23.6.10

Om psykiateren din kommenterte bloggingen

Ville du likt at psykiateren din, som var spaltist i et tidsskrift, kommenterte bloggingen din der, på en slik måte som Finn Skårderud gjør?

Oppdatering
:
Heldigvis har også psykiatere endringspotensial. I A-magasinets artikkel om Linnéa Myhre og hennes terapeut Finn Skårderud, leser vi:

Skårderud er egentlig grunnleggende positiv til den digitale utviklingen og bloggsfæren. 

 - Bak en skjerm kan man bokstavelig talt skjerme seg og diskutere ting man ellers ikke klarer å snakke om. Det skapes gode nettverk og samtaler der unge med spiseforstyrrelser er til enorm støtte for hverandre.

Flott at Linnéa fikk kurert ham.

27 kommentarer:

  1. Tjahhh, måske siger kommentaren mere om Finn Skårderud himself, end om de bloggere, han omtaler... Dette uanset, så ville jeg føle mig utroligt umyndiggjort af den slags, hvis jeg var én af de omtalte bloggere.

    SvarSlett
  2. ...eller nedgjort. Ordet, jeg havde i tankerne, var "patronized".

    SvarSlett
  3. Marian: Samme her. Jeg håper jeg hadde blitt skikkelig sint - og ikke lammet. Fikk beskjed fra en bekjent som også syntes Skårderud gikk for langt.

    Men jeg diskuterte det litt på Twitter med to som ikke har "bruker"erfaring, og de klarte ikke å se noe galt i det.

    SvarSlett
  4. Forstår ikke, hvordan man ikke kan se det. Han siger det jo direkte: "Nå sjer det bokstavelig talt over de profesjonelles hoder og uten deres kontroll. Brukerne sætter sig i førersetet... ." (min kursivering) Og han lægger på ingen måde skjul på, at han selv ikke bryder sig om, at spille andenviolin i sit klientels liv, at de endda faktisk har et liv, som han ikke har kontrol over. Ufatteligt arrogant. Minder mig om, da Julia Kristeva i "Soleil noir" skrev, at man skulle sørge for, depressive mennesker ikke fik fingrene i Marguerite Duras' bøger. Dvs. at man skulle udøve kontrol over, hvad et depressivt menneske læser. Det resulterede i et ramaskrig fra hendes ellers trofaste følgere, som der var/er mange feminister iblandt. Og med rette, vil jeg mene. Samme arrogance. Og snak om, at holde folk i afhængighed, i stedet for at sørge for, at de netop får mulighed for at tage styringen i eget liv, og bliver "empoweret". I begge tilfælde. Hm. Måske skal man selv have oplevet, at blive ned-/umyndiggjort, enten som bruger i psykiatrien, eller i det sociale system, eller som kvinde, eller hvad det måtte være, for at se denne totale magtskævhed, som Skårderud går ind for med sine udtalelser. Samtidigt er det i mine øjne også udtryk for, i hvor høj grad vi har accepteret at eksperterne styrer vores liv, nærmest uanset mht. hvad, når man ikke kan få øje på, at der er noget grueligt galt her.

    Selv var jeg nok gået hen, havde klasket artiklen på bordet foran ham, og havde spurgt ham, hvad i al verden han indbilder sig. Og så var jeg gået. Men det frygter jeg, er der ikke ret mange blandt hans klientel, der er "empoweret" nok til at gøre, som han ikke har trynet tilstrækkeligt i forvejen, til at de tør.

    SvarSlett
  5. Anonym23.6.10

    Skårderud er blitt blindet av egen suksess.Opptrer som om han tror han er Gud, og kan tillate seg hva som helst, og å nedgjøre andre. Tegn på narsisime, som ble debattert i Dagens Næringsliv nylig? Eller så kan han rett og slett gått tom for tema, og forsøker nå å skape debatt og fart i bloggerne....ved å nedgjøre. Latterliggjøre. Kanskje er han redd for konkurranse? Aldri hatt sansen for Finn Skårderud! Oppblåst!

    SvarSlett
  6. Jeg har heller ikke brukererfaring, men føler umiddelbart at jeg ville følt meg tråkka på av dette her. Oppfatter det som temmelig nedlatende.

    SvarSlett
  7. Marian: Klart han må ha kontroll på klientene, for han er avhengig av dem.

    Han er en veldig urolig sjel, skjønner du, som flakker rundt omkring på kloden. Og så har han samlet en del av sine inntrykk og betraktninger i en bok på 460 sider som heter "Uro".

    Da Aftenposten intervjuet ham, spurte journalisten: "Når er du rolig?" Svar: "I behandlingsrommet med pasienter."

    Altså: Det er god terapi å ha pasienter man kan drive terapi på. Og da må man ha kontrollen.

    Laila: Veldig interessant!

    SvarSlett
  8. Anonym24.6.10

    Dette var ille.

    Jeg tror en jurist bør se på dette - om ikke annet enn for å unngå annen type justis.

    SvarSlett
  9. Jeg har jobbet lenge innen faget psykiatri og er sterkt kritisk til mye av det som foregår der. Det var så mye tolkninger uten at en hadde skikkelig grunnlag for å uttale seg.
    Skal vi la oss lede av denne skråsikkerheten til disse spesialistene. Jeg har mye større tro på at en selv må bli sjefer i eget liv, og at det er dette det må støttes opp om. Jeg syns det han skriver, sier mer om han selv. Det er nok en del som absolutt ikke liker at en i slikt omfang stiller spørsmålstegn ved det behendling i psykiatri mange ganger består av.

    SvarSlett
  10. Anonym24.6.10

    Som tidligere bruker av psykiatrien, vil jeg ikke si den går fremover med slike uttalelser som Skårderud kommer med her.Hva er det psykiatrien frykter når ulike pasienter begynner å dele erfaringer fra psykiatrien?
    Selv har jeg både gode og dårlige erfaringer med meg fra psykoterapi. Kom inn med et bestemt problem som hadde medført en sorgreaksjon, og trengte å bearbeide dette. Før jeg selv valgte å avslutte behandlingen hadde behandler diagnostisert meg som både det ene og andre, og en sorg som ikke hadde noe med min partner å gjøre ble omgjort til at vi trengte parterapi. Jeg gikk ut derfra mer deprimert enn da jeg kom inn. Tanker jeg gjorde meg i ettertid var at jeg ble tilført en tilleggssorg av psykiatrien i forhold til helt andre ting enn det jeg kom for. Uansett hvor fagutdannet de er, de tolker og tolker og ender opp med å fortolke og forverre den enkeltes tilstand . Mvh B.

    SvarSlett
  11. Anonym25.6.10

    Sigrun! HAHAH Du har virkelig gjennomskuet Skårderud!!!!

    Jeg gikk til "samtaleterapi" en gang i tiden. Hos en psykiater på et slikt psykiatrisk senter. Selvvalgt, fordi det var umulig å komme til hos psykologer. Jeg bare MÅTTE snakke med noen. Den psykiateren oppfordret bl.a.til ett av mine partnerforhold. En partner som bl.a. skadet meg da han presset seg til sex. Og da jeg halte partneren med til en av timene hos psykiateren (naive meg trodde jo at JEG da skulle få en slags støtte av psykiateren i de tingene vi strevet med i parforholdet....et forhold som jo allerede hadde kommet veldig skjevt ut ettersom jeg var blitt alvorlig skadet....), viste det seg at disse to kjente hverandre, dvs psykiateren og min daværende partner kjente hverandre fra barndommen! De hadde lekt sammen i samme boligområde, vært kompiser/lekekamerater. DET hadde psykiateren ikke sagt noe om da han oppfordret meg til å innlede forhold med den mannen som tok seg til rette og skadet meg for livet både fysisk og psykisk! Psykiateren oppfordret meg altså til å innlede et forhold til psykiaterens barndomskompis! Når jeg nå i ettertid forstår det alvorlige tillitsbruddet psykiateren begikk både på ene og andre måten- og ser på journalene som psykiateren har skrevet der det meste av skader jeg ble påført er utelatt, mener jeg psykiatere er som mannfolk flest: seg selv, og bare seg selv, nærmest! Fremdeles den dag i dag slår psykiateren overgriperen på skulderen til tross for overgrepet mot meg, kvinnen, da barndomskompisen tok seg til rette på meg.

    SvarSlett
  12. Anonym25.6.10

    Det er vel sant som det hevdes at de legene som videreutdanner seg til psykiatere, de behøver selv psykiatrisk behandling/hjelp.

    Mvh Enfant Terrible:-)

    SvarSlett
  13. Synes ikke man skal psykiatrisere folk, slik første Anonym og siste Anonym gjør.

    SvarSlett
  14. Anonym26.6.10

    Det er lett å forstå at psykologer og psykiatere ikke liker blogging om psykiske problemer og om den behandlingen pasientene får hos dem. De mister sitt maktmonopol og blir kikket i kortene.
    At det er her hunden ligger begravet,vil de selvsagt ikke erkjenne. Det er nødvendig å begrunne innvendingene med edle hensikter. Begrunnelsen er at de som kommenterer innleggende støtter disse personene i uheldige vaner.Så langt jeg har fulgt med,er dette ikke tilfelle. De forsøker heller å hjelpe hvarandre bort fra selvskading o.l.

    SvarSlett
  15. Anonym26.6.10

    Sigrun, hvorfor kritiserer du anonym for "psykiatrisering"? Hva er det du ikke tåler og hvorfor?

    SvarSlett
  16. Det er det verste jeg har sett på lenge.
    Rett og slett nifst at en psykiater i hans posisjon er så lite selvkritisk.

    Og slik han kaller stemmer som gir uttrykk for psykisk smerte, "fattige" og "sur klaging" - fordi de ikke reflekterer undring og nye perspektiver han mener å ha tilført dem som eier smerten - synes ikke så underlig at man faller for fristelsen å spekulere i psykiatriske termer om hva som karakteriserer hans personlighet.

    Hva slags empati er man i besittelse av, om man mener psykisk smerte er så endimensjonal at den ikke skulle kunne være like naken og vond - selv om den også lar seg studere med undring...?

    Nei, borte ble enhver tvil. Jeg har mistet respekten for nok en psykiater.
    Og Finn Skårderuds stemme virker skremmende fattig, til å være så høy.

    SvarSlett
  17. P.S. For ordens skyld; jeg er helt enig i at det er en uting å karakterisere mennesker ved hjelp av psykatriske diagnosebegreper. Det er jo nettopp et av psykiatriens største maktovergrep mot mange mennesker.

    Forøvrig deler jeg ikke helt oppfatningen om at det er frykt for egen makt som ligger til grunn for slike holdninger man ser hos mange, og som Skårderud viser her. Jeg tror det like ofte bunner i en reell overbevisning om at slik ER det; de HAR en suveren virkelighetsoppfatning i forhold til sine klienters problemforståelse. Slik at det faller dem helt naturlig å opptre - som Marian nevner, og jeg ikke finner på norsk - sterkt "patronizing".

    Sannelig om jeg vet hvilket scenario som var å foretrekke, om man skulle velge. De er vel like menneskefiendtlige i alle fall.

    SvarSlett
  18. Anonym: "Sigrun, hvorfor kritiserer du anonym for "psykiatrisering"? Hva er det du ikke tåler og hvorfor?"
    Jeg har ikke sans for at om en psykiater skriver noe som gjør oss forbannet, så blir han kalt oppblåst narssisist som trenger psykiatrisk hjelp.

    SvarSlett
  19. Jeg sad lige her den anden dag, og snakkede med nogen om en "større begivenhed", der fornyligt har rystet den internationale brugerbevægelse, og ordet "narcissist" faldt i forbindelse med én af de involverede personer. Vi blev hurtigt enige om, at man egentligt snarere skulle tale om "det sårede barn", og at man derudover nok også skulle se bort fra, at stemple personen, og i stedet for skulle se på den konkrete handling.

    Det kan godt være, og for mig ser det sådan ud, at Skårderud føler sig såret, afvist, og derfor reagerer med en sådan artikel. Men at slutte fra denne artikel på hele hans personlighed, og stemple den, er netop hvad psykiatrien plejer at gøre, som mia siger. Mennesket Finn Skårderud er jo meget mere og andet, end denne ene artikel. Ligesom personen fra brugerbevægelsen, der blev stemplet "narcissist", også har vist sig fra helt andre sider, end dem, der kunne betegnes som "narcissistiske", i fortiden.

    En anden ting er, at jeg til en vis grad kan følge Skårderud. Jeg har set blogge, hvor bloggeren giver udtryk for sin smerte, gang på gang, uden at man fornemmer, at der sker en forandring ud af smerten. Men a) jeg kan ikke se, hvorfor det ikke skulle være fuldt legitimt, at give udtryk for en smerte, der er realitet for én, b) jeg kan ved min bedste vilje ikke se, hvorfor man ikke skulle give udtryk for sin smerte, og søge efter empati og støtte, andre steder, end hos de professionelle. At mange kommentarer heller ikke lige formår, at formidle, hvad der måske ville være konstruktive løsninger, fortæller bare noget om, hvor "dygtige" behandlerne generelt er, til at formidle disse løsninger. Mange kommentarskrivere er jo i samme eller en lignende situation, som bloggerne selv. Og det uagtet, så kan det jo ske, at der kommer nogen forbi éns blog, som har en konstruktiv løsning, som formår, at sætte noget i gang. Men det er vel også dér, bl.a., at skoen trykker for Skårderud. At de bloggere, han refererer til, ved gang på gang at give udtryk for den samme smerte, også giver udtryk for, at ikke have fået konstruktive, for dem brugbare, løsningsforslag af ham. Og det er selvfølgeligt et professionelt nederlag for ham. Der finder sit udtryk offentligt, for alle og enhver at se, på internettet.

    SvarSlett
  20. Anonym26.6.10

    Det skjer et bloggtreff i Larvik nettopp nå av 6-7 jenter som alle har alvorlige diagnoser. De fleste av dem har vært på psykiatriske sykehus. En av dem skriver på bloggen at hun har det kjempekoselig. Mennesker som selv er skadet kan være til stor oppmuntring og hjelp for hverandre selv om de ikke sitter med den endelige løsningen. Det gjør ikke Skårderud heller uansett hva han måtte tro.

    SvarSlett
  21. Anonym26.6.10

    Sigrun: Er det noe bedre å beskylde psykiateren for å være kontrollfreak slik du gjør, enn det å vise til at mange psykiatere faktisk velger det yrket pga egeninteresse /behov for terapi eller evnt antyde narsisime?

    SvarSlett
  22. Anonym: Jeg prøvde bare å være litt morsom. Men skjønner at jeg ikke lyktes.

    SvarSlett
  23. Tydelig at bloggerne er blitt interessante for fagfolk. Bare les her.

    SvarSlett
  24. Anonym: Jeg snakker ikke om en endelig løsning. Den har man alligevel kun selv, ikke andre, om de nu er fagpersoner, kommentarskrivere på éns blog, eller hvem de måtte være. Jeg snakker om konstruktivt indspil.

    SvarSlett
  25. Anonym27.6.10

    haha Sigrun, du lurte oss alle! godt du har humor - om psykiatere! :-)

    SvarSlett
  26. "Men blir de mer eller mindre triste av en slik aktivitet?" skriver Skårderud. Jeg lurer på om han har stilt seg selv det samme spørsmålet: blir han selv mer eller mindre trist av å blogge i "Psykisk helse"?

    SvarSlett
  27. Jeg har visst fått solstikk. Satt og leste en kommentar i dag morges og så ikke at den var undertegnet med Anonym, så jeg brukte vedkommendes navn da jeg svarte. Jeg så hvem som hadde skrevet den ut fra stilen. Så skulle jeg slette min kommentar og en til, men så forsvant tre kommentarer...

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post