20.2.10

Når alle er enige

Hege Ulstein har en kommentar i Dagsavisen i dag som er verdt å lese. Den handler om myter om kjønnslemlestelse.

Jeg er enig med henne i mye, og jeg synes det er en uting å bruke begrepet kjønnslemlestet på mennesker som ikke ønsker å bli kalt det. Eller så kunne man bruke det om omskårede av begge kjønn. Omskjæring av gutter er også traumatiske overgrep, og jeg mener de bør forbys.

Når det kommer til sammenlikningen med vår kosmetiske kirurgi, bommer Ulstein imidlertid på flere måter: 

- Det er ingen tradisjon hos oss for kosmetiske inngrep, og man blir ikke utstøtt om man ikke legger seg under kniven.
- Kosmetiske inngrep skal utføres av spesialister med den rette faglige bakgrunn, og man føler seg rimelig trygg.
- Man får bedøvelse/smertestillende.
- Kosmetiske inngrep er frivillige.
- Kosmetiske inngrep utføres på voksne mennesker.
- De aller fleste kosmetiske inngrep er ikke traumatiske, og de skader ikke relasjonen til de nærmeste.

Oppdatering: 27.02.: Ny kommentar av Hege Ulstein

Share/Bookmark

3 kommentarer:

  1. Jørgen Lund20.2.10

    Sigrun, jeg er enig i den skepsis du uttrykker mot Ulsteins kommentar. Men jeg vil gå mye lenger. Min første reaksjon er at kommentaren, med alle sine velmenende påpekninger om at man ikke skal belaste voksne som har vært utsatt for dette, er en stor bagatelliserende rasjonalisering som tåkelegger det vesentlige faktum: Dette er traderte overgrep mot barn. I det hele tatt å nevne kjønnslemlestelse i samme sammenheng som plastisk kirurgi hos rike voksne, er etter min mening en iskald hån, og dermed noe som sanksjonerer traderingen. Å fokusere på den krenkelsen som voksne kan tenke på fordi andre kanskje går rundt og tror at de ikke kan ha noe sexliv, må være en klassisk taktisk avsporing fra den virkelige skandalen, ikke ulikt det å være mann og bråke om det krenkende i statistikk som viser at de fleste overgripere er menn.

    Nok en gang blir voksenverdenens hverdagsdiskurs der vi stadig ytrer oss som representant for krenkede samfunnsgrupper, brukt som skjold mot erkjennelse av barndommens traumer. Skal vi tie om fakta i redsel for at fakta skal få en bestemt gruppe voksne til å føle seg som ”freaks” i stedet for å reise seg og se hvilke freaks av noe ”tradisjonsbærere” de har vært utsatt for? Selvfølgelig må mer og konkret informasjon om hvilke skader overgrepene fører med seg ønskes velkommen. Og selvfølgelig skal man ikke henge ut noen som har vært gjennom dette. Men å snakke om det krenkende ved kjønnslemlestelse HELT UTEN å nevne at det vesentlige er at det er traumatisering av barn, grundig tåkelegge sammenhengen mellom angrep på kjønnsorganer og seksuelt trøbbel senere i livet, og til og med ha mage til å spille ut den ”demokratiske” klisjeen og voksenfrasen at man ikke skal ”mene det samme som alle andre”, nei da gjør man seg medskyldig.

    SvarSlett
  2. Jørgen Lund: Når du skriver "Å fokusere på den krenkelsen som voksne kan tenke på fordi andre kanskje går rundt og tror at de ikke kan ha noe sexliv, må være en klassisk taktisk avsporing fra den virkelige skandalen", så tenker jeg at også hvordan man omtales betyr noe, selv om det jo på ingen måte er det mest alvorlige. Jeg opplever det faktisk som plagsomt selv at andre mener ting om meg fordi de kjenner til bakgrunnen min. De tror seg vite hvordan jeg er som person.

    SvarSlett
  3. Jørgen Lund21.2.10

    Sigrun, ja det skjønner jeg, for sånn har jeg det sjøl. Men det avgjørende er vel nettopp innrømmelsen av at det hele har en forhistorie, slik at man slipper den forvirrende og skamfulle følelsen av at slik "voksenkrenkelse" er den egentlige. I den grad jeg klarer å beholde kontakten med min forhistorie, det vil si innrømme den og reagere mot den, merker jeg at jeg gir så totalt blaffen i hva folk tenker i dag. Det er på grunn av dette viktige og skjøre forholdet mellom da og nå at jeg tror det er skummelt å begynne å opptre som om "voksenkrenkelsen" er den egentlige.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post