11.2.10

Stressbasert årsaksforståelse og behandling

Hva betyr en stressbasert årsaksforståelse for behandling av barn og unge med psykologiske vansker?

Av dr.philos. Roar Fosse, forskningssjef ved Sykehuset Asker og Bærum HF

Årsaksforståelse

Hovedårsak: Psykisk lidelse/ psykologiske vansker er et resultat av en persons tilpasning til et miljø preget av psykososialt (ofte relasjonelt) stress

Modifikatorer: Kvaliteter ved miljøet, særlig i relasjonen til andre, personens tidligere psykososiale utvikling og kanskje også gener modifiserer effekten av psykososialt stress på psykososial utvikling

Begreper
  • Psykososialt stress: forekomsten av faktorer i miljøet som typisk fører til psykologiske, nevropsykologiske, autonomt-sympatetiske, hormonelle og kroppslige stressreaksjoner i individet 
  • Relasjonsstress: Underkategori av psykososialt stress som inkluderer psykologisk/ emosjonelt misbruk, seksuelle overgrep, aggresjon, vold og fysiske overgrep og psykologisk neglisjering
  • Traumatisering: psykososialt stress som overgår individets psykologiske toleranse, mestring, self efficacy

Årsaksforskning på dyr og mennesker har sett på betydningen av miljøfaktorer og har fokusert på psykososialt stress som definert over og kategorisert og kvantifisert dette. En har så sett etter sammenhenger mellom forekomsten og graden av stressfaktorer og psykologiske vansker/ psykiske lidelser senere i livet. Både retrospektive og prospektive studier har vært gjennomført. Annen forskning har studert konsekvensene av psykososialt stress for utvikling i individets funksjon. Effekten av miljøfaktorer betegnet som psykososialt stress har blitt betraktet i lys av begrepet traumatisering som betegner at stressbelastningene negativt har påvirket personens psykologiske utvikling.
Sentrale komponenter i kunnskapsbasen som ligger til grunn for årsaksforståelsen:
1. Til tross for omfattende forskning er ingen repliserbar evidens blitt presentert om at gener er årsak til noen psykiske lidelse
2. Robust, tverrfaglig evidens eksisterer om at genene er sterkt miljøreaktive:
(i) i hjernen reguleres genenes aktivitet (gentranskripsjon) av miljøerfaringer via epigenetiske prosesser
(ii) miljøstress er en spesielt potent modifikator av gentranskripsjon
(iii) psykososialt stress i oppveksten modifiserer epigenetisk kontroll, gentranskripsjon
og utvikling i hjernens struktur og funksjon inn i voksen alder

3. Robust evidens fra populasjonsstudier viser en sterk dose respons sammenheng mellom erfart psykososialt, særlig relasjonelt stress i oppveksten og psykiske lidelser i voksen alder

4. Store prospektive kohortstudier viser graderte dose respons sammenhenger mellom relasjonelt stress og senere grad av psykologiske vansker

5. Omfattende forskning viser høye forekomster av psykososialt, særlig relasjonelt stress i oppveksten hos ungdom og voksne med psykiske lidelser, med sterke innslag av seksuelle og fysiske overgrep samt psykologiske overgrep og neglisjering

6. Forskning på voksne og ungdom viser at episoder med psykososialt stress ofte forverrer eksisterende psykologiske vansker

7. Eksperimentell dyreforskning viser at utviklingen av angstfull og deprimert atferd så vel som utviklingen av omsorgsstil beror på nært omsorgsmiljø i oppveksten og ikke på medfødte faktorer (gener)

8. Alvorlig psykososialt, relasjonelt stress fører til endringer i hjernens struktur og funksjon som er i tråd med endringene en ser hos voksne med psykiske lidelser

9. Psykologisk forskning viser at konsekvensene av traumatisering for senere psykososial utvikling og funksjon er i tråd med den avvikende psykososiale funksjonen en ser hos ungdom og voksne med psykiske lidelser

10. Det finnes mye evidens om effektive psykologiske og psykososiale behandlingsintervensjoner for barn, ungdom og voksne

11. I tråd med at omfattende psykososialt stress er knyttet til utviklingen av psykologiske vansker er trygghet og positive, empatiske relasjoner til andre mennesker/ terapeuter knyttet til å bli frisk fra psykologiske vansker

12. Tiltak som reduserer stress og øker positive kvaliteter i oppvekstmiljøet er funnet å forebygge utviklingen av psykologiske vansker hos utsatte barn

13. Akkumulert evidens fra fagfeltet om tilknytning viser at relasjonen til omsorgsgivere er sentral for barns utvikling av tilknytningsstil og som videre er tett knyttet til utvikling av sunn, tilpasset psykisk helse eller psykologiske vansker

Annen konvergerende evidens inkluderer; effektiv psykologisk behandling kan føre til endringer i hjernens funksjon og struktur; psykofarmaka synes ikke å kurere noen psykologiske vansker, med effekt begrenset til symptomdempning

Konsekvenser av årsaksforståelsen for behandlingstenkning om barn og unge

1. Relevans for behandlingsapparatet for barn og unge: traumatiserende psykososialt, særlig relasjonelt stress kan være sentralt i årsakshistorien for psykologiske vansker for de fleste barna som møtes i klinisk behandling

2. Foreldre og andre omsorgs- og familiemedlemmer kan ha stått for viktimisering av barnet og kan også selv være ofre for samtidig eller tidligere (transgenerasjonell) viktimisering

3. Barnets psykososiale kontekst med nære voksne kan være essensielt for at barnet skal bli frisk

4. Det er grunn til håp om å bli frisk og at behandling vil hjelpe uansett hvilke psykologiske vansker (/ psykiske lidelser) et barn måtte ha

5. Viktig med grunnkunnskap om konsekvensene av psykososial, relasjonell traumatisering av barn; barns utvikling og tilpasning til/ etter alvorlig miljøstress. Konsekvensene inkluderer:
  • Kognisjon; forstyrret oppmerksomhet, kognitiv unnvikelse (av tanker og forestillinger), tap av kognitiv selvregulering, redusert mestring, irrasjonelle oppfatninger, amnesi, ”verste scenarie” tenkning, selvklandring, tvangstanker
  • Emosjon; angst, frykt, utrygghet, fortvilelse, sorg, depresjon, hjelpeløshet, skyldfølelse, aggresjon/ irritabilitet, senket toleranse for negative følelser, tap av evne til å trøste seg selv, følelsesmessig ustabilitet og dysregulering, nummenhet/ avflatning, emosjonell unnvikelse,
  • Persepsjon; flashbacks/ gjenopplevelser, (psykotiske) hallusinasjoner, negative feiltolkninger av perseptuelle hendelser, forstyrret drøm
  • Personlighetsstruktur; tap av koherent selv/ dysregulering av selv, tap av opplevd kontroll, tap av self efficacy, dissosiasjon
  • Atferd; agitasjon/ hypervigilans, unnvikelse, sensitivitet, overreaktivitet, seksualisert atferd, voldelighet, risikoatferd/ attention seeking, selvskading, tvangshandlinger
  • Relasjonell funksjon; utrygg tilknytning (disorganisert, traumatisk mv), relasjonell unnvikelse, isolasjon, mistillit til andre, vanskelig å omgås/ maladaptive strategier ift jevnaldrende og voksne, adaptering og idyllisering av overgripers atferd, reviktimisering
  • Kropp: muskelspenninger, smerter, løpende hjerte, utmattelse, insomni/ forstyrret søvn, forstyrret ernæring, forstyrret kroppslig ekvilibrium og homeostase
6. Utredning 1: årsaksforhold; kartlegge psykososial, relasjonell stressbelastning generelt samt spesifikke trekk i dette så vel som positive aspekter og personer i miljøet rundt barnet. Standard utredningsinstrumenter og alternative anbefalte fremgangsmåter finnes.

7. Utredning 2: nåværende psykologiske og psykososiale vansker/ funksjon; fokus på å måle avvik langs funksjonelle dimensjoner som er kjent å påvirkes av traumatisering
  • Observasjon av samspill barn-foreldre 
  • Inklusjon av forelder/ omsorgsgiver i samtaler med fokus på (1) forelders egen viktimisering, (2) forelders posisjon ift barnet så som forstyrrelser i omsorgsatferd og tanker om barnets viktimisering
  • Utredning av barnet i dialog med terapeut og ved bruk av instrumenter, med fokus på funksjonsområder som påvirkes av traumatisering
8. Behandling: (1) etablering av trygg, tillitsfull behandlingsrelasjon, (2) fokus på barnet-i-dets-kontekst med aktiv inkludering av omsorgspersoner, (3) behandling rettet mot psykologisk funksjon som er endret av traumatisering
Kartlegging psykososial funksjon traumedimensjoner                                                     
+ Kartlegging psykososialt stress, familie/ kontekst
= Skreddersydd behandling
  • Trygg, tillitsfull arbeidsallianse 
  • Utviklingen av vansker/ lidelse er miljøkontekstuell -> bedring er miljøavhengig
    •     Foreldre sterkeste miljøpåvirkning for barn – foreldre inn i behandling, styrkes og spilles på
  • For barnet: behandlingsfokus på psykologisk/ psykososial funksjon som er endret av erfaringene med psykososialt stress
  • Foreldre; psykoedukasjon så som om foreldrerollen, evt henvisning til egen behandling mv
9. Forebygging: stort potensial for å forebygge psykiske lidelser gjennom å identifisere og sette i gang tiltak for utsatte barn så tidlig som mulig – allerede fra svangerskapet/ fødsel av

  
Share/Bookmark

8 kommentarer:

  1. Anonym11.2.10

    Er det noe som virkelig forårsaker psykososialt stress,relasjonsstress og traumatisering, så er det psykiatriske tvangsinngrep. Psykiatere og psykologer som bedriver slik virksomhet kan vel da ikke ha forstått hvilke skader de potensielt påfører folk?

    Hvorfor får faggrupper som har misforstått eller oversett så vesentlige betingelser for produksjon av psykiske lidelser fortsette sin virksomhet, og endatil med tvang?

    SvarSlett
  2. Takk for den kommentaren, Anonym. Psykiatriske leger og psykologer har overhodet ikke forstått hvilke skader psykiatriske tvangsinngrep påfører oss. Ja, hvorfor får disse psykiatriske faggruppene fortsette? Hvordan er det mulig at samfunnets makthavere og folk flest kan unngå å gjennomskue psykiatriens faglige luftslott? Psykiatriens fagfolk har ikke forstått mer om menneskets tanke- og følelsesliv enn det folk flest har gjort, de har forstått like lite.

    SvarSlett
  3. Artikkelen slår fast at de medisinene som brukes bare demper symptomer,og ikke gir noen løsning. Men når symptomene dempes--sjelslivets signaler om at noe er galt,så blir det jo enda vanskeligere å finne ut hva problemene består i, og hvordan de kan løses.

    Artikkelen viser også at årsaken til problemene har å gjøre med psykososialt stress,særlig i forhold til nære omsorgspersoner. Men hva er løsningen?

    Det ser ut til at de tror at hvis alle parter får snakke sammen, og oppdragerne får lære seg noen andre oppdragelsesmetoder, så vil nok alt gå bra.
    De har ikke forstått noe som helst! Problemene ligger på et helt annet plan. Det er snakk om et indre drama, om en maktkamp på liv og død. Oppdragerne ønsker å tilpasse barnet etter sine egne,sjelelige nødløsninger,og barnet aner ut fra sine livsinstinkter at det er livsfarlig å gi etter. Det må slåss mot oppdragerne hele tiden for å demonstrere at det ikke er til salgs.

    Slike problemer kan derfor ikke løses med noen felles samtaler på et kontor. Det er kanskje ikke engang riktig å forsøke å løse dem. Da må oppdragerne forandre tilpasnsingsform, og dette er en revolusjonær omveltning med store omkostninger. Selve livsplattformen må byttes ut.Det er ikke sikkert at det er riktig å forsøke å gjennomføre noe slikt for mennesker som har levd en stor del av livet.

    SvarSlett
  4. Jeg kjenner Roar Fosse. Han jobber med det jeg mener er banebrytende teorier ved det samme sykehuset som så mange ganger har behandlet meg med tvang fordi jeg har hevdet det samme som Roar i alle år; Sinnslidelsen min kommer ikke av genetiske feil og mangler i min hjerne. Den utløses av miljø faktorer og stress. Min "sårbarhet" er egentlig en sensitivitet. Ved å behandle meg med kjemikalier, mot min vilje, blir denne sensitiviteten og talentet for å (over)reagere til en lidelse. Psykiatere arbeider rett og slett etter feil teori.

    Gunn Helen Kristiansen
    (Bipolar diagnose)

    SvarSlett
  5. Anonym12.2.10

    Jeg er overbevist om at du har helt rett, Gunn Helen; psykiatere jobber etter feil teori. Dessuten anerkjenner de ikke menneskers rett til selvfortolkning, og det ser heller ikke ut til at de innser at en situasjon kan ha flere mulige forklaringsmodeller.

    SvarSlett
  6. Jeg bliver hver gang meget glad, når jeg ser behandlere som Roar Fosse, der tør sige tingene, som de er. Samtidigt bliver jeg dog også nærmest helt lamslået af at tænke på, at sandheder, som dem han udtaler her, igen og igen, og til stadighed møder døve ører hos størsteparten af behandlerne. "Banebrydende" skriver Gunn Helen. Men der har jo igennem tiderne været mange andre end Roar Fosse, der har forsøgt, at påpege disse sandheder. Med omskiftende, og aldrig vedvarende, success. De sidste par dage har jeg været lidt rundt i blogland og på APAs hjemmeside, og se lidt på DSM-V udkastet. Nedslående. Mildest talt. Jeg orker ikke engang, at blogge om det selv.

    Jorunn: Det er revolutionerende, og meget, meget skræmmende, at skulle se sandheden om sig selv i øjnene. Men det er den eneste vej ud af elendigheden. Skal vi blive ved med at se stiltiende på, at børn traumatiseres på stribevis, bare fordi vi ikke nænner, at konfrontere angiveligt voksne, ansvarsbevidste mennesker med det faktum, at deres handlinger har konsekvenser? I mine øjne er det uholdbart, først og fremst overfor børnene, men også overfor de voksne i deres liv. Fordi det udelukker også dem fra muligheden, at tage ansvar, og dermed blive til frie mennesker.

    Et praktisk eksempel på, at det kan lade sig gøre, at løse problemerne med samtaler, på et kontor eller andetsteds, er den finske Åben Dialog-model.

    Der vil altid være nogle, der, selv om deres børn åbenlyst lider forfærdeligt, stadigt magter, at få fortrængningen til at fungere for dem, og der ikke selv lider nok til at ønske forandring. I så fald må man jo finde andre løsninger, der i hvert fald sikrer, at børnene ikke lider mere. Men at lade helt være med at prøve, og fortsætte som hidtil, dvs. at lade børnene gå i hundene for så at stemple dem, og at nøjes med at lære dem at leve et liv som overgrebsofre, er simpelthen uansvarligt og uforsvarligt, overfor alle involverede.

    SvarSlett
  7. Slutter meg til Marian og Gunn Helen Kristiansen om å bli glad når jeg leser Roar Fosse.
    Og for ordens skyld: Dette er lagt ut i samråd med ham.

    SvarSlett
  8. Per Son12.2.10

    Takk Roar Fosse!

    Dette var oppløftende lesning!

    Jeg hadde begynt å tvile på om det fantes fagpersoner i Norge som BÅDE kunne dokumentere barndommens innvirkning på senere psykisk uhelse OG pulverisere argumentene som kommer de gen-orienterte.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post