10.8.10

Psykisk lidelse = innesperret på lukket avdeling?

Medienes billedbruk til psykisk helse-relaterte emner åpenbarer mye rart. Nå skjer det igjen.

NRK Østlandssendingen skriver om den nye ordningen personlig ombud i Sagene bydel i Oslo. Det er selvsagt flott at de skriver om saken. Men jeg reagerer på at illustrasjonsbildet deres viser en kvinne som sitter på senga i en institusjon, når personlig ombud jo er for folk som ikke får hjelp av helsevesenet.

Jeg antar tankegangen bak billedvalget er sånn omtrent:

Person med psykisk lidelse = Psykiatrisk pasient 
Psykiatrisk pasient = Farlig 
Farlig = Innesperret på psykiatrisk sykehus

Har du et bedre forslag?

10 kommentarer:

  1. Anonym10.8.10

    Hva med "ikke-somatisk"pasient, eller noe i den dur...NO SOMATISK

    Altfor lett å få stemplet en uriktig og feil psykiatrisk diagnose i pannen i Norge i dag. Se bare på alle ME-pasienten.........Hvor mye lidelse har man ikke måttet tåle nettopp fordi helsevesen og trygdeetat ikke har giddet å sende folk til videre medisinsk utredninger. Skandale på skandale!

    SvarSlett
  2. Anonym11.8.10

    hei,
    Jeg misliker begrepet psykiatrisk pasient like mye som jeg misliker lov om psykisk helsevern. I tråd med Grundvigs (tror jeg) Menneske først -kristen så, er vi alle mennesker først og pasient så (når vi er under behandling for en eller annen sykdom, plage eller skade). ALTSÅ: INGEN er en psykiatrisk pasient, men en kvinne, mann, ungdom eller et barn som er rammet av en psykisk plage eller skade eller sykdom.

    Og så den ufyselige loven med det like ufyselige navnet: lov om psykisk helsevern - vern for hvem? Er det den enkelte som skal vernes - og i tilfelle fra hva?, eller er det alle andre som skal vernes? Ugh og uff!!
    siri lill

    SvarSlett
  3. Anonym11.8.10

    PS.
    For min del liker jeg ikke begrepet psykisk lidelse heller! Hvorfor er det ingen andre lidelser vi hører snakk om enn psykiske lidelser?? Det får meg til å tenke på noe kronisk, vedvarende og livslangt. En psykisk sykdom, plage eller skade skal og kan leges - eller i det minste lindres. En lidelse kan verken leges eller lindres, - den er og blir en lidelse.

    Men det er vel egentlig PERSONLIG OMBUD som er temaet. –

    Jeg vet ikke riktig hva jeg skal mene om et personlig ombud. – Er det en styrke eller en krykke for en som er i en vanskelig livsfase? Vil en person som er rammet av en psykisk sykdom eller skade, i prinsippet nærmest bli umyndiggjort med ordningen med personlig ombud? –
    ……..Og hvorfor er ikke ordningen med HJELPEVERGE vanligere, som er en etablert ordning, og som alle i prinsippet vil kunne skaffe seg, og som ikke er avhengig av økonomiske rammer og begrensninger?

    Og hva med PERSONLIG ASSISTENT? Er ikke det egentlig en lovfestet rettighet for mennesker som for kortere eller lengre tid har en nedsatt funksjonsevne, bl a som følge av psykisk helsesvikt? eller STØTTEKONTAKT?

    Det som trengs, er en lovfestet rettighet for alle som ønsker det for den tidsperioden som er aktuell, til å ha en støtteperson som kan velges og kontrolleres av den enkelte selv. og som lønnes av det offentlige for arbeidet, tilsvarende ordningen med støttekontakt.

    Dersom dette gjelder et personlig ombud, er det vel og bra. Men jeg føler meg litt usikker......

    siri lill

    SvarSlett
  4. Siri Lill: Jeg foretrekker psykisk lidelse, fordi det tar med lidelsesaspektet. Sykdomsbegrepet tar jeg personlig avstand fra, det har antageligvis å gjøre med at jeg ser på egne psykiske vansker som normale reaksjoner på traumer. Godtar man et dette er sykdommer, så må man også godta psykiatriske diagnoser.

    Jeg har fått et godt inntrykk av personlig ombud-ordningen i Sverige, via Maths Jesperson.

    SvarSlett
  5. Anonym11.8.10

    Sigrun, du skriver at "Godtar man et dette er sykdommer, så må man også godta psykiatriske diagnoser."

    - Vel, jeg godtar i alle fall ikke dagens psykiatireiske diagnoser, og hvor lempfeldig leger i Norge stempler folk ved en eller annen livsvarig diagnose for psykisk sykdom, plage eller skade. I England, f eks, kreves det to uavhengige legers vurdering i en fastsatt tidsperiode, før en diagnose settes.

    - Jeg er altså helt uenig i hvordan diagnoser brukes og misbrukes, de ulike diagnosenes gyldighet og nødvendighet, annet enn som melkeku for farmasøytisk industri.

    Vi tar for gitt at diagnoser er nødvendig fordi trygdesystemet krever det. Det er ingen nødvendighet, men en etablert praksis, som i prinsippet kan endres. Trygdevesenet forholder seg til arbeidsførhet, og diagnoser gjelder helsetilstand og helsemessig førhet og funksjonsevne. Det er IKKE det samme.

    Diagnoser generelt sett har ikke jeg noen problemer med, f eks diabetes, lungebetennelse, beinbrudd eller influensa. Det triste er at diagnoser for psykisk uhelse i praksisk blir godtsatt av samfunnet og oss alle som en livslang diagnose med gyldighet som en kronisk tilstand. Det er det som er helt galt!!

    Jeg skulle ønske at mange som er opptatt av tilstander og årsaker til psykisk helsesvikt, kan samle oss om å kreve at diagnoser for psykisk helsesvikt BARE skal ha en TIDSBEGRENSET GYLDIGHET, f eks ett, maks to år. Dersom diagnosen ikke blir opprettholdt ved fornyet vurdering av EN ANNEN lege/psykolog enn den første, skal diagnosen slettes av alle registre og persondata.

    siri lill

    SvarSlett
  6. Om det skal være brukermedvirkning, må i alle fall pasienten være med og bestemme diagnosen.

    Det er skrekkelig hvor autoritetstro folk er, som ikke skjønner at disse diagnosene er laget av mennesker.

    SvarSlett
  7. Carla11.8.10

    Sigrun:
    Ja, pasienten burde være med og bestemme. Og da burde man ha mer å velge i enn dagens diagnosemanualer. Jeg tenker at det kunne gå an, som et prosjekt, å lage ei liste over ord for følelser, tilstander, prosesser, kriser, smerte osv. som pasienter sjøl har kommet med. Denne kunne anvendes som en slags alternativ diagnosemanual, der pasienten kunne få tygge på ordene og finne ut hvilke som kjentes riktige for hvordan han/hun hadde det og hva man mente burde stå i den aktuelle erklæringen/journalen/søknaden. Ikke fordi slike ord absolutt skal tas fra ei liste - det beste er vel om de kommer fra en sjøl. Men noen ganger kan det kanskje også være fint å få forslag og innspill, og ikke minst kan det være fint å kjenne seg igjen i beskrivelser av hvordan andre mennesker kan ha det; å se at man ikke er aleine. Denne funksjonen kan jo noen av dagens diagnoser noen ganger ha, og den tenker jeg det kan være mulig å videreføre uten å beholde alle disse mystiske navnene som henviser til ulike sykdommer - som i virkeligheten er konstruksjoner. (Og bare så det er sagt: Følelsene og lidelsene som den enkelte går gjennom er på ingen måte konstruksjoner! Men inndelingen og navnsettingen av disse gjøres av den amerikanske psykiaterforeningen, gjennom diskusjoner og avstemning. Sjølve diagnosene er altså bare ord - og det må være mulig å diskutere om disse er de riktigste og beste ordene for de følelsene og prosessene de er ment å beskrive.)(Og nå ble visst ikke dette først og fremst til Sigrun likevel, for disse tingene var du vel veldig klar over...!)

    SvarSlett
  8. Anonym14.8.10

    Se på initiativtagere til dette "Personlige Ombudet". Når lpp slår seg sammen med Oslo Kommune for å fange oppp de personene som de mener er behandlingstrengende, så må jo dette illustreres med en institusjon, og innesperring. Det er jo det som er "behandling" for dem. Hadde de samme pengene blitt brukt til feks å styrke lavterskeltilbud i kommunen, hadde effekten for målgruppens velbefinnende vært mye større, mener jeg. Men nå er ikke jeg pårørende!

    SvarSlett
  9. Anonym: WSO går jo god for ordningen, og i Sverige, hvor kommunene står bak, er også brukerbevegelsen begeistret.

    SvarSlett
  10. Carla: Jeg kan på en måde godt lide dit forslag. Det, jeg ikke så godt kan lide ved det er, at beskrivelsen, selv om det er klientens, skal skrives ned i nogle dokumenter (journal), hvorved et øjebliksbillede ligesom fastfryses. Det kan godt være, at billedet ikke er så fremmedgørende, som hvis det var tegnet af andre, end én selv, i deres, og ikke éns eget sprog. Men jeg tænker, at det stadigt kan stå i vejen for forandring, at der tegnes et billede, der består og tillægges gyldighed andet, end i hér og nu.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post