23.10.10

Fra Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Det har nettopp kommet et nytt nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid

Familieterapeut Agnes Rabbe problematiserer kategoriseringer av barn på psykisk helsefeltet:

Kategorien barn av psykisk syke indikerer at det er noe spesielt med barna selv, de har blitt til noe som resultat av sine foreldre. En annen kategori som brukes er «de usynlige barna». I ulike dokumenter legges ansvaret for at barn som har foreldre med psykiske problemer er usynlige  fagfeltet, men betegnelsen «usynlige barn» hefter usynligheten til barna, ikke til de voksne. De voksne blir ikke kategorisert, mens barna blir. Kategorien «blinde voksne» rører ikke ved oss på samme måte som det usynlige barnet gjør. Dessuten ville det fjerne det problematiske ved denne gruppen barn og plassere det problematiske hos de voksne og det passer kanskje ikke inn i vår faglige selvforståelse?

Kategorien barn av psykisk syke separerer, problematiserer og objektiviserer barn, som en forlengelse av sine foreldre og atskilt fra andre barn. Kategorien bygger på en dikotomi mellom frisk og syk, eller med Foucaults ord, fornuft og galskap. Problemet er at dikotomien smelter sammen, barn kunne representert det friske i dikotomien, psykisk syke kunne representert det utfordrende ved å være forelder og psykisk syke, men pga ordet av smeltes det friske og det syke sammen i genetisk og sosial arv. Kategorien representerer et deterministisk kunnskapssyn overfor barn som har foreldre med psykiske problemer.

Brukeraktivist Odd Volden anmelder en lærebok i psykiatri:

Kunnskap er ikke nødvendigvis kumulativ. Den kan også være paradigmatisk. Hva som blir ansett som viktig og nyttig kunnskap til enhver tid, kan være like avhengig av hvem som vant det siste slaget som av hvem som faktisk har det beste kunnskapsarsenalet.

Skal vi tro hovedforfatterne og de ni andre bidragsyterne til boka, er det «mentalisering» – å se seg selv utenfra og andre innenfra – som først og fremst vil definere aktiviteten på feltet i årene som kommer.

Personlighetsforstyrrelsene kan beskrives som en orkesterplass til faget psykiatri, hevder forfatterne. Miljøet som ledes av Sigmund Karterud ved Avdeling for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus løftes fram som innflytelsesrikt i flere sammenhenger i Psykiatriboken.

Men haussingen av Karterud & co blir noe underlig i lys av en ny norsk studie som viser at pasienter med personlighetsforstyrrelser ikke blir friskere av å få behandling ved en dagavdeling enn hos en privatpraktiserende psykolog eller psykiater (Forskning.no, 8. mars 2010).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post