvis individet foretrekker å bli utsatt for slik handling, kalles det masochisme, og hvis individet foretrekker å utøve handlingen, kalles det sadisme. Ofte blir et individ seksuelt opphisset av både sadistiske og masochistiske aktiviteter.

Inkl:

masochisme sadisme

F65.6Multiple forstyrrelser i seksuelle objektvalg (brukes ikke i Norge)

I noen tilfeller foreligger det hos samme person mer enn én forstyrrelse av seksuelle objektvalg, uten at noen av dem får forrang. Den vanligste kombinasjonen er fetisjisme, transvestittisme og sadomasochisme.

F65.8Andre spesifiserte forstyrrelser i seksuelle objektvalg

En rekke andre mønstre for seksuelle objektvalg og aktiviteter, inkluderer obskøne telefonoppringninger, seksuell opphisselse ved å gni seg mot mennesker i trengsel på offentlig sted, seksuelle aktiviteter med dyr, og bruk av strangulering eller anoksi for å forsterke den seksuelle opphisselsen.

Inkl:

frotteurisme nekrofili zoofili

F65.9Uspesifisert forstyrrelse av seksuelt objektvalgSeksuelt avvik INA                     F66Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser forbundet med seksuell utvikling og legning

Merk:

Seksuell legning er ikke i seg selv en forstyrrelse, og skal bare angis hvis seksuell utvikling og legning er problematisk for det enkelte individet.

F66.0Seksuell utviklingsforstyrrelse

Pasienten lider under usikkerhet omkring sin kjønnsidentitet eller seksuelle legning, noe som fører til angst eller depresjon. Dette forekommer oftest hos ungdommer som er usikre på om de har homoseksuell, heteroseksuell eller biseksuell legning, eller hos individer som etter en periode med tilsynelatende stabil seksuell orientering (ofte i et langvarig parforhold), opplever at deres seksuelle legning forandrer seg.

F66.1Jeg-fremmed seksuell legning

Kjønnsidentiteten eller den seksuelle legningen (heteroseksuell, homoseksuell, biseksuell eller prepubertal) er ikke usikker, men individet ønsker at den var annerledes fordi den har ført til psykiske eller atferdsmessige forstyrrelser. I noen tilfeller vil individet søke behandling for å endre legning.

F66.2Forstyrrelse av seksuelle forhold

Kjønnsidentiteten eller den seksuelle legningen (heteroseksuell, homoseksuell eller biseksuell) skaper vanskeligheter med å etablere og opprettholde et forhold til en seksualpartner.

F66.8Andre spesifiserte psykoseksuelle utviklingsforstyrrelserF66.9Uspesifisert psykoseksuell utviklingsforstyrrelse