De interesserte kan lese omtaler av boka:
Juklerøds ettermæle i bokform
Juklerød var forstyrret
Grundig beskrivelse og visse innrømmelser
Juklerødsaken
Jeg vil ikke lese den. Jeg fikk vaksine med langtidsvirkning mot sjangeren psykiatrisk patografi da jeg leste psykiater Johan Bremers bok om Amalie Skram.
Bare ved tanken får jeg den samme grimme smag i munden, som når jeg ser de hér lister à la "berømte personligheder født i vandmandens/løvens/fiskenes/whatever tegn" over "berømte skizofrene/bipolare/depressive/etc. personligheder" (eller når jeg bare ser sådan noget som det obligatoriske Van Gogh-maleri på bloggen til en eller anden "bipolar" person (ingen navne). Yikes!
SvarSlettHan har vært død i 14 år, men norsk psykiatri tilgir aldri og glemmer aldri.
SvarSlettHeia Juklerød - og alle andre juklerøder!
SvarSlettAbsurd at en psykiater i det hele tatt kan finne på å skrive historien om Juklerød. Og det på en så psykiatriserende måte, og nærmest blottet for selvkritikk. Det blir som om militærjuntaen i Burma skulle skrive den "sanne og objektive historien om Aung San Suu Kyi". Latterlig.
SvarSlettHar lest boken - og synes den var bra og opplysende. Tror ikke at AJ var psykotisk, men han hadde en særegen personlighet som gjorde livet vanskelig for ham selv og hans nærmeste.
SvarSlettIvar: Hvad betyder "særegen" og "vanskelig"? Ud fra hvilke kriterier når du frem til din bedømmelse?
SvarSlett