27.1.10

Blogging og integritet

Ingen av oss tror på alt vi leser på nettet, heller ikke i blogger. Da jeg før jul kom over en blogg angivelig skrevet av to prostituerte kvinner, syntes jeg den ikke virket troverdig. Fordi jeg selv er kvinne, har jeg rett og slett vanskelig for å tro på at en ung kvinne debuterer seksuelt med en horekunde, slik jeg leste der.

Når det gjelder ordentlige profesjonelle, har jeg derimot forventninger. Om jeg leser noe advokat Jon Wessel-Aas blogger om datalagringsdirektivet og menneskerettighetskonvensjonen, så tar jeg det som en selvfølge både at han vet hva han skriver om og at han mener det han skriver. Jeg forventer at han har faglig integritet (det har han da også, jeg bare bruker ham som eksempel her).

Men så viser det seg altså at også en fagperson kan jukse. Og siden det handler om helse, stigmatisering og å ta fra folk håpet, blir jeg opprørt. Det gjelder bloggposten Terapiresistente psykiatriske pasienter, som er skrevet av en lege. Eller kanskje er han bare en fiktiv lege, en skikkelig jukse-lege. Hva vet jeg?

Vedkommende skrev om umulige pasienter, som ikke kan oppnå bedring. Bloggeren klarte å overbevise Sonitus - vi bygger jo livet på tillit, inntil vi erfarer det motsatte - og innlegget er lest av mange, som nå altså har fått "kunnskaper" om håpløse pasienter. Noen lesere, som selv har fått en diagnose, er kanskje blitt fratatt håpet om å få det bedre.

Bloggerens angivelige søster skriver nå i en kommentar etter masse kritikk i kommentarfeltet, og i blogg fra en vi vet er en ekte lege:

Jeg opplever ikke at beskrivelsen av de med alvorlige ustabile personlighetsforstyrrelser som en tilstand som min bror nøvendigvis går god for. Han er ikke psykiater. Derimot var denne beskrivelsen klippet ut av en mail som min far fikk da han tok kontakt med en tilfeldig behandler jeg hadde under en innleggelse, hvor han ba om en forklaring på en helt spesiell episode som skjedde under en av mine nylige innleggelser.

Vedkommende angivelige lege hadde altså bare klippet noe fra en mail som hans far hadde fått, og vi kan liksom ikke regne med at han selv skal stå for det han skriver i bloggen. Selv om det er tre dager siden innlegget ble publisert, har han heller ikke svart på en eneste kommentar.

Jeg håper jeg slipper å møte en sånn lege neste gang jeg er syk.

5 kommentarer:

  1. Salander27.1.10

    Jeg finner ikke ut hvor det står at den "ekte lege" som du referer til er ekte lege? Synes det hadde vært spennende å følge bloggen til en ekte lege, men kunne ikke finne info om ham på siden, mulig jeg er dårlig å lete i dag -opplys meg gjerne :)

    Forøvrig bra innlegg! Godt noen tar til motmæle!

    SvarSlett
  2. Salander: Jeg vet det fra hans tidligere blogg, som dessverre forsvant grunnet en teknisk feil. Han hadde skrevet noe der om psykiatri som jeg leste, og da skjønte jeg at han var "ekte" psykiater (og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, fordi han da hadde oppdaget min psykiatrikritiske blogg...) Navnet står på bloggen, så du kan jo google det.

    SvarSlett
  3. Salander27.1.10

    En ekte psykiater, faktisk, da må jo lenken lagres ;)

    SvarSlett
  4. Per Son28.1.10

    Å skyve sine syke søster foran seg, ser i hvertfall ut til å virke avvæpnende. Tonen ble med ett mildere da.

    Jeg syns det er misforstått snillhet å skulle utsette antatt psykisk syke for mindre kritisk blikk enn andre. Jeg ville faktisk blitt ganske fornærmet hvis noen begynte å behandle meg som porselen og sluttet å si meg imot fordi jeg sa at jeg slet med den eller den psykiatriske diagnosen. Alle fortjener å bli tatt på alvor for sine ytringer!

    SvarSlett
  5. Anonym28.1.10

    Per son: "Alle fortjener å bli tatt på alvor for sine ytringer!"

    JA, for ellers kan man jo ikke forklare eller komme i dialog om hvad der er galt..

    Ingen tog mine aggressive udfald alvorligt. Jeg var rædselsslagen, angst og bange for det - der skete omkring mig (ønskede bare at dø). MEN alle vendte mig ryggen og ignorerede mig, når jeg spurgte dem om, hvad der skete.

    Havde mennesker, der engang var mine venner (og familie) taget mig alvorligt og spurgt til mig, var det aldrig kommet så langt ud med mig - som det gjorde.

    Jeg blev TOTALT IGNORERET af familien, x-venner osv. Det var ligesom at blive slået ihjel - ikke eksistere - så jeg kunne jo skrive hvad-som-helst - for INGEN reagerede - undtagen dem der chikanerede mig, men dem kendte jeg jo ikke, så det betød ikke så meget som at mine nærmeste ignorerede mig..

    Jeg råbte højere for at få hjælp, men vidste ikke hvordan.

    Jeg kan anbefale: http://www.spes.nu/images/stories/filer/S%20hr%20kan%20sjlvmorden%20minska%20radikalt.pdf

    En træt, træt Ofelia..

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post