26.1.10

Alt for leserne?

Da jeg leste artikkelen Den usynlige om en svært ensom, navngitt manns liv og død i Dagbladet Magasinet 23. januar, stilte jeg meg spørsmålet: Er det etisk riktig å utlevere en vanlig borgers lidelse uten samtykke fra vedkommende, og selv om personen er død?

Det samme spørsmålet måtte jeg stille da A-magasinet i 2008 publiserte artikkelen "I glemselens rike" om yngre demente. Sykdomsforløpet var kommet så langt at de ikke hadde mulighet til å gi sitt samtykke til å bli eksponert i full offentlighet. I dette tilfellet hadde journalisten samarbeidet med kommunen, ledelsen ved sykehjemmet og de pårørende, og sistnevnte hadde godkjent artikkelen, men det fins ingen garanti for at de pårørende og sykehjemsbeboeren hadde felles interesser og ville sett likt på eksponeringen.

På Twitter opplevde jeg begeistring for Dagbladets artikkel. Kan den skyldes at leserne synes de får "utvidet horisonten" gjennom å lese om elendighet som de tror de ikke vil få oppleve selv? Hvordan liker leseren tanken på å skulle bli gjenstand for samme oppmerksomhet, dersom livet tok en uventet vending og endte i fortvilelse?

Det fins mer enn nok smerte i livet til mange levende og oppegående mennesker som selv kan si ja eller nei til å bli omtalt offentlig, og som kan være med og bestemme hvordan et fenomen eller et livsløp skal forstås og presenteres. De fleste mennesker ønsker selv å ha det siste ordet om sitt eget liv.

Oppdatering: Olav Brostrup Müller: End of Story

14 kommentarer:

  1. Jeg har fundert på dette i dag etter at du la inn den første kommentaren din.

    Og jeg vet ikke helt.

    Jeg tror faktisk jeg ville synes det var greit - jeg lever for mer enn meg selv, mitt liv er ikke bare mitt, min historie er ikke bare min.

    SvarSlett
  2. anette26.1.10

    Jeg synes artikkelen har et viktig fokus og belyser en viktig problematikk. Det at vedkommende allerede er død, og at det slik er for seint å rette på, gir større slagkraft, i all sin tomhet, tristhet.

    Imidlertid mener jeg Dagbladet kunne og burde ha gitt personene som opptrådte (frivillig og ufrivillig) i artikkelen fiktive navn. Jeg håper de har bedt om sitatsjekk, men uansett er ikke navnene i seg selv viktige. Dette blir utlevering.

    Er det bedre å ha et hvert slags ettermæle enn ingen i det hele tatt?

    (Og i parentes stusser jeg også på at Kristoffer Schaus "På vegne av venner" ikke nevnes med et ord)

    SvarSlett
  3. "Hva om det hadde vært deg?" spør Sigrun. Om det var meg hadde jeg vært død. Det hadde vært meg revnende likegyldig hva som skjedde eller ble skrevet om meg, og om det i tillegg kunne åpne noens øyne hadde det hvertfall vært uproblematisk.

    Jeg synes ideen om at man skal bekymre seg for hva som skjer etter at man er død, er merkelig. For meg må de gjerne seksuelt misbruke mitt lik og henge det opp til offentlig utstilling på hjemstedets markedsplass, for alt jeg bryr meg om mitt kadaver. Jeg ville vært død uansett. Jeg ville ikke eksistert. Jeg ville ikke kunne føle noe fra eller til om saken hva enn som skjedde. Å projisere frem en bekymring fra ens tilstand som levende til en fremtidig tilstand som død, er meningsløst.

    Spørsmålet er vel heller "hva med familien og venner"? Henges de ut gjennom denne historien? Men det er et helt annet spørsmål.

    SvarSlett
  4. Enig med anette i at dette hadde direkte paralleller til Schous prosjekt, og det er rart han ikke nevnes...

    Når det gjelder spørsmålet om venner/familie, mener jeg også at de kunne vært anonymisert. Men det er mulig de selv har villet stå frem med navn for å gi historien større autentisitet?

    SvarSlett
  5. Det er viktige spørsmål du tar opp, uten tvil. Men som jeg ytret på Twitter, så mener jeg at det er viktig at journalister tar samfunnsmandatet sitt og skriver saker som for mange gir innblikk i en ukjent verden. Ja, jeg vet at det finnes mennesker der ute som er ensom, og som dør med en etterfulgt tom begravelse. Men når Dagbladet skildrer det slik de gjør, så gjør det noe med meg som nesten får meg til å gå hjem fra jobb. For så stort ubehag føler jeg nå. Både etter å ha lest om Jan Erik, men også fordi jeg får en vekker i forhold til mennesker jeg har rundt meg som ikke har så mange rundt seg.

    Hva Jan Erik hadde sagt om dette vet vi ikke, og blir bare spekulasjoner. Men av og til må man gjøre ting som kanskje ikke er helt etisk forsvarlig for å vise sider ved samfunnet ikke så mange kjenner til. Kanskje nettopp det fører til at flere trår til, stiller opp og bryr seg. For verden er sånn at vi er for flinke til å sortere litt for mange ting fra livene våre. Da trenger vi et solid ballespark for å våkne igjen.

    SvarSlett
  6. anette26.1.10

    Det kan være som CiViX sier, at informantene (både naboer, slektninger og klassekamerater) har godkjent sitatene og konteksten de står i. Jeg håper det. Og artikkelen hadde isåfall blitt styrket dersom det hadde vært opplyst om.

    SvarSlett
  7. Etikk kan forklares som individets rett til selvbestemmelse blandt annet, og et dødt menneske har ikke behov for etikk.

    Jeg tror ikke man kan si at man eier sin egen historie. En skal selvfølgelig vise respekt for de døde, noe denne artikkelen absolutt gjør.

    SvarSlett
  8. Beate: Det kommer vel an på hva slags liv man har (hatt)?

    Geir: Jeg har nevnt kort i bloggen at jeg har vært hjemløs. Tror du de som leser bloggen, hadde gjort mer for hjemløse dersom jeg hadde utbrodert det å ikke ha et hjem?

    Jo Åse: Det finnes lover og regler for hvordan man behandler døde. Behandlingen av døde er etisk relevant.

    SvarSlett
  9. Nei, fordi det er ikke sikkert du hadde klart å skrive like bra som Dagbladet-journalisten.

    Tenk hvor mye elendighet vi leser om hver eneste dag. Jeg kan ikke huske å ha sett så mange kommentarer på Dagbladets nettsider. Eller så mange som har stoppet opp og sagt at de har blitt ettertenksomme. Alle de kommer selvsagt ikke til å gjøre noe mer enn å lese.

    Men om en eller to personer faktisk engasjerer seg, gjør en innsats for noen, hjelper noen rundt seg. Ja, da er det verdt det.

    Beklager å si det, men verden er full av faenskap som de fleste overser.

    SvarSlett
  10. "Beklager å si det, men verden er full av faenskap som de fleste overser."


    Nettop og dette blogginnlegget syntes jeg er ganske nær å ri kjepphester. Det er mye elendighet å skrive om som er mye viktigere enn å synse om døde menneskers ettermæle på grunn av en godt skrevet artikkel.

    SvarSlett
  11. Jo Åse: "Det er mye elendighet å skrive om som er mye viktigere enn å synse om døde menneskers ettermæle på grunn av en godt skrevet artikkel.":

    Ja, og det er nettopp derfor jeg i bloggen og i aviser hele tiden skriver om overgrep mot barn, konsekvenser dette har for livsløpet til dem som rammes, og at denne faenskapen i stor grad overses av helsevesenet og resten av det som kalles hjelpeapparatet, slik at vi får seile vår egen sjø.

    SvarSlett
  12. Anonym27.1.10

    Straks jeg leste artikkelen som ligger ute på db.no nå, hadde jeg lyst å tilskrive forfatteren for å takke. Historien berørte meg. Dine poenger er viktige, Sigrun, men jeg ante rett og slett ikke at dette er mulig i Oslo!

    Etter å ha lest artikkelen, tenker jeg også på mannen som frøs ihjel i Bærum, fordi strømmen var blitt avstengt. Personlig har jeg godt av å lese slike historier, fordi jeg trodde ikke det var mulig at slikt kan skje med så mange totalt enslige mennesker! Leser jo rett som det er om at enkelte har ligget død lenge før de oppdages. Til og med aviser som samler seg opp foran døren, men ingen naboer reagerer.

    Men ærligtalt vet jeg ikke hva jeg selv ville ha gjort om jeg visste om en slik enslig person. Ville jeg kontaktet vedkommende? Hva hvis personen ble irritert, avvisende? Da ville det vært vanskelig å få kontakt.

    Liv

    SvarSlett
  13. TT: Jeg ber om forståelse for at jeg slettet din kommentar. Jeg synes denne mannen - som ingen av oss kjente - er mer enn nok utlevert i Dagbladet, så jeg ønsker ikke mer av det her i bloggen.

    SvarSlett
  14. Med dagens spørsmål-og-svar-runde i Dagbladet kan det DEFINITIVT være nok, ja!

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post