23.1.10

Mennesker som er feilvarer

For overraskende mange er negative personlighetstrekk så omfattende at de defineres som personlighetsforstyrrelser.

Det som gjør personlighetsforstyrrelsesbegrepet annerledes og mer sensitivt enn andre i psykiatrien, er at det i bunn og grunn ikke dreier som om noe man har, men om noe man er.
Noe må det være med mennesker som ikke handler som andre. Vi forundres, irriteres eller til og med sjokkeres.

Spaltist, psykiater og avdelingsoverlege Anders Gaasland i artikkelen For en personlighet! i Morgenbladet* 8. januar. Uthevelsene er gjort her.

Ikke ett ord om traumer. Og ikke ett ord om at traumerelaterte diagnoser ofte kan brukes i stedet for "personlighetsforstyrrelse" - dersom psykiateren eller psykologen vil.

Siden Gaasland utelater traumer, synes han antakelig det er helt i orden at samfunnet stempler barn som det sviktet mens de var små, med nedsettende merkelapper når de blir store.

Se også:
Kommentar i en annen blogg: Det er slett ikke alltid at diagnostiseringen har vært god nok eller uansett har noe konstruktivt for seg. Når man så kommer til en behandler eller avdeling med en ferdig diagnose, så fungere denne nærmest som et astrologisk stjernetegn, man blir tolket ut ifra diagnosen. Alle tenkelige årsaker til pasientens handlingsmåter blir innskrenket til å passe inn i symptombildet tilhørende diagnosen. Mange forklaringer går dermed tapt. Og pasienten vil følgelig ikke oppleve behandlingen som konstruktiv.
Krenkelse som hjelp

* Tilgjengelig på nett kun for abonnenter.

7 kommentarer:

  1. Anonym24.1.10

    Personlighetsforstyrrelse ja, og for en diagnose. Jeg kaller den diagnosen der jeg møter både egne og andres fordommer. Angrer på at jeg ikke spurt psykologen som ga meg denne diagnosen, om jeg er farlig også ?
    Etter denne behndlingstimen, og den såkalte "dommen", bar det hjem til enda mer usikkerhet, for ikke å snakke om ensomhet i forhold til dette "farlige" ordet "personlighetsforstyrrelse". Behovet for å dele med noen var der, men hvor i all verden finner du noen som kan se noe annet enn "diagnosen" og dens fordommer, som ofte forbindes med kriminelle, eller svært farlige mennesker.
    Jeg går videre i livet, med denne "hemmeligheten" av en diagnose, og selv om ingen vet, så vet jeg, og det er i grunn mer enn nok. For meg har diagnosen ingen annen hensikt enn at det å få den, dro meg ytterligere et hakk ned i fortvilelse og mistro til hvem jeg egentlig var.

    SvarSlett
  2. Jeg har vanskelig for å tro annet enn at de som bruker ordet personlighetsforstyrret om andre, selv må være ganske personlighetsforstyrret.

    Det å sette spesielle ord på det å ha sterke svigninger i sinnstilsatnden,det å høre stemmer og ha hallusinasjoner,og konsekvensene av skrekkopplevelser,synes jeg er greit.
    Ordet personlighetsforstyrrelse er derimot helt råttent og forkastelig. En kan jo f.eks. godt si at Hitler og Quisling var personlighetsforstyrret. De trodde om seg selv at de var store idealister,men utførte livsfiendtlige handlinger.

    Ordet personlighetsforstyrrelse sier verken noe om årsak eller virkning, og kan umulig danne grunlag for adekvat behandling. Det sier bare at du sorteres ut av den "normerte standarden".

    Alle psykologer og psykiatere som bruker et slikt forkastelig uttrykk,burde få navnet sitt nevnt i denne bloggen.

    SvarSlett
  3. Jorunn: Jeg kan ikke se, hvad der er "greit" ved at sætte fremmedgørende begreber på noget som helst af det, der hører naturligt med til det, at være menneske. Hvad er "greit" ved at kalde naturlige, menneskelige emotioner og erfaringer ved navne, der gør, at både de, der har disse emotioner og erfaringer, og deres medmennesker viger skrækslagne tilbage, med den uundgåelige konsekvens, at de første aldrig tør, at nærme sig sine emotioner og erfaringer, faktisk bliver bange for sig selv, og dermed fratages muligheden for at finde meningen med deres erfaringer, og yderligere med den konsekvens, at de marginaliseres og diskrimineres mod af en skrækslagen omverden??

    SvarSlett
  4. Marian Jeg forstår og respekterer innvendingene dine. Likevel er det ikke slik at en kan fjerne fakta ved å nekte å sette ord på dem. Det finnes f.eks. noen som har hallusinasjoner,mens andre ikke har det.
    Jeg mener bare at tilnærmingsmåten for å fjerne stigmatisering må være en annen enn å nekte å bruke ord på realiteter. Du selv gjør en meget viktig innsats på dette området gjennom bloggen din og kommentarene dine. Jeg leser bloggene til en del andre også med lignende problemer, og er full av respekt for hvor velreflekterte og tapre de er. De ER ikke problemene sine, men står på siden av dem og iakttar dem--slik en iakttar et benbrudd.

    SvarSlett
  5. Jorunn: Ser du verdenen igennem dine helt egne øjne? Fortolker du den med dine helt egne ord?

    SvarSlett
  6. Marian Jeg forstår ikke helt hva du vil frem til. Det er riktig at jeg ser verden med mine egne øyne--ut fra eget perspektiv.Hvem gjør ikke det?
    Når det gjelder valg av ord,mener jeg det er riktig å sette opp strenge kriterier. Bare ord som kan defineres er virkelige begreper. Ved å rydde ut alle ord som ikke kan defineres,ville sjelelige maktovergrep bli vanskelige--kanskje umulige. Ingen kunne lenger narres til å tro at det vil lønne seg for dem selv å underkaste seg andres makt. Hvis du mener at jeg bruker ord som ikke kan defineres,vil jeg gjerne vite om det. Da er tiden inne til å sette i gang en "språkvask".

    SvarSlett
  7. Jorunn: "Hvem gjør ikke det?" Netop. Den objektive virkelighed er jo en illusion. Det, der betegnes som objektiv virkelighed, er lige så meget subjektivt farvet af vilkårligt vedtagne normer og værdier, som den enkeltes virkelighedsoplevelse er farvet af vedkommendes erfaringsbaggrund.

    I det omfang som din virkelighedsoplevelse afviger fra min, kunne jeg, ifølge dig selv, gå hen og faktisk fuldstændigt devaluere din virkelighedsoplevelse som f.eks. hallucinatorisk i alle de punkter, hvor den afviger fra min. Det ville imidlertid forudsætte, at jeg gik ud fra, at jeg alene står med definitionsmagten mht. hvad der er virkeligt, og hvad der ikke er virkeligt.

    Siden jeg ikke mener, at jeg står med denne definitionsmagt mht. andres end min helt egen virkelighedsoplevelse, så mener jeg heller ikke, jeg kan tillade mig, at dømme andres virkelighedsoplevelse som f.eks. hallucinatorisk (eller forstyrret, for den sags skyld), og dermed intet værd.

    For så vidt som du selv måtte ønske, at devaluere din egen måde at opleve virkeligheden på som hallucinatorisk, eller på anden måde uværdig, så er det din sag. Men med mindre du på en eller anden måde er særligt udvalgt, af en eller anden overmenneskelig magt udstattet med særlige beføjelser, så mener jeg ikke, du har ret til at dømme andres virkelighedsoplevelse som mere eller mindre hallucinatorisk, og dermed mere eller mindre værd, end alle andres.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post