16.2.10

Mobbede barn får ikke hjelp

Psykologene Atle Dyregrov og Thormod Idsøe hadde en viktig kronikk i søndagens VG.

Det er et tankekors at mens det brukes relativt store midler på antimobbeopplegg i Norge, finnes det ikke systematiske opplegg for å hjelpe de mange som rammes av mobbing. Selv om svært mange norske skoler har gode forebyggingsprogrammer, er det mye mindre kjent hvilke konsekvenser mobbingen har for de som er utsatt.

Å bli utsatt for mobbing oppleves truende, fornedrende og er en sterk belastning. Det setter spor i sjelen som kan ta lang tid å lege, og dermed gi psykiske og fysiske konsekvenser som igjen kan påvirke resultater på skolen.

Det må snarest etableres et gruppeopplegg som sikrer at barn som utsettes for mobbing får en systematisk oppfølging. Slike grupper bør foregå i skolen og ledes av helsesøstre evt ansatte i PPtjenesten, kommunepsykologer og lignende.

Les også
om mobbeerfaringer hos BUP-pasienter
om mobbeerfaringer i barndommen hos voksne pasienter

Share/Bookmark

4 kommentarer:

  1. Du trekker frem en meget viktig og veldig oversett sak her. Barn som har blitt mobbet,må følges opp med hjelp etterpå. Dette kan være helt avgjørende for at de senere skal få et godt liv,og det vil også i høy grad være lønnsomt for samfunnet å bruke en god del ressurser på dette. Flere vil bli yrkesaktive og klare seg uten bruk av det psykiske helseapparatet.

    Men fokus må også stilles på hvorfor noen mobbes. Den mest overbevisende årsaken er at de er sårbare,og mangler evne til å gjøre motstand når noen utnytter dem til sine formål. Slike formål kan være selvhevdelse og ønsket om å danne sosiale grupper ved å "rotte seg sammen" mot dem som mangler evne til å forsvare seg.

    Jeg har selv som lærer vært med på å gjennomføre de store prosjektene mot mobbing. Masse ressurser tidsmessig og økonomisk ble brukt til dette. Kurvene gikk i rett retning i en periode, men straks "trykket" forsvant,falt alt tilbake i gamle spor.
    Jeg har større tro på å gjøre de sårbare mindre sårbare. Tilsvarende ressurser som ble brukt på de store mobbeprosjektene,kunne brukes til å gi en lærer ekstra tid til dette.Denne læreren skulle finne frem til de sårbare elevenes sterke sider. Deretter kunne det lages grupper rundt slike interesser. Da kunne fokuset på disse elevene legges på deres styrke i stedet for på deres svakhet, og de kunne utvikle nok selvtillit til å bite fra seg neste gang noen måtte prøve seg.
    Jeg snakket med en venninne av meg i dag som også er lærer, og som har en datter som ble mobbet,og hun var enig i synspunktene.

    SvarSlett
  2. Anonym16.2.10

    "Den mest overbevisende årsaken er at de er sårbare,og mangler evne til å gjøre motstand når noen utnytter dem til sine formål."

    Det er IKKE korrekt. Mobning sker som følge af sociale processer i gruppen - ikke som følge af den enkeltes egenskaber. Det er en menneskelig dynamik - vi ser den alle steder - i alle mulige forklædninger.

    http://videnskab.dk/content/dk/samfund/mobning_er_et_symptom_pa_social_angst

    Ofelia

    SvarSlett
  3. Anonym16.2.10

    Enkelte ganger er det foreldrenes skyld at barn mobbes. Kjenner til ett tilfelle der far opptrer som idiot, og mor er en tankeløs usevlstendig person som ikke våger å sette grenser for fars raseri, og slik bidrar til å øke barnets problemer.

    SvarSlett
  4. Mobbing er ondskap og skal ikke tolereres! Mobberen er ofte en ressurssterk person med høy sosial kompetanse. Vedkommende er istand til å få flere med på laget for å plage et uskyldig menneske. Dette viser mangel på selvinnsikt og empati, men samtidig er vedkommende intelligent nok til å få med seg og organisere gjentagende krenkelser mot et offer. Vi må slutte å se på mobberen som et svakt menneske med problemer, men rett og slett som et ondskapsfullt menneske!
    Vi som er voksne må tenke oss om. Vi må lære barna våre at det aldri er OK å mobbe - uansett hvor rart eller irriterende et menneske er. Ofte blir jo mobbeofrene kalt "nerder" eller "raringer" og mobbingen blir derfor legitimert. Spørsmålet er ikke om "er dette mennesket rart," men "kan dette mennesket bli såret og føle smerte?"

    Enhver form for krenkelse mot et annet menneske må det være NULLTOLERANSE mot i vårt samfunn! Det kan ALDRI forsvares.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post