Fra først på 1800-tallet ble titusener av irske jenter og kvinner dømt til et liv i slaveri i vaskerier drevet av nonneordener. De var prostituerte, ugifte mødre, utviklingshemmede, alkoholikere, jenter som hadde blitt voldtatt, utsatt for incest, jenter som ble vurdert som å være for vakre eller for flørtete, og som derfor sto i fare for å «havne i synd» ved å bli seksuelt aktive.
Det ble sendt kvinner til disse vaskeriene så seint som på 1980-tallet, og det siste vaskeriet stengte ikke før i 1996. Da bodde det ennå 40 kvinner der. De skulle fortsette å bo der etter at vaskeriet stengte, for da var de så institusjonalisert at de ikke kunne ta vare på seg sjøl.
Les om den rystende historien i Klassekampen.
Peter Mullan kom i 2002 med en prisbelønt film om livet hos disse nonnene:
Et ti minutters utdrag fra filmen her.
Regissøren sier virkeligheten var enda mye verre enn filmen.
Her er intervju med en kvinne som ble plassert hos nonnene:
10.3.10
3 kommentarer:
Grunnet økende mengder spamkommentarer blir kommentarene nå moderert.
- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>
- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.
Motta nye innlegg på e-post
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner
Den filmen er kjempe bra.
SvarSlettEgentligt burde jo intet kunne chokkere én længere, men det var da lige før, jeg ikke kunne klare, at se filmen i sin helhed.
SvarSlettSkal definitivt få sett filmen, men gruer meg nesten allerede.
SvarSlettMå iblant ta små pauser fra bloggen din, blir så sint, frustrert og oppgiitt. Takk for en kjempebra blogg, Sigrun.