17.7.10

Å feilaktig tro man er anonym

Anonymitet i sosiale medier ble debattert på Twitter i går. Maria blogger om det i dagJeg går for valgfrihet på blogger og Twitter. 

Langt vanskeligere blir det imidlertid i medier hvor andre har kontrollen. Da gjelder det både å være våken og å ikke føle seg for trygg på at ønsket om anonymitet blir respektert. Jeg har brent meg der.

Før jeg begynte å blogge registrerte jeg meg som debattant hos en nettavis, fordi jeg gjerne ville kommentere en artikkel. Da jeg ble bedt om å lage et brukernavn, tok jeg det som en selvfølge at det bare var brukernavnet som ble synlig på nett. Men der tok jeg feil. Etter at jeg hadde skrevet en kommentar om egne erfaringer med en helseinstitusjon, dukket mitt fulle navn opp på skjermen. Det var min egen feil, jeg hadde ikke lest retningslinjene godt nok.

Verre var opplevelsen med en annen nettavis, hvor jeg hadde skrevet flere kommentarer - de fleste under nick, men noen under eget navn. En dag oppdaget jeg at avisen hadde foretatt en "fornying", slik at det ble mulig å følge hver debattant og lese alle kommentarene vedkommende hadde skrevet, uavhengig av hvilke navn/nick som ble brukt. Jeg ble sjokkert av flere grunner, blant annet fordi avisen tidligere hadde hatt prinsipielle debatter
om anonymitet - og jeg dermed hadde trodd at den behandlet fenomenet seriøst.

Det helt fundamentale i offentlig debatt må være at den som skriver, vet om hun deltar i en anonym debatt eller ikke. Det burde være en selvfølge, men her ble jeg altså tatt fullstendig på senga.
Nå kunne andre debattanter følge mine kommentarer tilbake i tid, skrevet mens jeg levde i trygg forvissning om at jeg selv hadde kontroll over når jeg røpet min identitet og når jeg var anonym.

Jeg ble redd for at det
nye systemet kunne få negative følger for både meg selv og andre mennesker. Blant annet hadde jeg deltatt i debatter om familievold, hvorav noen kommentarer skrevet under nick omhandlet egne erfaringer, som var langt mer detaljert beskrevet enn her i bloggen. Konsekvensen kunne bli at mennesker som kjenner meg, fikk lese om andre involverte personer som de selv vet hvem er - og ellers at hvem som helst fikk vite om personlige forhold som ikke hører hjemme i offentligheten.

Jeg oppfordret avisen til å endre på sin nye debattfunksjon, men det ble ikke gjort. Siden jeg ikke har fått negative tilbakemeldinger, vil jeg likevel tro at ingen skade har skjedd. 

1 kommentar:

  1. Anonym18.7.10

    Merkelig at du tok opp dette temaet akkurat nå, for selv har jeg også brent meg bl.a. hos Schibstedaviser!


    Man tror at redaksjonene beskytter sine informanter og kilder, og det gjør de selvsagt, men de sladrer og baksnakker også innad blant redaktører og journalister! De er jo bare mennesker de også!

    Dessverre en del kommentarer der jeg har vært altfor personlig, privat og altfor ærlig som jeg angrer på!

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post