16.1.10

Når terapi går galt

Jeg ringte psykologspesialisten som hadde skadet meg, og la igjen en melding på svareren hans der jeg lurte på om han kunne ringe meg tilbake og fortelle om han fremdeles mente at terapien hans var bra for meg, altså "objektivt sett" og uavhengig av hvordan den var for meg. Eller om han mente at han kunne gjort ting annerledes, og i så fall hva. Det hadde vært ok for meg å høre ham si hvordan han burde ha handlet.

Han ringte meg ikke. Det kan virke som om det er farlig å innrømme feil.

Nå vet jo ikke jeg hva slags katastrofetanker den mannen sliter med, men da jeg i telefonen konfronterte ham med at han pleide å omskrive sextrakassering fra fremmede menn på byen til "menns hyggelige flørt", svarte han: "Hva skulle jeg ellers gjøre, da? Du var jo så fortvilt over det du opplevde."

Heldigvis hadde jeg så mye erfaring med det annet kjønn at kjente meget godt til forskjellen på flørt og trakassering. Men kanskje han har greid å lure en mer uerfaren kvinnelig klient enn meg? Og hvordan tror han selvbildet blir når jeg erfarer at jeg er så lite verdt at selv ikke en behandler trenger å ta meg alvorlig?

Har noen et eksempel på en terapeut som har tatt ansvar etter å ha gitt klienten dårlig behandling? Finnes slike, eller bryr behandlere seg så lite om klientene sine at de ikke løfter en finger etter å ha forvoldt skade?

11 kommentarer:

  1. Jeg har slettet en kommentar som var personangrep på meg. Det så ut som det var skrevet av en terapeut.

    SvarSlett
  2. Anonym feiging16.1.10

    Det var ikke et personangrep, men en forespørsel om du kunne la være å generalisere utifra noen enkeltstående dårlige erfaringer. Om du syntes det var krenkende så er det bare å beklage. Hensikten var ihvertfall bare å skrive en saklig forklaring på hvorfor det er dumt å generalisere utifra dårlige opplevelser.

    SvarSlett
  3. Du kom med karakteristikker av meg som person.

    Jeg mener jeg ikke generaliserer. Tvert imot så etterlyste jeg eksempler på det motsatte av det jeg har opplevd, nemlig terapeuter som tar ansvar etter at terapien går galt. Jeg skriver aldri at "psykologene er sånn og slik" (for øvrig har jeg en psykolog blant en av mine nærmeste). Mitt inntrykk baserer seg naturlig nok på egne erfaringer og andre jeg har snakket med. Du danner deg nok også inntrykk på grunn av erfaringer du gjør og folk du snakker med. Jeg har aldri påstått at denne bloggen forteller HELE sannheten om et felt, den er selvsagt subjektiv. Men det er som enkeltindivider vi møter helsetejenesten. Og om det jeg skriver er tull og tøys, så ville jeg vel heller ikke ha fått en pris for det.

    SvarSlett
  4. Mille16.1.10

    Et par ganger etter skadelig terapi har jeg fått høre: "jeg beklager at DU følte det sånn". Men det er jo ingen beklagelse.

    En annen gang fikk jeg til svar: "jo, men det er mange som har fått god hjelp her også,da!" Det hjelper ikke meg.

    SvarSlett
  5. Mille: Psykologen som skadet meg, sa det samme da jeg ringte ham lenge etter terapiens slutt("beklager at du føler det sånn"). Han beklaget ikke noe han hadde gjort.
    Derimot opplevde jeg en gang en annen psykolog som virkelig ba om unnskyldning for en ting vedkommmende hadde gjort. Det var stort!

    SvarSlett
  6. Mille16.1.10

    Ja, det er stort.

    Men faktisk kom jeg på noe nå. Jeg møtte min gamle psykolog for et par år siden. Hun spurte med bekymring i stemmen om hva jeg syntes om behandlingen jeg fikk i psykisk helsevern. Jeg fortalte at den var stort sett forferdelig, men at hun hadde vært en kjempebra psykolog for meg. Det syntes hun var godt og høre at hun hadde vært. Videre spurte hun om jeg hadde vurdert å ta saken til Pasientombudet og Norsk pasientskadeerstatning, for det syntes hun jeg burde. Det har jeg gjort i ettertid.

    SvarSlett
  7. Mille: Du må gjerne være gjesteblogger og skrive om saken hos Norsk Pasientskadeerstatning om du skulle føle for det.

    SvarSlett
  8. Mille16.1.10

    Takk Sigrun, det vil jeg gjerne. Saken er fortsatt ikke ferdig behandlet, for slike saker tar lang tid. Skriver gjerne om det når jeg har fått svar på saken min.

    SvarSlett
  9. "Om du syntes det var krenkende så er det bare å beklage."

    Men om ikke, har han ikke gjort noe galt. Vi har aldri gjort noe galt, vi gjør aldri noe galt, vi kommer aldri til å gjøre noe galt.

    SvarSlett
  10. Jeg begynte en gang hos en psykolog som også hadde samtaler med en annen i familien min.... Det tok vel ikke mange timene før psykologen begynte å fortelle meg at det var ikke sånn han kjente dette familiemedlemmet mitt....når jeg fortalte om problematikken til dette familiemedlemmet mitt. På den tiden turde jeg ikke si noe om hva jeg følte da psykologen sa det, jeg ble stum og jeg sluttet hos den psykologen der og da. Trodde virkelig at alt håp var ute for meg da...

    SvarSlett
  11. Jørgen Lund19.1.10

    Anonym feiging som jeg ikke syns du er: Jeg vet ikke hva du skrev, men jeg håper du er klar over at den antagelig vanligste metoden og hersketeknikken som brukes mot den som rapporterer om krenkelser foretatt av autoriteter, om det er i samfunnsmaskineriet eller i familien, er å påstå at vedkommende blåser opp eller nettopp generaliserer "enkeltstående dårlige erfaringer". Hvis jeg vil fortelle om de få psykologene jeg har gått til her i livet, eller om de to foreldrene jeg har hatt, eller om mange, mange bekjentskaper jeg har forsøkt å snakke personlig med om slike ting i mitt voksenliv, kan jeg rapportere om svært mye dilettantisk, ufølsomt og sannhetsfornektende tøys som refleksmessig tar den sterkestes parti: "Han var vel ikke bare slem", "hun mente det sikkert egentlig godt", "det var sikkert mange gode stunder også", osv osv ad absurdum. Konkrete rapporter som viser at den offisielle versjonen bare er en fasade, blir i slike tilfeller forsøkt ugyldiggjort ved at hele vekten av nettopp den offisielle sannheten kastes i skåla som motbevis. Varsleren marginaliseres, som om numerisk og statistisk oppsummering og "balansering" skulle ha noe som helst med den virkelige saken å gjøre. Svært interessant og symptomatisk er det derimot at så få tør høre, og at så mange i stedet tvangsmessig gir seg i kast med å forsvare den generelle forestillingen om at virkeligheten og systemet "tross alt" og "i det store og hele" er godt. Slikt er ikke en besindig påpekning, men en stopper.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post