23.7.10

Skjønner meg ikke på drømmer

Forskning.no har i dag en artikkel om drømmer. Forskere lurer på om det noen gang kan bli mulig å trekke nøyaktig informasjon ut fra folks drømmer. 

Men det jeg hengte meg opp i, var en påstand som kom om posttraumatiske nattlige mareritt - som studier har vist finnes hos 71-96 prosent av mennesker med diagnosen PTSD.

[Psykolog Dierdre] Barrett er imidlertid i tvil om alle svette forfølgelsesmareritt har noen nyttefunkjson for moderne mennesker i dag, som ikke trenger å forberede seg på tidlig død og fordervelse.

- Selv posttraumatiske mareritt, som nå bare retraumatiserer oss, kan ha vært nyttige i våre forfedres tid. Angrep fra rovdyr eller rivaliserende stammer kunne du risikere å oppleve flere ganger.


- Moderne farer som husbranner, bilulykker, voldtekter og ran er hendelser som sjelden rammer det samme offeret flere ganger – tilpassede mekanismer, som slike drømmer, er ikke alltid til vårt beste, sa Barrett på psykologimøtet i Boston i mai.


Hvorfor nevner hun bare det som kalles type 1-traumer? Hva med ofre for tortur og mishandling som opplever at traumer skjer gang på gang? Skulle marerittene hjelpe dem til å "passe seg"? Og hadde våre forfedre så dårlig hukommelse at om de hadde vært i livsfare, så glemte de trusselen etterpå?

9 kommentarer:

  1. Anonym23.7.10

    Andre mener at denne reaksjosmåten er uten enhver hensikt for mennesker. Vi bærer den med oss i den "gamle" delen av hjernen. Livsformer fra denne tiden hadde nytte av å langtidslagre skremmende opplevelser.

    SvarSlett
  2. "...er ikke alltid til vårt beste."?
    Det forsto jeg ikke. Mener hun at det noen ganger er nyttig, å ha posttraumatiske mareritt?

    Selvfølgelig kan det være nyttig å langtidslagre - eller huske - skremmende opplevelser i dag som før.

    Men det er da også huske dem, man normalt skulle kunne gjøre. Ikke repetere opplevelsene ved å oppleve dem om og om igjen i søvne.
    Det er noe ganske annet.

    SvarSlett
  3. Hun bakkes sådan set op af forskningen. Hvis man genoplever noget gang på gang igen i søvne - eller i form af flashbacks o.lign. - er det for mig bare tegn på, at det drejer sig om noget, man bør konfrontere og bearbejde. For, man kan jo godt huske ting, uden at have bearbejdet dem. Som regel aftager/forsvinder mareridtene/flashbacks'ene i takt med, at man får bearbejdet.

    Generelt er jeg af den opfattelse, at menneskets sind ikke foretager sig noget, uanset hvor meningsløst det umiddelbart måtte se ud til at være, der ikke har en mening/er nyttigt på en eller anden måde.

    SvarSlett
  4. Anonym25.7.10

    mener jeg leste i dag et sted (ap.no?)at USA militære nå lærer soldatene opp i positiv tenkning dvs kognitive teknikker for at de skal komme seg videre i livet etter krigstraumer....Da kan vel positiv tenkning også hjelpe på posttraumatiske drømmer? Itte vet je. Men undertrykkelse kan da ikke være bra uansett hvilke traumer man har?

    SvarSlett
  5. Anonym: Jeg leste det jeg også. Det er grunn til å være skeptisk.

    Jeg var utsatt i terapi for å skulle se positivt på bl.a. overgripere. Uetisk, spør du meg.

    SvarSlett
  6. Helt enig i at reaksjoner som mareritt og flashbacks er viktige å ta på alvor, det er nettopp det jeg også mener - at det er sinnets måte å si fra om at noe er galt eller behøver oppmerksomhet.

    Når jeg reagerte på utsagnet, tolket jeg det som om det var akseptabelt å ha slike mareritt i seg selv. Ikke fordi det var tegn på at noe lå under, eller var noe man skulle bry seg om.

    Det var spontant, og sikkert utfra egen erfaring med psykiatrien, hvor ingen traumereaksjoner syntes å være alvorlige nok til å se nærmere på.
    Alternativt, ble tolket som alt annet enn traumereaksjoner.

    Konsekvensene begynner å kjennes overveldende, det påvirker nok oppfattelsen min negativt - det kalles vel gjerne å bli litt "hårsår".

    SvarSlett
  7. Anonym25.7.10

    For tidligere skapninger var det en overlevelsesstrategi å langtidslagre skremmende opplevelser. For oss er det bare negativt.Men vi fjerner jo ikke opplevelsene ved å bearbeide dem,og de er altfor bevisste allerede. Det er selve reaksjonsmåten som langsomt og systematisk må avbetinges.

    SvarSlett
  8. mia: "Når jeg reagerte på utsagnet, tolket jeg det som om det var akseptabelt å ha slike mareritt i seg selv. Ikke fordi det var tegn på at noe lå under, eller var noe man skulle bry seg om."

    Set på den måde er jeg helt enig i din kritik.

    Anonym: "Men vi fjerner jo ikke opplevelsene ved å bearbeide dem,og de er altfor bevisste allerede."

    Jeg har ikke sagt, at oplevelserne i sig selv skal fjernes. Det er klart, de ikke kan det (eller: det kan de måske i fremtiden ved hjælp af nogle piller eller lignende, så overgribere helt uden konsekvenser kan forgribe sig frit og frejdigt så meget de lyster; offeret kan jo så bare tage pillerne og glemme - gys!). Mareridt og flashbacks ved PTSD er tegn på, at det, de omhandler, er for skræmmende til at kunne blive virkeligt konfronteret og bearbejdet. Berabejdning er andet og mere, end at kunne huske rent intellektuelt. Det er bearbejdning på det emotionelle niveau, der skaber forandring. Alt andet er rottetraining, og giver sjældent gode resultater, der holder i længden.

    SvarSlett
  9. Bra! Når skal det gå opp for "de vellykkede og heldige" som aldri har opplevd traumer eller overgrep at verden IKKE er rosenrød for alle!

    Å tenke positivt er bra, uhemmet positivisme er farlig.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post