9.4.10

Om brukermedvirkning i Psykologtidsskriftet

Aprilutgaven av Psykologforeningens tidsskrift har stoff om brukermedvirkning.

Fra en artikkel av Geir Øyvind Skauli:

Vi har lett for å innta et brukerperspektiv, men ikke alltid like lett for å se at dette skiller seg fra brukernes egne perspektiver. For skal vi ta i bruk brukernes perspektiv på behandlingen, krever det en profesjonell og systematisk innhenting av kunnskap og en aktiv demokratisering av terapirommet.

Reell brukermedvirkning innebærer likevel noe mer enn å ta i bruk (nye) skjemaer eller nye rutiner. Skal slike intervensjoner ha effekt, må de integreres i de terapeutiske samtalene og bli synlige i praksis. Det innebærer at vi våger å stille oss åpne og usikre overfor klienters livsproblemer, mer enn å være skråsikre besserwissere. Det innebærer at vi aktivt søker tilbakemeldinger på vår egen rolle og vårt eget arbeid, og strever etter å bli bedre hjelpere sett med de hjelpsøkendes øyne.

Klientens involvering blir også større når terapien rettes mot forandringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i klientenes egenforståelse av sine vanskeligheter.

Utdrag også fra Birgit Vallas artikkel i tidsskriftet:

Empowerment handler om et positivt syn på mennesket som et i utgangspunktet aktivt og handlende subjekt, som kan og vil sitt eget beste hvis forholdene legges til rette for det ... Studier om bedringsprosesser (recovery) er et relativt nytt forskningsområde, og har sin opprinnelse i brukermiljøer.

Innenfor mange terapitradisjoner har man vært opptatt av hvilke metoder og intervensjoner terapeuten bidrar med, og hvordan dette skaper bedring. I stedet bør klienten sitte i førersetet både i utformingen av hvordan man skal jobbe sammen fremover, og i utføringen av handlinger som vil skape endring i eget liv.

Terapeutens vurdering av bedring i behandlingen er heller ikke pålitelig ... og stemmer ofte dårlig overens med klientens. Når det da er terapeutens vurdering av både allianse og bedring som blir styrende for forløpet, kan dette ofte føre til forlenget og ineffektiv behandling.

Fagmiljøene innenfor psykisk helse har i de siste årene vist større interesse for dette området, men man ser at det har fått begrenset gjennomslag i praksisfeltet. Det bør derfor satses mer målrettet på brukermedvirkning i utdanningsinstitusjonene og på arbeidsstedene, slik at brukermedvirkning får en naturlig plass i utdanningen og opplæringen av psykisk helse-arbeidere, psykologer og psykiatere.

Videre er det et intervju med Rolf Sundet, som disputerte i fjor. Han har også skrevet denne fantastiske artikkelen om brukermedvirkning.

Les om klient- og resultatstyrt praksis (KOR) her.

Det er demokrati- og menneskerettslig problematisk at mennesker med psykiske lidelser ikke får styre sin egen personlige utvikling. Siden jeg aldri har fått lov til å ha noen innflytelse på terapi jeg har gått i, håper jeg at synderne får kost seg skikkelig med tidsskriftet i helga.

Nr 4/10 kan bestilles her

Bookmark and Share

4 kommentarer:

  1. Jeg ser to begreber af forskellig betydning lidt sammenblandet i citaterne: brugermedvirkning/-indflydelse (som vi siger på dansk) på den ene side, og brugerstyring på den anden (indirekte nævnt f.eks. af Birgit Valla: "I stedet bør klienten sitte i førersetet..." - det er brugerstyring, ikke -medvirkning.

    Jeg synes, det er vigtigt, at skelne mellem de to, da brugermedvirkning er lidt af et gummibegreb, som vi egentligt ikke kan bruge til så meget. Der findes f.eks. institutioner, bosteder og lignende, her i DK, der skilter med, at de har brugerindflydelse. Og det lyder måske også helt fabelagtigt i første omgang. Indtil man finder ud af, at indflydelsen ikke rækker meget længere, end til at brugerne må komme med ønsker, f.eks. angående, om der skal serveres Earl Grey eller grøn te til morgenmaden. Mens afgørelsen, også mht. dette spørgsmål, stadigt ligger hos institutionens ledelse, dvs. de professionelle.

    Det, der efter min mening skal til, er brugerstyring. På alle områder indenfor det psykiatriske system.

    SvarSlett
  2. P.S.: Ganske interessant lille eksperiment: Googlesøgning, søgeord "psykolog terapi brugerindflydelse" = 778 søgeresultater; søgeord "psykolog terapi brugerstyring" = 108 søgeresultater.

    SvarSlett
  3. Marian: Jeg tror begrepene brukes ulikt i våre to land. Jeg fikk omtrent like mange treff som deg på "brukerinnflytelse", men over 4000 treff på "brukerstyring".

    Ellers tror jeg "brukermedvirkning" ofte brukes som et overordnet begrep, som danner et kontinuum fra litt innflytelse og til at brukeren tar beslutningene om seg selv.

    SvarSlett
  4. Vil gjerne få henge meg på ønsket om at de det måtte gjelde, koser seg med tidsskriftet i helga.
    Det hadde vært kjekt om de faktisk gremtes litt når de så seg i speilet mandag morgen, også... men man får vel være en smule realistisk.
    En klok psykolog jeg kjente engang, sa om det å endre andres oppfatning:
    Det er nok iblant like sannsynlig at man vil lykkes med det, som det er at man skulle lykkes i å få en blind til å se.
    På den annen side behøver det ikke å være helt svart... I dag hender det vel at noen greier selv det. Det er i hvert fall lov å håpe!

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post