Dagbladet Magasinet skriver om Hell, like ved Stjørdal. Og så blir brura nevnt:
- Det sies at de kjørte ned mot Hell i hest og vogn på bryllupsdagen, så krasjet de i fjellet og hun døde. Hvis det er litt yr og tåke, kan man se henne, med slør og hvit kjole.
Jeg har bodd på Stjørdal - og ja, jeg har sett brura. Brudebuketten så jeg også. Men ansiktet var utvisket.
Om omstendighetene omkring hennes død het det imidlertid at hun var på vei til kirken og ble skutt av noen tyskere, det var under andre verdenskrig. Hvorfor soldater skulle skyte bruder, fikk jeg ikke vite noe om. Men giftermål er i likhet med andre livsoverganger å være mellom to statuser, og da er man utrygg. Og mennesker som har hatt en brå død, kan finne på å gå igjen.
Da datteren min var fire, fortalte jeg henne om brura og at jeg hadde sett henne. Lille vennen begynte selvsagt å mase om å få se et lys levende spøkelse, en art som hun til da bare hadde sett på TV og i bøker. Så søndagsturen dagen etter ble lagt til Hell, men da vi kom fram, var jeg usikker på akkurat hvor hun var, så vi fikk ikke et eneste glimt av henne. Husbonden, som ikke trodde det spor på spøkelser, ble en smule sur over at han hadde latt seg presse av to damer til å bruke fridagen på en biltur til Hell for å lete etter ikke-eksisterende spøkelser.
PS. Dette er den eneste gangen jeg har sett syner.
18.7.10
2 kommentarer:
Alle kommentarer blir lest, også til eldre innlegg.
- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>
- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.
Motta nye innlegg på e-post
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner
Jeg får nesten klump i halsen når jeg leser og tenker på denne uheldige brura! Ikke underlig at hun går igjen. Tenk du hvilken gledelige forventninger som ble med henne i den uventede døden. Snufs!
SvarSlettJeg har også sett syner. Under en militærøvelse der vi var under "angrep". Etter noen timer på vakt så jeg tydelig en skikkelse som krøp nær en kanon vi beskyttet. Et par skudd med rødfis fikk denne "skikkelsen" til å hoppe bak en stein.
SvarSlettMen ingen fantes bak steinen da jeg sjekket.
Det viste seg at "FI" ikke hadde funnet vår posisjon i det hele tatt, og ingen var i nærheten. Skikkelsen, som jeg der og da kunne sverget på at fantes var nok heller et produkt av fantasien i en antatt presset situasjon (alle var 100% sikre på at vi ville bli angrepet).