16.7.10

En anbefaling

Når noen spør hvordan det går, tenker jeg alltid -vil du ha den sanne eller den rosa versjonen? Jeg gir alltid den rosa. Syting er jeg veldig redd for å komme med. Mange av vennene mine er forsvunnet, jeg har ikke råd til å miste enda flere og kan ikke ta sjansen på å ta for stor plass. Noen ganger føler jeg at jeg er venn “på nåde”. At jeg ikke kan snakke om sykdommen min mer enn i en bisetning, ja, egentlig ikke det en gang. Hvem er interessert i å høre om den? Det er jo det samme, ingenting endrer seg. 

Les Marias blogginnlegg Styrkedråper fra Ground Zero

3 kommentarer:

  1. Det er trist å høre, men vet det er en realitet for mange. Jeg har heldigvis noen ganske få (en-to) det går an å gi den ekte versjonen til iblandt. Om man ikke nødvendigvis går i detalj, så bare det å kunne si at akkurat idag så går det dårlig. Og det er helt OK. Av og til kan man snakke om det også. Jeg har i løpet av mitt korte liv skremt vekk flere med min ærlighet, men i bunn og grunn føler jeg at jeg ikke har noe valg. Ellers blir jeg stille, og det er kvelende. Nei, da er jeg heller alene.

    Selvsagt, til venner man ikke har nær, og bekjente- gir jeg alltid den rosa versjonen. Men så har jeg ikke så mange av de.
    Heldigvis.

    SvarSlett
  2. Louise22.7.10

    Jeg burde selvsagt skrevet det på hennes blogg. Beklager, min feil.

    SvarSlett
  3. Louise: Du trenger ikke beklage at du skrev her (også).

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post