4.2.10

Finne en terapeut

Bloggen Modernisert og global skriver:

Som pasient så har man ingen oversikt over hvilke leger, kirurger, spesialister, fysioterapeuter, osv som har erfaring med å behandle en viss lidelse. Fastlegen skal her komme inn som en koordinator og henvise pasientene til de relevante spesialistene. Problemet er at fastlegene, etter mitt inntrykk, ikke har noe særlig bedre oversikt over kompetansen som finnes, enn pasientene har selv.

Hvis man f.eks. går til fastlegen med en psykisk lidelse og ønsker å bli henvist til en psykolog, får man f.eks. for Oslo utlevert denne listen med flere hundre psykologer. Man har ingen informasjon om hva disse psykologene er spesialisert i, hvilke lidelser de har mest erfaringer fra og hvilke metoder eller kompetanse de besitter. Som pasient må man da starte et vilkårlig sted på listen og begynne å ringe rundt.

Og så, da? En uoverkommelig utfordring for klienten er at det fins 400 ulike terapiretninger. Et annet problem jeg har erfart, er at selv om jeg ber om hjelp med traumer, så ønsker terapeuten likevel ikke å jobbe med det som ligger i fortiden. Men det forteller h*n ikke til meg når jeg ringer rundt. Det er noe jeg selv må finne ut etter at jeg har gått lenge i terapi.

Forslaget fra Modernisert og global om en database med informasjon over behandlere, må kombineres med brukermedvirkning. Høgskolelektor og psykiatrisk sykepleier Jan Stensland Holte maner til en ny bruk av teorier og metoder:

De arbeidsmodellene vi har i dag bør bare brukes som antydninger og forsiktige forslag. I stedet for at en behandler sier: "Vi vet hva du trenger, for vi har en teori om det", går det an å si: "Vi har noen teorier som handler om det du snakker om. Du kan få høre om dem og sjøl være med og avgjøre hvilke metoder du tror vil hjelpe deg best". På den måten kan den som søker hjelp få muligheter til å hente seg sjøl inn bak rattet igjen som fører av sitt eget liv.

Share/Bookmark

17 kommentarer:

  1. Takk Sigrun for meget aktuelt innlegg.
    For egen del har jeg romstert i dette farvannet nå i over et år, og jeg kan bekrefte sannhetsgehalten i det du sier. Det er for galt at man som pasient skal behøve å overlates til seg selv og en handlevogn på det psykiatriske supermarkedet, der tilbudene er høyst varierende og ikke minst personavhengige.
    Likte spesielt godt det du sier på slutten, om å "..hente seg sjøl inn bak rattet igjen som fører av sitt eget liv." Bra sagt!
    Gud velsigne deg!

    SvarSlett
  2. Jeg ser frem til den dagen fastlegene ikke bare kan skrive ut henvisning til psykolog og psykiater - men også til filosofiske praktikere, dramaterapeuter, ergoterapeuter, homeopater, integrative terapeuter, kinesiologer, kirkens sos-samtaler, kroppsterapeuter, kunstnere, massører, musikkterapeuter, nevrolingvistiske programmeringsterapeuter, naturmedisinere, kunst- og uttrykksterapeuter, psykodramatikere, ernæringsterapeuter, poeter, psykosynteseterapeuter, rosenterapeuter, samaritanere, sjelesørgere, skriveterapeuter, tankefeltterapeuter, tegne- og maleterapeuter, yogaterapeuter, et mangfold av mange andre utradisjonelle retninger, frie fugler og helt vanlige medmennesker. Jeg ser frem til alle disse gruppene likestilles med psykologer og psykiatere, at de alle sammen får refusjonsrett, spesialiststatus og rett til å ha fullt behandlingsansvar innen psykisk helsebehandling. Det er ikke noen som helst som skulle tilsi at psykologer og psykiatere skal ha det monopolet som de har. Den dagen alle disse retningene får forsøkt seg på like mange pasienter som det psykologer og psykiatere har gjort i løpet av flere titalls år nå, så vil de kunne dokumentere minst like god behandlingseffekt av sine metoder, for å si det mildt. Jeg har fått så mye mer enn nok av psykologer og psykiatere - at ingen aner det. Naturligvis er det noen av dem som forstår mer enn andre, men som fag så har ikke psykologien og psykiatrien forstått spesielt mye, for å si det mildt - de har tvertimot misforstått ganske så mye, ganske så fundamentalt, det er iallefall min erfaring.

    SvarSlett
  3. Per Søetorp: Handlevogn og supermarked var en bra sammenlikning, selv om dessverre er dårlig med varedeklarasjonen når man skal handle terapeut.
    Jeg takker, og ønsker deg lykke til med "shoppingen".

    Jan Olaf: Jeg er nok mer skeptisk til "det alternative" enn du er.

    SvarSlett
  4. Sigrun, hvorfor er du mer skeptisk til nye, utradisjonelle grupper enn til psykologer og psykiatere? Har ikke psykologene og psykiatere gjennom sine tvangsinnesperringer, tvangsforinger med piller, tvangsstikkeringer med piller, diagnoser, medisiner, elektrosjokk og masse annet gjort mer enn nok elendighet mot mange nok mennesker? Fins det noen alternative psykiske retninger som skader menneskeheten mer enn systemet til psykologene og psykiaterne? Hvordan kan du være mer skeptisk til det alternative, enn til psykologien og psykiatrien?

    SvarSlett
  5. Tvangsstikkinger med sprøyter, mente jeg.

    SvarSlett
  6. Jeg er klar over at psykologene ikke selv utsetter pasientene for mye av det som jeg nevner - men problemet er at psykologene overlater pasientene til psykiatrien. Og problemet er at psykologien ikke ser den elendigheten som psykiatrien påfører oss, så hvordan kan man tro at de skal se andre problemer noe dypere? Så når de to ideologiene er så nært knyttet til hverandre, hvordan kan du da være mer skeptisk til alternative retninger, enn til psykologien og psykiatrien?

    SvarSlett
  7. Jan Olaf: Jeg kan følge Sigrun lidt, når hun er skeptisk overfor det alternative markedet, selv om jeg selv ikke er lige så skeptisk, og egentligt er meget enig med dig i, at alt, uanset hvad det er af hjælp, mennesker vælger, bør få refusionsret.

    Jeg kan følge Sigrun, i det omfang, som jeg tænker, psykologien burde have det som sin fornemste opgave, at støtte og hjælpe mennesker, igennem noget så simpelt og grundlæggende som samtaler, kommunikation, forståelse og empati, til den selv-/bevidsthed, der gør det muligt for dem, at hjælpe sig selv. Mange alternative tilbud benytter sig af alverdens dikkedarer, krystaller, tarotkort, blomstervand, osv. osv., som de proklamerer som uundværlige, hvis man vil få det godt, og blive ved med at have det godt. Det er i princippet ikke så meget anderledes, end en psykiater, der indbilder folk, at psykofarmaka er det eneste, der kan hjælpe dem. Det er bondefangeri.

    Jeg vil give dig ret i, at hverken krystaller, tarotkort eller blomstervand kan gøre den samme skade på et menneskes krop, som psykofarmaka (eller ect, for den sags skyld) kan det. Men derfor er det stadigvæk snyd og bedrag, meget af det, ikke alt.

    Psykologien er egentligt det område, der er mest reelt. Teoretisk set. Den fortæller ikke folk, at det er en eller anden sten, de render rundt med i lommen, eller har liggende under hovedpuden, der gør dem friske, veltilpasse, mens det i sidste ende ikke er stenen, men troen på dens mirakuløse evner, der giver effekten.

    En god terapeut vil aldrig for alvor påstå, at det er ham/hende, der helbreder sit klientel, respektive løser dets problemer. En god terapeut ved, at det er klienten, der står med løsningen, og at terapeuten kun kan fungere som guide på hans/hendes klients søgen efter løsningen.

    Til dit forslags forsvar, Jan Olaf, kan man sige, at også en god alternativ healer ved det, og handler derefter. Og på den anden side, at mange psykologer desværre ikke ved det, men tror, de alene har fundet "de vises sten", ikke i form af en lyserød krystal måske, men i form af en eller anden terapiteknik/-metode, som de så gør alt for, at få solgt til deres klienter, ganske ligesom nogle alternative healere gør alt for, at få solgt nogle krystaller, retreatophold eller selvhjælpsbøger.

    I princippet gælder det for al slags "healing" - om det så er den alternative del af det, eller den ikke så alternative, som er psykologien/-analysen, eller den slet ikke alternative, den konventionelle, vestlige medicin - at den ubetinget bør støtte og bakke op om menneskets evne til at helbrede sig selv, i stedet for at nedbryde denne evne, f.eks. ved at indbilde folk, at de er afhængige af den ene eller anden mirakelkur, uden at dette er tilfældet.

    SvarSlett
  8. Anonym5.2.10

    Enig Marian.

    Jeg bliver "FORFULGT" af velvillige alternative kræmmere - der gerne vil pudse mig på "meditation og yoga" igen. Selvom jeg holder pause fra det - da jeg bl.a. også mistede min jordforbindelse i forbindelse med uønsket healing/energipåvirkning fra en lysarbejdersekt (og yoga/healing/meditation).

    Hvis man har en skæv kundalinirejsning anbefales det f.eks. at man IKKE foretager sig den slags, da det kan forværre situationen. Men nogle alternative har totalt mistet deres fornuft og jordforbindelse til fordel for en jagt på "spirituelle oplevelser"!

    De alternative kan være ligeså forstokkede i deres verdensbillede som psykiatrien...

    http://kundalininet.dk/page2.htm

    Ofelia

    SvarSlett
  9. Anonym5.2.10

    MORALE = Hvis man er med i en orden eller loge: SÅ MÅ MAN GERNE SLÅ ANDRE MENNESKER IHJEL VED HJÆLP AF PRESSION, MOBNING OG NETVÆRKS/SMSCHIKANE....

    Og det gør de uden skam eller eftertanke - selv egne familiemedlemmer...


    Ofelia

    SvarSlett
  10. Jørgen Lund5.2.10

    Et vesentlig problem ved det "alternative" ligger vel nettopp i begrepet selv, nemlig i den posisjonering "bortenfor" som ordet utlover i kraft av å være et relasjonsord: Et "bedre enn" det normerte, et "annen mulighet" i forhold til standard, et håp "bortenfor", liksom tross alt. Det sier seg selv at lidelse, ikke minst den som reproduseres og forsterkes av den dominerende psykiatri og psykologiske tenkning, vil være en generator for alternativtenkning i denne forstand. Man ønsker seg ut og vekk, egentlig svært likt den normalreligiøsitet som preger svært mange mennesker. En naturlig refleks som dette er dessverre den klassiske invitasjon både til overtro, guruvirksomhet og big business, og fører med seg mye ren svindel som utnytter fortvilelsen.

    Noe av det viktigste er vel å spørre seg i hvilken grad hungeren etter alternativer egentlig er samme hunger som bragte mange av oss godtroende til det autoriserte og autoritære helsevesen i utgangspunktet. Jeg tror ikke på noen løsning som ligger "alternativt" og bortenfor noe som helst utgangspunkt, men derimot på det å føle seg fram i det man var i allerede den gang man trodde at en hvit frakk var garanti. I den grad man kan det, tror jeg man oppdager at man allerede og automatisk er i ferd med å kvitte seg med falske hjelpere, dårlige venner og dårlig fysisk innflytelse, og dermed er svært nær den hjelpen man trenger. Noen quick fix er det ikke, men slikt er jo uansett svindel.

    SvarSlett
  11. Kanskje en kan skille klinten fra hveten ved å spørre om hvilket menneskesyn de bygger på?
    De som ikke kan svare på et slikt spørsmål,hører til klinten.
    Det å ville behandle sjelslivet uten å ha laget seg forestillinger om sjelslivets grunnstruktur,er like absurd som å ville behandle kroppen uten klare tanker om hvordan kroppen er bygd opp.

    Bare de som bygger på det humanistiske menneskesynet, vil våge å vedstå seg hvilket menneskesyn som danner fundamentet for tankerekkene. De vil erkjenne at det er selvbevisstheten som utgjør grunnlaget for sjelslivet. For å oppnå selvbevissthet, er det nødvendig å gjøre erfaringer med selvet, og for å kunne gjøre slike erfaringer, må mennesker ha indre frihet. Vi ender opp med frigjøringspsykologien.

    SvarSlett
  12. "Vi ender opp med frigjøringspsykologien."
    Og hvilken psykologi er det, om jeg tør spørre?
    Hva med å ikke være så forbasket påståelig og bedrevitende? Kanskje andre også har tanker som er vel så saliggjørende som de du her bringer til torgs?

    SvarSlett
  13. Per Søetorp: Når det gjelder frigjøringspsykologi, så er den inspirert av latinamerikansk frigjøringsteologi. Jeg har skrevet noen ord om den her .

    SvarSlett
  14. Per Søetorp Det er meg du siterte og som du kaller påståelig og bedrevitende.Jeg blir glad for motstand mot synspunktene mine,jeg,for da kan vi dra i gang en diskusjon som gir dypere innsikt.Men all diskusjon er avhengig av argumenter.

    Er du enig i disse tre sannhetskriteriene?
    1.Bare ord som kan defineres,er virkelige begreper,og bare virkelige begreper kan benyttes i en diskusjon som har som mål å nå dypere innsikt.
    2.Alt som er sant kan settes inn i en større,rasjonell sammenheng.
    3.Alt som er sant,fungerer i praksis.

    Hvis du er enig i disse sannhetskriteriene,så utfordrer jeg deg: Fortelle meg hvilke av syspunktene mine som ikke tåler en slik sannhetstest. Klarer du dette,skal jeg straks gi avkall på dem.

    SvarSlett
  15. Hva er det som gjør at dere fortsatt har sånn tro på psykologien?

    SvarSlett
  16. janolaf Jeg forstår at du spør. Det avgjørende for mennesker med problemer er muligheten til å gjøre helt nye erfaringer, ikke å få kunnskaper om virkningene av å mangle slike erfaringer. De må få mulighet til å oppdage at de har evne til å fungere ut fra seg selv og sin natur som frie og helhetlige enkeltindivider. Uten slike erfaringer, vil de ty til livsødeleggende nødløsninger. De selger den friheten som kunne gitt dem virkelige løsninger,for å kunne kjøpe seg nødløsninger. Dermed havner de i en ond spiral. De livsødeleggende nødløsningene gjør dem avhengige av stadig sterkere nødløsninger.

    Hva kan frigjørinspsykologene gjøre med dette? De kan gi dem de avgjørende,nye erfaringene. Bare erfaringer kan gi bevissthet. Den som er født blind,kan ikke vite hvordan fargene er selv om han får en uendelighet av forklaringer. Bare et menneske som kan speile seg selv i et annet menneskes selv, kan oppnå bevissthet om hvem det er i seg selv som person.

    Det avgjørende øyeblikk finner sted når personer med sjelelige problemer oppdager at sunne mennesker har et helt annet reaksjonsmønster enn det de har gjort erfaringer med. Sunne mennesker ønsker ikke å knuse og tilintetgjøre det de er i seg selv og av natur slik at de kan forme og kontrollere dem som deler av større, vegeterende enheter. De søker tvert imot utbytte av det de er i seg selv.

    Grunnlaget for ny sunnhet bærer derfor alle sjelelig sunne mennesker med seg hele tiden i sitt eget reaksjonsmønster. Men intet skjer, for de oppdager ikke hverandre. Det er her frigjørinspsykologene kommer inn. De har satt seg inn i de strategiene mennesker bruker som nødløsninger,strategier som er helt logiske og rasjonelle sett på bakgrunn av de erfaringene de har gjort. Dermed vil frigjøringspsykologene ha evne til å oppdage mennesket bak alle skadene, slik at de kan sette seg i forbindelse med det. I dette møtet menneske til menneske, kan mennesker med problemer gjøre de nye og avgjørende erfaringene. Det er slike møter som får dem til å si: Du gjorde meg hel og levende igjen.
    Sjelelige skader er virkelige skader,og virkelige skader kan bare livskreftene gjøre noe med.Når mennesker oppdager at de kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte,og derfor slipper å ty til livsødeleggende nødløsninger, vil livskreftene frigjøres. De har ligget latente hele tiden.

    Fordelen med frigjørinspsykologene sammenlignet med de andre gruppene du nevner, er at de har en skolering som setter dem i stand til å sette teorier og forestillinger i et kritisk lys. Bare oppfatninger som tåler filosofiens sannhetskriterier kan anerkjennes. Mye humbug og råtne økonomiske interesser er avsørt når det gjelder alternative bevegelser.

    SvarSlett
  17. Tror, man skal passe på med at udråbe en bestemt slags hjælp som den alene saliggørende. Der findes ikke noget "one size fits all". Slet ikke, når det kommer til noget så individuelt, som eksistentielle problemer. Og faglig skolering forhindrer ikke, at man har sovet i timen i den afgørende skolering: livet. Der findes brugbare og knapt så brugbare "healere" i alle de hjælpende professioner, "alternativ", eller ej. Det er som regel ikke det faglige, der gør en hjælper til en virkelig healer, men det menneskelige.

    Dermed ikke sagt, at nogle retninger, om det er indenfor psykologien, eller indenfor det "alternative", ikke har større potentiale til at fremme virkelig heling, end andre.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post