3.1.10

Kjære psykologekspert

Kjære psykologekspert Dyre Grov.

Jeg leste at De ble sinna her om dagen, fordi skolene kaster penger ut av vinduet - det var akkurat det De sa - til alskens unyttige programmer mot mobbing, som ikke virker. Jeg ble glad da jeg så det, for også jeg er inderlig lei av offentlig sponset pengesløseri.

Jeg har alltid hatt stor respekt for Dem, herr Dyre Grov. Visste De det? Dem, og Raun Dalen og Hjer Mann. Det er bare dere tre av landets totalt 6000 psykologer som bryr seg om traumer hos barn, stemmer ikke det?

Nå er det i skrivende stund tidlig på morgenen, og jeg har tatt meg noen runder bort til mitt praktfulle barskap med innlagt lys i løpet av natten, men for øyeblikket kan jeg i alle fall ikke komme på flere enn tre psykologer i Norge som bryr seg om barn. Det er derfor jeg må blogge, skjønner De, for å supplere dere tre. Jeg håper De ikke har noe imot det.

Det er bare godt ment fra min side hver gang jeg går inn på nettsidene til Senter for krisepsykologi, hvor De jobber, og rapper noen av tekstene deres og legger dem ut i bloggen min (litt om PTSD, Kompleks PTSD osv, og nå sist om råd for å roe ned folk som får panikk når de hører om svineinfluensa). Jeg må jo gjøre det slik, for at det skal komme hyggelige tilbakemeldinger i kommentarfeltet, og for at noen skal foreslå meg når det er bloggkåringer og sånn: "Sigrun er kunnskapsrik og deler villig vekk av denne kunnskapen", sier de. Da blir jeg så stolt, kan De skjønne!

Men tilbake til utgangspunktet: Penger ut av vinduet. Jeg vil gjerne betro Dem at det kastes milliarder ut av norske vinduer på ulike programmer. Ikke bare barn, men også voksne er ofre for disse programmene. Siden det er bare tre psykologer i Norge som bryr seg om traumer, må de andre 5997 drive med annet tull, for å narre oss traumatiserte til å tro at vi får terapi og hjelp.

Ved ett slikt traumesenter - altså et såkalt traumesenter - arrangerer de sminkekurs. Ja, De leste riktig! Det er da jeg spør meg hvordan man måler effekt. Hur mäter man "vackert"? spurte en svensk forsker. Og er egentlig et tjukt lag med sminke vakkert? Er det en del av profesjonsstudiet i psykologi dette, å legge evidensbasert make-up?

Eller hva med flørting? Ja, det arrangeres flørtekurs også ved et traumesenter hvor jeg har vært bruker. Igjen: Hvordan måles effekten? Antall mannlige venner? Samleiehyppighet siste halvår?

Kan ikke vi to gå sammen om å få ryddet opp i alt det tøvet som tilbys rundt omkring for oss traumatiserte? Jeg skulle så gjerne ha sett at tid og penger ble brukt til å virkelig hjelpe folk, skjønner De. Vi er faktisk ikke annerledes enn andre mennesker, og også for oss består livet av mer enn flørt, fest, fyll og sex. I alle fall litt mer.

Jeg lengter sånn etter å bli tatt alvorlig. Og siden De er psykologekspert og har klippekort til mediene, og dermed sikkert også kan få en eller annen ansvarlig i helse-Norge i tale: Kan ikke De få en slutt på alle disse tøvekursene?

Kan vi si det sånn?

Please!

Vennlig hilsen
Sigrun
Blogger, Oslo

PS. Sminke- og flørtekurs er ikke tull og fri diktning. Det arrangeres slike kurs for overgrepsutsatte i Oslo, sammen med "Farv deg vakker, lær å kle deg"-kurs.

15 kommentarer:

  1. Huff, finnes det slike kurs som såkalt skal "farve oss vakre" osv.. Trodde det aller viktigste var at vi fikk hjelp for det inni oss først og fremst.... Det hjelper liksom ikke meg så mye om jeg lærer meg å kle meg riktig, sminke meg med rette farger osv, men er det for at jeg ikke skal skjemme ut verden rundt meg fordi jeg ikke vandrer rundt som en "modell"?

    SvarSlett
  2. Anonym3.1.10

    Du har helt misforstått,du Sigrun. Vet du ikke at et menneske er som en løk? Når et plukker vekk ett lag,kommer en inn til et nytt lag, inntil en oppdager--det finnes intet mer,ingen kjerne.
    Kurs i bruk av kosmetikk til pynt av fasaden,og kurs i å legge fasaden i de riktge foldene slik at den blir attraktiv for det motsatte kjønn,er derfor helt essensielle,og intet sløseri med penger.

    Hilsen psyko-lo-lo-lo-gene

    SvarSlett
  3. Anita: Ja, det finnes slike kurs (jeg tuller ikke om dette)! Jeg ssynes det ikke er å ta folk helt alvorlig. Og slike sentre får penger fra statsbudsjett og kommune.

    Psyko-lo-lo-lo-gene: Jeg bruker også sminke, men mener det ikke er det offentliges ansvar å sørge for at jeg legger en pen make-up.

    SvarSlett
  4. Anonym3.1.10

    Sigrun Jeg prøvde bare å være morsom.Noen ganger er latter den beste medisin --derfor lo-lo-logene.

    SvarSlett
  5. Jeg vil jo si at staten sparer ganske mye penger på å la traumatiserte og psykisk syke barn og ungdom gå for lut og kaldt vann i oppveksten, og vente med behandling til de utvikler alvorlige ting som depresjoner, rusmisbruk og høyt sykefravær. "Vi bruker så mye penger på å behandle forebygging av psykisk syke mennesker. Da må vi ta fra barna - de kan alltids klare seg!"

    p.s. - de blir voksne en gang de også....

    SvarSlett
  6. Anonym: Jeg vet du prøvde å være morsom - og du var jo faktisk ganske morsom - men jeg fant ikke på noe morsomt å svare tilbake, selv om jeg skjønte hva du mente. Jeg trenger utvilsomt et humorkurs eller latterterapi.
    Forresten, det burde vært forbudt å drive terapi uten å være morsom. Minst én latterkule i hver terapitime burde vært lovpålagt.

    Line: På sikt blir dette dyrt, ja.

    SvarSlett
  7. Ja, for det er nettopp dette som provoserer meg. Det virker som om folk ikke forstår alvoret før du er virkelig ute å kjøre. Jeg tror, at dersom flere hadde vært fanget opp tidligere, ville vi spart samfunnet for enorme kostnader senere. I utgangspunktet fryser jeg litt på ryggen av å høre samfunnsøkonomiske argumenter når menneskeverdet etter min mening skal være den grunnleggende verdien i alle våre handlinger, men dog...

    SvarSlett
  8. Jeg har tygget litt på dette med sminkekurs - det må da være bedre enn mange andre behandlingstilbud?

    Psykoterapi har da vel i beste fall ingen annen effekt enn at man blir selvopptatt av det, og psykiatriens piller får du ikke solgt til de narkomane; de vil ikke ha dem fordi de er for farlige og har for lite virkning.

    Når den normale terapien erfaringsmessig er verre enn ingenting, må vi finne på noe annet. Hvorfor ikke et sminkekurs?

    Det er noe å gjøre, litt sosialt, men ikke altfor anmassende, og for ekstremt sjenerte mennesker, som jo overgrepsutsatte gjerne er, er et lag med sminke midt i blinken; da kan ingen se deg. Det fungerer neppe slik for alle, men iallfall noen har det slik at de makter flere sosiale sammenhenger hvis de har et lag med sminke og et par solbriller mellom seg selv og omverdenen. Et prosjekt som neppe kan skade noen, og som faktisk kan hjelpe enkelte, høres for meg ut som akkurat det vi trenger mer av.

    SvarSlett
  9. TT: Jo da, du har rett i at man ikke vil bli sett - eller rettere sagt: ofte er vi ofre veldig ambivalente, vi vil både være usynlige og at noen skal se oss.

    Men jeg insisterer likevel på at krigsmaling må vi lære oss å legge selv. Det gjorde nemlig jeg - og så antakelig ut deretter, for da jeg var tenåring, ble jeg kalt Maleskrinet.

    SvarSlett
  10. Jeg tror ikke egentlig poenget med sminkekursene er å lære seg å sminke seg, men den sosiale biten. Skal man være sosial må man jo ha noe å gjøre sammen, og hvis målgruppen er jenter, så er det vel ikke så veldig unaturlig å velge sminkekurs som aktivitet? Hvis man bare hadde stuet sammen 10 - 15 sjenerte jenter i et rom uten å gi dem noe å holde på med, hadde de nok bare kommet til å sittet å stirre på hverandre.

    SvarSlett
  11. E: Du har nok rett i at det sikkert er det sosiale som er tanken bak. Men jeg synes det blir så mye av "det sosiale" i sånne miljøer. Det blir for mye kos, synes jeg. Det er viktig å ha noe man er felles om, og da kunne jeg heller ha tenkt meg noe mer samfunnsrettet enn sminking.

    SvarSlett
  12. I utgangspunktet er jeg glad for at dagsenterne tilbyr slike kurs, slik som E sier, men da må man samtidig se at psykisk syke er like foreskjellige som de som ikke er det, og har ulike interresser. Et bloggekurs hadde vært tingen! Et bloggekurs i regi av Sigrun Tømmerås ;-)

    SvarSlett
  13. Line: Hahaha. Jeg tror jeg trenger et bloggekurs selv, dvs. et skrivekurs.

    (De sentrene jeg skriver om her, som er for overgrepsutsatte, bruker ikke betegnelsen "psykisk syke" om brukerne.)

    SvarSlett
  14. Dette er så utrolig bra skrevet. Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller gråte. Du trenger hverken blogge- eller skrivekurs.

    SvarSlett
  15. Hanne: Takk :)
    Jeg har skrevet ganske mange breve til Øvrigheden her i denne blogg, alt fra Hans Majestæt Haraldus Rex til Direkteuren ved IKEA, så der har jeg lit træning. Men jeg er nu desværre ikke lige godt bevandret udi alle literære genrer.

    SvarSlett