3.5.10

I anledning Olsen-utvalgets rapport

Jeg fikk en mail angående Olsen-utvalgets rapport som ble lagt fram i dag:

.... og mange faktorer ramses opp som "risikofaktorer", men bare "psykisk lidelse" ("alvorlig sinnslidelse") kobles direkte opp til "fare" i lovverket og utløser frihetsberøvelser i preventiv hensikt. Resultatet er grov diskriminering av mennesker som har fått psykiatriske diagnoser. Hvem hadde f.eks. godtatt frihetsberøvelser basert på grunnvilkåret "mann" og tilleggsvilkår "antatt farlig". Det er merkelig at ikke flere har fått øynene opp for hvor diskriminerende psykisk helsevernloven er. Aftenposten

90 prosent av dem med psykiske lidelser som har begått drap, er menn. 


VG benytter dagen til å skrive om personer med psykiske lidelser som dreper sine barn. Tenk om det hadde vært like mange rop rundt omkring om å "styrke" psykiatrien av hensyn til pasientene, inklusive for å unngå vold (tvang og menneskerettighetsbrudd) mot dem, som av hensyn til andre!


Bookmark and Share

31 kommentarer:

  1. Tor M3.5.10

    Nå er nå loven klar egentlig. For at tvang skal kunne brukes må en lege skrive under på at personen er til fare for seg selv eller andre. Det fører til et observasjonsopphold (maks 10 dager).

    Er vel fortsatt mulig å stramme inn loven, men er vanskelig nok å få lagt inn en person som trenger det per dags dato.

    Hjelper heller ikke på at man bygger ned tilbudene som er og når du måtte slippe ut, så er det sjeldent noe som følger deg opp. Er du heldig, så har du tilbud om psykolog hver 14. dag...

    SvarSlett
  2. Tor M: Du glemte visst behandlingskriteriet, som står for 80 prosent av tvangsinnleggelsene.

    Og les mailen en gang til. Den handlet ikke om å "stramme inn" særloven.

    SvarSlett
  3. Anonym3.5.10

    Tor M: Synes du det ville vært tilstrekkelig rettssikkerhetsmessig for frihetsberøvelse at "en lege skriver under på at personen er til fare for seg selv eller andre"? Kanskje vi skulle innføre slike kjappe prosdyrer ved fengsling også; en fengselsbetjent kan f.eks. skrive under på at den varetektsfengselde er skyldig. Ser du problemet? Ser du noen andre menneskerettslige- og rettssikkerhetsmessige problemer med å frihetsberøve mennesker i preventiv hensikt, dvs. i et forsøk på å forhindre at de skader seg selv eller andre i fremtiden, uten at man vet at dette ville skjedd? Ser du det diskriminerende ved at bare mennesker som er blitt stemplet som "alvorlig sinnslidende" utsettes for denne form for frihetsberøvelse?

    Som saksopplysning må det legges til at de aller fleste som tvangsinnlegges i psykiatrien legges inn på "behandlingskriteriet" og ikke "farekriteriet", det er altså ikke riktig at man må anses å være til fare for seg selv eller andre for å bli tvangsinnlagt.

    SvarSlett
  4. Anonym3.5.10

    Den kommunen jeg jobber i har begynt nedtrapping av psykisk helsearbeid for voksne. Det er jo fritt frem for det når midlene kommer i ramme og ikke er øremerket lenger. Jeg er alene psykiatrisk sykepleier og skal strekke til for alle i en kommune med underkant av 6000 innbyggere. Holdningene til de som styrer er til tider forferdelige, synes jeg. Folk får ikke den hjelpen de trenger. Heldigvis har vi ett oppegående lokallag av Mental Helse som ikke behøver "gå tjenestevei" når det er noe. Det siste er nå at min administrative sjef vondes for at hun ikke har tillgang til jornalene. Argument som at hun skal da ikke ha kjennskap til ansattes problemer preller av. Jeg blir sint!

    SvarSlett
  5. Hva har du som psykiatrisk sykepleier forstått om menneskers psyke, som ikke folk flest har forstått? Psykiatrisk helsepersonell har ikke forstått mer om menneskers tanke- og følelsesliv, enn det folk flest har gjort. De har forstått like lite. Så, for å gjenta spørsmålet: Hva har du som psykiatrisk sykepleier forstått om menneskers psyke, som ikke folk flest har forstått? Når psykiatriske fagfolk ikke har forsått mer enn folk flest om menneskets psyke, hvorfor trenger kommunene da å ansette dyre fagfolk? Dersom fagfolk hjelper pasienter, så skyldes det ikke deres psykiatrifaglige kunnskaper - dersom fagfolk hjelper pasienter, så skyldes det deres medmenneskelige personlige egenskaper. Dersom man ansetter ufaglærte mennesker i stedet for fagfolk, så vil mange flere mennesker kunne ansettes i kommunene. Dersom fagfolk fortsatt ønsker å arbeide i psykisk helsetjeneste, så kan man levere inn sin helsepersonell-lisens. Hva har fagfolk forstått om menneskers psyke, som ikke folk flest har forstått?

    SvarSlett
  6. Ps. Og det jeg skrev gjelder ikke bare i kommunene, men også i spesialisthelsetjenesten. Psykiatriske leger, psykologer, sykepleiere og annet helsepersonell har ikke forstått mer om menneskers psyke, enn det folk flest har gjort! De har forstått like lite. Det er helt utrolig at denne verden ikke ennå har gjennomskuet psykiatriens faglige luftslott.

    SvarSlett
  7. Jan Olaf: Jeg synes du burde belegge påstanden din om at fagfolk ikke skjønner noe som helst.

    SvarSlett
  8. Sigrun, jeg påstår ikke at fagfolk ikke skjønner noe som helst. Det jeg sier er at psykiatriens fagfolk ikke forstår noe mer av menneskers psyke enn det folk flest gjør! De forstår like lite. De forstår altså noe, men ikke noe mer det folk flest forstår. Psykiatrifaget og psykologifaget har ikke kommet til steinalderen ennå. I fysikken fikk vi etterhvert Isaach Newton og andre, som formulerte grunnleggende teorier som fortsatt består. Hva er de grunnleggende teoriene innen det mentale området, som vil bestå enhver senere teoretisk kritikk?

    SvarSlett
  9. Sigrun: Korrektheden af Jan Olafs påstand lader sig faktisk nemt bevise. Soteria er beviset.

    SvarSlett
  10. Sigrun, naturligvis kan det tenkes at eplene en vakker dag ikke vil falle ned fra treets stamme, men at de heller vil falle oppover i lufta, ut i verdensrommet? Naturligvis kan det skje at regndråpene en vakker dag ikke faller nedover fra skyene mot jorda, men oppover mot himmelen og ut i verdensrommet? Men tyngdekraften synes vil også ikke bare å være teoretisk bevist, men også gjennom praktiske eksempler dag ut og dag inn å være bevist, eller?

    For øvrig, uavhengig av bevis - hva er de grunnleggende teoriene, av samme grunnleggende art som Newtons fysiske teorier, innen det mentale området per dags dato?

    Og - hvilke argumenter har du som gjør at du heller vil ha terapi hos en psykolog enn av en rørlegger?

    SvarSlett
  11. Samme argument som at når jeg skal pusse opp badet, vil jeg ringe en rørlegger - og ikke en psykolog ;)

    SvarSlett
  12. Sigrun: Det er nu ikke helt sammenligneligt, synes jeg. En rørlægger kan nemt skaffe sig et fyldestgørende overblik over rørsystemet på dit badeværelse, og se, hvad der eventuelt er galt med det, og hvad der skal til for at reparere. Er menneskets psyke vikeligt ikke mere kompleks, end at den kan sammenlignes (og endda sidestilles) med rørsystemet på dit badeværelse? Altså, personligt, så tvivler jeg. Meget.

    SvarSlett
  13. Sigrun, hva vet en psykolog om vår psyke, som ikke en rørlegger også vet? Hva er det som gjør at du har sånn tro på at psykologer forstår noe mer om vår psyke enn det folk flest forstår? Og - hva er det helt konkret disse psykologene har forstått av vår psyke, som ikke folk flest også har forstått?

    SvarSlett
  14. Jan Olaf: Jeg kan ikke svare på hva det er helt konkret psykologene har forstått av vår psyke, som ikke folk flest også har forstått.

    Slik jeg heller ikke kan svare på hva det er helt konkret sosiologene har forstått av vårt samfunn, som ikke folk flest også har forstått.

    Eller på hva det er helt konkret teologene har forstått av Gud, som ikke folk flest også har forstått.

    Eller på hva det er helt konkret folkloristene har forstått av eventyr, som ikke folk flest også har forstått.

    SvarSlett
  15. Anonym8.5.10

    Psykologer og psykiatere har store kunnskaper om virkninger,men hva er hensikten med det? Tenk om rørleggeren kom, kartla alle virkningene av vannskadene for så å kreve betaling og gå igjen-.
    Har du hørt om psykologer og psykiatere som er opptatte av ÅRSAKER?

    SvarSlett
  16. Eller kanskje jeg heller skulle ha sammenliknet med en brannmann?

    Det er langt å foretrekke at psykoterapeuter oppfører seg som brannmenn – når man får en pasient som lider, forsøk å fjerne opprettholdende faktorer til lidelsen; slukk brannen. Ikke begynn å undersøke hvorfor pasienten lider, som detektiver eller arkeologer; slukk brannen! Det vi har kunnskap om er opprettholdende, ikke igangsettende faktorer.

    Da noen i min nære krets var berørt av brann, gikk brannteknikere inn og arbeidet en hel uke for å prøve å finne årsaken til brannen etter at brannmennene hadde gjort jobben sin. For å samle kunnskap om årsaker til brann,straffeforfølge kriminelle og forebygge framtidige branner, er altså brannslukking ikke nok.

    SvarSlett
  17. Anonym9.5.10

    Jeg har hatt brann i huset. Det å forstå årsaken til brannen var viktig under selve brannslukkingen også,for da kunne brannmennene rette den første innsatsen rett sted. Årsaken var et igjenglemt stearinlys.

    Jeg stilte en gang en psykolog dette spørsmålet: Tenk deg at du er meget dyktig og klarer å kartlegge alle skadene til pasienten. Hva så?
    Han ble stum. Han kunne jo ikke erkjenne at pasienten da skulle fjerne alle disse egenskapene med vilje,for det ville være å innrømme at han var en moralist og ikke en virkelig lege.
    Bare de som er opptatte av årsaker og forsøker å fjerne dem,er virkelige leger.

    SvarSlett
  18. Vet ikke om jeg helt skjønte. Om man tenker overgrep i fortiden som årsak, så kan jo ikke overgrep som har skjedd, fjernes.

    SvarSlett
  19. ... eller minnene om overgrep kan kanskje fjernes, men det ser i alle fall ikke jeg på som noe positivt.

    SvarSlett
  20. Anonym9.5.10

    I dette tilfellet er årsaken til de vedvarende problemene at hjernen vår langtidslagrer spesielt skremmende opplevelser. Dette var hensiktsmessig for tidligere livsformers overlevelse,men er en ulempe for mennesker.
    Dessverre klarer vitenskapen enda ikke helt å fjerne denne langtidslagringen,men reaksjonene kan vil en viss grad avbetinges.
    Ved å slå opp på søkerordet "Amygdala" er det mulig å finne ut mye om dette. Se f.eks. på denne adressen:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Amygdala

    SvarSlett
  21. Anonym: "Dessverre klarer vitenskapen enda ikke helt å fjerne denne langtidslagringen..."

    Jeg vil sige heldigvis klarer den det ikke endnu. (Men det kommer vel en dag, det også.)

    For det første har det vist sig, at det er meget lidt hensigtsmæssigt, at fjerne minner om ubehagelige ting/traumatiserende oplevelser, jf. artiklen her. - Og til det i artiklen omtalte resultat passer jo også de historier fint, hvor folk har fået deres hukommelse godt og grundigt ødelagt af ECT, uden at det har fjernet selve "depressionen" som sådan, så de stadigt må behandles for den. Mens muligheden for at bevidstgøre årsagen, og dermed for at forholde sig til den, er ødelagt en gang for alle. Jeg husker f.eks.tilfældet af en ung kvinde hér i DK, der, takket være massiv ECT, dårligt husker sit eget navn, og er fuldstændigt afhængig af andres hjælp i hverdagen, men dog også skal have "vedligeholdelses-ECT" en gang om ugen for ikke at ryge i kulkælderen igen og igen.

    For det andet ved jeg ikke, hvad jeg, sådan ud fra et "filosofisk" syn, skal mene om bestræbelser at reducere mennesket til et historieløst og dermed mere eller mindre personlighedsløst væsen, der i princippet kan udsættes for hvad som helst, fordi vi jo efterfølgende bare kan slette minnerne om dette hvad som helst, hvis det skulle forvolde væsenet funktionsproblemer. Hvad står vi så tilbage med? Et menneske eller en robot? Og ville det virkeligt kunne betragtes som fremskridt, hvis vi kunne "robotisere" mennesket, som det, i lyset af vor tids videnskabelige antrængelser og al den ukritiske jubel i almenbefolkningen angående disse anstrengelser og deres resultater, ser ud til, at vi gør?

    Personligt må jeg sige mig lodret uenig i at det skulle være en ulempe, at mennesket er i stand til at huske (også) meget skræmmende oplevelser. En ulempe er det kun, hvis man ønsker at transformere menneskeheden til en ansigtsløs masse, hvis eneste formål er, at holde produktions- og konsummaskineriet i gang.

    SvarSlett
  22. Anonym9.5.10

    Det er ikke snakk om ikke å huske de skremmende opplevelsene, men å slippe å gjenoppleve dem med full moblisering av kroppens forsvarsverker. Den aktuelle fremgangsmåten er å forsterke metodene for avbetinging.

    SvarSlett
  23. Anonym: Af egen erfaring kan jeg fortælle, at det ikke er nok kun at huske, intellektuelt, men at det netop er en form for genoplevelse, om end denne gang bevidst, der skal til, hvis man vil lægge de relaterede adfærdsmønstre bag sig og etablere nye, konstruktive i stedet for.

    Den aktuelt i psykiatrien anvendte fremgangsmåde er at forhindre enhver form for bevidstgørelse, paradoksalt nok kombineret med, at de ubevidste forsvarsmekanismer aktiveres af de selvsamme behandlingsmetoder, der skal sørge for, at bevidstgørelse ikke finder sted.

    Iøvrigt ved jeg ikke, hvordan du vil nå det ubevidste. Indtil videre er alt hvad videnskaben formår, at nå bevidstheden. Hovedsagligt for at reducere den. På grundlag af min egen erfaring med det ubevidste tvivler jeg, at noget eller nogen overhovedet kan nå (og influere) det, bortset fra bevidstheden.

    SvarSlett
  24. Fins det noen psykologer som leser denne bloggen som kan svare på mine spørsmål i denne tråden?

    SvarSlett
  25. Anonym10.5.10

    Marian Du har nok misforstått meg litt. De skremmende opplevelsene må gjenoppleves,men fryktreaksjonene må gradvis dempes ned gjennom avbetinging.
    En soldat forbinder kanskje flydur med bombing. Det er ikke ønskelig at han kaldsvetter av redsel hver gang han hører en flydur etter at han sitter trygt hjemme i sin egen stue.

    SvarSlett
  26. Anonym: Jeg er - selvfølgeligt - enig i, at dysfunktionelle reaktionsmønstre bør ændres. Hvor vi, som jeg læser dine kommentarer (og måske læser jeg dem forkert?), nok er uenige, er hvordan ændringen bør tilvejebringes, for at kunne give et varigt holdbart resultat.

    SvarSlett
  27. Anonym11.5.10

    Jeg har lest en del om amygdala - senteret for fryktreaksjoner,og har ikke sett beskrevet andre måter å fjerne dysfunksjonelle reaksjonsmønter på enn gjennom avbetinging. Hvis du kjenner noe alternativ,så ville det være av stor interesse.

    Vi liker kanskje ikke å tenke på det, men det sies at vi lærer på samme måte som f.eks. mus. Hvis ei mus plasseres på et elektrisk gitter, vil den reagere med dyp frykt hver gang den senere nærmer seg gitteret. Frykten må gradvis avbetinges ved at strømmen slåes av og det legges god mat på gitteret som frister. Frykten blir etterhvert mindre,men den vil nok aldri forsvinne helt. Stor frykt langtidslagres i amygdala.
    Den delen av hjernen hvor frykten lagres er utviklet i organismer for millioner av år siden. Vi mennesker har selvsagt langt større hjernebark, men det er dårlige forbindelser fra hjernebarken til amygdala. Det er derfor lite vi kan gjøre med den bevisste viljen.

    SvarSlett
  28. Anonym: Ingen tvivl om, at erfaringer lagres i hjernen og også i kroppen i sin helhed. Men de ting, vi kan se foregå i f.eks. amygdala'en, er ikke selve erfaringerne, og de er ikke reaktionerne på erfaringerne. De er bare et symptom. Det, der adskiller os fra mus (og andre dyr), er at vi kan erkende dette, og træffe et bevidst valg. Bevidsthed kan alt. Men kun, hvis man er sig bevidst om bevidstheden.

    Det er meget spændende med al de hér fysiologiske sammenhænge. men jeg anbefaler alligevel, at ikke fokussere ensidigt kun på dem, og ville forklare mennesket (og verdenen) alene på grundlag af dem. Man misser nemt det afgørende.

    SvarSlett
  29. Anonym11.5.10

    Jeg tror ikke du har empirien på din side når du hevder at bevisstheten kan alt. Den har liten/ingen kontroll over hjernesentra som ble utviklet før hjernen nådde et så høyt intelletuelt nivå at menneskene ble bevisste seg selv.
    Det å hevde at bevisstheten kan alt er dessuten farlig,fordi mennesker blir medskyldige i sine egne problemer. De har ikke brukt verktøyet bevisstheten på riktig måte.

    SvarSlett
  30. Anonym: Jeg er godt klar over faren, at der kan moraliseres ved at spille kortet "Du har ikke brugt din bevidsthed (korrekt)." Jeg ser det ske i ét væk, i "alternative" kredse, hvor folk føler sig spirituelt overlegne. Imidlertid er såvel det at føle sig overlegen, som det at moralisere, tydeligt tegn på ubevidsthed i sig selv. Bevidstheden dømmer ikke.

    Empiri betyder ikke andet, end viden igennem erfaring, og er derved ikke begrænset til videnskabens materialistisk-deterministiske område. Det er igennem erfaring, at jeg ved, at bevidstheden kan alt. Hvad jeg nok ikke har på min side, er den materialistisk-deterministiske videnskab, der gerne ignorerer ikke-materialistisk-deterministiske erfaringer. Det, må jeg indrømme, lader mig forholdsvis kold.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post