5.8.10

Hjemme hos

Enhver avis med respekt for seg selv bør ha reportasjer om hvordan folk bor. Overklassen tar Aftenposten seg godt av, der leseren får være kikker inn til alskens herligheter. Men siden vi lever i et klassesamfunn, oppfordres herved Klassekampen til å begynne med det samme, men da om hvordan de mindre bemidlede bor. For å hjelpe Braanen på vei, lanserer Sigruns blogg i dag reportasjen Hjemme hos fru sosialklient Lath-Dumm.

Idet vi ankommer den oppgitte adressen, oppdager vi at det ikke er noen ringeklokke for oppgangen. Men siden vi har Guri Lath-Dumms mobilnummer, ringer vi henne opp. Hun svarer at hun kommer ned og låser oss inn.

Plutselig åpnes ytterdøren av en blid, lyshåret dame. Gangen vi kommer inn i og trappeoppgangen opp til fjerde etasje hvor Guri residerer, vekker nostalgiske minner hos fotografen. Det minner ham om den gangen han besøkte sin klassekamerat Knut, den fattigste gutten på skolen.

Da vi ankommer Guris leilighet, kommer vi først inn i en smal entré, så smal at det knapt er plass til et speil på veggen. Deretter føres vi inn på kjøkkenet, hvor vi igjen blir nostalgiske. Her finner vi oppvaskkum og innredning som den bestemor hadde før hun fikk pusset opp kjøkkenet sitt. Det hele er i en ubestemmelig gråblå farge.

Fra kjøkkenet går veien inn i stuen. En rød-, brun- og oransjefarget sofa fra 70-tallet pryder halve rommet. Hun forteller at den fant hun hos Frelsearmeen i Ullevålsveien. Der selger Fretex masse møbler. Vi gjenkjenner også to trillebord fra Ikea, det ene i sort brukes som salongborg, mens det grå gjør jobben som TV-bord. Langs den ene veggen er det hvitmalte Billy-hyller fra Ikea. Innerst i leiligheten er Lath-Dumms soveværelse. Vi respekterer hennes ønske om å ikke gå inn dit, for hun har ikke fått redd opp sengen, sier hun.

På salongbordet ligger en liten gjenstand i svart og rødt, som fotografen gjerne vil ta bilde av, men som han ikke aner hva er. Det er en Winnertip-maskin, forteller Guri. Hva gjør den maskinen? spør han. Den bruker jeg til å rulle sigaretter med, svarer fruen. Sigarettene blir så mye penere enn om jeg ruller for hånd. De blir nesten som kjøpesigaretter, som jo er alt for dyrt. Men maskinen var dyr den også, da. 80 kroner er nesten like mye som det jeg har å leve av per dag.

Men hvor har du fått tak i den blinkende lampen i bokhyllen? undrer fotografen. Å, den kjøpte jeg i en billigbutikk i Grønlandsleiret der alt koster under 30 kroner, svarer hun. Den var egentlig ment for julen, men jeg synes den er så fin at jeg har den stående fremme hele året. Og så minner den meg om da jeg var yngre og gikk på diskotek. Det var tider, det.

Det står mange flotte flasker på gulvet, bemerker vi. Ja, fru Lath-Dumm har kjøpt dem på sine mange utenlandsturer. Jeg har svake nerver, forklarer hun, og er derfor medlem i Galeforeningen. Hver sommer arrangerer foreningen dagstur til Sverige for medlemmene, som oftest til Strømstad. Da passer jeg alltid på å kjøpe med godt drikke, sier hun. Når flaskene er tomme, bruker jeg dem som lysestaker eller blomstervaser. På den måten sparer jeg mange penger.

Før vi går, spør vi hva hun er mest stolt av å eie i hjemmet sitt. Det er nok denne, sier hun, og tar fram en svart- og stålfarget dings fra bokhyllen. Denne kjøpte jeg fra en postordrekatalog som kom i postkassen min. Det er vekkerklokke, radio, flaskeåpner og ministøvsuger i ett. Helt genialt! Vil dere prøve den?

Vi sier vi må gå, takker for at hun stilte hjemmet sitt til disposisjon for leserne, og lover å sende henne url-adressen til innlegget når reportasjen er publisert. Vi får hjertelige håndtrykk og en klem, og får høre at det har vært veldig hyggelig å ha besøk.

PS
På vei ut klarte fotografen å snuble i trappen, slik at kameraet gikk i tusen knas. Derfor blir reportasjen kun tekst, uten de vakre bildene som var ment å ledsage den.

3 kommentarer:

  1. Anonym5.8.10

    hehe...hvor tar du det fra Sigrun!?

    SvarSlett
  2. Anonym5.8.10

    Har vært sosialhjelpsmottaker i mer enn fem år,dvs langt lengre enn sosialtjenestelovens hensikt om kort/midlertidig "hjelp til selvhjelp"- men jeg har sloss og kranglet meg til å bo "normalt" - dvs i kåker til samme pris som det jeg betalte på leiemarkedet før jeg måtte stå med lua i hånden ved skranken hos sosialetaten. Disse maktkampene har til tider nesten tatt knekken på meg, har måttet flytte veeeldig mange ganger, slik er det på det private leiemarkedet der eierne stadig skal selge, men ALLE skulle kunne bo "normalt" uansett status!

    SvarSlett
  3. Hvor jeg tar fra? Galskap og kreativitet er så å si det samme, ifølge ny forskning.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post