1.4.10

Dagliglivets schizofreni

Psykologibloggen skriver om bruken av ordet "schizofreni" at det ofte misforstås av folk flest. Det er meget mulig, siden folk flest ikke har opplæring i psykiatrisk diagnostikk. Men jeg synes debatten om "riktig" bruk av ordet kan være ganske underholdende.

Jeg leste et innlegg i Aftenposten av en sosionom med videreutdanning som lurte på om en skrivende lektor selv hadde funnet opp bruken av ordet "schizofren" i en ikke-psykiatrisk sammenheng. Sosionomen anbefalte ham å søke opp substantivet og adjektivet.

Nå var ikke jeg så schizofren at jeg trodde jeg var denne lektoren, men likevel nok til at jeg brukte tid på den meningsløse aktiviteten hun foreslo - meningsløs fordi jeg på forhånd visste at dette ikke var hans oppfinnelse. Og ganske riktig: Et søk i A-tekst gjennom det siste halve året ga nærmere 60 treff på bruken av ordet i ikke-psykiatriske sammenhenger. De klart mest populære var politikk og kultur/massemediene, hvorav én avis (gjett hvilken!). Av andre felt som ble diagnostisert var to land (Norge og USA), reklamebransjen, moten, idretten og det psykiatriske behandlingsapparatet.

For
en tid siden leste jeg en artikkel i bladet Psykisk helse om psykiatri, språk, makt og stigmatisering. Forfatteren, som er psykolog, mente det var problematisk at pasienter i psykisk helsevern i det offentlige rom ble omtalt som schizofrene. Det lovet jo bra om en psykolog var motstander av den stigmatiserende, psykiatriske diagnostikken, for psykiatriens vokabular er jo så til de grader krenkende. Professor emeritus Jan Smedslund sier: "Mennesker er farlige for hverandre, og det å ... sette diagnoser er ... en måte å skjule og dekke seg og gjøre det til noe helt annet enn noe som virker inkluderende" (Impuls 1/2003). Psykologiprofessor John Read mener schizofreni-diagnosen er et overgrep og en fornærmelse, og at det bare er legemiddelindustrien og medisintro psykiatere som tjener på å opprettholde diagnosen. Det er påvist økt selvmordsfare når pasienten får diagnosen, selv om psykiatriens jobb er å hindre selvmord. Til sammenlikning er det sikkert få som har dødd av Dagbladets schizofreni. 

Min overraskelse ble stor da jeg googlet denne psykologen. Hun beskrev sin faglige kompetanse som blant annet: schizofreni og annen tyngre psykopatologi og forløp og prognose av schizofreni. Hun har skrevet en artikkel som heter "Schizofrene kan bli helt bra" og har doktorgrad på schizofreni.
Snakk om schizofreni!

I Dagbladet har jeg lest flere slike innlegg om "misbruk av ord". Jeg synes hver gang det er merkelig at psykiatrien reagerer sånn bare fordi noen har samme ordbruk som den selv. Språk har ikke en iboende, essensiell betydning, som noen få "eier". Som aktive skapere av mening er vi mennesker med på å forme og omforme språket. Om psykiatrien skal bestemme hva ord "egentlig" betyr, f.eks. "schizofren", så vil den i praksis komme til å fungere som språkpoliti.  Dersom man vil beskytte psykiatriens monopol på hva et ord betyr, er man også med på å legitimere diagnostikken. Jeg kjenner pasienter og pårørende som ikke tror på den psykiatriske diagnostikken, og som derfor synes det er befriende at andre enn psykiatriens fagfolk bruker de samme ordene.


Slik sett er det et skritt i riktig retning når folk i og utenfor norsk offentlighet omgås diagnosene som de vil, uten å vise diagnosemanualen sin ærbødighet.

Share/Bookmark

5 kommentarer:

  1. Ord er aldri farlige hvis de har et klart innhold. Wikipedia definerer det å være schizofren som å ha auditive og/elle visuelle hallusinasjoner. En god del bloggere har auditive hallusinasjoner. De har "rot i hodet"--hører stemmer som plager dem. En blogger har så sterke visuelle hallusinasjoner at han må bruke luktesansen for å skille mellom mennesker som er virkelige og dem som er hallusinasjoner.

    Samtidig er disse bloggerne vanligvis ofte meget oppegående. De skriver lange,rasjonelle tekster som viser dyp innsikt, og noen av dem skriver vakre dikt. Det som blir helt feil,er derfor å kalle dem schizofrene. De er mennesker med en schizofren lidelse.En kaller da f.eks. heller ikke mennesker med tinnitus (øresus) for tinnituser. De er mennesker med en tinnituslidelse.

    SvarSlett
  2. Befriende læsning! Jeg er så enig.

    Når jeg ser ordet brugt i ikke-psykiatriske sammenhænge, er det som regel som du gør det her mht. henne psykologen, for at påpege uforeneligheder, modsigelser, dobbeltheder, f.eks. mellem det, der siges på den ene side, og det, der gøres på den anden, eller når én og samme person, institution, nation, etc., kommer med modstridende udmeldinger. Doublespeak, double binds... Og så stemples reaktionen på dobbeltheden mystificerende med "skizofreni"... Helt igennem skizofrent. Ha!

    SvarSlett
  3. Jeg tror det er vanskelig å unngå dobbeltbruk av en del psykiatriske diagnoser. Og det skyldes jo at psykiatriske diagnoser sjelden er kausale, men på best mulig måte skal beskrive clustere av symptomer. Beskrivende begreper vil nødvendigvis kunne brukes i flere sammenhenger. Når det gjelder schizofreni-diagnosen innenfor psykiatrien er det et så vidt begrep at vi ikke engang vet om vi beskriver flere, eller en, lidelse. Vi beskriver igjen symptomer som kan ha forskjellig årsak.

    Melankoli er et annet begrep som har forskjellug betydning på folkemunne og i psykiatrien, depresjon likeså. Angst er et annet begrep, og slik kunne jeg fortsette.

    Når schizofreni brukes utenfor psykiatrien, har jeg inntrykk av at begrepet brukes mest for å beskrive dialektiske dilemmaer: Både-og, eller på den ene siden eller den andre siden. Bakgrunnen er kanskje den gamle betydningen "personlighetsspaltning", som peker litt mot denne dialektikken.

    En annen kuriositet, som beskriver uklarheten rundt begrepet, er at schizofreni er en lidelse du kan bli bra av i henhold til det amerikanske diagnosesystemet DSM-IV, mens det er en lidelse som bare kan gå i remisjon i diagnosesystemet ICD-10. Ikke rart det er duket for bruk og misbruk av begrepet.

    Egentlig tror jeg Jorunn over er ved kjernepunktet: Schizofren lidelse er noe annet enn å være schizofren. Men i norsk språk blandes dette sammen på en uryddig måte, og jeg skulle ønske at vi alle var så stringent i vår språkbruk som Jorunn er i sin kommentar. Men jeg må samtidig innrømme at jeg synder litt jeg også, i min dagligtale.

    Er jeg diabetiker, eller har jeg diabetes? Bare som eksempel.

    SvarSlett
  4. Anonym1.4.10

    Sigrun, hva med å delta i kronikk-konkurransen om språk som Aftenposten har utlyst....? Frist 16.april. Du er inne på viktige sider av språket. Kanskje ikke helt slik avisen tenkte, men likevel "språk". Good luck! :-)

    SvarSlett
  5. frr: Før man kan sige, at "skizofren lidelse" er noget andet, end "skizofren", må man kunne definere begge termer nøjagtigt - og forskelligt fra hinanden. Kan vi det? Hvis jeg læser din kommentar ret, så kan vi det faktisk ikke.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post