19.2.10

Holdninger til psykiatrisk tvang mot barn

De ansatte i avdelingene ble bedt om å oppsummere noen av sine erfaringer og refleksjoner om hvordan bruk av tvang påvirker relasjonen mellom ungdommene og personalet. Miljøpersonalet rapporterte generelt at bruk av tvang ikke ødelegger eller forringer relasjonen mellom ungdommene og behandlingspersonalet. I følge de ansatte forstår de fleste ungdommene hvorfor ulike tvangsmidler iverksettes og hvorfor noen må være tvangsinnlagt over en kortere eller lengre periode. Enkelte mente at situasjoner der man bruker tvang kan styrke relasjonen mellom ungdommene og de ansatte, mens andre har erfart at særlig fysisk fastholding kan ødelegge eller komplisere relasjonen mellom ungdommene og de voksne i avdelingen. I fremtiden bør dette temaet ytterligere utforskes. Det virker umiddelbart noe overraskende at personalet mener bruk av tvang ikke i større grad påvirker relasjonen mellom ungdommene og dem på en negativ måte.

Rapport s. 53


Share/Bookmark

12 kommentarer:

  1. "Enkelte mente at situasjoner der man bruker tvang kan styrke relasjonen mellom ungdommene og de ansatte,

    Selvfølgeligt kan overgreb styrke relationen mellem overgriberen og offeret. Man skal bare sørge for, at overgrebene er gennemført, og at offeret ikke har nogen som helst chance for at undgå overgrebene.

    SvarSlett
  2. Anonym19.2.10

    Det viser jo bare hvor meget, vi mennesker har behov for relationer og hvordan - man kan manipulere med det...

    Offeret skal ikke have nogen mulighed for relationer til andre end overgriberne..

    Ofelia

    SvarSlett
  3. Anonym19.2.10

    Og endnu bedre er det vel, hvis offeret IKKE ved helt klart, hvem der står bag overgrebene ??

    Ofelia

    SvarSlett
  4. Jørgen Lund19.2.10

    Ofelia, godt sagt. Slik jeg tenker, omfatter det å være offer for overgrep nettopp at man ikke får oppleve å stå overfor et konkret "hvem". Det individ som forgriper seg er ikke lenger et individ, men Makten, den overveldende kraft som definerer min hjelpeløshet og litenhet. I den grad man kan erkjenne et "hvem", eller et angripende "noe" i det hele tatt, har man allerede klart seg gjennom overgrepet. Jeg tror det gjelder både på det individuelle og kollektive plan: Når jeg tenker "Auschwitz", blir jeg bare redd og maktesløs, men når husker at det var et sted som ble drevet av en gjeng konkrete idioter i uniform, kjenner jeg at jeg kan begynne å bli sint.

    SvarSlett
  5. Slik som dette framstilles (vi har ikke lest rapporten) der det en vesentlig svakhet om det ikke er undersøkt på metodemessing brukbar måte om forholdet skades eller bedres i sånne situasjoner.

    Hva personalet _mener_ sier ikke noe viktig.

    For den som har vært i sånne situasjoner - virker det rimelig at riktig bruk av tvang kan styrke forholdet, men rimelig er ikke mer enn rimelig.

    Premiss (1): Noen, kanskje mange, unger i barnevernsinstitusjoner har opplevd vold, tvang, overgrep som ikke gir mening for dem.

    Premiss (2): Unger og ungdommer gjør av og til dumme ting, sånt som kan gå ut over dem selv og/eller andre.

    Premiss (3): Noen, (og vi understreker _noen_ og ikke alle!!!) som har vært utsatt for seksuelle overgrep, kan reagere med seksuelt provoserende atferd som ikke er adekvat for deres egentlige seksualitet. (Som stenger for deres egentlige seksualitet)

    Hvis et slikt barn/ungdom opplever at en voksen reagerer konsekvent, målretta, direkte, om nødvendig ved å holde dem fast til raseriet etc. går over - hvorfor skulle det ikke gjøre forholdet til denne voksne bedre?

    Det sagt, slik atferd fra den voksne krever en stor grad av modenhet, refleksjon og helst uavhengig veiledning.

    SvarSlett
  6. raagraaum: Selvfølgeligt er det godt for et forhold, hvis de involverede viser sig, at være til at stole på i alle situationer. Og jeg ser det som noget, man absolut kan have tillid til, hvis en voksen lige holder én fast, når man er ved at gå ud af sit gode skind af raseri. Forudsat, at raseriet ses og anerkendes samtidigt, og at fastholdelsen øjeblikkeligt ender, når man er faldet til ro.

    Men det, der sker i børne- og ungepsykiatrien (og generelt i institutionerne) er desværre noget helt andet. Det er det samme, som det, der sker i voksenpsykatrien: bæltefiksering og tvangsmedicinering. Det er det modsatte af, at få sine følelser set og anerkendt. Det er traumatiserende, og det styrker forholdet mellem behandleren/den voksne og barnet/den unge kun som et overgriber - offer-forhold. Det har intet, absolut intet, med tillid og gensidig respekt at gøre.

    SvarSlett
  7. Marian: Seksuelt misbrukte barn FORETREKKER beltelegging framfor holding.

    SvarSlett
  8. Sigrun: Ikke bare seksuelt misbrugte børn, vover jeg at påstå ud fra egen erfaring. Hvor jeg ville hen, er selvfølgeligt, at det ville kræve en helt anden tilgang, end den vi har i dag, hvis bæltefiksering, tvangsmedicinering osv. ikke var muligheder. En tilgang, der ville gøre enhver form for magtanvendelse, også fastholdelse, stort set overflødig.

    SvarSlett
  9. Anonym21.2.10

    I prosjektet ”Ut av konflikt” hvor barn som har vært utsatt for holding i psykiatrien er blitt intervjuet, er konklusjonen at ”samtlige barn opplever holding som nedverdigende og at de ikke mener det hjelper” (1).

    Synet på relasjon mellom personale som utøver tvang/makt og ungdommene som utsettes for dette ville nok sett annerledes ut dersom man hadde etterspurt ungdommenes perspektiv. Det er ikke til å komme bort i fra at dette dreier seg om makt/avmakt posisjoner, og forskerne burde ikke overlate definisjonsmakten utelukkende til de i maktposisjonen.

    1. Voksne for Barn nr. 3.06. Holding av barn og unge: Faste grep i psykiatrien. Omtale av prosjektet ”Ut av konflikt”, et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål Universitetssykehus, Forandringsfabrikken og Voksne for Barn (VfB) om opplevelser med bruk av ”holding” i psykiatriske institusjoner. http://www.vfb.no/xp/pub/topp/tema/holding_i_psykiatrien/182328

    SvarSlett
  10. Marian: Jeg omtalte misbrukte barn, fordi det sto i rapporten.

    Anonym: Ja, nå husker jeg at jeg engang leste det du refererer til.

    Nei, brukermedvirkning trives nok fortsatt best i festtaler og offentlige dokumenter. I denne rapporten hadde brukernes stemme altså ingen plass.

    SvarSlett
  11. Per Son21.2.10

    I asymmetriske maktrelasjoner er det ofte et foukus på hva som er feil ved den svake part slik at den sterke blir nødt til å bruke makt; hvordan den sterke part nærmest føler seg tvunget av den svake til å bruke tvang(!). Jeg vil snu fokuset til der det hører hjemme, ved små men essensielle endringer i raagraaums premisser:

    Premiss (1): Noen, kanskje mange, voksne som jobber i barnevernsinstitusjoner har opplevd at "makta rår" da de var barn.

    Premiss (2): Voksne gjør av og til dumme ting, sånt som kan gå ut over dem selv og/eller andre.

    Premiss (3): Noen, (og vi understreker _noen_ og ikke alle!!!) som har vært utsatt for maktmisruk som barn, kan reagere med provoserende atferd som ikke er adekvat for deres egentlige behov. (Som stenger for deres egentlige behov og blokkerer tilgangen til deres forhistorie - og som framkaller reaksjoner hos andre som de i sin tur bruker som begrunnelse til maktmisbruk).

    SvarSlett
  12. Per Son:

    Ja, selvfølgelig.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post