11.4.10

Hva ingen bryr seg om

Jeg synes det er utrolig provoserende at alle som skriver og snakker om overgrepene i den katolske kirke, fokuserer på mulige årsaker til overgrep og på (manglende) anmeldelse av overgriperprestene, men ingen på hjelp til ofrene. Ikke et eneste sted har jeg sett noen stille spørsmål om hva slags hjelp de har fått eller eventuelt bør få. Ei heller har det vært sagt noe om at overgrep kan ødelegge gudsbildet, og hva slags konsekvenser det kan få for livskvaliteten også i voksenlivet (med unntak av noen bloggkommentarer av en psykolog som er katolikk).

Dette får meg til å lure på om journalister og andre folk egentlig bare er opptatt av seg selv, fordi den tanken streifer dem at det kunne jo være deres egne barn som en gang ble utsatt for overgrep, og nettopp derfor vil de for enhver pris forhindre at overgrep skjer.

De stakkarne som imidlertid har hatt uflaks nok til å bli ofre, anses antakelig som så fortapte at det ikke er bryet verdt å etterspørre hva de nå trenger. Noen av disse er jo også blitt både 50 og 60 år. Derfor "trenger" man ikke spørre om hvordan det står til med den faglige kompetansen på senskader av overgrep i en religiøs setting, verken hos norsk helsepersonell eller hos teologer, og om adekvat hjelp overhodet er tilgjengelig. På den måten kan de som ble ofre for disse eller andre prester, eller andre kristne overgripere, få fortsette å seile sin egen sjø.

Bookmark and Share

15 kommentarer:

  1. Anonym11.4.10

    Godt poeng, Sigrun! Forskning har avdekket at mange av de som utsettes for seksuelle overgrep i barndommen, ender opp som enslige voksne. Ofte fordi de har problemer med eller evnt. tapt evnen til å binde seg til andre. Pga sviket og den utrygghet overgrep i barndommen resulterte i. De stoler ikke på andre. En seg selv.

    SvarSlett
  2. Helt enig. Det er ofrene som bør være de viktigste i disse sakene. Prester er noen folk bør kunne stole på. Når de forgriper seg på andre mennesker må det føles som et dobbelt svik.

    Finn Hjalmar
    http://fhjpeder43.wordpress.com/

    SvarSlett
  3. Anonym: Temaet for denne posten er jo overgrep i en kristen setting. Relasjonen til Gud kan da bli skadet/ødelagt, men om relasjonsproblemer til andre mennesker forsterkes ved slike overgrep, vet jeg ikke noe om.

    SvarSlett
  4. Jeg ved ikke rigtigt om jeg skal synes, der er så stor forskel mellem overgreb fra f.eks. ens forældres side, og overgreb udført af en præst (eller en terapeut, for den sags skyld...). I begge tilfælde drejer det sig om personer, man som udgangspunkt bør kunne stole på. 100%. Så, jeg tror, det kommer mere an på, i hvilken (afhængigheds-)position ofret befinder sig i forhold til overgriberen, end på overgriberens sociale, professionelle, osv. status.

    Med udgangspunkt i min egen, nok ikke så udpræget religiøse, forestilling af, hvad "Gud" er for en størrelse, tror jeg, at overgreb udført i Guds navn, respektive af Guds tjenere på jorden, egentligt er lige så skadelige, som alle andre overgreb. Det, der kendetegner den vold, der betegnes som overgreb, er jo, at den retter sig til syvende og sidst altid mod ofrets sande væren, det guddommelige i mennesket, så at sige. Så, om det nu er en præst eller en hvilken som helst anden person, der begår overgrebene, er i mine øjne sekundært.

    Medierne fokusserer generelt altid på gerningspersonerne, og kun sjældent på ofrene. Det sælger, at levere nogle "monstre", der kan peges med fingre efter.

    SvarSlett
  5. Det er viktige ting du tar opp Sigrun. Jeg konstaterer at den katolske kirken i all sin kommunikasjon om dette har snakket mye om hjelp til ofrene, mens journalistene knapt har berørt den siden av saken.

    Jeg synes det er vondt å tenke på at gudsbildet blir ødelagt. Jan E. Hansen snakker i Aftenposten idag om det grufulle sviket "det fatale tillitsbruddet".

    I Bibelen brukes jo relasjonen barn-far som bildet på relasjonen menneske-Gud. Og prester blir jo ofte (iallefall i den katolske delen av kristenheten) kalt Fader/Pater. Jeg tror derfor sviket blir enda større når det er en kirkens mann som forgriper seg enn når det feks er en lærer eller en idrettsleder.

    SvarSlett
  6. Marian: Mitt anliggende er at overgrep med religiøs begrunnelse, enten de begås av en prest eller en religiøs forelder, er ekstra skadelig fordi de også ødelegger friheten til å tro - eller til ikke å tro - og skaper skyldfølelse overfor Gud.

    SvarSlett
  7. Solveig_M_E11.4.10

    Jeg tror at det uhyrlige ved tanken på at et overgrep ikke bare skjer innenfor en religiøs sammenheng og tillitsforhold, men begrunnes religiøst blir vanskelig å fatte for mange, meg selv inklusive. Det er muligens derfor kommentarene ikke treffer helt. Blir kvalm ved tanken.Takk allikevl for at du orker å prøve å komme gjennom med et viktig anliggende.

    SvarSlett
  8. Anonym11.4.10

    Det er nemmere at vende sin vrede mod en overgriber, end det er, at se sit eget svigt i øjnene.

    Og vi ved jo, at vi er potentielle vidner til disse overgreb, men at vi ofte lukker øjnene for ikke at erkende DET - der er så svært at forstå.

    Jeg har set professionelle lukke øjnene i flere år.

    Det er en........mekanisme - der er for lidt opmærksomhed på.

    Carlo

    SvarSlett
  9. Sigrun: Derfor understreger jeg, at min forestilling af, hvad "Gud" er for en størrelse, mit gudsbillede så at sige, ikke er religiøs. Det betyder ikke, at jeg ikke tror på Gud. Ud fra min forestilling kan der ikke findes nogen virkelig tro - på Gud eller hvad som helst - uden at man tror på sig selv. Og det er denne tro, der altid ødelægges af overgreb.

    SvarSlett
  10. Mette11.4.10

    Kanskje du kan sende inn dette innlegget til Aftenposten? Det hadde vært en betimelig påminnelse i den debatten som pågår.

    SvarSlett
  11. Mette: Jeg har lagt det ut på nettavisen ABC Nyheter, så da er det for sent, siden Aftenposten ikke tar inn innlegg som publiseres i andre aviser.

    SvarSlett
  12. Liv-Marit: Ja, kristendommen er jo en en veldig relasjonell religion. Derfor opplevde jeg det som problematisk at Fadervår ble modernisert til Vår Far. Den gamle tiltalen skapte en viss distanse.

    PS. Liv-Marit har også blogget om denne saken i dag. Klikk på navnet hennes.

    SvarSlett
  13. Anonym11.4.10

    Aftenpostens journalist Jan Hansen skriver i dag fra Roma. Han er den første utenom Sigrun, som fokuserer på ofrene, og tillitsbruddene begått mot barn som hadde tillit til de voksne, som forgrep seg.

    Sigrun: Jeg mener overgrep er overgrep og langtidsvirkningene de samme uansett hvor overgrepene gjøres. Men du har et viktig poeng i at begås de i kirkelig sammenheng, skades i tillegg barnets forhold til Gud. Som barnet lærer er den som skal beskytte og hjelpe det....Hvor var Gud da forsvarsløse barn ble misbrukt av "Guds tjenere"?

    SvarSlett
  14. Anonym12.4.10

    Er det verre for et barn å bli utsatt for overgrep av sin far når overgrepet er religiøst begrunnet, enn når overgrepet utføres av ens egen far utenfor en religiøs kontekst? I så fall må frykten, skyld- og skamfølelsen som hele tiden lurer bak troen til et hvert lite barn, være så sterk at religiøs forkynning overfor små barn må regnes som overgrep i seg selv.

    SvarSlett
  15. Siste anonym: Anbefaler deg å lese denne artikkelen.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post