6.1.10

Troen på psykiatrien

Å kritisere det andre mennesker holder for hellig er en dyp krenkelse av deres eksistens. Ta for eksempel psykiaterne, som tror på psykiatrien. Etter å ha hørt på mer eller mindre uberettiget og dårlig fundert psykiatrikritikk i flere tiår, er det nå like før det sprekker for Norsk psykiatrisk forening.

- Nå er det slutt på tålmodigheten fra vår side, sier leder Jo Han Ness En. Det norske samfunn kan snart risikere bomber og terror om det ikke blir slutt på kritikken av psykiatrien - i blogger, avisinnlegg, på nettsidene til Rådet for psykisk helse og jeg vet ikke hvor. Til og med tegnere har begynt å gjøre narr av oss. Dette er ikke ment som en trussel, men en advarsel.

- Men mener du at dere er en religiøs menighet? spør vi.

- Vi har jo vår bibel, slik enhver menighet har, svarer Jo Han Ness En. Imidlertid er det antipsykiatribevegelsen som har satt oss på sporet av at vi er en trosbevegelse. Vi selv tenkte ikke slik i utgangspunktet.
 
- Dette må du forklare nærmere, ber vi.

- Antipsykiatrifolkene sier at vi ikke bedriver vitenskap. Selv de som bare er psykiatrikritikere, hevder at psykiatri er en kvasivitenskap. Ja, også innen våre egne rekker fins dette siste standpunktet, særlig blant de unge og nyutdannede. Og når det ikke er vitenskap, så må det være en tro, ikke sant? Dette har antipsykiatribevegelsen tatt konsekvensen av. De har laget seg et psykiatrisk testamente der det står at de ikke tror på psykiatrien og at de under ingen som helst omstendighet ønsker å ha noe med den å gjøre. Derfor er de motstandere også av at det blir brukt tvang mot dem selv i fremtiden, altså om det skulle klikke for dem en dag. De skal nå søke staten om å bli godkjent som eget trossamfunn.

- Er de også trossamfunn? Var det ikke psykiatrien som var det, da? Nå går det helt rundt for en stakkars intervjuer, sier vi.

- De tror ikke på psykiatrien, og det er jo også en tro, svarer Jo Han Ness En. De hevder at de tror på "det naturlige", altså å la tingene gå sin skjeve gang uten biokjemisk intervensjon av noen art. Det er en naturreligion dette, med innslag av New Age.

- Men dere selv, da? Kan man si at dere har et presteskap?

- Vi har jo meg og noen andre fremtredende psykiatere, som er fryktet av pasientene og som de adlyder. Pasientene er jo vår menighet. Hver gang det kommer et utspill mot tvang i mediene, bedyrer menigheten vår at de tror på oss. Men vi vil gjerne vokse og sette oss mer i respekt. Derfor vil vi fra nå av vurdere muligheten for voldelige aksjoner når noen gjør narr av troen vår. I første omgang kan vi selvsagt bare fortsette å gjøre det vi allerede gjør: tvangsinnlegge brysomme enkeltpersoner, som en del ubetydelige bloggere, men om ikke lenge vil vi gå langt mer drastisk til verks om dette ikke bedrer seg. Våre følelser og vår overbevisning blir dypt krenket av all hetsingen i mediene. Dette går på trosfriheten og menneskeverdet løs, avslutter psykiaterforeningens leder.

29 kommentarer:

  1. Anonym7.1.10

    Hva var egentlig poenget med dette innlegget? - Gjeeeeesp! Fatter ikke hva budskapet er. Skjønner du det selv?

    (sorry, men jeg kunne ikke dy meg)

    SvarSlett
  2. Dette var helt fantastisk supert, Sigrun! Bedre kan det ikke gjøres, vi trenger ikke Otto Jespersen når vi har deg:) Har meget lyst til å sende kopi av link til innlegget ditt til jojo@sus.no - men bør vel la det være, sånn at ikke de skriftlærde og deres fariseere blir altfor provoserte;) Dette innlegget er det beste jeg har lest i de snart elleve årene jeg har kjempet mot psykiatrien - vel og merke på delt førsteplass med et debattinnlegg i Klassekampen fra 15. juni 2009, skrevet av tre troende som nok er lyst i bann av Johannessen & co for lengst:) For øvrig må det tilføyes, som jeg har skrevet i et av mine blogginnlegg: "Kirken tvinger ingen, slik psykiatrien gjør det. Det er frivillig å oppsøke kirkens prester. Men gjennom Norges Lover blir man tvunget til å ha kontakt med psykiatere og psykologer. Det er frivillig å gå inn i kirkens hus, men i psykiatriens hus blir man tvangsinnesperret. Og i kirken er det frivillig å innta nattverdens brød og vin, men i psykiatrien blir man tvangsmedisinert med piller og sprøyter. Og uansett hvor hardt man tror på tvang, så vil man aldri kunne garantere at absolutt alle som utsettes for det, vil få et bedre liv av det. Dersom den tvangspsykiatriske troslæren etterhvert skulle få utvikle seg videre, slik at «alle» mennesker som utsettes for psykiatrisk tvang, blir hjulpet av slikt - så vil likevel psykiatrisk tvang innimellom medføre elendigheten for en liten fortapt sjel. Det er ikke riktig å tvangsofre en eneste liten sjel mot dens vilje for å hjelpe resten av verden." - Selv ikke Jesus ble ofret mot sin vilje... Tusen takk igjen for innlegget, Sigrun:) Det er psykiaterne som må latterliggjøres, ikke pasientene - og det gjør du på en helt suveren måte:) Tusen, tusen takk - kanskje jeg heller må gjøre et nytt forsøk på å finne en mailadresse til Otto Jespersen, og heller gi ham kopi av dette supre innlegget ditt - sånn at han kan få litt inspirasjon til sin tale under bokbålet på Eidsvolds plass foran Stortinget;) Fordelen med vår antipsykiatriske lære, er at den ikke skrives på papir og at den ligger spredd på mange maskiner over hele jorden - så den blir vanskeligere å utrydde enn psykiatriens vranglærde bøker, for de er vel knapt å oppdrive i elektronisk form - og de er jo også skrevet med et språk som bare de skriftlærde selv forstår, som bare de selv kan oversette til et språk som folk flest forstår - de bør virkelig få frem en reformator av luthersk kaliber, ellers tror jeg snart at at de synger på siste diagnoseverset - for fortsetter du å skrive like bra, Sigrun - så vokser snart vår antipsykiatriske menighet seg så stor at vi ikke skal se bort fra at de psykiatriske skriftlærde finner det nødvendig å brenne hele internett, for at vi ikke skal vokse forbi dem langt tidligere enn de frykter - kanskje starter de med å hacker seg inn på Googles blogger-server i sen nattetime - og slår opp sine teser over hele forsiden på Sigruns blogg;) Men nå må jeg vel stanse her, sånn at de ikke setter altfor mange stempler i svarteboken min:) Tusen, tusen takk igjen for et fantastisk supert innlegg, Sigrun:)

    SvarSlett
  3. Anonym: Håper du får sove godt når du har gjespet deg ferdig.

    Man kan lese innlegget akkurat som man vil.

    Jan Olaf: Hyggelig at du likte det.

    SvarSlett
  4. Mette7.1.10

    He he, syns du tok en del på kornet der:)

    SvarSlett
  5. Er psykiatrien en religion?
    Dette var et luftig og interessant tankesprang.Hvis psykiatrien er en religion,lever vi i en gudsstat. Inkvisisjonsdomstolen er på plass. Mennesker trekkes mot sin vilje inn for domstolen hvis de bryter med gudsstatens regler. Dommen er ikke lenger brenning på bål,men forvaring innenfor murene. Men denne lettelsen i domsavsigelsen kompenseres med innsprøyting av giftstoffer. Av alle de medisinene som brukes,er det bare lithium som har dokumentert effekt--var det ikke slik Marian? Men også lithiumet har kraftige bivirkninger--les Bipolarias innlegg (http://bipolaria.wordpress.com/2010/01/05/kaos-kaos-kaos/
    Selv narkomane med et nesten ukontrollerbart ønske om stoff, vil ikke kjøpe psykiatriens medisiner. De gir for liten virkninge og er for farlige.
    Vel--
    Det finnes selvsagt mange innenfor psykiatrien som viser fine holdninger og gjør en god jobb. Det å dempe ned klientenes tilstand med medisiner kan nok også forsvares,men bare når det etterfølges av samtaleterapi. Her syndes det grovt. Jeg blir også opprørt når jeg leser på blogger at pleierne på psykiatriske institusjoner får beskjed om ikke å involvere seg personlig med klientene. Hvem tror de at klientene er--romvesener fra en annen planet?

    Vi trenger alternative institusjoner,og forskere som kan undersøke resultatene av forskjellige behandlinsformer.

    SvarSlett
  6. Mette: Det var hyggelig:)

    I utgangspunktet var det ment som et innlegg i blasfemidebatten.

    SvarSlett
  7. Morsomt og velskrevet innlegg. Selv har jeg også skrevet en artikkel om psykiatriens religiøse tendenser. Kanskje leserne dine har lyst til å lese det. I så fall kan de gå hit.

    Innlegget er postet mange steder på nettet og har vel til sammen generert over tusen kommentarer (og mange av dem er vel så interessante som innlegget). 250 av disse kommentarene kan leses i Litteraturbloggen.

    Jeg er for øvrig helt på din side og synes du gjør og skriver mye bra.

    Igjen, takk for morsom lesning.

    SvarSlett
  8. Elsa W. Adalberon7.1.10

    Glitrende! Eminent! Jeg bukker og tar av meg hatten for ditt intellekt og din sylkvasse penn, Sigrun!
    Ja, jeg er enig med en innsender som mente at du burde ha fast spalte i Dagbladet. Så kunne kanskje avisen reddes fra sin dvaletilstand av konformitet (mens den later som den har sterke meninger).

    SvarSlett
  9. Nogle forhold er måske ikke heeelt sammenlignelige. Psykiatriens tro er f.eks. via lovgivning om tvang statsdikteret. Det er hverken islam eller kristendommen, eller andet af den skuffe.

    Bortset fra det, mener jeg heller ikke her, at det fører til meget andet end krig, at tilsidesætte enhver form for respekt.

    SvarSlett
  10. Anonym7.1.10

    Flott skrevet Sigrun.
    Vi må kanskje "tro litt" for å ha det bra sammen som mennesker.

    Troen på at vi kan ha det bra sammen som mennesker syns jeg er et godt eksempel på en god tro.

    Men når troen på egen tro blir sannhet, lover, regler og maktkamp og inngripen i personlig autonomi, og en gigantisk farmasøytisk industri nær fri for kritiske spørsmål om konsekvens pga trosgrunnlaget, da bør vi samle oss som mennesker og stille de rette spørsmålene.

    SvarSlett
  11. P.S.:...ellers kunne man jo også sige, det er en indskrænkning af ytringsfriheden, at be' folk om at lade være med at sammenligne psykiatrisk personale med nazister/fascister. Immervæk finder man ved en historisk gennemgang, at psykiatrien spillede en forholdsvis aktiv rolle under nazismen. Og ikke ligefrem i modstandsbevægelsen... Mens en god del af de involverede efter Nürnberg fortsatte med at prakticere. Uanfægtet.

    SvarSlett
  12. Elsa, Azimut og Anonym: Takker hjerteligst!

    Azimut, "Gud nåde den som prøver å ta fra dem diagnosene! Da er du hjerteløs", sier du på Forfatterbloggen.
    Ja, det har jeg jammen opplevd, å få høre fra helsepersonell at jeg stigmatiserer pasientene når jeg påpeker at pasykiatriske diagnoser kan være stigmatiserende. Men det er jo i så fall et skinnproblem: De som ønsker seg diagnoser, kan jo få det. Og så kan de andre få slippe.

    SvarSlett
  13. Marian: Ytringsfrihet er ikke det samme som publiseringsplikt.

    SvarSlett
  14. Bare som en afsluttende (fra min side, for vi kunne ellers vist blive ved i al evighed) tanke angående tegningerne: Spørgsmålet er for mig, hvad der er hensigten med den slags. Jeg prøver, at se sagen lidt fra begge sider, og da kan jeg ikke komme til nogen anden konklusion, end at, hvis man ville sige noget om islams forhold til voldelighed/terror, så kunne man vel sagtens have gjort det på mange måder, også "morsomme", uden at man havde behøvet, at gå til de yderligheder, som tegningerne går til. Hvorfor gør man det så alligevel? For mig at se, er hensigten med tegningerne ikke, at sige noget om islams forhold til vold/terror, men at fornærme. Er det hensigtsmæssigt at fornærme den anden på det groveste, hvis man vil have en konstruktiv debat i gang? Eller er det måske mere egnet, til at så splid og give anledning til krigsføring? Så, hvad er det egentligt vi vil, fred eller krig?

    Hvis man kommunikerer noget til et andet menneske, vel vidende, at den måde, det kommunikeres på med stor sandsynlighed vil få det andre menneske til at svare igen på voldelig vis, så er man i mine øjne ikke mindre voldelig selv, end dette andre menneske.

    SvarSlett
  15. Marian, når alle andre virkemidler har vært forsøkt - så tyr man til slutt til latterliggjøring, et godt eksempel på det er Galileo Galilei, når han ikke på andre måter klart å få folk til å forstå at jorda gikk i bane rundt sola, så skrev han en latterliggjørende bok om det, som medførte at han endte opp med krig (straff/husarrest). Når alle andre virkemidler har vært brukt, for å få denne verden til å forstå at undertrykkende systemer ikke er bra, mislykkes - hva annet skal man da gjøre enn å latterliggjøre dem? Man kan jo fortsette å argumentere saklig i ti nye år, men hvorfor skulle man tro at det skulle føre frem?

    SvarSlett
  16. Takk for en deilig latter, Sigrun! Høydepunktet for meg var dette:

    "Vi har jo vår bibel, slik enhver menighet har, svarer Johannessen. Imidlertid er det antipsykiatribevegelsen som har satt oss på sporet av at vi er en trosbevegelse. Vi selv tenkte ikke slik i utgangspunktet."

    Jeg visste ikke at de faktisk kaller den det!

    Jeg visste ikke dette heller:

    "Selv de som bare er psykiatrikritikere, hevder at psykiatri er en kvasivitenskap. Ja, også innen våre egne rekker fins dette siste standpunktet, særlig blant de unge og nyutdannede spesialistene."

    Men jeg har faktisk møtt en ung psykiater som virket riktig fornøyd med at jeg hadde erstattet piller med mennesker, så det er sannelig håp for fremtiden!

    God innledning på helgen, dette!

    SvarSlett
  17. Titta: Takker så mye!

    Det med unge psykiateres syn på eget fags vitenskapelighet er ikke noe jeg kan dokumentere. Når jeg skriver mine - i egne øyne - morsomme innlegg, så kan det hende at jeg tar en spansk en, og det har jeg vel egentlig gjort her. Men ikke si det til noen, er du snill.

    SvarSlett
  18. Jan Olaf: Jeg kan ikke sige det bedre, end frr har gjort det på sin blog i posten "Jeg publicerer ikke tegningerne", som Sigrun linker til i sin sidebar.

    SvarSlett
  19. Jan Olaf, P.S.: Psykiatrien er blevet kritiseret lige siden den så dagens lys for ca. 250 år siden. Folk har protesteret og protesteret, og mange er også gået til yderligheder, har latterliggjort, angrebet personligt, etc.etc. Har det nyttet noget? Har det formået, at begrænse psykiatriens magt? Nej. Det har nærmest styrket den: "Der kan i bare se, de er jo paranoide, farlige, voldelige, de psykisk syge!" Lige nøjagtigt, som frr skriver mht. tegningernes effekt.

    Det eneste, der har nyttet noget, har været 1. at informere folk sagligt om, hvad psykiatrien er for en størrelse, hvordan dens behandlingsmetoder faktisk fungerer, så folk får muligheden for et virkeligt informeret samtykke (såfremt de ikke er underlagt tvang), og 2. at etablere selvhjælpsgrupper o.lign. på nettet og irl - såsom Freedom Center - så der i hvert fald for nogle består den mulighed, at vælge psykiatrien fra uden at skulle undvære hjælp og støtte helt.

    Som jeg ser det, er det via de to tiltag, information og alternativer, at vi kan få skovlen under systemet. Angreb fra vores side vil bare styrke modstanderen.

    SvarSlett
  20. Marian: Jeg skjønte ikke helt den siste kommnetaren din, siden du selv angriper psykiatrien så sterkt.

    SvarSlett
  21. Sigrun Dette går ikke på om angrep er berettiget eller ei,men på hvilken stragegi som er mest effektiv. Angrep fra personer som har erfaringer fra psykiatriske sykehus kan lett overkjøres ved at de bortforklares som en del av sykdomsbildet.Men ingen kan hevde at det er ufornuftig å bygge opp alternative behandlingsformer, og så sette inn grundig forskning for å finne ut hvem av dem som gir best resultater.

    SvarSlett
  22. Jorunn: Mener du da også at jeg styrker psykiatriens makt når jeg angriper den, og burde legge ned bloggen? Eller gjelder det andre regler for den som har gått hos psykolog enn den som har erfaringer fra sykehus?

    SvarSlett
  23. Sigrun: Da tog du mig på fersk gerning :D

    Ja, jeg er jo ikke så enlightened, som jeg godt kunne tænke mig at være. Så, vreden får somme tider overtaget. Men selv om jeg kan være ganske grum, så undgår jeg dog som regel personlige angreb.

    SvarSlett
  24. P.S. mht. Jorunns kommentar: Der findes en form for polemik blandt overlevere, der entydigt vidner om bitterhed og et ønske om hævn. Den er meget lidt sagligt, men til gengæld meget emotionelt. Jeg har fuld forståelse for det, hvis folk er bitre over, at f.eks. have mistet ti eller tyve år af deres liv pga. psykiatriens "hjælp" til dem, og at de har et ønske om hævn, og jeg synes også, at de her historier skal fortælles. Men spørgsmålet er hvordan. At gå tilbage hver gang, identificere sig med fortiden, igen og igen, gør eminent ondt på den, der gør det. Og hævn har det med at komme tilbage til én selv som en boomerang, og ramme én med tidobbelt styrke.

    Jeg finder for resten ikke den ovennævnte polemik på din blog. Så jeg synes bestemt ikke, du skal nedlægge den!!

    SvarSlett
  25. Sigrun Du vet svaret. Jeg har ved flere anledninger sagt at jeg synes denne bloggen er viktig.

    SvarSlett
  26. For at jeg ikke skal misforståes, noe det ikke falt meg inn at jeg kunne bli:
    Jeg selv er imponert over hvor mye innsikt og nøkternhet personer med egne erfaringer har.
    Poenget mitt er et helt annet. Psykolger og psykiatere trenger et forsvar slik at teorier tuftet på leirgrunn ikke skal rause i bakken. Dette forsvaret består i å nedkjempe motstandere ved å diskvalifisere deres synspunkter. Det gjør de ved å forklare dem som en del av sykdomsbildet.

    SvarSlett
  27. Siden jeg fikk så mye ros for dette innlegget at jeg trodde jeg hadde produsert fremragende journalistikk, så fikk jeg det like godt publisert i en nettavis etterpå.

    Men så fikk redaksjonen telefon fra ham jeg (ikke) har intervjuet, som fortalte at han ikke hadde blitt intervjuet av noen og krevde en offentlig beklagelse fra redaktøren. Aviser har jo ikke lov til å publisere innhold av samtaler hvor det ikke er gjort klart at spørsmålene er et intervju og at svar vil bli publisert.

    Da måtte jeg si til avisen at dette var et (mislykket) forsøk på humor fra min side, og beklage så mye. Det ville jo vært for ille om avisen skulle bli klaget inn for Pressens Faglige Utvalg på grunn av min dårlige humor. Han jeg (ikke) intervjuet må jeg ha trodd at jeg er riv ruskende gal, som innbiller meg at jeg har intervjuet ham når jeg ikke har det - siden han ikke så noen humor i innlegget.

    SvarSlett
  28. Anonym3.12.10

    For to måneder siden oppsøkte jeg psykiatrisk hjelp på eget initiativ. Vurderende lege og assisterende sykepleier kom endelig inn på rommet. Sykepleieren forklarer at de har skaffet en plass til meg, og at jeg må kansje vente en stund, opp til flere dager forklarer hun. Jeg foreslår litt oppgitt om de ikke føler behovet for å gå igjennom baggen min en gang til. Dagen før oppdaget jeg nemlig at de i utgangspunktet ikke har lovlig grunnlag til å foreta ransakelser av eindeler eller klær, og var veldig nysgjerrig på hva legen ville si. Sånn så det er sagt, psykiatriske institusjoner har ikke lov til å foreta slike prosedyrer, det er poletiets jobb. Viser psykiatriske pasienter kriminel adferd, tar legene saken i sine egne hender, og oppretter prosedyrer sånn de ser det best for dem. Da retter legen plutslig blikket bort fra kronestykket jeg holdt i hånden, og sier noe som virkelig fikk meg til å grøsse. Jeg blir stum. Før de kom inn på rommet der jeg stod og ventet, hadde jeg stilt meg opp mot vinduet med en krone i hånden, og plantet blikket på en strandstol utenfor. Det var altfor fristende å ikke prøve å spille dette spillet da som ting ikke kunne blitt værre. Personlig tror jeg ingenting lengre.

    SvarSlett
  29. Anonym: De har lov til å ransake.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post