3.4.10

Utfordringer for psykiatere i internettalderen

Som psykiatere ønsker vi å bevare anonymiteten overfor våre pasienter. Men som mennesker i internettalderen står vi overfor et vell av fristende elektroniske arenaer for å dele våre liv. Problemet er at ved å legge ut personlig informasjon for venner på internett, deler vi også våre personlige opplysninger med verden.

Hvilke implikasjoner har nettsteder som Facebook for lege-pasient-forholdet? Nyere data viser at om lag 10 prosent av alle personer i USA tar antidepressiva, mens nesten 25 prosent har en Facebook-side. Dermed har en ny pasient to og en halv gang større sannsynlighet for å være på Facebook enn å være på et antidepressivum.

Pasienter som er nysgjerrige på oss, vil sannsynligvis slå først opp på internett. Ønsker vi at våre blogger og Facebook-profiler skal være de første sidene som kommer opp?

Og hvordan reagerer vi når en pasient ber oss om å lese bloggen sin?

Fra Psychiatric Times

Litt beslektet post: Organisasjoner og sosiale medier

8 kommentarer:

  1. Anonym3.4.10

    Synd man må være registrert som medlem for å kommentere den amerikanske artikkelen! For hva vil psykiateren si når han oppdager at han nå også er referert i en norsk blogg.....!

    DET må da virkelig kunne bli en utfordring for ham/dem:-)

    SvarSlett
  2. Anonym: Det er bare å registrere seg som medlem, selv om man ikke er psykiater. Jeg er medlem.

    SvarSlett
  3. I psykoanalytisk tradisjon skal jo psykiateren være sfinxen in persona. Ellers ville jeg tro det er best å møte en levende psykiater, på godt og vondt.

    SvarSlett
  4. JA ? "Hva sier legen når passienten ber han/hun om å lese dennes blogg... " Ja det er et godt spørsmål! Fordi hvis jeg gir legen en dagbok skrevet på papir, hva sier han/hun da ? og hvorfor skal en åpen dagbok være så mye mer oppsiktsvekkende enn en som er lukket for folk flest ? viser ikke dette bare legen at denne passienten ikke har noe å skjule (iallfall av det som ønskes videreformidlet) og at passienten inviterer til dialog om langt mer enn bare hva som kan formidles på ti minutter på legekontoret ? som et dypere rop om hjelp til å forstå og en invitt til å bli kjent med.

    SvarSlett
  5. Catalyzator: Jeg antar at tidspresset ikke er så stort hos psykiatere som hos fastlegen. Jeg har pleid å få fra tre kvarter til en time når jeg har gått hos psykolog. Men det tar jo tid om terapeuter skal begynne å følge med på pasienters nettliv.

    SvarSlett
  6. Trodde jeg at dette var et av dine spøkefulle innlegg, Sigrun... men sånn var det visst ikke, skjønte det da jeg trykket på linken nederst... greit nok at psykiatere også må kunne skrive om sånt som dette, men da får de sannelig også snart begynne å interessere seg i de virkelig alvorlige faglige problemene som deres fagfelt har, herunder tvang i psykiatrien.

    SvarSlett
  7. Såvidt jeg ved er der ikke nogen, der kan tvinge én til at lægge indhold ud på hverken en blog eller fb, der på nogen måde kunne bruges "imod" én. Der er vist heller ikke nogen, der tvinger én til at være fb-venner med alverdens folk, som man dårligt kender, eller som man ved, er ens klienter. Bruger man fb for at dele en masse privat, er det jo om at klikke "accept" med omhu. Bruger man en blog til det samme, kan man konfigurere den, så den kun kan læses af inviterede folk. Bruger man medierne for at lufte nogle holdninger, må man vel også kunne argumentere for dem. Bruger man dem, for at fortælle hvilken lykkepille man har opkaldt sin kat efter, må man regne med, at nogle læsere tænker sit... (Det gør jeg allerede efter alene at have læst artiklen, og uden at vide præcis hvilken det drejer sig om, fordomsfuld som jeg er: stakkels kat! Og boede jeg i Houston, ville jeg, som katteelsker, nok se mig om efter en anden shrink.)

    Betænkeligheder bunder i mine øjne i, at man udmærket godt ved, at man ikke har helt rent mel i posen, uden at man har formået at gøre det klart for sig selv, hvad "urenhederne" egentligt består i, og heller ikke ønsker, at få det at vide. Og det i sig selv er jo allerede interessant information, når man skal vælge behandler...

    Takket være internettet, er samtykket i dag rykket lidt nærmere, end hvad det nogensinde før har været. Både mht. piller, man får ordineret, som mht. behandlerne selv. Førhen ville man have været nødt til, at rende på biblioteket og se, hvilke artikler vedkommende har offentliggjort, og hvilke overbevisninger, hvilket menneskesyn, der taler ud af disse artikler. Ikke noget, man bare lige gør.

    På den anden side, be'r en klient om, at terapeuten læser dennes blog, så ville det sige mig noget om, hvor "set" klienten føler sig af terapeuten i terapisituationen.

    SvarSlett
  8. Jeg har veldig stor tro på de nye mulighetene som skapes gjennom sosiale medier. Bloggere skriver f.eks. at de hos psykologen satt og så ned i gulvet og ikke klarte å si stort. Så går de hjem,setter seg ved datamasinen, og tanker og følelser når nesten direkte ned til fingrene på tastaturent.

    Det burde være noen som systematisk samlet opp slik kunnskap.Hva har de forskjellige bloggerne skrevet om angst, selvskading, spiseforstyrrelser osv.? Hver av dem gir kanskje ikke så mye innsikt, men til sammen kunne brikkene begynne å danne et helhetlig bilde.

    Et annet felt som de sosiale mediene kunne gjøre noe med, er forholdene på psykiatriske sykehus. Der det finnes forsvarsløse mennesker,vil det alltid finnes maktmennesker. Historien har nok av eksempler. På psykiatriske sykehus finnes det mange forsvarløse mennesker,og derfor også mange maktmennesker. Ved at bloggerne begynet å skrive om dem - uten navns nevnelse, kunne det bli lettere å avsløre dem og få dem ut av systemet.
    Men vi må ikke glemme at det selvsagt også finnes mange mennesker på sykehusene som viser fine og medmenneskelige holdninger. Dessuten tror jeg at noe nytt og godt er på gang i psykiatriske sykehus nå. Når vi får fysiske problemer,finnes det to strategier: Vi kan angripe problemene direkte, eller vi kan satse på å styrke kroppens selvlegende evne. Det samme gjelder sjelslivet. Det ser ut til at det snevre fokuset på plobleme begynner å erstattes av fokus på den delen av personligheten som er sunn, slik at de selvlegende kreftene kan forløses.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post