23.1.10

Tenk det, Hedda!

- Professor Christie! Stopp!
- Hva er det? Hvem er du og hva er det du vil? Hedda venter på meg med middagen, så jeg må skynde meg hjem.
- Nei, vent! Jeg vil intervjue deg til bloggen min.
- Bloggen? Jeg vet ikke hvem Bloggen er. Og jeg er lei av intervjuer. Hele mitt liv er jeg blitt intervjuet. Sist i fredagens Morgenbladet.
- Det var nettopp på grunn av intervjuet i Morgenbladet jeg stoppet deg. Du serverer sprøyt når du kommer med en flik sannhet, for så å late som om den er en allmenn sannhet.
- Si meg, hva var galt i det intervjuet?
- Det tøvet som du har gjentatt siden 1952 om at nærhet og blikk er det som skal til for å få bukt med vold og overgrep.
- Det stemmer det, skjønner du.
- Det gjør det ikke. De verste og mest langvarige overgrepene skjer i familien, der man har konstant nærhet og møter hverandres blikk.
- Er du så sikker på det? Jeg har riktignok ikke drevet feltarbeid under pågående overgrep, men min hypotese er at ofre for familievold er noen svake skapninger som ikke tør å se overgriperen i øynene. Jeg har lest noe psykiater Skårderud skrev om skam, om at de svake ofrene lider av en sykelig skam. Og skam vet vi jo gjør at man ikke tør å møte blikket til den andre. Så jeg er temmelig overbevist om at fordi ofrene viker med blikket, i stedet for å være modige og stå opp for seg selv og møte utøverens blikk, så får utøveren aldri mulighet til å se hva han har forvoldt.
- Nei, vet du hva, prof...
- Jo, jeg er sikker på at det er sånn det er. Jeg er lei av å høre om alle disse som inntar offerrollen i stedet for å ta tak i livet sitt.
- "Å ta tak i livet sitt" er altså å se på overgriperen under overgrepet?
- Ja, da ville han øyeblikkelig stoppet overgrepet.
- Dette er det verste akademiske erkesludderet jeg har hørt! Du kan da ikke forlange at ....
- Jeg forlanger ingen ting, jeg. Jeg bare påpeker hva som er mest effektivt for å stoppe overgrep. Du kan kalle det evidensbasert kriminalitetsbekjempelse, selv om kriminalitet i realiteten ikke finnes.
- Tror du at små barn som utsettes for overgrep, klarer å skjule øynene sine hele tiden? Jeg prøvde å ikke vise hvor vondt det var for meg da jeg ble krenket som barn. Det var for at overgriperen ikke skulle se hvor stor makt vedkommende hadde over meg. Jeg laget meg et helt uttrykksløst ansikt. Helt tomt var det.
- Ja, se der! Du stoppet ham altså ikke. Det er så typisk!
- Professor, man skal også overleve psykisk. Derfor beskytter man sin indre kjerne så godt man kan. Barn, som er helt utlevert til voksne, har ingen annen måte å beskytte seg på. Så lenge det ikke fins krisesentre for barn ...
- Mennesket har ingen kjerne. Vi er akkurat som løken ...
- Snakk for dæ sjøl!
- Er du trønder?
- Ja. Men hva har det med saken å gjøre?
- Jeg hørte plutselig ... Du har en stemme som minner sterkt om Liv Ullmanns.
- Ja da. Det har jeg hørt tusen ganger. Men dessverre har jeg altså ikke hennes skuespillertalent. Og det er det du forventer av folk som utsettes for overgrep: De skal forstille seg, late som om de slett ikke er i ekstrem avmakt, men skal tvert imot ha som oppgave å være terapeut for overgriperen, og hjelpe ham ved å hypnotisere ham med blikket. Du er gal, Christie! Vet du det? Klin kokos! Og en ting til: Sadister ... sadister nyter å se lidelsen i den andres blikk. Den trigger dem til enda mer faenskap.
- Sier du det? Vet du, akkurat det har jeg faktisk aldri tenkt over. Men da må jeg jo justere teorien min likevel! Er du sikker? Helt sikker?
- Ja, 100 prosent sikker. Der får du en nøtt å knekke, professor.
- Men hva vil journalistene si? Jeg har jo i 58 år hevdet at ...
- Si du har drevet banebrytende feltarbeid og nå har tilført kriminologien noe helt nytt, gjennom antropologisk metode brukt på offererfaringer. Ja, for ellers er det jo nesten utelukkende forbryterne dere kriminologer bryr dere om. Dette vil du få pris og medalje for, Christie. Skynd deg nå, du begynner å dra på årene. Vis dem at aldrende professorer også er nytenkende!
- Oj, hvilken dag! Hvilken herlig dag! Nå blir Hedda glad. Tenk at dette skulle vederfares meg! Ja, tenk det, Hedda!
- Adjø, professor Christie.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post