2.3.10

Gjesteblogger: Traume og voksen hodepine

Av Jørgen Lund
Phd i kunsthistorie

Hege Ulsteins kommentar i Dagsavisen 20. februar advarer mot å la den nye oppmerksomheten om kjønnslemlestelse stigmatisere og spre myter om de voksne kvinnene som har vært utsatt for dette. De må ikke betraktes som lemlestede ”freaks”. Ulsteins velmenende ærend blir i praksis til bagatellisering av systematisk og institusjonalisert traumatisering av barn.

Ifølge Ulstein er det ubalansert når kjønnslemlestelse gjøres til kjempetema mens vi knapt hever øyenbrynene når vi hører om plastisk kirurgi hos voksne. Angivelig er dette et misforhold som krenker de kvinnene som har vært utsatt for det Utstein beskriver som fjerning av bare litt av et kjønnsorgan. Som kjent har bagatellisering alltid vært en primær motreaksjon mot opprulling av overgrepshistorier. Men å sammenligne skjæring i småbarns genitalier under tvang med rike voksnes frivillige fiksing på utseendet, er ikke bare bagatellisering, det er hån. Det vi inntil nylig kalte ”rituell omskjæring” kan ikke omdefineres til et voksenproblem uten at man samtidig fortsetter å sende det lidende barn ut i kulden. Saken droppes da av bekymring for mulig hodepine blant de voksne. Denne taktikken er en klassisk invertering, ikke ulikt det å være mann og bråke om det krenkende i statistikk som viser at de fleste seksuelle overgripere er menn.

Ulstein vil nyansere forholdet til kjønnslemlestelse. Derfor trekker hun fram at handlingen enkelte steder fungerer som ”markering av kvinnelig kraft og makt”. Er det kvinnelig kraft å skade småjenter? Hvis vi lar dagens kanoniske sentenser, for eksempel om ”søstersolidaritet”, veie tyngre enn barnas rettssikkerhet, gjør vi oss blinde for en skjebne som er felles for kjønnene, uansett om den fysiske skaden ved ”omskjæring” er størst hos jenter. Problemet er at vi den dag i dag fortsetter å mane fram ”ekte kvinnelighet” og ”skikkelige mannfolk” ved å herse med neste generasjon. Mekanismen fungerer omtrent slik: Hvis mor og far er ute av stand til å håndtere sine liv på en ansvarlig og voksen måte, og for eksempel riste av seg trange kjønnsroller de ikke kan leve opp til, forsøker de som regel å tukte og ”kultivere” sitt kjønn gjennom barnas kropper.

En åpenbart traumatiserende måte å gjøre dette på, som nå heldigvis er forbudt mange steder, er kjønnslemlestelse. Her manifesteres mandighet fysisk som en glatt, enhetlig stang; kvinnelighet som et hull, eller som et usynlig intet som skal sprenges opp av stangen. Å dreie fokus bort fra denne morbide kjernen, for å dyrke den evinnelige diskursen om krenkede voksengrupper, glatter over det enkelte barns ensomme katastrofe, der de fysiske sår bare er traumets synlige overflate.

Ulstein bekymrer seg om at voksne med bestemte ytre kjennetegn kan mene seg krenket når de tenker på at andre kanskje tror de er ”freaks” som ikke kan ha noe sexliv. Mener hun at vi skal tie om fakta, når behovet er desperat for at fakta endelig skal slå inn? Det er det som trengs for at bare ”tradisjonsbærerne” som utsetter barn for slikt kan omtales med skjellsordet ”freak”. Angivelig hensynsfull taushet viker unna den avgrunn som barndomstraumer er. Da flykter vi samtidig fra det presserende faktum at ikke bare ”kulturenes” offentlige tradering av elendighet, men også tradering i moderne privathjem, er en primær kilde til senere overgrep, blind vold, rusavhengighet og psykisk undergang, for eksempel ekstremisme.

Gutter og jenter må straks få like sterkt rettsvern mot fysiske angrep på kjønnsorganene. Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen har skrevet: ”De livredde guttene får koplet maskulinitet og kjønnsmakt inn sammen med smerten”. Skremmende lite kreativitet skal til for å parafrasere setningen slik at den passer for jentebarna. Den ”kraft” og de ”dyder” som formidles gjennom overgrep, må vi høylydt betakke oss for. Jeg vet ikke om jeg respekterer ”religiøse” og ”nasjonale følelser” her, men som bidrag til forståelsen av voldsmiljøer er det neppe irrelevant å nevne: Begge parter i den aggressivitet som foregår mellom USA og islamister, kommer fra kulturer der det helt fram til i dag har vært vanlig med rutinemessig skading av guttebarns penis.
 
Share/Bookmark

1 kommentar:

  1. Dette er og blir overgrep, som overhode ikke kan bagatteliseres - det har dype kulturelle og religiøse overtoner.
    Styrt av makthaverne og ikke av fornuft.
    Og her er det, som vi vet, meget sterke krefter og kamper ute og går.
    Foreldre og familiemedlemmer er ofte enten helt maktesløse eller helt uvitene om kreftene som står bak.
    Temmelig skummelt spør du meg.

    Ja, ja,
    jeg har også på min lille måte tatt opp hvor norske media befinner seg for tiden:
    http://zfraoven.blogspot.com/

    Forøvrig har jeg jo litt mer hyggeligere blogger også:
    http://toraamusic.blogspot.com/ (norsk ABC i ord og bilder)
    og min hovedblog på "liksom" engelsk:
    http://toraa.blogspot.com/

    ha en fin resten av uken

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post