3.1.10

Inadekvat forbrukeratferd?

Jeg har fått kritikk for at jeg ikke nevner navn på psykologer og andre profesjonelle som opptrer klanderverdig.

Det er meget mulig at jeg oppfører meg som et skikkelig offer, i stedet for som en forbruker. Standpunktet mitt er imidlertid dette:

Jeg tror verden ville bli uhyggelig dersom vi skulle offentliggjøre navnene på alle i hjelpeapparatet som har krenket oss. De fleste klienter og pasienter har blitt krenket ved en eller annen anledning. Ingen mennesker er perfekte, heller ikke profesjonelle hjelpere. Så hvor skulle man sette grensen?

Om navnene på en drøss leger, psykologer, sosialarbeidere med flere skulle havne i en offentlig gapestokk på nettet: Hva skulle poenget være? Vil noe bli bedre som følge av det?

Jeg ønsker meg mer konstruktive måter å gjøre det på.

Likevel: Jeg setter pris på kritikken jeg får. Utdrag:

Personlig synes jeg det er viktigere at folk får vite om tilbakemeldingene man har i forhold til en psykoterapeut enn til en bruktbilforhandler. Langt viktigere. Men det er tydelig at dette sitter langt inne hos TV-selskapene.

Jeg tror den eneste måten terapeuter kan lære på er å bli "hengt ut". Dette er en helt legal journalistisk metode som alle TV-selskaper benytter i dag. Vi snakker om et fokus på forbrukerperspektivet som f.eks i TV 2 hjelper deg.

Hvis du hadde blitt fallbudt et ubrukelig produkt av Olsens Betongsaging og Lurendreieri av den plagsomme herr Olsen som tråkket over grenser, så hadde du ikke omtalt denne som NN, slik du gjør i bloggen din om psykologer, hadde du vel?

Kanskje TV 2 hjelper deg skulle begynne å omtale de kritiserte tilbydere av dårlige varer og tjenester som NN? Det hadde blitt fin forbrukerinfo...


Jeg ser ikke helt forskjellen i å anonymisere en psykolog hvis yrket er utført på et vis slik at det har oppstått en større psykisk skade, og en rørlegger hvis yrket er utført slik at det har oppstått en større vannskade? Kan noen forklare hva forskjellen evt. består i?

Vi med høyere akademisk utdannelse bør være unntatt fra offentliggjøring av slett utført arbeide. Vi vil ikke bli slått i hartkorn med snekkere, bruktbilselgere og Gud vet hva. Hva slags tilstander hadde vi fått da? Vi kunne jo til og med risikert at folk ble kritiske til oss?

Ja, det skulle tatt seg ut.

Guruguiden ønsker riktignok anmeldelser av terapeuter. Jeg ser navnet til hjernekrymperen av en psykolog som jeg gikk hos der. Den dagen noen måtte rose ham opp i skyene, legger jeg kanskje igjen en anonym kommentar (om tilsidesettelse av det informerte samtykke, mangel på brukermedvirkning, uforsvarlig diagnostisering, kjønnsdiskriminering og annen menneskerettsstridig atferd, manglende evne til å ordne opp i etterkant m.m.).

Se også: Overgrep fra helsepersonell

26 kommentarer:

  1. Anonym3.1.10

    Jammen, var ikke min "hjernekrymper" der også. Årelang, nedbrytende terapi... hva skal man si...

    SvarSlett
  2. Anonym3.1.10

    Jeg ser ikke helt problemstillingen. Hvis noen mener en psykolog/terapeut har en adferd eller fremferd som oppleves som krenkende vil det å beskrive adferden som et anonymt innlegg åp en blogg et samlet helsevesen IKKE leser, mest sannsynlig føre til ingenting.

    Hverken vedkommende eller andre vil ta inn over seg at en er personlig ansvarlig for krenkelsen. Det fins egenretorikk som beskytter, bortforklarer, rettferdiggjør en handling eller yttring eller mangel på..

    Hvis brukere oppgir navn og adferd med en saklig fremstilling kan, om ikke annet, vedkommende få anledning til å begrunne sin adferd eller yttring åpent. Det kan skape en interessant diskusjon, og som en konsekvens av dialogen kan potensiellt endringer skje.

    Det fins gode eksempler på at det å sette offentlighetens søkelys på praksis i lukkede rom gir endring som er høyst betimelige.

    SvarSlett
  3. Jeg er også en av de som er skeptisk til den type utelevering av personer med navn. For det første er jeg også av samme oppfatning som Sigrunn, at også leger og psykologer er mennesker som kan gjøre feil. For pasienten er selvsagt dette meget alvorlig, men å henge ut personen offentlig er ikke veien å gå. Det finnes også en liste på nettet der ansatte i barnevernet er hengt ut (hvis den ikke er fjernet...) og jeg tenker som så: de har grunnet taushetsplikten ingen rett til å forsvare seg og hvorfor de fattet vedtaket de tok. Der har du kanskje forskjellen dersom du er misfornøyd med en hammer du har kjøpt og går til "TV2 hjelper deg" - da vil forhandleren i større grad kunne si sin side av saken, for vedkommende er ikke bundet av taushetsplikten.

    Men Sigrunn, jeg lurer på følgende: kan denne form for uthenging være et tegn på at systemet vårt ikke har gode nok kontrollrutiner og at psykisk syke ikke har en klageinstans som er god nok? Kommer psykisk syke igjennom hos pasientombudet dersom de opplever feilbehandling, feildiagnostisering, latterligjøring etc...?

    SvarSlett
  4. Anonym3.1.10

    Barnevernet er forsåvidt et godt eksempel på en institusjon som har vist seg å ha store problemer med å gjennomføre tiltak slik at formålet med institusjonens arbeid nås. Dette har vist seg etter at media satt søkelys på forhold som har kommet frem gjennom "å henge ut personer". Eller sagt på en annen måte; gjennom at konkrete saker har kommet opp til diskusjon slik at media har fanget interesse.

    Insitusjonens formål utøves av ansatte som representerer institusjonen gjennom faglige avveininger konkretisert gjennom ytringer eller skriftlige vedtak.

    Det handler vel ikke om å henge ut enkeltpersoner. Som arbeidstager representerer man et yrke gjennom sin faglige fremferd. Det er gjennom hvordan man utøver sitt yrke som yrkesutøver man eventuellt blir kritisert. Ikke som person.
    Enten det er som rørlegger, eller som psykolog.

    Jeg ser ikke helt forskjellen i å anonymisere en psykolog hvis yrket er utført på et vis slik at det har oppstått en større psykisk skade, og en rørlegger hvis yrket er utført slik at det har oppstått en større vannskade?

    Kan noen forklare hva forskjellen evt. består i?

    SvarSlett
  5. På en måte føler jeg at man trenger et slikt register, det er jo så mange ulike psykologer og praksis. Om det med brukeranmeldelser er det beste vet jeg ikke, men at alle terapeuter burde hatt en slags mini-CV online hvor de sier noe om hva slags terapi de praktiserer, hvilken bakgrunn de har etc. - DET tror jeg på!

    SvarSlett
  6. Line: Jeg har sett uthengning av navngitte fagfolk på nettsteder, ja. (Jeg er hengt ut på et nettsted til antibarnevernmiljøet selv, der de også henger ut navngitte fagfolk. Årsaken til at jeg er der, er at jeg har skrevet avisinnlegg om at det også skjer overgrep mot barn i familien. Biter av fakta er så fordreid at det de presenterer er løgn. De framstiller meg som alkoholiker.)

    Pasientombudet kan nok ikke gjøre noe med feildiagnostisering. Ombudet kan ikke fatte vedtak om noe som helst. I det hele tatt er det så å si umulig å få fjernet en feildiagnose.

    ~SerendipityCat~: Psykolog Kari Lossius foreslo en slik database over psykologer i en kronikk i BT for et par år siden. Samtidig er jeg ikke helt sikker på hvor mye dette ville gi klientene. Om en psykologer opplyser at han jobber psykodynamisk, hva forteller egentlig det? Det fins jo utallige måter å arbeide på innen en retning.

    SvarSlett
  7. Siste Anonym: Jeg rappet litt av kommentaren din og la det inn i selve blogginnlegget (det om vannskade).

    SvarSlett
  8. Jeg glemte å si at jeg mener at for å forebygge klanderverdig atferd, burde terapisamtaler tapes om klienten ønsker det. I dag er det jo vanskelig for klienter å bevise ting. Behandler skriver ned sin versjon i journalen, setter diagnose på klienten, og sitter med all makt.

    SvarSlett
  9. Ja, det kan være en måte å løse det på.

    SvarSlett
  10. Anonym3.1.10

    Bare "lån" kommentarer så mye du ønsker, men jeg har lyst å presisere at kommentarene mine ikke er ment som begrunnelse for "kritikk" av noen som helst. Hverken av de som ønsker å anonymisere fagpersoner, eller de som ønsker offentlighetens lys på personer som har utøvd yrket sitt på en måte som kan ha skapt problemer.

    Det er diskusjonen om anonymitet eller ei jeg mener er interessant.

    Det er også interessant at psykologer kan ha svært mange ulike tilnærminger, men at det er vanskelig å få oversikt over hvilken terapipraksis som utøves.

    Forslaget om CV online høres veldig fornuftig ut.

    Siden jeg allerede har benyttet rørleggere som eksempler er det nærliggende å sammenligne en annonse for "ledig psykolog" som en annonse for "ledig håndtverker", der det ikke er mulig å vite helt hvilken type terapi (håndtverk) som tilbys.

    :-)

    jeg har også lyst å presisere at jeg mener det er forskjell på "uthenging" og det å sette noen "i gapestokk", og det å presentere hvilken situasjon som har skapt problemer, og hvis det er relevant, hvilken yrkesperson som var involvert.

    En forutsetning som ikke nevnes her når det gjelder rørleggere er jo det faktum at man normalt umiddelbart forsøker å få rørleggeren til å ta ansvar og reparere en skade som oppstår av yrkesfeil.

    Det samme vil man jo (eller vil man det ikke?) gjøre om man blir dårligere av en medisin legen skriver ut, eller gjennom en terapiform initiert av en psykolog.

    Det er når fagpersonen eventuellt ikke tar ansvaret for å rette opp en feilbehandling, eller ikke tar ansvaret for at terapiformen som ble tilbudt er ugunstig i gitte tilfeller, at det potensiellt kan være relevant å orientere andre om dennes måte å utføre sitt yrke på.

    SvarSlett
  11. Anonym: "En forutsetning som ikke nevnes her når det gjelder rørleggere er jo det faktum at man normalt umiddelbart forsøker å få rørleggeren til å ta ansvar og reparere en skade som oppstår av yrkesfeil.

    Det samme vil man jo (eller vil man det ikke?) gjøre om man blir dårligere av en medisin legen skriver ut, eller gjennom en terapiform initiert av en psykolog.":

    Har aldri hørt om tilfeller der terapeuten retter opp noe som helst. Min personlige erfaring er også at klienten får seile sin egen sjø. Jeg ringte Psykologforeningen; der var det ikke mye hjelp å få. Jeg sa til terapeuten på slutten av terapien at jeg ønsket en tredjepart, en utenforstående psykolog, til å komme inn som mekler. Men det ville han ikke.

    SvarSlett
  12. Det er mogleg å klage helsepersonell inn til helsetilsynet for fagleg uforsvarleg verksemd. Det er fylkeslegen som er helsetilsynet sin lokale instans og vurderer sakene i første omgang. I meir alvorlege saker, blir dei sendt vidare til helsetilsynet sentralt.

    SvarSlett
  13. Ottar Grimstad: Det er vanskelig for pasienten å dokumentere overtramp, siden det kun er behandleren som har dokumentasjon (i form av journal).

    SvarSlett
  14. Du har rett i det, men dersom fleire pasientar klager samme behandlar inn for slike forhold, så styrker det tilsynet si muligheit for å gjere noke. Elles er det jo mogleg for ein pasient også å føre sin logg eller dokumentasjon frå behandlinga.

    Ei nettside med anklager som ein behandlar ikkje kan forsvare seg mot, er ikkje noka god løysing

    SvarSlett
  15. Anonym3.1.10

    Bare et lite spørsmål angående dette med dokumentering av timen.

    Hva vil være den største utfordringen ved at alle terapitimer tas opp automatisk og klienten alltid får med seg opptaket etter timen?

    Jeg har i grunn aldri tenkt tanken før, men umiddelbart ser jeg en verdi ved å kunne "lytte til hva en selv har sagt", men om det er en reell fordel i praksis er jeg litt usikker på.

    SvarSlett
  16. Carla4.1.10

    Jeg støtter opp om SerendipityCats forslag om et register med ulike terapeuters mini-CVer, sjøl om jeg ikke trur dette er det eneste tiltaket som må til. Når terapeuten er nødt til å på en eller annen måte presentere seg og sin praksis, gir det ihvertfall et visst grunnlag for at (den kommende) klienten kan forholde seg til terapien på en mer aktiv måte, oppsøke kunnskap og stille spørsmål. Da kan det kanskje bli litt mindre diffust, det kan bli tydeligere for oss klienter at terapeuter faktisk er forskjellige og at ikke alle nødvendigvis passer for alle, og man har kanskje noe mer å ta utgangspunkt i når man skal prøve å sette fingeren på noe som ikke fungerer? Jeg har sjøl opplevd nesten ikke å få svar på mitt spørsmål om hvilken type terapi min terapeut praktiserte - hun ville heller at vi skulle snakke om hva det var med meg som gjorde at jeg lurte på dette. Så et krav om at terapeuter må redegjøre for hva de holder på med trur jeg kunne hatt noe for seg.

    SvarSlett
  17. Carla: Men da måtte det være ganske utfyllende informasjon, og presentert på en bokstavelig talt brukervennlig måte.

    Anonym: En utfordring ville jo være faren for manipulering fra klientens side. Folk trenger ikke være engler bare fordi de går hos psykolog...
    Skjønt i dag kan jo journalfører manipulere journalen, med liten risiko for å bli oppdaget.

    Ottar Grimstad: Jeg har aldri hørt om at pasienter fører "journal". Har den noen juridisk gyldighet, da?

    SvarSlett
  18. Anonym4.1.10

    Jeg skjønner ikke helt hvordan en klient kan manipulere gjennom å ha et opptak av sin egen time?
    Psykologen kan ha et opptak av timen også, hvis du tenker på faren for redigering av elektronisk materiale?

    Jeg ser noen utfordringer i forhold til at samtaler som er tatt opp kan komme på avveie.
    Samtidig ser jeg ikke helt forskjellen mellom det faktum at journaler kan komme på avveie og elektroniske samtaler kan komme på avveie.

    Jeg ser fortsatt en fordel i å kunne høre "sin egen samtale" i ettertid, og det er som du nevner, en måte å dokumentere hvordan en yrkesutøver har utøvd yrket sitt på, ved tvist om faglig uforsvarlig utøvelse.

    SvarSlett
  19. Hvor jeg ville ønske, man bare sådan kunne offentliggøre navne på psykologer, hvis behandling gør deres klienter dårligere, ligesom man kan offentliggøre navne på rørlæggere, der leverer en gang sjusk!

    Jeg ser problemer med det, i det, at resultatet af rørlæggerens sjusk er håndgribeligt, tydeligt at se, og i det, at der i tilfælde af sjusk med rørlægning, rørene selv ikke kan træffe nogen skyld (medmindre der er tale om materialefejl/produktionsfejl fra fabrikkens side, men det er så også som regel en entydig sag at afgøre) . Det er alene rørlæggeren, der kan gøres ansvarlig.

    Mht. "psykologsjusk" er resultatet ofte knapt så håndgribeligt, og, i hvert fald ifølge den gældende opfattelse, er det ikke psykologen alene, der kan ansvarliggøres, der er jo også "sygdommen". Psykologer vil altid kunne forsvare sig med argumentet, at "patienten"/"sygdommen" var/er "behandlingsresistent". I praksis ser det jo sådan ud på hele psykområdet, at når "patienten" får det bedre, så er det behandlingen (terapi eller anden), der virker, får h*n det dårligere, respektive forblir uforandret dårlig, så er det "sygdommen", der er skyld.

    Offentliggørelse af navne er således kun forsvarligt, hvis der foreligger entydigt bevis på sjusk. Båndoptagelser af samtalerne kunne sikkert afsløre flere tilfælde af overgreb fra psykologers side, dog stadigt langt fra alle. Mange er tilpas subtile, at de selv for ofret er svære at gennemskue. Uden derfor at være mindre skadelige, end de åbenlyse. Og mange betragtes jo ikke engang som overgreb, men som ganske almindelig, evidensbaseret praksis.

    At føre log/dokumentation over samtalerne, vil endnu mindre kunne bruges som bevis, end båndoptagelser, da man som menneske med psykiske problemer jo betragtes som ikke helt troværdig, ikke helt i stand til at vurdere en situation - især den egne - objektiv. Det er psykologen, der er ekspert, så hans/hendes ord vil selvfølgeligt veje tungest på vægtskålen.

    SvarSlett
  20. Anonym: Det var som dokumentasjon jeg tenkte, men du har antakelig et poeng i at det kunne være en fordel i å kunne høre "sin egen samtale" i ettertid.

    Det var faren for redigering jeg tenkte på, men om begge parter hadde en kopi, så var det jo greit.

    Marian: Troverdighetshierarkiet, ja.

    SvarSlett
  21. Eg ser på amerikansk TV at terapeutar tar bandopptak av samtalar, men er det egentleg vanleg i Norge?

    Sigrun: Dersom ein skal klage på eit terapeut, vil nedtegnelser gjort av pasienten rett etter terapitimen truleg vege sterkare enn ein påstand framsatt mykje seinare om korleis ein huska timen. Men eg er samd i at dette er eit vanskeleg område.

    SvarSlett
  22. Ottar Grimstad: Jeg har aldri hørt at opptak er vanlig i Norge, nei. Det er bare meg som har kommet på dette, er at jeg har "brent meg" i terapi.
    (Men videoopptak av en enkelt terapitime dersom terapeuten jobber i et team han/hun vil diskutere klienten med, det kjenner jeg til.)

    SvarSlett
  23. Anonym4.1.10

    Noget jeg har tænkt på - er: Er det okay for en psykolog, læge eller andre, at søge på internettet og bruge de oplysninger de finder der - som "BEVIS" eller støtte for deres diagnose ?

    Hvordan kan de tillade sig at vurdere om det - man skriver - er fiktion eller nonfiktion ???

    Jeg vil aldrig få dem til at indrømme det - men JEG VED - at de har brugt mine internetskriverier imod mig.

    ...Også inden jeg kom direkte i kontakt med systemet. Jeg har jo kendskab til psykiatrien fra før og gennem min mors indlæggelser. Så de har kunnet koble mig til min mors sygehistorie.

    Og samtidig har de "etiske nerver" til at kalde MIG; paranoid.

    Kan man overhovedet sikre sig mod MISBRUG. Og synes I - det er OKAY ?

    Jeg kan bede om aktindsigt. Men jeg tør simpelthen ikke nu. Jeg er bange for, at det ville traumatiserer mig yderligere .- og det har jeg ikke behov - lige nu...


    Hvordan forholder I jer til problematikken om internetbeluring og udnyttelse af oplysninger derfra ?

    Ofelia

    SvarSlett
  24. Anonym4.1.10

    UPS! Jeg bliver nødt til at lære - ikke at lave så mange linjeskift, det fylder alt for meget.

    Ofelia

    SvarSlett
  25. Ofelia: Jeg har laget et eget innlegg der jeg viser til kommentaren din (om å diagnostisere via nettet).

    SvarSlett
  26. Ofelia: Jeg har haft nogle af de samme betænkeligheder, hvorfor jeg, især i starten, ikke har skrevet specielt personligt på min blog. Imidlertid har jeg fået oparbejdet et lidt større selvværd. Hvis nogen synes, det er sjovt, at stemple mig på grundlag af mine blogskriverier, så er det deres problem, ikke mit. Hvor jeg til stadighed er påpasseligt - og altid vil være det - er, når det kommer til ting, der nemt kan misbruges til at bekræfte stereotyper som "de farlige/kriminelle sindssyge". Ikke på vilkår, om jeg vil bidrage med "argumenter" til fordel for noget så menneskerettighedsstridigt som ambulant tvang, f.eks.!

    Psykstempler er jo egentligt ikke andet, end moralske domme såsom "dum", "grim", etc., dvs. personlige angreb. Folk tyr til personangreb i en diskussionssammenhæng, når de løber tør for saglige argumenter. Så, at ty til psykstempler på et sådant grundlag siger en hel del om den, der tyr til dem. Meget mere, end om den, der stemples.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post