6.2.10

Gresk og jødisk

At det ligger en utfordring i møtet med Den Andre, har ikke minst konsekvenser for psykiatrien. For den profesjonelle hjelper kan falle på den tanke at han eller hun er ekspert på Den Andre. At det å være faglig kompetent består i en slags «spisskompetanse» som gjør at man vet mer om Den Andre enn vedkommende selv. At man så å si forvalter Sannheten om Den Andre, f.eks. i form av en diagnose.

Dette skrev filosofen Åge Wifstad i artikkelen ”Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser". Han understreker at relasjonen mellom behandler og klient ikke er ekspertens vurdering av et saksforhold, men et møte med den andre. Han bruker som eksempel møtet med den fremmedkulturelle som lever innenfor meningssystemer med ukjente koder.

Wifstad viser til de to søyler vår tenkning hviler på: den greske og den jødiske. Arven fra den greske kulturen er å gjenkjenne det typiske i den andre, mens den jødiske arv handler om det unike i møtet med Den Andre.

Det greske:

Gud er abstrakt Væren
Det typiske
Saksforhold
Subjekt-objekt
Avstand
Viktigste sans er synet.
Synet fordrer avstand for å få øye på sitt objekt. Ordet "teori" kommer fra det greske theoria, som har å gjøre med syn; hvilke briller man har på.

Det jødiske:

En personlig Gud
Det unike
Relasjon
Subjekt-subjekt
Nærhet
Viktigste sans er hørselen.
Å høre forutsetter nærhet. Det ligger en forpliktelse i å være lytter; ikke uten grunn har ordene "lytte" og "lyde" samme opphav. I Bibelen lyttes det mye.

Wifstad, Åge:
Møtet med Den Andre. Om ekspertkunnskapens grenser. Tidsskrift for Den norske lægeforening 30/1994

Teologen Thorleif Boman var opptatt av de to kulturenes innvirkning på kristendom og kristen kultur. Se hans tabell med forskjeller på gresk og hebraisk tenkning. Han skrev bøkene Jødenes Messias, grekernes Kristus. Et forsøk på å se de religiøse følger av kristendommens overføring fra jødisk til gresk miljø og Europas kultur - og den jødiske arv.

4 kommentarer:

  1. Carla6.2.10

    Det var interessant - at det er mulig å spore de to tenkemåtene tilbake til de to forskjellige kulturene. Da er det altså ikke tilfeldig at filosofen Martin Buber, med boka "Jeg og du",var jøde. Han beskriver jo nettopp dette subjekt-subjekt-forholdet, der relasjonen, eller møtet, blir en slags egen substans hvis jeg kan si det sånn, og der subjektet må "tre inn i forholdet med hele sitt vesen" og følgelig ikke kan stå utenfor og betrakte den andre. Nydelig lesning. Han burde vært pensum på psykologistudiet... Sukk.

    SvarSlett
  2. Carla: Kanskje ikke tilfeldig at Martin Buber var jøde. Eller Emmanuel Levinas.

    SvarSlett
  3. Carla6.2.10

    Nettopp.

    SvarSlett
  4. Anonym8.2.10

    Interessant dette. Men jeg ble nysgjerrig på en ting: Hvor kommer dette til syne i jøders syn på arabere. Eller jøders syn på "gentiles", for den saks skyld?

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post