Innlegg
Personlig ombud til psykisk psyke?
-
Bistå brukeren. Mange alvorlig psykisk syke i Oslo lever et liv i kaos,
forkommenhet og isolasjon. Ordningen fra Sverige med personlig ombud må nå
på plass...
28.2.09
Helt vanlige mennesker
Helt vanlige mennesker ble i ung alder utsatt for seksuelle overgrep. Halden Arbeiderblad
Helt vanlige mennesker kan være villige til å drepe i en gitt situasjon. forskning.no
Helt vanlige mennesker slet iblant med depresjon eller angst. helsedirektoratet.no
Horekunder er helt vanlige mennesker. Nettavisen
Helt vanlige mennesker tror at "personvern er å ikke bli ringt opp av fremmede." Personvernkonferansen 2006
Bloggere er vanlige folk, men selvsagt finnes det mye søppel. Bloggdesigns.no
Helt vanlige mennesker kan være villige til å drepe i en gitt situasjon. forskning.no
Helt vanlige mennesker slet iblant med depresjon eller angst. helsedirektoratet.no
Horekunder er helt vanlige mennesker. Nettavisen
Helt vanlige mennesker tror at "personvern er å ikke bli ringt opp av fremmede." Personvernkonferansen 2006
Bloggere er vanlige folk, men selvsagt finnes det mye søppel. Bloggdesigns.no
Terapiavslutning
----- Original Message -----
From: Sigrun Tømmerås
To: Psykolog NN
Sent: Monday, November
Subject: Feministisk terapi
Hei.
I forrige terapitime sa du: "Feilen med deg er at du ikke er villig til å bli formet!"
Jeg ønsker å avslutte terapien, for jeg har ikke fått hjelp med det jeg ba om i løpet av de snart tre årene, til tross for dyr behandling. Jeg trodde det var terapitimer jeg betalte for, ikke formingstimer.
Imidlertid vil jeg gjerne få minne deg om ting du selv har uttalt om terapi, og som du åpenbart har glemt mens jeg har vært klient hos deg. Nedenfor har jeg skrevet ned noen setninger fra en artikkel av deg, som gjorde at jeg trodde du kunne være en bra psykolog:
... "jeg-vet-nok-best"-holdning ... vil nok gjerne høre kvinnens historie, men er samtidig snar til å sette merkelapper på henne som forteller hvordan hun "egentlig" er.
Konsekvensen av ikke fullt ut å ta kvinnens egen virkelighetsoppfatning på alvor ... blir derfor ... å gjøre et dårlig ... arbeid.
At kvinner kan og må være aktive i sin egen forandringsprosess er imidlertid ingen selvfølge. Vår kultur har en lang tradisjon på å undertrykk og overse kvinner som aktive subjekter. Selv i vår ... tid florerer tabuene og fordommene mot kvinnelig aktivitet, initiativ, følelses- og behovsuttrykk.
Uansett hva normalitetesdefinisjonen måtte gå ut på, gis det få retningslinjer for hvordan bistå ulike kvinner til å finne ulike veier mot hver sine ulike mål. Implisitte antagelser om at det er mulig å finne svaret for en kvinnes eller manns "riktige" vei før vedkommende har prøvd å gå denne veien, er vanlige fundamenter i patriarkalsk tradisjon.
.... en akseptering av ethvert forsøk på å fungere som et handlende subjekt.
... makt - avmakt konflikter danner ryggraden i det som kalles psykiske problemer.
Det gjennomgående er en opplevelse av ikke å bli forstått, og av ikke å ha fått hjelp.
Følelsen av fremmedgjorthet øker når kvinnen opplever at noe skjer med henne utenfor hennes egen kontroll, og av å se seg selv gjennom andres definisjoner.
Vi finner det svært viktig å hele tiden være på vakt overfor mulighten av at vår forståelse, vårt språk, ikke stemmer med den enkelte kvinne.
Når kvinnen begynner å forholde seg annerledes til omgivelsene, blir de betingelsene som har holdt henne i den underordnede posisjonen tydeligere.
... klienten i stor grad gjort til objekt for behandlingen/behandleren, mens terapeuten blir den som er eksperten og har myndighet til å definere og bestemme ... Innenfor en slik ... ramme vil det å få mer råderett over egen livssituasjon og større grad av kontroll over egne livsbetingelser innebære en trussel overfor den terapeutiske relasjonen som sådan. Kvinner som mer eller mindre direkte opponerer mot etablerte ... regler (... ikke være for krevende, ikke for klagende) utgjør dermed en trussel mot hele den tradisjonelle patriarkalske kulturen. Kvinner ... må passe seg for ikke å gå utover den rollen som forventes av dem som klient. Å overskride rammene for hva som passer seg ... medfører gjerne skarpe reaksjoner...
Sigrun
----- Original Message -----
From: Psykolog NN
To: Sigrun Tømmerås
Sent: Monday, November
Subject: Re: Feministisk terapi
Så sant som det er sagt! Hilsen psykolog NN.
From: Sigrun Tømmerås
To: Psykolog NN
Sent: Monday, November
Subject: Feministisk terapi
Hei.
I forrige terapitime sa du: "Feilen med deg er at du ikke er villig til å bli formet!"
Jeg ønsker å avslutte terapien, for jeg har ikke fått hjelp med det jeg ba om i løpet av de snart tre årene, til tross for dyr behandling. Jeg trodde det var terapitimer jeg betalte for, ikke formingstimer.
Imidlertid vil jeg gjerne få minne deg om ting du selv har uttalt om terapi, og som du åpenbart har glemt mens jeg har vært klient hos deg. Nedenfor har jeg skrevet ned noen setninger fra en artikkel av deg, som gjorde at jeg trodde du kunne være en bra psykolog:
... "jeg-vet-nok-best"-holdning ... vil nok gjerne høre kvinnens historie, men er samtidig snar til å sette merkelapper på henne som forteller hvordan hun "egentlig" er.
Konsekvensen av ikke fullt ut å ta kvinnens egen virkelighetsoppfatning på alvor ... blir derfor ... å gjøre et dårlig ... arbeid.
At kvinner kan og må være aktive i sin egen forandringsprosess er imidlertid ingen selvfølge. Vår kultur har en lang tradisjon på å undertrykk og overse kvinner som aktive subjekter. Selv i vår ... tid florerer tabuene og fordommene mot kvinnelig aktivitet, initiativ, følelses- og behovsuttrykk.
Uansett hva normalitetesdefinisjonen måtte gå ut på, gis det få retningslinjer for hvordan bistå ulike kvinner til å finne ulike veier mot hver sine ulike mål. Implisitte antagelser om at det er mulig å finne svaret for en kvinnes eller manns "riktige" vei før vedkommende har prøvd å gå denne veien, er vanlige fundamenter i patriarkalsk tradisjon.
.... en akseptering av ethvert forsøk på å fungere som et handlende subjekt.
... makt - avmakt konflikter danner ryggraden i det som kalles psykiske problemer.
Det gjennomgående er en opplevelse av ikke å bli forstått, og av ikke å ha fått hjelp.
Følelsen av fremmedgjorthet øker når kvinnen opplever at noe skjer med henne utenfor hennes egen kontroll, og av å se seg selv gjennom andres definisjoner.
Vi finner det svært viktig å hele tiden være på vakt overfor mulighten av at vår forståelse, vårt språk, ikke stemmer med den enkelte kvinne.
Når kvinnen begynner å forholde seg annerledes til omgivelsene, blir de betingelsene som har holdt henne i den underordnede posisjonen tydeligere.
... klienten i stor grad gjort til objekt for behandlingen/behandleren, mens terapeuten blir den som er eksperten og har myndighet til å definere og bestemme ... Innenfor en slik ... ramme vil det å få mer råderett over egen livssituasjon og større grad av kontroll over egne livsbetingelser innebære en trussel overfor den terapeutiske relasjonen som sådan. Kvinner som mer eller mindre direkte opponerer mot etablerte ... regler (... ikke være for krevende, ikke for klagende) utgjør dermed en trussel mot hele den tradisjonelle patriarkalske kulturen. Kvinner ... må passe seg for ikke å gå utover den rollen som forventes av dem som klient. Å overskride rammene for hva som passer seg ... medfører gjerne skarpe reaksjoner...
Sigrun
----- Original Message -----
From: Psykolog NN
To: Sigrun Tømmerås
Sent: Monday, November
Subject: Re: Feministisk terapi
Så sant som det er sagt! Hilsen psykolog NN.
27.2.09
Stigmatiserende
Serien om psykopater på klikk.no fortsetter.
Det er jo så mye snakk om at folk bør være åpne omkring sine psykiske vansker i våre dager, fordi det er viktig å få bukt med stigmatiseringen. Men jeg frykter at psykopatbegrepet virker stikk motsatt.
Dernest lurer jeg på hvordan folk som har kontakt med psykisk helsevern selv oppfatter dette, siden det er en hel del av dem som har fått slike diagnoser.
Det klages over at en del "personlighetsforstyrrede" selv ikke søker behandling.
Er det rart?
På meg kan det virke som at "personlighetsforstyrrede" er vår tids spedalske.
Det er jo så mye snakk om at folk bør være åpne omkring sine psykiske vansker i våre dager, fordi det er viktig å få bukt med stigmatiseringen. Men jeg frykter at psykopatbegrepet virker stikk motsatt.
Dernest lurer jeg på hvordan folk som har kontakt med psykisk helsevern selv oppfatter dette, siden det er en hel del av dem som har fått slike diagnoser.
Det klages over at en del "personlighetsforstyrrede" selv ikke søker behandling.
Er det rart?
På meg kan det virke som at "personlighetsforstyrrede" er vår tids spedalske.
26.2.09
Over my dead body
SVs Bård Vegar Solhjell vil innføre stille samtykke til organdonasjon, skriver VG. Med mindre man går aktivt inn for å ikke donere organer fra sin egen kropp, skal helsevesenet kunne gjøre som de vil med dem når man dør.
Et ytterst respektløst forslag, synes jeg. Politikere har riktignok også tidligere i flere sammenhenger vist at de kan mangle enhver forståelse for at det fins ulike kroppserfaringer hos folk, men det legitimerer ikke at Staten skal eie kroppen vår!
Jeg har fryktelig mange erfaringer med å ikke få bestemme over egen kropp. Kroppen min har, mot min vilje, utallige ganger stått til andre menneskers disposisjon. Men jeg er ikke så sjenerøs av natur at jeg synes dette skal få fortsette også etter at jeg er død.
I voksen alder har det faktisk vært litt av et livsprosjekt å ta "tilbake" eiendomsretten over egen kropp. Når jeg er død, vil jeg legges pent ned i en kiste og la kroppen endelig få fred. Jeg vil verken skjæres i eller brennes.
Det er ikke alle som orker å ta tak i dette mens de lever. Enkelte dør unge, mange brått og uventet.
De som ønsker å være donorer, kan registrere seg hos Staten.
Andre blogger om saken:
Den Tvilsomme Humanist
Sondre Olsen
Filip Rygg
Den Ukentlige
Frisk pust!
Et ytterst respektløst forslag, synes jeg. Politikere har riktignok også tidligere i flere sammenhenger vist at de kan mangle enhver forståelse for at det fins ulike kroppserfaringer hos folk, men det legitimerer ikke at Staten skal eie kroppen vår!
Jeg har fryktelig mange erfaringer med å ikke få bestemme over egen kropp. Kroppen min har, mot min vilje, utallige ganger stått til andre menneskers disposisjon. Men jeg er ikke så sjenerøs av natur at jeg synes dette skal få fortsette også etter at jeg er død.
I voksen alder har det faktisk vært litt av et livsprosjekt å ta "tilbake" eiendomsretten over egen kropp. Når jeg er død, vil jeg legges pent ned i en kiste og la kroppen endelig få fred. Jeg vil verken skjæres i eller brennes.
Det er ikke alle som orker å ta tak i dette mens de lever. Enkelte dør unge, mange brått og uventet.
De som ønsker å være donorer, kan registrere seg hos Staten.
Andre blogger om saken:
Den Tvilsomme Humanist
Sondre Olsen
Filip Rygg
Den Ukentlige
Frisk pust!
Tvang i den somatiske helsetjenesten
I høst skrev jeg en post om en endring i pasientrettighetsloven som trådte i kraft ved årsskiftet, der tvang klassifiseres som en rettighet for den som tvinges. Loven gjelder den somatiske helsetjenesten, og får følger for dem som anses å mangle "samtykkekompetanse" og som motsetter seg helsehjelp (ikke øyeblikkelig hjelp): personer med psykiske lidelser (som har en kroppslig plage), personer med hodeskader, eldre/demente og utviklingshemmede.
Frihetsberøvelse, tvangsinngrep i kroppen, beltelegging og medisiner rørt inn i syltetøyet ble nå tillatt. Alle typer helsepersonell gis hjemmel til å fatte tvangsvedtak, som ambulansearbeidere, helsesekretærer, hjelpepleiere og fotterapeuter. Jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune kommenterte i Dagens Medisin:
- Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa.
Usikre på ny tvangslov, leser jeg i dag:
Ny lov om tvangsbehandling av pasienter som motsetter seg medisinsk behandling, skaper stor usikkerhet i helse-Norge.
– Vi får henvendelser fra helseinstitusjoner over hele landet som ber om råd og hjelp.
Kunnskapen om den nye loven er for dårlig, sier forsker og sykepleier Øyvind Kirkevold ved Nasjonalt kompetansesenter for demens.
Det er særlig kravet til vurdering av det som kalles pasientenes samtykkekompetanse, som skaper usikkerhet.
Ja, hva hadde man ventet seg?
Det er da godt kjent at det fins mange misforståelser blant helsepersonell knyttet til pasienters samtykkekompetanse. Enkelte tror at "manglende samtykkekompetanse" betyr at pasienten ikke følger legens råd, noen at pasienten er tvangsinnlagt eller dement, andre at samtykkekompetanse gjelder for alle beslutninger, og noen at mangel på samtykkekompetanse er permanent.
Helsedirektoratet laget et en-times internettkurs der helsepersonell skulle lære om den nye loven.
Hvor dum går det egentlig an å være?
Frihetsberøvelse, tvangsinngrep i kroppen, beltelegging og medisiner rørt inn i syltetøyet ble nå tillatt. Alle typer helsepersonell gis hjemmel til å fatte tvangsvedtak, som ambulansearbeidere, helsesekretærer, hjelpepleiere og fotterapeuter. Jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune kommenterte i Dagens Medisin:
- Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa.
Usikre på ny tvangslov, leser jeg i dag:
Ny lov om tvangsbehandling av pasienter som motsetter seg medisinsk behandling, skaper stor usikkerhet i helse-Norge.
– Vi får henvendelser fra helseinstitusjoner over hele landet som ber om råd og hjelp.
Kunnskapen om den nye loven er for dårlig, sier forsker og sykepleier Øyvind Kirkevold ved Nasjonalt kompetansesenter for demens.
Det er særlig kravet til vurdering av det som kalles pasientenes samtykkekompetanse, som skaper usikkerhet.
Ja, hva hadde man ventet seg?
Det er da godt kjent at det fins mange misforståelser blant helsepersonell knyttet til pasienters samtykkekompetanse. Enkelte tror at "manglende samtykkekompetanse" betyr at pasienten ikke følger legens råd, noen at pasienten er tvangsinnlagt eller dement, andre at samtykkekompetanse gjelder for alle beslutninger, og noen at mangel på samtykkekompetanse er permanent.
Helsedirektoratet laget et en-times internettkurs der helsepersonell skulle lære om den nye loven.
Hvor dum går det egentlig an å være?
Jeg er slem
En gang var det en i min nære omgangskrets som syntes det var så forferdelig ille at jeg slet psykisk. Ikke slik at det var meg hun hadde særlig vondt av. Nei, det var venninner, familie, naboer og slikt hun tenkte på. De måtte ikke få vite!
Det var innmari dumt av henne å mase sånn på meg om dette. For noen ganger kan jeg bli slem. Om anledningen byr seg.
Det gjorde den denne gangen. En journalist som laget en serie om psykisk helse, var nemlig til stede på et møte jeg var på. Jeg var taletrengt den kvelden, og etter møtet kom journalisten løpende etter meg og spurte om hun kunne få lage et intervju.
Gjett om hun kunne!
Journalisten jobbet nemlig i ei avis som denne damen fikk på dørmatta hver morgen. Venninner, familie, naboer og slikt abonnerte også på denne avisa.
Et stort bilde ledsaget intervjuet, som ble laget under fullt navn. Jeg tror nok det var noen som fikk morgenkaffen sin i vrangstrupen akkurat den dagen.
Neste gang vi møttes sa hun: "Det var fint det som sto i avisa."
Ja, kjempefint var det. For maset stilnet.
Også publisert på Psykisk-bloggen.
Det var innmari dumt av henne å mase sånn på meg om dette. For noen ganger kan jeg bli slem. Om anledningen byr seg.
Det gjorde den denne gangen. En journalist som laget en serie om psykisk helse, var nemlig til stede på et møte jeg var på. Jeg var taletrengt den kvelden, og etter møtet kom journalisten løpende etter meg og spurte om hun kunne få lage et intervju.
Gjett om hun kunne!
Journalisten jobbet nemlig i ei avis som denne damen fikk på dørmatta hver morgen. Venninner, familie, naboer og slikt abonnerte også på denne avisa.
Et stort bilde ledsaget intervjuet, som ble laget under fullt navn. Jeg tror nok det var noen som fikk morgenkaffen sin i vrangstrupen akkurat den dagen.
Neste gang vi møttes sa hun: "Det var fint det som sto i avisa."
Ja, kjempefint var det. For maset stilnet.
Også publisert på Psykisk-bloggen.
25.2.09
Jan Bøhler om barnemishandling
På TV 2 Nyhetene i kveld snakket en beveget Jan Bøhler om barnemishandling, i forbindelse med at helsepersonell og personer i yrker som jobber med barn ikke melder fra om alvorlig vold og overgrep til politiet. Arbeiderpartiet vil nå at offentlig ansatte sparkes dersom de ikke melder fra ved mistanke om barnemishandling.
Bakgrunnen er en serie på TV 2 Nyhetene der det er avdekket at offentlig ansatte har sviktet. TV 2 fortjener etter mitt syn ros for at de jevnt og trutt har laget reportasjer om dette temaet i sine nyheter gjennom lang tid.
Saker som ble nevnt i innslaget:
- I et halvt år hadde skolen observert synlige skader på en åtteåring uten at de meldte fra. Gutten ble til slutt mishandlet til døde. For skolen fikk dette ingen konsekvenser.
- Psykiatere og psykologer har fått vite om seksuelle overgrep mot barn uten å melde saken til politiet. Dette fikk ingen konsekvenser for dem.
- Andre leger melder heller ikke fra ved mistanke om barnemishandling. I noen tilfeller har dette endt med at babyer er mishandlet til døde. For legene har dette ikke fått konsekvenser.
Jan Bøhler, som er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, vil nå sette i gang det han kaller en liten aksjon på Stortinget. Det er bra, for FNs barnekonvensjons artikkel 19 sier at man skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk.
I dag er det ikke felles varslingsrutiner i barnemishandlingssaker, til tross for at både barneministeren (Laila Dåvøy) og helseministeren (Ansgar Gabrielsen) i den forrige regjeringen lovte å gjøre noe med nettopp dette. Av 200 små barn som årlig bringes til sykehus med alvorlige voldsskader, meldes 90 prosent ikke til politiet.
Ifølge KRIPOS rammet omlag hvert femte forsettlige eller overlagte drap i perioden 2000-2003 personer under 20 år, og hvert tiende forsettlige eller overlagte drap skjedde på barn under 15 år. Årlig har opp mot ti småbarn i alderen 0 til 3 år dødd som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap i Norge. Det er et nesten like høyt tall som partnerdrap på kvinner.
Se også: Krisesentre for barn!
Opprop: Redde små
Bakgrunnen er en serie på TV 2 Nyhetene der det er avdekket at offentlig ansatte har sviktet. TV 2 fortjener etter mitt syn ros for at de jevnt og trutt har laget reportasjer om dette temaet i sine nyheter gjennom lang tid.
Saker som ble nevnt i innslaget:
- I et halvt år hadde skolen observert synlige skader på en åtteåring uten at de meldte fra. Gutten ble til slutt mishandlet til døde. For skolen fikk dette ingen konsekvenser.
- Psykiatere og psykologer har fått vite om seksuelle overgrep mot barn uten å melde saken til politiet. Dette fikk ingen konsekvenser for dem.
- Andre leger melder heller ikke fra ved mistanke om barnemishandling. I noen tilfeller har dette endt med at babyer er mishandlet til døde. For legene har dette ikke fått konsekvenser.
Jan Bøhler, som er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, vil nå sette i gang det han kaller en liten aksjon på Stortinget. Det er bra, for FNs barnekonvensjons artikkel 19 sier at man skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk.
I dag er det ikke felles varslingsrutiner i barnemishandlingssaker, til tross for at både barneministeren (Laila Dåvøy) og helseministeren (Ansgar Gabrielsen) i den forrige regjeringen lovte å gjøre noe med nettopp dette. Av 200 små barn som årlig bringes til sykehus med alvorlige voldsskader, meldes 90 prosent ikke til politiet.
Ifølge KRIPOS rammet omlag hvert femte forsettlige eller overlagte drap i perioden 2000-2003 personer under 20 år, og hvert tiende forsettlige eller overlagte drap skjedde på barn under 15 år. Årlig har opp mot ti småbarn i alderen 0 til 3 år dødd som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap i Norge. Det er et nesten like høyt tall som partnerdrap på kvinner.
Se også: Krisesentre for barn!
Opprop: Redde små
Diagnonsense
NAV ydmyker brukerne, forstår vi.
Et eksempel som er lite framme i mediene kan vi lese om på nettsidene til Mental Helses Ungdom:
Vi ser gang på gang at NAV avslår søknader om støtteordninger og hjelpetiltak på bakgrunn av hvilke diagnoser brukeren har, på tross av at rådgivende lege ikke har vært involvert i forhold til avslaget.
Dette er et tegn på at NAV-systemet selv i de områder hvor NAV-reformen er innført fortsatt ikke makter å se brukernes individuelle behov, men snarere ser generelle diagnoser og tar sine avgjørelser på bakgrunn av sine fordommer om disse. Enkelte brukere med tunge diagnoser som har kommet langt med sin behandling og nærmer seg å bli frisk, har opplevd å få avslag på sine søknader fordi diagnosen de har indikerer at de er så syke at hjelpetiltakene ikke vil ha noen effekt. Andre får avslag fordi diagnosen de har regnes som kontroversiell i Norge, slik at behovet som er knyttet til å ha diagnosen underkjennes av NAV. Det er jo meningsløst. Dersom diagnosen som ble satt var annerledes, ville jo brukeren fortsatt hatt de samme behovene.
På oss virker det ikke som det her er snakk om mangelfullt regelverk innenfor offentlig forvaltning. Snarere aner vi her mulige problemer med selve forvaltningskulturen i NAV. Mental Helse Ungdom ønsker med dette å etterlyse en debatt rundt diagnosers rolle i forhold til utløsing av offentlige tjenester. Kan så generelle diagnoser som dem som benyttes innenfor psykisk helsevern benyttes til å avgjøre hva som er den individuelle brukers spesielle behov, og er det i så fall NAV som skal avgjøre om diagnosen som er satt er korrekt?
Men diagnoser vil visst Mental Helses Ungdom likevel ha! Hvorfor, skjønner ikke jeg.
En psykolog skriver nettopp om diagnosens konsekvens:
Diagnoser (også DSM IV-diagnoser) forblir sjelden en ikke-kommunisert og "privat" viten. De nedtegnes i journaler, epikriser, søknader, og andre dokumenter. Disse lagres og oppbevares over tid, og forfølger personen sålenge vedkommende befinner seg i behandlingssystemet, eller nært tilknyttede systemer ( som f. eks. trygde- og rehabiliteringssystemet), av og til også langt utover dette. I den utstrekning nye behandlere leser dokumentene og merker seg diagnosene, er konsekvensen at personen om og om igjen blir møtt med de samme selektivt pregede, realitetsfastfrysende, selvoppfyllende og negative forventningene. Selve det sosiale systemet omkring personen vil ha en tendens til å opprettholde det potensielt realitetsdefinerende (potensielt sykdomsfremkallende og sykdomvedlikeholdende) "speilet" som det diagnostiske systemet representerer.
Et eksempel som er lite framme i mediene kan vi lese om på nettsidene til Mental Helses Ungdom:
Vi ser gang på gang at NAV avslår søknader om støtteordninger og hjelpetiltak på bakgrunn av hvilke diagnoser brukeren har, på tross av at rådgivende lege ikke har vært involvert i forhold til avslaget.
Dette er et tegn på at NAV-systemet selv i de områder hvor NAV-reformen er innført fortsatt ikke makter å se brukernes individuelle behov, men snarere ser generelle diagnoser og tar sine avgjørelser på bakgrunn av sine fordommer om disse. Enkelte brukere med tunge diagnoser som har kommet langt med sin behandling og nærmer seg å bli frisk, har opplevd å få avslag på sine søknader fordi diagnosen de har indikerer at de er så syke at hjelpetiltakene ikke vil ha noen effekt. Andre får avslag fordi diagnosen de har regnes som kontroversiell i Norge, slik at behovet som er knyttet til å ha diagnosen underkjennes av NAV. Det er jo meningsløst. Dersom diagnosen som ble satt var annerledes, ville jo brukeren fortsatt hatt de samme behovene.
På oss virker det ikke som det her er snakk om mangelfullt regelverk innenfor offentlig forvaltning. Snarere aner vi her mulige problemer med selve forvaltningskulturen i NAV. Mental Helse Ungdom ønsker med dette å etterlyse en debatt rundt diagnosers rolle i forhold til utløsing av offentlige tjenester. Kan så generelle diagnoser som dem som benyttes innenfor psykisk helsevern benyttes til å avgjøre hva som er den individuelle brukers spesielle behov, og er det i så fall NAV som skal avgjøre om diagnosen som er satt er korrekt?
Men diagnoser vil visst Mental Helses Ungdom likevel ha! Hvorfor, skjønner ikke jeg.
En psykolog skriver nettopp om diagnosens konsekvens:
Diagnoser (også DSM IV-diagnoser) forblir sjelden en ikke-kommunisert og "privat" viten. De nedtegnes i journaler, epikriser, søknader, og andre dokumenter. Disse lagres og oppbevares over tid, og forfølger personen sålenge vedkommende befinner seg i behandlingssystemet, eller nært tilknyttede systemer ( som f. eks. trygde- og rehabiliteringssystemet), av og til også langt utover dette. I den utstrekning nye behandlere leser dokumentene og merker seg diagnosene, er konsekvensen at personen om og om igjen blir møtt med de samme selektivt pregede, realitetsfastfrysende, selvoppfyllende og negative forventningene. Selve det sosiale systemet omkring personen vil ha en tendens til å opprettholde det potensielt realitetsdefinerende (potensielt sykdomsfremkallende og sykdomvedlikeholdende) "speilet" som det diagnostiske systemet representerer.
Hjelpeapparatet: Sysselsettingstiltak for psykopater?
Nettstedet klikk.no fortsetter sin serie om psykopaten.
Og hva med helsepersonell som syr pasienter uten bedøvelse? Vilja er ikke den eneste som opplever noe sånt. I boka Overgrep. Søkelys på psykiatrien av Gro Hillestad Thune leste jeg om pasienter som får sine sårskader behandlet uten bedøvelse, som blir sydd med nål og tråd eller stiftes sammen med stiftemaskin.
Latterliggjøring, usynliggjøring, utestengelse, oppgitte stønn, megetsigende øyekast og taushet som strekker seg over dager, kanskje uker, er meget effektive virkemidler – og kan rett og slett knuse dem som utsettes for det.Latterliggjøring, usynliggjøring, utestengelse, oppgitte stønn, megetsigende øyekast og taushet er ganske vanlig å oppleve når man er bruker av omsorgstjenester. Så da må det jammen være mange psykopater ansatt i helse- og sosialtjenesten!
Og hva med helsepersonell som syr pasienter uten bedøvelse? Vilja er ikke den eneste som opplever noe sånt. I boka Overgrep. Søkelys på psykiatrien av Gro Hillestad Thune leste jeg om pasienter som får sine sårskader behandlet uten bedøvelse, som blir sydd med nål og tråd eller stiftes sammen med stiftemaskin.
24.2.09
Stortinget i dag: Åpen høring om psykiatri og tvang
Tirsdag 24. februar
16.15 - 16.20 Åpning ved komitéleder Lodve Solholm
16.20 - 17.15 Tidl. helseminister Dagfinn Høybråten
17.15 - 17.25 PAUSE
17.25 - 18.20 Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen:
Andreas Disen, ekspedisjonssjef
Thor Rogan, avdelingsdirektør
Jan Vegard Pettersen, rådgiver
Ellinor Major, divisjonsdirektør Helsedirektoratet
18.20 - 18.50 PAUSE
18.50 - 19.50 Den norske legeforening:
Torunn Janbu, president,
Ola Marstein, Norsk psykiatrisk forening
Marte Walstad, sentralsyret
Norsk Psykologforening:
Anders Skuterud, fagsjef
Anette Clausen, spesialrådgiver
Norsk Sykepleierforbund:
Jan Erik Nilsen, andre nestleder
Svein Roald Olsen, spesialrådgiver
19.50 - 20.00 PAUSE
20.00 - 21.00 Rådet for psykisk helse:
Bjørn Lydersen, generalsekretær
Anne-Grethe Skjerve, fagsjef
Ragnhild Jacobsen, politisk rådgiver
Mental Helse:
Mette Kammen, generalsekretær
Aslaug Timland Dale, assisterende generalsekretær
Torbjørn Garberg, fungerende landsleder
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri:
Lilly Sofie Haugene, daglig leder
Are Saastad, helsepolitisk rådgiver
Vi gjør oppmerksom på at høringene i rom K-210 normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003047
16.15 - 16.20 Åpning ved komitéleder Lodve Solholm
16.20 - 17.15 Tidl. helseminister Dagfinn Høybråten
17.15 - 17.25 PAUSE
17.25 - 18.20 Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen:
Andreas Disen, ekspedisjonssjef
Thor Rogan, avdelingsdirektør
Jan Vegard Pettersen, rådgiver
Ellinor Major, divisjonsdirektør Helsedirektoratet
18.20 - 18.50 PAUSE
18.50 - 19.50 Den norske legeforening:
Torunn Janbu, president,
Ola Marstein, Norsk psykiatrisk forening
Marte Walstad, sentralsyret
Norsk Psykologforening:
Anders Skuterud, fagsjef
Anette Clausen, spesialrådgiver
Norsk Sykepleierforbund:
Jan Erik Nilsen, andre nestleder
Svein Roald Olsen, spesialrådgiver
19.50 - 20.00 PAUSE
20.00 - 21.00 Rådet for psykisk helse:
Bjørn Lydersen, generalsekretær
Anne-Grethe Skjerve, fagsjef
Ragnhild Jacobsen, politisk rådgiver
Mental Helse:
Mette Kammen, generalsekretær
Aslaug Timland Dale, assisterende generalsekretær
Torbjørn Garberg, fungerende landsleder
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri:
Lilly Sofie Haugene, daglig leder
Are Saastad, helsepolitisk rådgiver
Vi gjør oppmerksom på at høringene i rom K-210 normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003047
23.2.09
Til Blogspot-brukere jeg følger
Om bildet mitt plutselig er blitt borte fra bloggen din, som jeg har fulgt inntil mandag, så er ikke årsaken at jeg har ombestemt meg og ikke lenger finner bloggen din verdt å følge.
Det har derimot åpenbart skjedd en teknisk feil. I skrivende stund kommer heller ikke navnet på bloggene jeg følger opp i brukerprofilen min.
Det gjelder følgende Blogspot-blogger:
Anathema
Bore-Aktuelt
Café Bourdieu
Den Tvilsomme Humanist
Do Nothing Day
Doktor Fryyd
Ein nordfjordpsykolog si dagbok
Eit supernaivt møte med psykiatrien
En sommerfugls selvmord
Farogbarn.no
Filter
Fjordfitte
Inga Marte Thorkildsen
Jenny W:s webblogg
Kompromissløse meninger
Noen menn er nisser
Oddbjørn Evenshaugs blogg
Pål Hivand blog
reflektioner och speglingar...
Silent Sea Spheres
Sosialdemokratiet.no
Ting jeg tenker på
VamPus' Verden
Vilja
Vox populi
Det har derimot åpenbart skjedd en teknisk feil. I skrivende stund kommer heller ikke navnet på bloggene jeg følger opp i brukerprofilen min.
Det gjelder følgende Blogspot-blogger:
Anathema
Bore-Aktuelt
Café Bourdieu
Den Tvilsomme Humanist
Do Nothing Day
Doktor Fryyd
Ein nordfjordpsykolog si dagbok
Eit supernaivt møte med psykiatrien
En sommerfugls selvmord
Farogbarn.no
Filter
Fjordfitte
Inga Marte Thorkildsen
Jenny W:s webblogg
Kompromissløse meninger
Noen menn er nisser
Oddbjørn Evenshaugs blogg
Pål Hivand blog
reflektioner och speglingar...
Silent Sea Spheres
Sosialdemokratiet.no
Ting jeg tenker på
VamPus' Verden
Vilja
Vox populi
22.2.09
En voldsmann er en voldsmann er en voldsmann...
Siden det har blitt litt diskusjon om ondskap - et begrep mange opplever som problematisk - i bloggen, så fikk jeg lyst til kort å si at jeg av og til opplever at det kan forekomme en form for demonisering av voldsutøvere som jeg stiller meg litt kritisk til. Rent konkret har jeg i tankene alle oppslagene om menns vold mot kvinnelige partnere. Jeg ønsker å si at ikke alle menn som har brukt vold, er hva jeg ville karakterisere som drittsekker.
Personer som utøver vold, er også forskjellige. Siden jeg har opplevd vold både som barn og som voksen, mener jeg å ha et visst grunnlag å snakke ut fra.
Jeg ble utsatt for vold flere ganger av en tidligere partner. Det var knalltøft mens det sto på, og mellom voldsepisodene var jeg også av og til redd for at han skulle slå når han hadde drukket. Likevel reagerer jeg altså litt på medienes framstilling av voldelige menn.
De som trekkes fram, er de aller verste. Det er ikke alle voldsutsatte kvinner som må ha voldsalarm, skifte identitet osv. etter at de har flyttet fra en mann som har vært voldelig.
Jeg hadde langt flere gode enn vonde stunder sammen med den mannen, slik jeg opplevde det da. Men jeg ville aldri ha gjort det samme om igjen, og jeg er overbevist om at jeg "fant meg i det" fordi jeg hadde opplevd mye verre ting før. Det er mulig at noen ville si at han måtte være psykopat, hvis jeg forteller at han også blant annet var veldig hjelpsom og morsom. Det skrives jo så vanvittig mye om psykopater rundt omkring, og man rådes til å ta en test for å identifisere folk i nærmiljøet sitt.
Det jeg lurer på er: Ville det være galt om mediene nyanserte bildet av voldelige menn litt?
Et argument mot måtte være at vold kan føre til alvorlig skade eller død, selv om det ikke er mannens intensjon, og at det derfor er nødvendig å skremme både utøvere og ofre.
Personer som utøver vold, er også forskjellige. Siden jeg har opplevd vold både som barn og som voksen, mener jeg å ha et visst grunnlag å snakke ut fra.
Jeg ble utsatt for vold flere ganger av en tidligere partner. Det var knalltøft mens det sto på, og mellom voldsepisodene var jeg også av og til redd for at han skulle slå når han hadde drukket. Likevel reagerer jeg altså litt på medienes framstilling av voldelige menn.
De som trekkes fram, er de aller verste. Det er ikke alle voldsutsatte kvinner som må ha voldsalarm, skifte identitet osv. etter at de har flyttet fra en mann som har vært voldelig.
Jeg hadde langt flere gode enn vonde stunder sammen med den mannen, slik jeg opplevde det da. Men jeg ville aldri ha gjort det samme om igjen, og jeg er overbevist om at jeg "fant meg i det" fordi jeg hadde opplevd mye verre ting før. Det er mulig at noen ville si at han måtte være psykopat, hvis jeg forteller at han også blant annet var veldig hjelpsom og morsom. Det skrives jo så vanvittig mye om psykopater rundt omkring, og man rådes til å ta en test for å identifisere folk i nærmiljøet sitt.
Det jeg lurer på er: Ville det være galt om mediene nyanserte bildet av voldelige menn litt?
Et argument mot måtte være at vold kan føre til alvorlig skade eller død, selv om det ikke er mannens intensjon, og at det derfor er nødvendig å skremme både utøvere og ofre.
Matlary om menneskerettigheter
Professor Janne Haaland Matlary har en kronikk i Aftenposten i dag om regjeringens forhold til menneskerettighetene.
Om blasfemisaken:
Det kompromiss Ap kom frem til med Sp var basert på at Sp måtte ha en «seier» i regjering, og denne seieren var da intet mindre enn en ny tolkning av ytringsfriheten. Ingen sa ett eneste ord om at dette gjelder overnasjonale menneskerettigheter som ikke kan manipuleres politisk.
Om hijabsaken:
Ikke ett prinsipielt argument ble tilbudt offentligheten. I stedet var det kun det pragmatiske at tillatelse til å bære hijab kan føre til at flere muslimske kvinner søker Politihøyskolen.
[J]eg vet ikke hva som er verst; at man politiserer menneskerettighetene fordi man ikke vet bedre, eller fordi man vet nøyaktig hva man gjør.
Om blasfemisaken:
Det kompromiss Ap kom frem til med Sp var basert på at Sp måtte ha en «seier» i regjering, og denne seieren var da intet mindre enn en ny tolkning av ytringsfriheten. Ingen sa ett eneste ord om at dette gjelder overnasjonale menneskerettigheter som ikke kan manipuleres politisk.
Om hijabsaken:
Ikke ett prinsipielt argument ble tilbudt offentligheten. I stedet var det kun det pragmatiske at tillatelse til å bære hijab kan føre til at flere muslimske kvinner søker Politihøyskolen.
[J]eg vet ikke hva som er verst; at man politiserer menneskerettighetene fordi man ikke vet bedre, eller fordi man vet nøyaktig hva man gjør.
Overgrep fra helsepersonell
I Etiske prinsipper for nordiske psykologer heter det at psykologen unngår privatisering og seksualisering av klientrelasjoner, og seksuell omgang mellom psykolog og klient skal ikke forekomme. Legeforeningens etiske regler for leger, som også psykiatere er forpliktet overfor, sier at en lege ikke må innlede et seksuelt forhold til en person han/hun er lege for.
Sissel skriver i dag om overgripere blant helsepersonell.
- Vi forbrukere har rett til å vite hvem de er og hvor de jobber slik at vi kan beskytte oss selv og våre nærmeste for krenkende og ubehagelige opplevelser i fremtiden. La oss få navnene, krever hun.
Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, for hvor skal man sette grensen? Hvilke overgrep er det snakk om? Hvem definerer "overgrep"? Å få dratt ned buksa og få en sprøyte i baken i psykiatrien er også overgrep, i alle fall for den som har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere i livet. Alle typer overgrep, også seksuelle, er dessuten vanskelig å dokumentere for pasienten. Journalen er det behandleren som skriver, og ofte står ord mot ord når pasienter klager.
Det er liten tvil om at ivaretakelsen av pasientene i dag ikke er god nok. Mens behandleren kan få støtte fra sin forening og kolleger, blant annet økonomisk ved rettssaker, blir pasienten ofte stående alene. Profesjonsforeningene, som Legeforeningen og Psykologforeningen, har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep. Konsekvensen av at overgrep mot pasienter ikke blir ordentlig erkjent, er at skadene betraktes som psykiske lidelser hos pasientene.
I tillegg vet vi at de som fra før har en psykisk lidelse, ikke alltid oppleves som troverdige når de forteller om overgrep. I behandlingsapparatet befinner pasienten seg langt lavere i troverdighetshierarkiet enn en lege eller psykolog gjør, og ikke minst om han eller hun har en alvorlig psykiatrisk diagnose.
Innen psykisk helsevern er dessuten relasjonen mellom behandler og pasient ofte av en helt annen karakter enn innen somatikken, og pasienten blir følelsesmessig sterkt bundet til behandleren. Umoral og hjelp kan filtres sammen slik at man ikke vet hva som er hva. I forordet til en bok om overgrep i terapi skriver psykiater Svein Haugsgjerd:
- Behandleren kan gjennom sitt faglige ordforråd ha makt til å definere alle de små hendelsene som til slutt fører fram til grensekrenkelser og overgrep, som faglig berettigede eller akseptable.
I psykiatrien har behandler stor makt:
- I behandlingsøymed har psykiatrien utviklet metoder til å bearbeide menneskers identitet, verdier, følelser, opplevelser og adferd.
Men tilbake til Sissels krav: Hva skal man si til et tilfelle som dette?
I 1991 sendte daværende leder av Norsk Psykologforening (NPF) ut spørreskjema til 2300 psykologer for å kartlegge forekomsten av sex mellom psykologer og klienter. I brevet fra lederen het det blant annet:
- Når NPF på denne måten beveger seg inn på et følsomt område, er det for å erstatte rykter og spekulasjoner med kunnskaper. Disse kunnskapene vil igjen bli første skritt i profesjonens eget bevisstgjøringsarbeid.
Spørreundersøkelsen gikk meget rett på sak:
- Oralt, genitalt eller analt?
I tillegg til spørsmålene som omhandlet de forskjellige typene samleie, ble psykologene bedt om å svare på om de hadde stimulert klienters kjønnsorgan med hånden eller andre deler av kroppen. Det ble også spurt om "under hvilke omstendigheter kan erotisk kontakt være nyttig for behandlingen?"
Hvorfor reagerte ikke profesjonen på denne typen spørsmål?
Svarprosenten i "Erotikkundersøkelsen", som den ble kalt, var ganske lav, men hver tyvende psykolog som svarte, hadde hatt seksuell kontakt med en eller flere av sine klienter. En tredjedel av psykologene fortalte at minst én av deres klienter hadde seksuell kontakt med en tidligere terapeut.
Dette er høye tall!
Året etter ble lederen for Psykologforeningen anmeldt til Helsetilsynet. To kolleger av ham hadde gjort jobben sin og kontaktet Psykologforeningen etter mistanke om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to av sine klienter. Han måtte forlate stillingen og mistet sitt medlemskap i Norsk Psykologforening, samt ble fratatt sin godkjennelse som psykolog på ubestemt tid.
Men så, da?
I dag er han sjefpsykolog.
Se også:
Overgrep i lukkede rom
Andre poster:
Hvem beskytter helsemyndighetene?
Sexistiske terapeuter
Vandel og omsorgsarbeid
Dårlig selvbilde
Hjernekrymperen
Oppdatering 14. mars: Dagbladet
Sissel skriver i dag om overgripere blant helsepersonell.
- Vi forbrukere har rett til å vite hvem de er og hvor de jobber slik at vi kan beskytte oss selv og våre nærmeste for krenkende og ubehagelige opplevelser i fremtiden. La oss få navnene, krever hun.
Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, for hvor skal man sette grensen? Hvilke overgrep er det snakk om? Hvem definerer "overgrep"? Å få dratt ned buksa og få en sprøyte i baken i psykiatrien er også overgrep, i alle fall for den som har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere i livet. Alle typer overgrep, også seksuelle, er dessuten vanskelig å dokumentere for pasienten. Journalen er det behandleren som skriver, og ofte står ord mot ord når pasienter klager.
Det er liten tvil om at ivaretakelsen av pasientene i dag ikke er god nok. Mens behandleren kan få støtte fra sin forening og kolleger, blant annet økonomisk ved rettssaker, blir pasienten ofte stående alene. Profesjonsforeningene, som Legeforeningen og Psykologforeningen, har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep. Konsekvensen av at overgrep mot pasienter ikke blir ordentlig erkjent, er at skadene betraktes som psykiske lidelser hos pasientene.
I tillegg vet vi at de som fra før har en psykisk lidelse, ikke alltid oppleves som troverdige når de forteller om overgrep. I behandlingsapparatet befinner pasienten seg langt lavere i troverdighetshierarkiet enn en lege eller psykolog gjør, og ikke minst om han eller hun har en alvorlig psykiatrisk diagnose.
Innen psykisk helsevern er dessuten relasjonen mellom behandler og pasient ofte av en helt annen karakter enn innen somatikken, og pasienten blir følelsesmessig sterkt bundet til behandleren. Umoral og hjelp kan filtres sammen slik at man ikke vet hva som er hva. I forordet til en bok om overgrep i terapi skriver psykiater Svein Haugsgjerd:
- Behandleren kan gjennom sitt faglige ordforråd ha makt til å definere alle de små hendelsene som til slutt fører fram til grensekrenkelser og overgrep, som faglig berettigede eller akseptable.
I psykiatrien har behandler stor makt:
- I behandlingsøymed har psykiatrien utviklet metoder til å bearbeide menneskers identitet, verdier, følelser, opplevelser og adferd.
Men tilbake til Sissels krav: Hva skal man si til et tilfelle som dette?
I 1991 sendte daværende leder av Norsk Psykologforening (NPF) ut spørreskjema til 2300 psykologer for å kartlegge forekomsten av sex mellom psykologer og klienter. I brevet fra lederen het det blant annet:
- Når NPF på denne måten beveger seg inn på et følsomt område, er det for å erstatte rykter og spekulasjoner med kunnskaper. Disse kunnskapene vil igjen bli første skritt i profesjonens eget bevisstgjøringsarbeid.
Spørreundersøkelsen gikk meget rett på sak:
- Oralt, genitalt eller analt?
I tillegg til spørsmålene som omhandlet de forskjellige typene samleie, ble psykologene bedt om å svare på om de hadde stimulert klienters kjønnsorgan med hånden eller andre deler av kroppen. Det ble også spurt om "under hvilke omstendigheter kan erotisk kontakt være nyttig for behandlingen?"
Hvorfor reagerte ikke profesjonen på denne typen spørsmål?
Svarprosenten i "Erotikkundersøkelsen", som den ble kalt, var ganske lav, men hver tyvende psykolog som svarte, hadde hatt seksuell kontakt med en eller flere av sine klienter. En tredjedel av psykologene fortalte at minst én av deres klienter hadde seksuell kontakt med en tidligere terapeut.
Dette er høye tall!
Året etter ble lederen for Psykologforeningen anmeldt til Helsetilsynet. To kolleger av ham hadde gjort jobben sin og kontaktet Psykologforeningen etter mistanke om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to av sine klienter. Han måtte forlate stillingen og mistet sitt medlemskap i Norsk Psykologforening, samt ble fratatt sin godkjennelse som psykolog på ubestemt tid.
Men så, da?
I dag er han sjefpsykolog.
Se også:
Overgrep i lukkede rom
Andre poster:
Hvem beskytter helsemyndighetene?
Sexistiske terapeuter
Vandel og omsorgsarbeid
Dårlig selvbilde
Hjernekrymperen
Oppdatering 14. mars: Dagbladet
Til mine kjære
Jeg må underrette mine kjære om en ny oppdagelse, slik at dere i framtiden slipper å skamme dere over familiealbumet.
Det kan ikke være særlig morsomt for dere når gjester er på besøk og sitter og blar i album der det stadig dukker opp bilder av et kvinnemenneske som ser ut som hun har 2,5 i promille. Det må være direkte pinlig med bilder hvor hun sitter med småbarn på fanget, og kanskje begynner gjesten å lure på hvor ansvarlige foreldrene egentlig er.
Nå har det hjulpet litt at jeg de senere år har tilbudt meg å være nisse på julaften, så de bildene har i det minste blitt bra.
Men til poenget: Nå har jeg fått vite hvorfor jeg ikke ser edru ut på bilder. Da jeg ble tatt bilde av nylig, av en pressefotograf, så spurte hun om jeg var blind på det ene øyet. Det er jeg jo ikke, men som jeg sa: jeg er svaksynt på den ene siden. Det er derfor øynene ikke blunker samtidig når jeg blunker (jeg er så skvetten av meg at jeg alltid må blunke av blitsen).
Denne fotografen måtte sette en motor i gang på kameraet, slik at hun fikk bilder med begge øynene åpne.
Altså: Til neste jul må dere kjøpe dere påhengsmotor. Så kan dere ta bilde av meg uten nissemaske. Og stolt vise fram familiealbumet, uten å måtte forklare at "Nei, hun er ikke alkoholiker!"
Det kan ikke være særlig morsomt for dere når gjester er på besøk og sitter og blar i album der det stadig dukker opp bilder av et kvinnemenneske som ser ut som hun har 2,5 i promille. Det må være direkte pinlig med bilder hvor hun sitter med småbarn på fanget, og kanskje begynner gjesten å lure på hvor ansvarlige foreldrene egentlig er.
Nå har det hjulpet litt at jeg de senere år har tilbudt meg å være nisse på julaften, så de bildene har i det minste blitt bra.
Men til poenget: Nå har jeg fått vite hvorfor jeg ikke ser edru ut på bilder. Da jeg ble tatt bilde av nylig, av en pressefotograf, så spurte hun om jeg var blind på det ene øyet. Det er jeg jo ikke, men som jeg sa: jeg er svaksynt på den ene siden. Det er derfor øynene ikke blunker samtidig når jeg blunker (jeg er så skvetten av meg at jeg alltid må blunke av blitsen).
Denne fotografen måtte sette en motor i gang på kameraet, slik at hun fikk bilder med begge øynene åpne.
Altså: Til neste jul må dere kjøpe dere påhengsmotor. Så kan dere ta bilde av meg uten nissemaske. Og stolt vise fram familiealbumet, uten å måtte forklare at "Nei, hun er ikke alkoholiker!"
21.2.09
Synsing om kristendom
- Det finnes ikke noe ellevte bud som sier at du skal fiske og ikke lete etter olje. Dette blir latterlig, og jeg blir litt småsur som medlem av statskirken, sier professor i sammenlignende politikk ved universitetet i Bergen, Frank Aarebrot til VG Nett.
- Det er helt i orden at de har en politisk profil. Men det er naturlig når det er saker om narkomane, fattige og krig. Temaer som omhandler mennesker, sier han.
Han får støtte av politisk kommentator i VG, Olav Versto, som er klar på at han mener kirken bør holde seg til åndelige spørsmål.
Disse herrene har liten kunnskap om kristendom, synes jeg. Aarebrot innbiller seg at den er de ti bud. Men de ti bud er en bit av Moseloven, og den er vel ikke (hele) kristendommen?
Videre sier Aarebrot at i denne sammenheng betyr "mennesker" narkomane, fattige og krigrammede. Er religion bare til for dem som ikke har noe annet her i livet, da?
Versto vil at kirken skal "holde seg til åndelige spørsmål". Men hva er det? Snakke om livet etter døden?
Lærer ikke kristendommen at den jordiske verden er skapt av Gud?
Jeg synes det er flott, jeg, når kirken blir opptatt av det samfunnet mennesker lever i.
- Det er helt i orden at de har en politisk profil. Men det er naturlig når det er saker om narkomane, fattige og krig. Temaer som omhandler mennesker, sier han.
Han får støtte av politisk kommentator i VG, Olav Versto, som er klar på at han mener kirken bør holde seg til åndelige spørsmål.
Disse herrene har liten kunnskap om kristendom, synes jeg. Aarebrot innbiller seg at den er de ti bud. Men de ti bud er en bit av Moseloven, og den er vel ikke (hele) kristendommen?
Videre sier Aarebrot at i denne sammenheng betyr "mennesker" narkomane, fattige og krigrammede. Er religion bare til for dem som ikke har noe annet her i livet, da?
Versto vil at kirken skal "holde seg til åndelige spørsmål". Men hva er det? Snakke om livet etter døden?
Lærer ikke kristendommen at den jordiske verden er skapt av Gud?
Jeg synes det er flott, jeg, når kirken blir opptatt av det samfunnet mennesker lever i.
Bla bla om Gud
Trenger vi ondskap? spør man på en kristelig blogg.
Og svarer:
- Jeg mener Bibelen faktisk forteller om at ondskap faktisk kan bringe oss nærmere Gud, fordi den trigger vår vilje til å være nær ham.
Ha ha ha ha. Intet kan vel ødelegge troen på Gud, som nettopp ondskap.
Og svarer:
- Jeg mener Bibelen faktisk forteller om at ondskap faktisk kan bringe oss nærmere Gud, fordi den trigger vår vilje til å være nær ham.
Ha ha ha ha. Intet kan vel ødelegge troen på Gud, som nettopp ondskap.
20.2.09
Farlig medisin
Røykere trenger dobbel dose av antipsykotiske medikamenter for å få samme virkning som det en ikke-røyker gjør, melder NRK.
Ja, dette har jo pasientene visst lenge.
Professor i psykofarmakologi Helge Refsum har sammen med medarbeidere på Diakonhjemmet i Oslo gjort en studie som viste at personer som ikke røykte, hadde dobbelt så høyt innhold av medikamentet i blodet som røykere.
Ettersom psykiatriske pasienter ofte røyker, er dobbel dose mange steder blitt standarddose, også for pasienter som ikke røyker.
Jeg ønsket å tro at det var jeg som så feil, da jeg først leste denne artikkelen. For ellers måtte vel dette snarere være mishandling, enn behandling. Nevroleptika er så visst ingen sukkerpiller.
Men det jeg leste, var altså riktig. Og nå lurer jeg sterkt på om ikke denne mangelen på individuell medisinsk behandling kan ha noe å gjøre med negative holdninger overfor personer med psykiske lidelser blant folk som arbeider i psykiatrien - i likhet med i samfunnet ellers - slik at "psykiatriske pasienter" lett ses på som en masse.
Dette skjer ofte med "medlemmer" av stigmatiserte grupper, der både det unike og det allmennmenneskelige forsvinner hos disse "andre". Da reduseres også den etiske forpliktelsen overfor den enkelte.
De fleste mennesker omtaler personer med en psykisk lidelse som "de psykisk syke". Det er neppe tilfeldig at ingen bruker et tilsvarende begrep på pasientene i somatikken: "de somatisk syke".
Takk til Hege Orefellen for bilde fra XIV World Congress of Psychiatry, Praha september 2008.
Mer om fordommer:
Ja, dette har jo pasientene visst lenge.
Professor i psykofarmakologi Helge Refsum har sammen med medarbeidere på Diakonhjemmet i Oslo gjort en studie som viste at personer som ikke røykte, hadde dobbelt så høyt innhold av medikamentet i blodet som røykere.
Ettersom psykiatriske pasienter ofte røyker, er dobbel dose mange steder blitt standarddose, også for pasienter som ikke røyker.
Jeg ønsket å tro at det var jeg som så feil, da jeg først leste denne artikkelen. For ellers måtte vel dette snarere være mishandling, enn behandling. Nevroleptika er så visst ingen sukkerpiller.
Men det jeg leste, var altså riktig. Og nå lurer jeg sterkt på om ikke denne mangelen på individuell medisinsk behandling kan ha noe å gjøre med negative holdninger overfor personer med psykiske lidelser blant folk som arbeider i psykiatrien - i likhet med i samfunnet ellers - slik at "psykiatriske pasienter" lett ses på som en masse.
Dette skjer ofte med "medlemmer" av stigmatiserte grupper, der både det unike og det allmennmenneskelige forsvinner hos disse "andre". Da reduseres også den etiske forpliktelsen overfor den enkelte.
De fleste mennesker omtaler personer med en psykisk lidelse som "de psykisk syke". Det er neppe tilfeldig at ingen bruker et tilsvarende begrep på pasientene i somatikken: "de somatisk syke".
Takk til Hege Orefellen for bilde fra XIV World Congress of Psychiatry, Praha september 2008.
Mer om fordommer:
19.2.09
Tre bloggere om blogging
Siden Livet leker har bursdag i dag, kan det passe å komme med en anbefaling av dagens bloggpost, "811 bloggposter", som altså handler om blogging:
[J]eg vil også skrive om alt det som tenner meg, - og det er det veldig mye som gjør. Likevel merker jeg at jeg har noen skrivebremser, og dem har jeg ikke satt på bevisst.
Jeg har lyst til å ta med et par bloggere til som skriver rørende, synes jeg, om det å blogge. Postene er fra i fjor, men nye bloggere og blogglesere har jo kommet til siden da. Og uansett er de verd å lese om igjen.
Hildring: "What`s the point? Om blogging"
Jeg skal ikke likvidere denne bloggen med det første, det har jeg gjort for mye av tidligere. Nå skal jeg akseptere min illusjon om at denne bloggen har betydning, i alle fall for meg selv.
Hjorthen: "Bloggen er en gave"
Man får ta del i andre menneskers liv, tanker og følelser, på en litt annen måte enn man får sånn til daglig. Og ikke minst så får man dele sider av seg selv som man kanskje ikke så lett får utløp for sånn til hverdags.
[J]eg vil også skrive om alt det som tenner meg, - og det er det veldig mye som gjør. Likevel merker jeg at jeg har noen skrivebremser, og dem har jeg ikke satt på bevisst.
Jeg har lyst til å ta med et par bloggere til som skriver rørende, synes jeg, om det å blogge. Postene er fra i fjor, men nye bloggere og blogglesere har jo kommet til siden da. Og uansett er de verd å lese om igjen.
Hildring: "What`s the point? Om blogging"
Jeg skal ikke likvidere denne bloggen med det første, det har jeg gjort for mye av tidligere. Nå skal jeg akseptere min illusjon om at denne bloggen har betydning, i alle fall for meg selv.
Hjorthen: "Bloggen er en gave"
Man får ta del i andre menneskers liv, tanker og følelser, på en litt annen måte enn man får sånn til daglig. Og ikke minst så får man dele sider av seg selv som man kanskje ikke så lett får utløp for sånn til hverdags.
Konferanse om psykiatrisk tvang
Nasjonal konferanse om forskningsbasert kunnskap om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, Oslo 28-29 april 2009
Hva vet vi om bruk av tvang i det psykiske helsevernet - og hvordan stimulere til økt forskning om det vi ikke vet?
Hva vet vi om bruk av tvang i det psykiske helsevernet - og hvordan stimulere til økt forskning om det vi ikke vet?
Konferansen har to målgrupper:
- Alle som ønsker en oppdatert kunnskapsstatus om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, og hvor forskningsfronten befinner seg.
- Forskningsmiljøer og kliniske miljøer som ønsker å bidra til forskning på feltet.
Gratis for brukere/pasienter og studenter.
Les mer
Program
Elektronisk påmelding (Frist: 1. april)
Å ikke helt like seg selv...
Det er ikke morsomt å se bilde av seg selv når man nesten ikke har sovet noe natta før, håret er bustete, og waterproof mascara renner.
Jeg oppdaget nettopp at bladet Psykisk helse har lagt et profilintervju med meg ut på nettet.
Og skjønner hvorfor den lille sønnen til eksen min kalte meg Heksa.
Men det står i alle fall ikke noe skummelt i teksten (i forhold til i bloggen).
________________________
Det var en lettelse at jeg så ut mer som folk i selve bladet.
Og så var det gøy at de der hadde en billedtekst hvor det ble framstilt som (underforstått) positivt at S.T. er aktiv blogger. Faktisk har jo bloggingen min vært en grunn til at jeg fikk den prisen. Og det synes jeg VI fortjener, etter all den negative omtalen av blogging som florerer.
Jeg oppdaget nettopp at bladet Psykisk helse har lagt et profilintervju med meg ut på nettet.
Og skjønner hvorfor den lille sønnen til eksen min kalte meg Heksa.
Men det står i alle fall ikke noe skummelt i teksten (i forhold til i bloggen).
________________________
Det var en lettelse at jeg så ut mer som folk i selve bladet.
Og så var det gøy at de der hadde en billedtekst hvor det ble framstilt som (underforstått) positivt at S.T. er aktiv blogger. Faktisk har jo bloggingen min vært en grunn til at jeg fikk den prisen. Og det synes jeg VI fortjener, etter all den negative omtalen av blogging som florerer.
Sydvest, fotside skaut og en kåring
- De siste dagene har flere reagert på at politifolk i Bergen har hatt på seg sydvest i regnværet [det står ikke hvilken religion sydvesten representerer, men det er etter all sannsynlighet Værgudene. red.anm.].
- Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn [derfor må vi få økt andelen kvinnelige lovbrytere. red.anm.]. Muslimer skal ikke ha fysisk kontakt med personer fra det motsatte kjønn. Politikvinner må ha fotsidt skaut, ifølge Islamsk Råd.
For den som føler behov for å lese noe vettugt, vil jeg anbefale posten Islamofobi av Arachne. Gunn Hild Lem er en av de viktigste religionskritiske stemmene vi har i norsk offentlig debatt. Protestfestivalen skal kåre Norges beste meningsytrer, og Lem er en av kandidatene. Du kan bidra med din stemme, se også her.
- Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn [derfor må vi få økt andelen kvinnelige lovbrytere. red.anm.]. Muslimer skal ikke ha fysisk kontakt med personer fra det motsatte kjønn. Politikvinner må ha fotsidt skaut, ifølge Islamsk Råd.
For den som føler behov for å lese noe vettugt, vil jeg anbefale posten Islamofobi av Arachne. Gunn Hild Lem er en av de viktigste religionskritiske stemmene vi har i norsk offentlig debatt. Protestfestivalen skal kåre Norges beste meningsytrer, og Lem er en av kandidatene. Du kan bidra med din stemme, se også her.
Mere magt til kvinderne!
Haraldus V, Rex Norvegicus
Det Kongelige Slot, 0010 Oslo
I lighed med undertegnede er Deres Majestæt sikkert helt på tuppa nu om dagen. Det er lidt av nogle tilstande vi har fået her i dette vort smukke, langstragte rige den senere tid. Deres Majestæt forstår nok at det er det politiske wild west denne ydmyge borgerinde sigter hen til. Siden alle andre toppe i samfundet nu er bleven som forrykte, må jeg gå helt til tops, til Deres Majestæt selv.
Som mig er nok Deres Majestæt (D.M.) ganske sikkert tilstrækkelig analytisk anlagt til at indse, hvad dette problems beståen bunder i (men jeg kender jo ikke D.M. personlig). På overfladen kan det jo se ud som at kvinderne fuldstændig haver tat over styrelsen i kongeriget og spillet mænderne hen ud over sidelinien.
Jeg tænker da, for det første, på hvad der vederfaredes vår kære Herr Jens. Mens han blev tvungen til at tale til hele det norske folk på televisionen, sat fru statsråd Navarsete på kammerset og lagde sine plane i skjul. Dermed måtte Herr Jens forsvare en lov som skulde nægte os borgere og borgerinder at fræmme al negativ omtale af religionerne i riget. Således lignede nok Herr Jens mest på D.M.s egen hofnar (måske kan Herr Jens få den stilling efter stortingsvalget nu til høsten?).
Det andre jeg haver i tankerne, er den for nylig avslørede hemmelighed om at Herr Knud ikke var klar over at også han var blit ført bag lyset af damerne. Dette fik jeg selv vide først silde onsdag aften. Jeg håber at D.M. denne aften ikke var gået så tidligt til sengs med Regina Norvegica, Fru Sonja, at D.M. ikke fik denne begivenhed med sig.
Bag det hele ståer damerne Astri Aas-Hansen og Karita Bekkemellem. Hadia Tajik er bare et skalkeskjul for at lade som at udlendigerne have magt i vort flerkulturelle rige. Fru Aas-Hansen var chæfsarkitægten bag så væl den nye blasphæmiparagraph, som det nye skautforslag for den nationale politistyrke, inclusive D.M.s egen livgarde (men Fru Bekkemellem var i virkeligheden - uten selv at vide det - kun staffage, som statssekretærinden brugte for at aflede opmærksomheden fra hvad der egentlig foregik). Der var vist også nogle plane om at Kongehusets medlemme af kvindekøndet skulde være forpligtede til at ikle sig det samme skautplag, av ren solidaritet med de udenlandske muhammedanerinder (dermed vilde det en gang for alle blive en slut på alle disse hatte). Det samme gjaldt kvindelige præste i Den norske lutherske kirke.
Selv om Herr Jens og Herr Knud altså er bleven lurede, så er det ikke nogen ond vilie bag, må D.M. tro. Nei, D.M. må ikke blive fuldstændig paranoid, hellere! Årsagen til at de kvindelige politikere haver båret sig sådan an, er at de - i lighed med kvinder i sin alminelighed - ere rammede av Stockholmssyndromet. De tør ikke at oplade sin mund og hæve sin røst og sige mænderne imod. Derfor turde de ikke berette for Herr Jens at de havde fortrudt sit forslag om at få et forbud mod religionernes kritiseren, og ladede ham derfor gå i studio og være nationens klovn. Det samme er altså nu tilfældet med Herr Knud, som var optaget med noget andet da damerne, deriblandt Fru Ingelin, lagde en præssemælding ud på hjemmesiderne til Herr Knud om at politikonstablerne av hunkønd skulde iføre sig muhammedanernes klæsskik.
Nu ved D.M. det altså alt sammen, takket være mig. Og grunden til at jeg fortæller D.M. alt dette, er at D.M., i samråd med Regina Norvegica, Fru Sonja, bliver nødt til at pønske ud noget der kan få fart på ligestillingen mellem kønderne. Vi kan ikke have det sån i vort land at den halve befolkning ere rammede av Stockholmstraumaet og ikke tør andet end at handle i skjul. Det er uhældig både helsemæssig for kvinderne, og politisk uholdbart. Ikke mindst for os blogerne - jeg er selv en af dem som haver bloget mye om den sinnssyke politiken som haver vært ført i riget den siste tid - der bliver helt udmattede av tingernes uforudsigbare tilstand. Der dukker jo stadigt op nye overraskelse, som trold av æske, og vi pådrager os musearme, alle som en, vi der sidder og skriver og gjør gratisarbejde en masse fordi politikerne ikke gjør deres job.
Da forventer jeg at D.M. snarest - til tros for at jeg ved at D.M. for tiden har meget at gøre på grund av D.M.s svigersøns dumheder - sender den kvindelige del av regjeringen, statssekretærinder inclusive, på kursus i verbalt selvforsvar og -hævdelse, terapi og feministisk metode, slik at de bliver kvit sine Stockholmssyndromer og kan begynde at operere i åbent politisk terræn. Det er valg til høsten! Ikke glem det, D.M.!
Deres ydmyge borgerinde
Sigrun
PS. D.M. får rigtig undskylde mig for at jeg så dårlig behærsker det kongelige dansk-norske sprog (min hverdagsdansk er hellere ikke god, selv om jeg haver vært i København flere gange). Jeg skulde have kontagtet Herr Finn-Erik Vinje, som er en av blogerne, for korrekturlæsning. Men siden sagen nu er så prekær, tænkte jeg at tiden arbejder stærkt imod os. Jeg håber imidlertid at D.M. forstår det mæste av det, jeg her haver skrevet. D.M. kan også helt sikkert få bistand fra Regina Norvegica, Fru Sonja. Ikke bare har Den Kongelige Frue studeret sprog i udlandet; Sissel Benneche Osvold kunde fortælle i Dagbladet at D.M.s Frue også taler flydende arkaisk dansk/norsk, et sprog vistnok ingen andre i riget længere haver som modersmål.
PS II. Kunde D.M. spørge D.M.s svigerdatter om hun have læst en e-post jeg sendede hende i 2004, da der var en televisionaktion om psychiatri? Jeg reagerede i den forbindelse på en del af sprogbrugen om patienterne. Men jeg fik aldrig noget svar fra hende.
PS III. Opdatering: Islamsk Råd beretter i Dagbladet at de muhammedanske skaute skal være fodside. D.M. bør, for sikkerheds skyld, underrette Kongefamiliens kvindelige medlemme, men på en skånsom måde.
Det Kongelige Slot, 0010 Oslo
I lighed med undertegnede er Deres Majestæt sikkert helt på tuppa nu om dagen. Det er lidt av nogle tilstande vi har fået her i dette vort smukke, langstragte rige den senere tid. Deres Majestæt forstår nok at det er det politiske wild west denne ydmyge borgerinde sigter hen til. Siden alle andre toppe i samfundet nu er bleven som forrykte, må jeg gå helt til tops, til Deres Majestæt selv.
Som mig er nok Deres Majestæt (D.M.) ganske sikkert tilstrækkelig analytisk anlagt til at indse, hvad dette problems beståen bunder i (men jeg kender jo ikke D.M. personlig). På overfladen kan det jo se ud som at kvinderne fuldstændig haver tat over styrelsen i kongeriget og spillet mænderne hen ud over sidelinien.
Jeg tænker da, for det første, på hvad der vederfaredes vår kære Herr Jens. Mens han blev tvungen til at tale til hele det norske folk på televisionen, sat fru statsråd Navarsete på kammerset og lagde sine plane i skjul. Dermed måtte Herr Jens forsvare en lov som skulde nægte os borgere og borgerinder at fræmme al negativ omtale af religionerne i riget. Således lignede nok Herr Jens mest på D.M.s egen hofnar (måske kan Herr Jens få den stilling efter stortingsvalget nu til høsten?).
Det andre jeg haver i tankerne, er den for nylig avslørede hemmelighed om at Herr Knud ikke var klar over at også han var blit ført bag lyset af damerne. Dette fik jeg selv vide først silde onsdag aften. Jeg håber at D.M. denne aften ikke var gået så tidligt til sengs med Regina Norvegica, Fru Sonja, at D.M. ikke fik denne begivenhed med sig.
Bag det hele ståer damerne Astri Aas-Hansen og Karita Bekkemellem. Hadia Tajik er bare et skalkeskjul for at lade som at udlendigerne have magt i vort flerkulturelle rige. Fru Aas-Hansen var chæfsarkitægten bag så væl den nye blasphæmiparagraph, som det nye skautforslag for den nationale politistyrke, inclusive D.M.s egen livgarde (men Fru Bekkemellem var i virkeligheden - uten selv at vide det - kun staffage, som statssekretærinden brugte for at aflede opmærksomheden fra hvad der egentlig foregik). Der var vist også nogle plane om at Kongehusets medlemme af kvindekøndet skulde være forpligtede til at ikle sig det samme skautplag, av ren solidaritet med de udenlandske muhammedanerinder (dermed vilde det en gang for alle blive en slut på alle disse hatte). Det samme gjaldt kvindelige præste i Den norske lutherske kirke.
Selv om Herr Jens og Herr Knud altså er bleven lurede, så er det ikke nogen ond vilie bag, må D.M. tro. Nei, D.M. må ikke blive fuldstændig paranoid, hellere! Årsagen til at de kvindelige politikere haver båret sig sådan an, er at de - i lighed med kvinder i sin alminelighed - ere rammede av Stockholmssyndromet. De tør ikke at oplade sin mund og hæve sin røst og sige mænderne imod. Derfor turde de ikke berette for Herr Jens at de havde fortrudt sit forslag om at få et forbud mod religionernes kritiseren, og ladede ham derfor gå i studio og være nationens klovn. Det samme er altså nu tilfældet med Herr Knud, som var optaget med noget andet da damerne, deriblandt Fru Ingelin, lagde en præssemælding ud på hjemmesiderne til Herr Knud om at politikonstablerne av hunkønd skulde iføre sig muhammedanernes klæsskik.
Nu ved D.M. det altså alt sammen, takket være mig. Og grunden til at jeg fortæller D.M. alt dette, er at D.M., i samråd med Regina Norvegica, Fru Sonja, bliver nødt til at pønske ud noget der kan få fart på ligestillingen mellem kønderne. Vi kan ikke have det sån i vort land at den halve befolkning ere rammede av Stockholmstraumaet og ikke tør andet end at handle i skjul. Det er uhældig både helsemæssig for kvinderne, og politisk uholdbart. Ikke mindst for os blogerne - jeg er selv en af dem som haver bloget mye om den sinnssyke politiken som haver vært ført i riget den siste tid - der bliver helt udmattede av tingernes uforudsigbare tilstand. Der dukker jo stadigt op nye overraskelse, som trold av æske, og vi pådrager os musearme, alle som en, vi der sidder og skriver og gjør gratisarbejde en masse fordi politikerne ikke gjør deres job.
Da forventer jeg at D.M. snarest - til tros for at jeg ved at D.M. for tiden har meget at gøre på grund av D.M.s svigersøns dumheder - sender den kvindelige del av regjeringen, statssekretærinder inclusive, på kursus i verbalt selvforsvar og -hævdelse, terapi og feministisk metode, slik at de bliver kvit sine Stockholmssyndromer og kan begynde at operere i åbent politisk terræn. Det er valg til høsten! Ikke glem det, D.M.!
Deres ydmyge borgerinde
Sigrun
PS. D.M. får rigtig undskylde mig for at jeg så dårlig behærsker det kongelige dansk-norske sprog (min hverdagsdansk er hellere ikke god, selv om jeg haver vært i København flere gange). Jeg skulde have kontagtet Herr Finn-Erik Vinje, som er en av blogerne, for korrekturlæsning. Men siden sagen nu er så prekær, tænkte jeg at tiden arbejder stærkt imod os. Jeg håber imidlertid at D.M. forstår det mæste av det, jeg her haver skrevet. D.M. kan også helt sikkert få bistand fra Regina Norvegica, Fru Sonja. Ikke bare har Den Kongelige Frue studeret sprog i udlandet; Sissel Benneche Osvold kunde fortælle i Dagbladet at D.M.s Frue også taler flydende arkaisk dansk/norsk, et sprog vistnok ingen andre i riget længere haver som modersmål.
PS II. Kunde D.M. spørge D.M.s svigerdatter om hun have læst en e-post jeg sendede hende i 2004, da der var en televisionaktion om psychiatri? Jeg reagerede i den forbindelse på en del af sprogbrugen om patienterne. Men jeg fik aldrig noget svar fra hende.
PS III. Opdatering: Islamsk Råd beretter i Dagbladet at de muhammedanske skaute skal være fodside. D.M. bør, for sikkerheds skyld, underrette Kongefamiliens kvindelige medlemme, men på en skånsom måde.
18.2.09
Blogglykke
Det er så mye interessant og tankevekkende å lese rundt omkring på veven. Etter å ha lest om lykke i dag, har jeg skjønt at (det er) blogging (som) er lykke!
Her er reglene for lykke:
Første bud: Det er opp til deg selv om du vil bli lykkelig.
Ja, det er jo sånn det er med blogginga; det er ingen andre enn jeg selv som har lurt meg til å begynne med dette.
Andre bud: Tro ikke på alt du tenker.
Nei, selvsagt ikke. Det er da ikke sant alt jeg (tenker mens jeg) blogger. 95 prosent, kanskje. Og jeg er jo også vant til at folk sier til meg: Du er ikke sann, altså!
Tredje bud: Vær i kontakt med følelsene dine.
Å ja, det er jeg. Noen ganger veldig mye mens jeg skriver. Og ikke nok med det: Her om dagen fikk jeg en mail fra en som har lest mye i bloggen min og som skrev at av og til blir jeg så intens når jeg skriver om overgrep og psykiatri at vedkommende nesten føler mine følelser.
Fjerde bud: Gjør kroppen glad.
Å ja, den blir så glad når jeg beveger meg bort til PC-en. Jeg har blogginga under huden nå, etter snart ett år og 500 poster.
Femte bud: Erkjenn at det er noe som er større enn deg selv.
Om jeg gjør! Blogglandia er kjempedigert. Bare i min by, Oslo, er det registrert over 10.000 bloggspottere.
Sjette bud: Gjør det du brenner for.
Det er jo nettopp det jeg gjør. Det vil si jeg skriver mest om det jeg brenner mot, jeg: hijabpoliti, statlig overvåking , overgrep mot barn og umulige psykologer.
Sjuende bud: Dyrk sunne relasjoner.
Det vil jeg abolutt si at det er mest av i Blogglandia. Kun en eneste gang har jeg vært i krig, og det ene og alene fordi jeg skrev ned noen gode sjekkeråd (som noen dessverre trodde hadde vedkommende selv som adressat). Den dagen så det slik ut på Bloggrevyen.
Du verden, så mye jeg har lært i dag, om lykke! Og så jeg gir meg selv 7 lykkepoeng, ut av 7 mulige.
Denne testen trengte jeg virkelig, gitt. For jeg var ikke like heldig da jeg tok lykketest hos guruen Martin Seligman på authentichappiness.com, og det syntes jeg i grunnen var ganske urettferdig, siden jeg har opplevd mye vondt i livet tidligere. Dersom han vært i besittelse av litt empati, denne Seligmannen, så hadde han konstruert testen slik at testeren hadde følt seg bedre etterpå. Og spesielt den som var har vært mye ulykkelig før. Det hadde jeg kalt lykketest!
Her er reglene for lykke:
Første bud: Det er opp til deg selv om du vil bli lykkelig.
Ja, det er jo sånn det er med blogginga; det er ingen andre enn jeg selv som har lurt meg til å begynne med dette.
Andre bud: Tro ikke på alt du tenker.
Nei, selvsagt ikke. Det er da ikke sant alt jeg (tenker mens jeg) blogger. 95 prosent, kanskje. Og jeg er jo også vant til at folk sier til meg: Du er ikke sann, altså!
Tredje bud: Vær i kontakt med følelsene dine.
Å ja, det er jeg. Noen ganger veldig mye mens jeg skriver. Og ikke nok med det: Her om dagen fikk jeg en mail fra en som har lest mye i bloggen min og som skrev at av og til blir jeg så intens når jeg skriver om overgrep og psykiatri at vedkommende nesten føler mine følelser.
Fjerde bud: Gjør kroppen glad.
Å ja, den blir så glad når jeg beveger meg bort til PC-en. Jeg har blogginga under huden nå, etter snart ett år og 500 poster.
Femte bud: Erkjenn at det er noe som er større enn deg selv.
Om jeg gjør! Blogglandia er kjempedigert. Bare i min by, Oslo, er det registrert over 10.000 bloggspottere.
Sjette bud: Gjør det du brenner for.
Det er jo nettopp det jeg gjør. Det vil si jeg skriver mest om det jeg brenner mot, jeg: hijabpoliti, statlig overvåking , overgrep mot barn og umulige psykologer.
Sjuende bud: Dyrk sunne relasjoner.
Det vil jeg abolutt si at det er mest av i Blogglandia. Kun en eneste gang har jeg vært i krig, og det ene og alene fordi jeg skrev ned noen gode sjekkeråd (som noen dessverre trodde hadde vedkommende selv som adressat). Den dagen så det slik ut på Bloggrevyen.
Du verden, så mye jeg har lært i dag, om lykke! Og så jeg gir meg selv 7 lykkepoeng, ut av 7 mulige.
Denne testen trengte jeg virkelig, gitt. For jeg var ikke like heldig da jeg tok lykketest hos guruen Martin Seligman på authentichappiness.com, og det syntes jeg i grunnen var ganske urettferdig, siden jeg har opplevd mye vondt i livet tidligere. Dersom han vært i besittelse av litt empati, denne Seligmannen, så hadde han konstruert testen slik at testeren hadde følt seg bedre etterpå. Og spesielt den som var har vært mye ulykkelig før. Det hadde jeg kalt lykketest!
Livssynsnøytralt politi, takk!
Å bli møtt av et livssynsnøytralt politi kan være helt fundamentalt for den som henvender seg til politiet.
Religionsforsker Dag Øistein Endsjø skrev i Dagbladet 15. februar at han ikke kan se at det kan ha negative konsekvenser for noen om politifolk flagger egne religiøse overbevisninger ved å bruke hijab. Han kan godt få en veldig konkret grunn av meg.
Jeg er blant dem som har opplevd overgrep i Guds (kristendommens) navn, og i den anledning har jeg også henvendt meg til politiet. I en slik sak ville det blitt veldig feil om jeg skulle møtes av noen som ikke var religiøst nøytrale. Man skal ikke måtte forholde seg til livssynet til en profesjonsutøver når man er i krise og trenger en eller annen form for hjelp. Siden jeg har en religiøs bakgrunn som har preget, og preger, livet på en negativ måte, vet jeg hvor viktig det er at det er mine behov som hjelpesøkende som får stå i sentrum, ikke hjelperens.
Utsatte barn og voksne fra ulike religioner og miljøer kommer i kontakt med politiet, det være seg for å få beskyttelse eller for å anmelde. La oss fortsatt ha en politiuniform som er nøytral, i den forstand at den ikke sier noe om livssynet til den som bærer den.
Religionsforsker Dag Øistein Endsjø skrev i Dagbladet 15. februar at han ikke kan se at det kan ha negative konsekvenser for noen om politifolk flagger egne religiøse overbevisninger ved å bruke hijab. Han kan godt få en veldig konkret grunn av meg.
Jeg er blant dem som har opplevd overgrep i Guds (kristendommens) navn, og i den anledning har jeg også henvendt meg til politiet. I en slik sak ville det blitt veldig feil om jeg skulle møtes av noen som ikke var religiøst nøytrale. Man skal ikke måtte forholde seg til livssynet til en profesjonsutøver når man er i krise og trenger en eller annen form for hjelp. Siden jeg har en religiøs bakgrunn som har preget, og preger, livet på en negativ måte, vet jeg hvor viktig det er at det er mine behov som hjelpesøkende som får stå i sentrum, ikke hjelperens.
Utsatte barn og voksne fra ulike religioner og miljøer kommer i kontakt med politiet, det være seg for å få beskyttelse eller for å anmelde. La oss fortsatt ha en politiuniform som er nøytral, i den forstand at den ikke sier noe om livssynet til den som bærer den.
17.2.09
Giske vs Gud
Tankekorset har en post om religiøse friskoler. Da jeg la inn en kommentar, nevnte jeg at for en del år siden var det fokus på en spesiell pedagogikk (ACE-pedagogikken) ved kristne privatskoler som det ble rabalder av.
Jeg husker ikke så mange detaljer fra denne saken, og ikke hadde jeg noen blogg som hjelpemiddel heller, i noe som var ganske trist lesning. Men nå har jeg rotet litt i Atekst-arkivet og sett på noen avisartikler fra åtte år tilbake.
Staten ga året før (2000) 37 millioner kroner i støtte til ti skoler som ble drevet etter ACE-modellen (Accelerated Christian Education) i Norge. Det var ikke noe eget kristendomsfag ved disse skolene, for kristendom var integrert i alle skolefag.
Disse skolene hadde en lærebok for 4. klasse hvor det det ble vist en tegning av en mor som slår et barn fordi barnet har stjålet et kakestykke. Illustrasjonen står til en tekst hvor det poengteres at Guds regler og regler hjemme skaper trygghet.
Barneombudet krevde at dette umiddelbart ble luket ut. Lederen for ACE-skolene i Norge beklaget, og forklarte det hele med dårlig tid. Bøkene var oversatt fra amerikansk, men man hadde ikke hatt tid til å se på tegningene. Utdanningsminister Trond Giske uttalte at han var rystet over at man hadde lærebøker der mor slår barnet med balltre.
I pensum for 4. klassingene sto det: «Hustruer som elsker ektemennene sine på den måten Gud vil, vil være glad for å underordne seg dem. De vil gjerne lyde sine ektemenn.» ACE-læren mente også at Gud ønsket slavehandel, fordi det var en mulighet til å gjøre afrikanere kristne.
Klagenemnda for likestilling så på saken, og kom til at lærebøkene var i strid med likestillingsloven, slik at de ble forbudt. Nemnda trakk frem et eksempel hvor elevene skulle velge riktig alternativ: Hustruer/Hunder/Katter skal lyde sine ektemenn.
- Vi holder likevel fast ved at mannen er leder i hjemmet, sa styrelederen ved Oppdal kristne grunnskole etter forbudet.
- Det er en del uheldige formuleringer i heftene. Samtidig tror jeg nok at noen misforstår hensikten med deler av pedagogikken vår. Ofte setter vi opp ting litt enkelt og banalt for at eleven skal få et klart bilde av hva som er rett og galt, understreket han.
- Dette handler ikke om tyranni eller enevelde, men om et ansvar som mannen har til å tjene sin kvinne, forklarte han.
- Mange kvinner vil jo at mannen skal ta mer ansvar hjemme.
Rektor ved Elihu kristne grunnskole i Levanger, var enig:
- Vi vil være trygge på at lærebøkene våre tar utgangspunkt i foreldrenes verdensbilde, og vi holder fast ved at mannen i Bibelen omtales som kvinnens overhode.
VG intervjuet en trebarnsmor, ACE-lærer og underordnet sin mann, etter avslag på å starte en ny skole, Oasen. Hun var overbevist om at Gud ville overvinne Trond Giske. Hun underviste selv sin seksårige datter hjemme i påvente av skolen. Der lærte datteren at hun som fremtidig hustru skulle adlyde sin ektemann.
ACE-pedagogikken kan gjøre stor skade på jenters og gutters kjønnsidentitet og selvbilde, mente lederen i Kirkerådets nemnd for kvinner og likestiling, som var residerende kapellan. Allerede i desember 1999 - kort tid før daværende skolestatsråd Jon Lilletun i full fart godkjente ti ACE-skole-søknader - advarte hun mot ACE-pedagogikken på vegne av Kirkerådets fagnemnd.
Senere sa Lilletun til VG at han aldri godkjente ACE-pedagogikken, men søknadene fra kristne livssynsskoler. Han understreket at det var en forutsetning at skolene fulgte norsk likestillingslov. Trond Giske var svært forundret over forgjengerens forklaring. Utdanningsdepartementet hadde plikt til å gå gjennom læreplan og undervisningsopplegg før eventuell godkjenning.
VG skrev:
Utdanningsminister Trond Giske (Ap) har bestemt seg for å kjempe mot at ACE-læren skal få større utbredelse i norsk skole. Tre nye søkere som vil gjøre bruk av ACE i undervisningen, Salten Bibelsenter, Jæren Kristne Senter og Froland Misjonsmenighet, må alle belage seg på avslag fra departementet. I tillegg lover Giske å saumfare de ti ACE-skolene som allerede er i drift.
KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland utelukker ikke at Stortinget kommer til å detaljstyre utdanningsministeren i denne saken. Også for oss er det selvsagt at ACE-skolene følger likestillingsloven. Men Giske kan ikke skalte og valte som han vil med privatskolene, tordner KrF-lederen.
20. mars leverte sentrumspartiene, Høyre og Frp et forslag i Stortinget med kritikk av Giskes handlemåte, og et pålegg om å behandle en eventuell ny søknad fra Oasen Bibelsenter på en annen måte.
Sentrumspartiene, Høyre og Fr.p. forklarte sitt standpunkt med at statsrådens tidligere avslag bidro til å forskjellsbehandle Oasen i forhold til andre skoler som benyttet seg av ACE-pedagogikken.
Giske var engstelig for at det nå ville kom et rush av søknder om flere slike skoler.
Aftenposten brakte intervju med førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet Sverre Dag Mogstad, som var prinsipielt svært skeptisk til ACE. Pedagogikken baserte seg på at kristendommen gjennomsyrer alle fag, og derfor blir for eksempel både naturfag og historie presentert ut fra en kristen synsvinkel, sa han. Mogstad mente dette verken var å ta kristendom eller de andre fagene på alvor:
- Det finnes en spenning mellom fagene i skolen, for eksempel mellom kristendom og realfag. Hvis en skole prøver å harmonere disse fagene, tar man bort en spenning som også finnes i virkeligheten. Elever som får en slik undervisning, vil derfor ikke være kvalifisert til å gå ut i virkeligheten.
I oktober fikk Oasen Bibelsenter i Songdalen avslag på søknaden om å starte en privat barneskole. Utdanningsminister Trond Giske utfordret dermed både Stortinget og den kommende regjeringen.
- Stortingsflertallet påla i mars Trond Giske å behandle søknaden fra skolen på nytt, etter at han først hadde avslått den. Denne nye søknaden ble avslått tirsdag, dagen før Stoltenberg-regjeringen etter alt å dømme kunngjør sin avgang, meldte NTB.
I en pressemelding fra KUF het det at en juridisk vurdering tilsa at Stortinget ikke kunne begrense statsrådens skjønn i vurderingen av søknaden fra Oasen.
Det ble regjeringsskifte, og Kristin Clemet ble ny statsråd. Etter en drøy uke lå en anke på bordet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Oasen barneskole la opp til å undervise etter ACE-pedagogikken. I klagebrevet het det at ca. 30 prosent av undervisningsmateriellet ville være ACE-materiell, resten vanlig norsk skolemateriell.
7. desember 2001 ble skolen godkjent. Likestillingsombudet hadde innvendinger mot 207 ACE-hefter som skolen ønsket å benytte, men skolen lovte å ikke bruke den delen av materiellet som var omstridt.
Året etter hadde imidlertid flesteparten av de ti skolene som hadde fått godkjenning til å bruke ACE-materiell, gått bort fra dette. Flere skoler ville ikke lenger ha noe med ACE å gjøre etter alt oppstusset.
- Nå bruker vi utelukkende de samme lærebøkene som også benyttes i den offentlige skolen, fortalte rektor ved Regnbuen skole.
Han sa at beslutningen ble tatt uavhengig av innsigelsene fra likestillingsombudet:
- Da skolene ble godkjent med ACE-materiell, var det en forutsetning at dette skulle bearbeides i forhold til norsk språk og kultur. Det har ikke skjedd, og da fant vi ut at det ikke lenger var hensiktsmessig å bruke det.
Men Giske var ikke fornøyd:
- Det er et slags framskritt at de slutter å bruke lærebøker hvor det står at evolusjonsteorien er tull. Men hva hjelper det når lærerne står og foreleser det samme? Det finnes ingen godkjenning av lærernes forelesninger.
Jeg husker ikke så mange detaljer fra denne saken, og ikke hadde jeg noen blogg som hjelpemiddel heller, i noe som var ganske trist lesning. Men nå har jeg rotet litt i Atekst-arkivet og sett på noen avisartikler fra åtte år tilbake.
Staten ga året før (2000) 37 millioner kroner i støtte til ti skoler som ble drevet etter ACE-modellen (Accelerated Christian Education) i Norge. Det var ikke noe eget kristendomsfag ved disse skolene, for kristendom var integrert i alle skolefag.
Disse skolene hadde en lærebok for 4. klasse hvor det det ble vist en tegning av en mor som slår et barn fordi barnet har stjålet et kakestykke. Illustrasjonen står til en tekst hvor det poengteres at Guds regler og regler hjemme skaper trygghet.
Barneombudet krevde at dette umiddelbart ble luket ut. Lederen for ACE-skolene i Norge beklaget, og forklarte det hele med dårlig tid. Bøkene var oversatt fra amerikansk, men man hadde ikke hatt tid til å se på tegningene. Utdanningsminister Trond Giske uttalte at han var rystet over at man hadde lærebøker der mor slår barnet med balltre.
I pensum for 4. klassingene sto det: «Hustruer som elsker ektemennene sine på den måten Gud vil, vil være glad for å underordne seg dem. De vil gjerne lyde sine ektemenn.» ACE-læren mente også at Gud ønsket slavehandel, fordi det var en mulighet til å gjøre afrikanere kristne.
Klagenemnda for likestilling så på saken, og kom til at lærebøkene var i strid med likestillingsloven, slik at de ble forbudt. Nemnda trakk frem et eksempel hvor elevene skulle velge riktig alternativ: Hustruer/Hunder/Katter skal lyde sine ektemenn.
- Vi holder likevel fast ved at mannen er leder i hjemmet, sa styrelederen ved Oppdal kristne grunnskole etter forbudet.
- Det er en del uheldige formuleringer i heftene. Samtidig tror jeg nok at noen misforstår hensikten med deler av pedagogikken vår. Ofte setter vi opp ting litt enkelt og banalt for at eleven skal få et klart bilde av hva som er rett og galt, understreket han.
- Dette handler ikke om tyranni eller enevelde, men om et ansvar som mannen har til å tjene sin kvinne, forklarte han.
- Mange kvinner vil jo at mannen skal ta mer ansvar hjemme.
Rektor ved Elihu kristne grunnskole i Levanger, var enig:
- Vi vil være trygge på at lærebøkene våre tar utgangspunkt i foreldrenes verdensbilde, og vi holder fast ved at mannen i Bibelen omtales som kvinnens overhode.
VG intervjuet en trebarnsmor, ACE-lærer og underordnet sin mann, etter avslag på å starte en ny skole, Oasen. Hun var overbevist om at Gud ville overvinne Trond Giske. Hun underviste selv sin seksårige datter hjemme i påvente av skolen. Der lærte datteren at hun som fremtidig hustru skulle adlyde sin ektemann.
ACE-pedagogikken kan gjøre stor skade på jenters og gutters kjønnsidentitet og selvbilde, mente lederen i Kirkerådets nemnd for kvinner og likestiling, som var residerende kapellan. Allerede i desember 1999 - kort tid før daværende skolestatsråd Jon Lilletun i full fart godkjente ti ACE-skole-søknader - advarte hun mot ACE-pedagogikken på vegne av Kirkerådets fagnemnd.
Senere sa Lilletun til VG at han aldri godkjente ACE-pedagogikken, men søknadene fra kristne livssynsskoler. Han understreket at det var en forutsetning at skolene fulgte norsk likestillingslov. Trond Giske var svært forundret over forgjengerens forklaring. Utdanningsdepartementet hadde plikt til å gå gjennom læreplan og undervisningsopplegg før eventuell godkjenning.
VG skrev:
Utdanningsminister Trond Giske (Ap) har bestemt seg for å kjempe mot at ACE-læren skal få større utbredelse i norsk skole. Tre nye søkere som vil gjøre bruk av ACE i undervisningen, Salten Bibelsenter, Jæren Kristne Senter og Froland Misjonsmenighet, må alle belage seg på avslag fra departementet. I tillegg lover Giske å saumfare de ti ACE-skolene som allerede er i drift.
KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland utelukker ikke at Stortinget kommer til å detaljstyre utdanningsministeren i denne saken. Også for oss er det selvsagt at ACE-skolene følger likestillingsloven. Men Giske kan ikke skalte og valte som han vil med privatskolene, tordner KrF-lederen.
20. mars leverte sentrumspartiene, Høyre og Frp et forslag i Stortinget med kritikk av Giskes handlemåte, og et pålegg om å behandle en eventuell ny søknad fra Oasen Bibelsenter på en annen måte.
Sentrumspartiene, Høyre og Fr.p. forklarte sitt standpunkt med at statsrådens tidligere avslag bidro til å forskjellsbehandle Oasen i forhold til andre skoler som benyttet seg av ACE-pedagogikken.
Giske var engstelig for at det nå ville kom et rush av søknder om flere slike skoler.
Aftenposten brakte intervju med førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet Sverre Dag Mogstad, som var prinsipielt svært skeptisk til ACE. Pedagogikken baserte seg på at kristendommen gjennomsyrer alle fag, og derfor blir for eksempel både naturfag og historie presentert ut fra en kristen synsvinkel, sa han. Mogstad mente dette verken var å ta kristendom eller de andre fagene på alvor:
- Det finnes en spenning mellom fagene i skolen, for eksempel mellom kristendom og realfag. Hvis en skole prøver å harmonere disse fagene, tar man bort en spenning som også finnes i virkeligheten. Elever som får en slik undervisning, vil derfor ikke være kvalifisert til å gå ut i virkeligheten.
I oktober fikk Oasen Bibelsenter i Songdalen avslag på søknaden om å starte en privat barneskole. Utdanningsminister Trond Giske utfordret dermed både Stortinget og den kommende regjeringen.
- Stortingsflertallet påla i mars Trond Giske å behandle søknaden fra skolen på nytt, etter at han først hadde avslått den. Denne nye søknaden ble avslått tirsdag, dagen før Stoltenberg-regjeringen etter alt å dømme kunngjør sin avgang, meldte NTB.
I en pressemelding fra KUF het det at en juridisk vurdering tilsa at Stortinget ikke kunne begrense statsrådens skjønn i vurderingen av søknaden fra Oasen.
Det ble regjeringsskifte, og Kristin Clemet ble ny statsråd. Etter en drøy uke lå en anke på bordet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Oasen barneskole la opp til å undervise etter ACE-pedagogikken. I klagebrevet het det at ca. 30 prosent av undervisningsmateriellet ville være ACE-materiell, resten vanlig norsk skolemateriell.
7. desember 2001 ble skolen godkjent. Likestillingsombudet hadde innvendinger mot 207 ACE-hefter som skolen ønsket å benytte, men skolen lovte å ikke bruke den delen av materiellet som var omstridt.
Året etter hadde imidlertid flesteparten av de ti skolene som hadde fått godkjenning til å bruke ACE-materiell, gått bort fra dette. Flere skoler ville ikke lenger ha noe med ACE å gjøre etter alt oppstusset.
- Nå bruker vi utelukkende de samme lærebøkene som også benyttes i den offentlige skolen, fortalte rektor ved Regnbuen skole.
Han sa at beslutningen ble tatt uavhengig av innsigelsene fra likestillingsombudet:
- Da skolene ble godkjent med ACE-materiell, var det en forutsetning at dette skulle bearbeides i forhold til norsk språk og kultur. Det har ikke skjedd, og da fant vi ut at det ikke lenger var hensiktsmessig å bruke det.
Men Giske var ikke fornøyd:
- Det er et slags framskritt at de slutter å bruke lærebøker hvor det står at evolusjonsteorien er tull. Men hva hjelper det når lærerne står og foreleser det samme? Det finnes ingen godkjenning av lærernes forelesninger.
Argumentasjon om politihijab
Jeg tror det er en stund siden jeg har sett så mange usaklige "argumenter" og påstander som i hijabdebatten.
Et utvalg:
I Vesten blir kvinner definert som frigjorte ved at vi kler av oss og viser mest mulig hud og former, ifølge Bushra Ishaq, leder for Muslimsk Studentsamfunn.
Ishaq spør også om alle politifolk som heter Muhammed, skal skifte navn. Hun glemmer visst Kristen' ene, Johannes' ene og Maria' ene.
Henrik Lunde ved Antirasistisk Senter diagnostiserer oss motstandere av politihijab som islamofobe.
Carl I. Hagen demoniserer muslimer ved å sammenlikne dem med fanden.
Men Karita Bekkemellem er nok den som klarer å få aller mest oppmerksomhet, ved å sammenlikne hijabbruk med kjønnslemlestelse. Det overgår selv et argument hun hadde for obligatoriske underlivsundersøkelser i fjor: at slike undersøkelser vil forhindre søskenbarnekteskap og tvangsekteskap (Klassekampen 06.03.08).
Anbefalt lesning: Korttenkt multikulturalisme av Gunnar Skirbekk
Andre bloggere:
Hjorthen: Likestiller kebab med baksmell på skatten!
Oddbjørn Evenshaug: Merkverdige meninger
Vox populi: Tilslørte politipiker
VamPus: Raser mot Studio 5-kollega
PS. De har vel lest min seriøse post Framtidens politiuniformer?
Et utvalg:
I Vesten blir kvinner definert som frigjorte ved at vi kler av oss og viser mest mulig hud og former, ifølge Bushra Ishaq, leder for Muslimsk Studentsamfunn.
Ishaq spør også om alle politifolk som heter Muhammed, skal skifte navn. Hun glemmer visst Kristen' ene, Johannes' ene og Maria' ene.
Henrik Lunde ved Antirasistisk Senter diagnostiserer oss motstandere av politihijab som islamofobe.
Carl I. Hagen demoniserer muslimer ved å sammenlikne dem med fanden.
Men Karita Bekkemellem er nok den som klarer å få aller mest oppmerksomhet, ved å sammenlikne hijabbruk med kjønnslemlestelse. Det overgår selv et argument hun hadde for obligatoriske underlivsundersøkelser i fjor: at slike undersøkelser vil forhindre søskenbarnekteskap og tvangsekteskap (Klassekampen 06.03.08).
Anbefalt lesning: Korttenkt multikulturalisme av Gunnar Skirbekk
Andre bloggere:
Hjorthen: Likestiller kebab med baksmell på skatten!
Oddbjørn Evenshaug: Merkverdige meninger
Vox populi: Tilslørte politipiker
VamPus: Raser mot Studio 5-kollega
PS. De har vel lest min seriøse post Framtidens politiuniformer?
Ellinor Major bør svare
Opptrappingsplanen for psykisk helse:
Milliarder med liten virkning
Psykiatrien: Bruker remmer og belter oftere
Journalistene bør konfrontere divisjonsdirektør Ellinor Major i Helsedirektoratet med at mange mennesker som utsettes for psykiatrisk tvang, er traumatiserte (f.eks. av incest eller tortur), og at de kan retraumatiseres av tvang, dvs. at deres psykiske helse blir dårligere.
Hun bør blant annet kunne svare på hvorfor helsepersonell trekker ned buksa og setter sprøyte i baken på pasienten når de vet at hun er incestoffer (se f.eks. Gro Hillestad Thunes bok Overgrep. Søkelys på psykiatrien).
Hvorfor nevner hun ALDRI traumer når tvang er tema i mediene, når hun vet om det?
"Vi vet i dag lite om hvilken effekt henholdsvis tvungen innleggelse eller bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling har på utfallet av behandlingen. Eksisterende forskning er for eksempel ikke entydig i sine konklusjoner rundt den kliniske effekten av bruk av tvang, jfr. kapittel 2.7. Vi har derfor også lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig. Vi har heller ingen systematisk kunnskap om hvordan ulike tvangsmidler eller måten de brukes på eventuelt virker på pasienten, verken på kortere eller lengre sikt." Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern
Kan tvang være en medvirkende årsak til at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon, så det er litt av et paradoks at det skal være så farlig å være innlagt der!
Oppdatering 19.02.: Etter ti år med penger og tiltak for å styrke behandlingen av psykiatriske pasienter er psykiatrien fortsatt er risikoområde med påfallende mange selvmord, skriver fylkeslegen i Oslo og Akershus i sin årsmelding.
Det er gjennomgående ved nesten alle psykiatriske avdelinger i Oslo og Akershus at vi ser en økning i antall meldinger om selvmord og selvskading, sier fungerende fylkeslege Helge Worren.
Milliarder med liten virkning
Psykiatrien: Bruker remmer og belter oftere
Journalistene bør konfrontere divisjonsdirektør Ellinor Major i Helsedirektoratet med at mange mennesker som utsettes for psykiatrisk tvang, er traumatiserte (f.eks. av incest eller tortur), og at de kan retraumatiseres av tvang, dvs. at deres psykiske helse blir dårligere.
Hun bør blant annet kunne svare på hvorfor helsepersonell trekker ned buksa og setter sprøyte i baken på pasienten når de vet at hun er incestoffer (se f.eks. Gro Hillestad Thunes bok Overgrep. Søkelys på psykiatrien).
Hvorfor nevner hun ALDRI traumer når tvang er tema i mediene, når hun vet om det?
"Vi vet i dag lite om hvilken effekt henholdsvis tvungen innleggelse eller bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling har på utfallet av behandlingen. Eksisterende forskning er for eksempel ikke entydig i sine konklusjoner rundt den kliniske effekten av bruk av tvang, jfr. kapittel 2.7. Vi har derfor også lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig. Vi har heller ingen systematisk kunnskap om hvordan ulike tvangsmidler eller måten de brukes på eventuelt virker på pasienten, verken på kortere eller lengre sikt." Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern
Kan tvang være en medvirkende årsak til at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon, så det er litt av et paradoks at det skal være så farlig å være innlagt der!
Oppdatering 19.02.: Etter ti år med penger og tiltak for å styrke behandlingen av psykiatriske pasienter er psykiatrien fortsatt er risikoområde med påfallende mange selvmord, skriver fylkeslegen i Oslo og Akershus i sin årsmelding.
Det er gjennomgående ved nesten alle psykiatriske avdelinger i Oslo og Akershus at vi ser en økning i antall meldinger om selvmord og selvskading, sier fungerende fylkeslege Helge Worren.
Skautet til mora til Fosnes Hansen
Forfatter Erik Fosnes Hansen skriver om skautet til mora si i Dagbladet i dag. Han sier:
[M]an bør ikke gjøre prinsipper av plagg. Man bør ufarliggjøre dem. Man bør tilkjennegi at det ikke er viktig.Snakk om at religion er tabu!
Er dette et trestykke?
15.2.09
Offer som synder
Man har ingen grunn til å føle skyld for andres overgrep. Men som barn var det likevel det jeg gjorde. Siden jeg levde i et religiøst miljø, følte jeg sterk skyld overfor Gud, og jeg følte skam overfor andre mennesker (aller mest overfor de som krenket).
Teologen Helene Horsfjord har skrevet en hovedoppgave der hun intervjuet ofre for "religiøse" seksuelle overgrep. Det var mye å kjenne seg igjen i for denne blogger. I en artikkel sier hun også litt om skyldfølelse.
Mange overgrepsutsatte med en eller annen kristelig tilknytning kan lett overføre skyldfølelse etter overgrep til å bli skyld i forhold til Gud, skriver hun. Skyld overfor Gud er en eksistensiell skyld, for eksempel hevder noen kristne tradisjoner at det får betydning for om de kommer til himmelen eller helvete. Synd og skyld henger sammen.
Siden overgrepserfaringer ligger nært opp til å bli fortolket som sex, blir det ekstra tydelig at Gud ikke ser nådig på overgrepene, sier Horsfjord.
Å ja, jeg husker hvor syndig jeg følte meg fordi andre påtvang meg sin seksualitet, samtidig som vedkommende offisielt mente at all sex utenfor ekteskapet var synd (og som jeg selv trodde). Når skyldfølelsen blir koblet til Gud, at Gud ser ned på en, eventuelt at man havner i helvete, får den en veldig sterk makt over et menneske, sier Horsfjord.
Jeg trodde jeg skulle bli sprø, fordi det var helt umulig å få ting til å henge sammen her i livet, og jeg skjønner den dag i dag ikke at det ikke rett og slett klikket for meg. Disse tingene gikk jeg og grublet over hele tiden, mellom hvert traume.
De forferdelige opplevelsene som ble knyttet til Gud, gjorde at jeg som barn foretok en tankemessig splittelse mellom Gud og Det gode - for å kunne holde fast på Det gode. Resultatet ble at Gud var ond. Selvsagt var han ond. Det var jo han som ville overgrepene, selv om han samtidig mente det var synd.
Men på skolen ble Gud framstilt positivt, og på bønnemøter snakket man om Gud som kjærlighet.
I en slags sirkelargumentasjon er det også mange som ser overgrepene som Guds straff fordi de er syndige, sier teolog Horsfjord. Hun mener at når Gud og religiøsitet blandes inn i problematikken omkring skyldfølelse, så blir skyldfølelsen noe langt mer enn uten den religiøse "innblandinga".
Den eksistensielle skyldfølelsen forsvinner heller ikke bare ved at offeret skjønner at hun ikke var årsak til overgrepene, hun må i tillegg se at Gud ikke har noen grunn til å mene at det som skjedde, gjorde en syndig. Ifølge eksperten.
Problemet for meg ble at en slik Gud - en god Gud - ikke har vært nærværende som erfaring i livet på andre måter. Og når jeg tenker på presten som oppfordet meg til å melde meg ut av kirken, fordi jeg etterlyste noe annet enn et middelklasseperspektiv, så har jeg lyst til å si: FAEN, KIRKE. FAEN.
Men det er kanskje en passende utfordring til en skrivende prest, dette, som synes at kirken ikke skal være så opptatt av det sosiale, men av forholdet til Gud?
Se også:
I Guds navn
Ukristelige ytringer
Horsfjord skrev dette mens hun i en periode arbeidet ved et kirkelig senter som skulle hjelpe oss som har en slik bakgrunn. Dessverre opplevde flere som hadde kontakt med dette senteret, å bli overkjørt av ansatte "som visste best". Senteret ble ikke drevet på samme måte som det offisielt gjorde. Derfor ble det - uoffisielt - omdøpt til Kirkens Dressursenter.
Teologen Helene Horsfjord har skrevet en hovedoppgave der hun intervjuet ofre for "religiøse" seksuelle overgrep. Det var mye å kjenne seg igjen i for denne blogger. I en artikkel sier hun også litt om skyldfølelse.
Mange overgrepsutsatte med en eller annen kristelig tilknytning kan lett overføre skyldfølelse etter overgrep til å bli skyld i forhold til Gud, skriver hun. Skyld overfor Gud er en eksistensiell skyld, for eksempel hevder noen kristne tradisjoner at det får betydning for om de kommer til himmelen eller helvete. Synd og skyld henger sammen.
Siden overgrepserfaringer ligger nært opp til å bli fortolket som sex, blir det ekstra tydelig at Gud ikke ser nådig på overgrepene, sier Horsfjord.
Å ja, jeg husker hvor syndig jeg følte meg fordi andre påtvang meg sin seksualitet, samtidig som vedkommende offisielt mente at all sex utenfor ekteskapet var synd (og som jeg selv trodde). Når skyldfølelsen blir koblet til Gud, at Gud ser ned på en, eventuelt at man havner i helvete, får den en veldig sterk makt over et menneske, sier Horsfjord.
Jeg trodde jeg skulle bli sprø, fordi det var helt umulig å få ting til å henge sammen her i livet, og jeg skjønner den dag i dag ikke at det ikke rett og slett klikket for meg. Disse tingene gikk jeg og grublet over hele tiden, mellom hvert traume.
De forferdelige opplevelsene som ble knyttet til Gud, gjorde at jeg som barn foretok en tankemessig splittelse mellom Gud og Det gode - for å kunne holde fast på Det gode. Resultatet ble at Gud var ond. Selvsagt var han ond. Det var jo han som ville overgrepene, selv om han samtidig mente det var synd.
Men på skolen ble Gud framstilt positivt, og på bønnemøter snakket man om Gud som kjærlighet.
I en slags sirkelargumentasjon er det også mange som ser overgrepene som Guds straff fordi de er syndige, sier teolog Horsfjord. Hun mener at når Gud og religiøsitet blandes inn i problematikken omkring skyldfølelse, så blir skyldfølelsen noe langt mer enn uten den religiøse "innblandinga".
Den eksistensielle skyldfølelsen forsvinner heller ikke bare ved at offeret skjønner at hun ikke var årsak til overgrepene, hun må i tillegg se at Gud ikke har noen grunn til å mene at det som skjedde, gjorde en syndig. Ifølge eksperten.
Problemet for meg ble at en slik Gud - en god Gud - ikke har vært nærværende som erfaring i livet på andre måter. Og når jeg tenker på presten som oppfordet meg til å melde meg ut av kirken, fordi jeg etterlyste noe annet enn et middelklasseperspektiv, så har jeg lyst til å si: FAEN, KIRKE. FAEN.
Men det er kanskje en passende utfordring til en skrivende prest, dette, som synes at kirken ikke skal være så opptatt av det sosiale, men av forholdet til Gud?
Se også:
I Guds navn
Ukristelige ytringer
Horsfjord skrev dette mens hun i en periode arbeidet ved et kirkelig senter som skulle hjelpe oss som har en slik bakgrunn. Dessverre opplevde flere som hadde kontakt med dette senteret, å bli overkjørt av ansatte "som visste best". Senteret ble ikke drevet på samme måte som det offisielt gjorde. Derfor ble det - uoffisielt - omdøpt til Kirkens Dressursenter.
14.2.09
- Et liv i passivitet
Det som er positivt ved å ha noe å irritere seg over, er at man da har noe å blogge om. En av de tingene jeg stadig vekk irriterer meg over, er omtalen av "passive trygdemottakere". Betegnelsene "passiv" og "trygd" hører liksom sammen, de. Ut fra medienes framstillinger kan det ofte virke som om trygdede ikke gjør annet enn å henslepe sine dager i en stygg IKEA-sofa, stirrende tomt ut i lufta, inn i TV-en, eller i veggen.Disse svake midt iblant oss er både tiltaksløse og dumme, stakkar. De gidder sikkert ikke engang å lage seg ordentlig mat. Det er ikke uten grunn at "vi" ressurssterke må trå til og hjelpe, få de svake inn i en rolle "vi" synes kler dem - selv om den for dem kan ha noen omkostninger - slik at livet deres får en slags mening.
Sosiolog Knut Halvorsen fikk imidlertid fram et annet bilde av aktivitet, da han forsket på arbeidsløse.
- Det er først og fremst når den arbeidsledige møter negative holdninger i samfunnet, at resultatet kan bli et svekket selvbilde. Vi vet at det er mange som har et inntrykk av arbeidsledige som tiltaksløse og arbeidssky, sa han.
Ja, det kan jo tenkes at negative holdninger ikke akkurat fremmer tiltakslyst og personlig initiativ.
Jeg mistenker at den ofte forekommende negative framstillingen av stønadsmottakere stammer fra et bestemt syn på arbeiderklassen - som går for å være et potetgullspisende, TV-tittende folkeferd, helt fastgrodd i sofaen. Underklassen "blir" arbeiderklasse i n-te potens.
- Øvre del av SV driter i arbeiderklassen og store deler av arbeiderklassen driter i SV, hevdet Magnus Marsdal på en konferanse i regi av Verden til venstre i fjor.
Hans bok Frp-koden handler mest om arbeiderklassen, men Marsdal problematiserer også et sted underklassen som gruppe. Med referanse til den svenske sosiologen Stefan Svallfors' bok Klassamhällets kollektiva medvetande poengterer han at "de" marginaliserte ikke er noen egen gruppe i sitt syn på (velferds)politikk. I Svallfors' undersøkelse går det ingen skillelinjer mellom "de marginaliserte" og resten. Til gjengjeld er det store skillelinjer internt i marginalgruppen. De marginaliserte kommer fra ulike yrkesposisjoner, og klassehierarkiet i folks holdninger holder seg intakt også etter at de har "falt" ut av yrkeslivet og inn i marginalisering.
Siden den ressurssterke middelklassen er vant med å hjelpe "de svake", tar den godhetstanken med seg inn i marginaliseringen. I "frivillige" organisasjoner som Bymisjonen er det mange trygdede som jobber gratis; det er jo de ulønnede som er de frivillige. Det samme er tilfelle i en rekke bruker-/pasientorganisasjoner, der man til og med kan risikere å måtte betale for å inneha tillitsverv.
De som står, og de som faller, "utenfor" samfunnet, kan med andre ord gjøre en usynlig, men likevel betydelig, innsats i samfunnet.
Kanskje litt relevant:
Stigma og arbeid
Skam deg!
Morsomt om klassereise
Foto: Lex in the City/Flickr
13.2.09
Diskutabel "sannhet"
Dette gjentas så ofte at det blir en form for medial hjernevask. At kvinner alltid føler skyld etter overgrep.Kvinner oppfatter seg selv som ansvarlige både for sin egen og for menns seksualitet ... og om det [voldtekt] skulle skje henne, så vet hun at det kommer til å være hennes egen feil.
Hvorfor tror alle disse medievante kvinnene som skriver om voldtekt og vold mot kvinner, at de kan snakke på vegne av Kvinnen?
Riktignok vil jeg føle skam over å bli fornedret, men skyld for andres overgrep?
Paraskevidekatriafobi
Lider du av paraskevidekatriafobi? Vet du ikke? Men hvordan er formen din i dag, da?
Noen mennesker er så redde for fredag den 13. at de ikke kan fungere som vanlig den dagen. Tilstanden kalles paraskevidekatriafobi, og er nært beslektet med diagnosen triskaidekafobi, angst for tallet 13.
Dr. Donald Dossey er en amerikansk spesialist på angst, fobi og stress, og grunnlegger av Stress Management Center/Phobia Institute. Ifølge ham er det et sted mellom 17 og 21 millioner amerikanere som har denne tilstanden, i varierende grad. Hos noen fins den bare som mild angst, hos andre innebærer den en følelse av undergang, mens enkelte er så redde at de blir liggende i senga hele dagen. Dossey er forfatter av boka Holiday Folklore, Phobias and Fun. Mythical Origins, Scientific Treatments and Superstitious Cures.
Til pasientene sine forteller dr. Dossey at de er kurert når de har lært seg å uttale ordet paraskevidekatriafobi. Men da kommer skeptikerne på banen og forlanger vitenskapelige bevis på at behandlingen virker.
Det spørs imidlertid om ikke noen av dem som ikke greier å uttale dette ordet, i stedet lider av en helt annen fobi, nemlig hippopotomonstrosesquippedaliofobi, som er angst for lange ord.
Denne og noen av de andre av i alt 600 fobier som fins, er listet opp her.
Så hvorfor tror folk på en slik ulykkesdag? Ifølge Skepdic.com fordi:
[T]he general reason for such superstitions seems to be to assert some sort of control and order over events that are essentially uncertain. Belief in lucky or unlucky things imposes purpose, design, meaning, and significance on otherwise indifferent and purposeless events.Men hvordan har du det i dag?
Se også:
Forskning.no
NRK
Også publisert på Psykisk-bloggen
Foto: timblair/Flickr
12.2.09
Religion som tabu
Professor i religionshistorie Anne Stensvold har i dag et innlegg i Klassekampen om hijab-politi. Noen av hennes poenger er:
- Det skjer en sammenblanding av religion og etnisitet.
- Politifolk skal ikke flagge religiøs eller etnisk tilhørighet. I så fall burde vel halvparten av politifolkene i Finnmark gå med et merke på uniformen som signaliserer samiskhet.
- Det hersker en usikkerhet i det moderne, sekulære Norge omkring religion. Siden Muhammed-karikaturene er religion blitt et tabuområde, og islam farlig. Når noe er farlig, prøver man enten å fjerne problemet eller man lukker øynene og løper. Men det som er farlig, er å ikke diskutere; å unndra religion fra kritikk, og å behandle religion som noe helt for seg selv - noe som trenger beskyttelse og særrettigheter.
- Mye ville vært vunnet dersom man betraktet religioner som det de er: en type interesseorganisasjoner i et demokratisk samfunn.
- Det skjer en sammenblanding av religion og etnisitet.
- Politifolk skal ikke flagge religiøs eller etnisk tilhørighet. I så fall burde vel halvparten av politifolkene i Finnmark gå med et merke på uniformen som signaliserer samiskhet.
- Det hersker en usikkerhet i det moderne, sekulære Norge omkring religion. Siden Muhammed-karikaturene er religion blitt et tabuområde, og islam farlig. Når noe er farlig, prøver man enten å fjerne problemet eller man lukker øynene og løper. Men det som er farlig, er å ikke diskutere; å unndra religion fra kritikk, og å behandle religion som noe helt for seg selv - noe som trenger beskyttelse og særrettigheter.
- Mye ville vært vunnet dersom man betraktet religioner som det de er: en type interesseorganisasjoner i et demokratisk samfunn.
Ny giv for psykisk syke: Jobb i politiet!
Politidirektøren viser i sin innstilling til Justisdepartementet til "Plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten", der hun framhever at politietaten må speile samfunnet både med hensyn til kjønn, alder, funksjonsevne, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Hun utelater religion, så vi kan bare droppe debatten om hijab. Det mest interessante er at hun tar med funksjonsevne.
Siden jeg skriver mye om psykiatri i denne bloggen, ble jeg selvsagt veldig glad, for nå kan det omsider bli mulig for de psykisk syke å komme seg ut i arbeid. Integreringen har nemlig vist seg å være vanskelig så langt. Mange sliter med stigmatiserende diagnoser, men nå vil de endelig kunne få brukt avviket sitt til noe konstruktivt.
Politiet får mange ulike typer oppdrag bare i løpet av en dag. Mye av jobben handler om å hjelpe mennesker i en eller annen form for nød, og dette krever en ikke ubetydelig grad av menneskelig innlevelsesevne. Det er nettopp i slike situasjoner at de psykisk syke har sine helt spesielle forutsetninger.
Det er nærliggende for meg å begynne med den traumatiserte, som den oppvakte leser vil skjønne har evnen til umiddelbart å sette seg inn i mishandlede kvinners og krigsofres situasjon. I tillegg vil vedkommende utmerket kunne forstå den ulykkelige som politiet har fått i oppdrag å tvangsinnlegge på sykehus, fordi vi traumatiserte er svært følsomme for enhver tvang og ufrihet. Dermed vil vi en gang for alle kunne få ned antallet tvangsinnleggelser av uskyldige, ikke-kriminelle mennesker her til lands. Helseministeren skjønner jo likevel ikke bæret.
Vi går videre til den deprimerte, som uten noen som helst problemer vil forstå fortvilte mennesker som ringer politiet fordi de ikke har noen andre å ringe til. Og tenk på dem som har opplevd en eller annen form for personlig tragedie. Den deprimerte politimann eller -kvinne vil kunne sette seg ned i sofaen sammen med den andre ulykkelige og de vil sammen finne tonen og geberde seg over all livets elendighet.
Så har vi den maniske. Han eller hun vil kunne være til stor hjelp for medmennesker som av økonomisk nød har ranet, la oss si en bank eller bensinstasjon. Manikeren har som kjent ofte et umettelig behov for penger og vil derfor lett kunne forstå ranerens behov. Derfor kan han eller hun også sørge for at den ulykkelige slipper påtale og straff, ved å tilby seg å la vedkommende slippe unna, mot at de to deler byttet.
Tvangsnevrotikeren vil egne seg godt når trafikken skal dirigeres, men også til å hjelpe dem som lider av for lite tvang. Stadig vekk må politi og brannvesen trå til fordi eldre mennesker glemmer at de har satt på kokeplata, slik at alarmen går. Jeg er overbevist om at tvangsnevrotikeren har et knep eller ti å lære bort.
Hva så med den paranoide? Den paranoide er vant til alltid å være på vakt, er en årvåken iakttaker av omgivelsene, og vil kunne bidra med mye nyttig erfaring for mennesker som av en eller annen grunn er på flukt fra politi og øvrighet, eller fra (andre) kriminelle. Dessuten vil han eller hun på denne måten få normalisert sitt syn på egen lidelse, gjennom å få bekreftet at mennesker har en reell grunn til å føle seg forfulgt og dermed være redd.
Psykopaten, da? Også han eller hun vil kunne tre støttende til for den ulykkelige som er i kontakt med politiet, fordi vedkommende uten vanskeligheter vil kunne forstå det faktum at noen velger å sette seg ut over lover og regler og vanlige normer for adferd. Det fins snille psykopater, som viser omsorg for andre mennesker, men som samtidig ikke skjønner hva vi skal med lover og regler i samfunnet. De vil kunne gi lovovertrederne en ny sjanse i livet, jamfør den pågående debatten om ungdomsfengsel.
Endelig har vi sadisten. Dersom han eller hun ikke har en velutviklet evne til sublimering og gode nok karakterer fra skolen til å komme inn på legestudiet og utdanne seg til kirurg, kan vedkommende sikkert få utløp for sine impulser i politiet.
Om noen ikke makter en jobb i politiet, er det et bevis på at psykiaterens eller psykologens diagnose er feil. Siden psykiatrien jo ikke kan stille diagnoser som normale leger, ut fra blodprøve, får den nå en unik mulighet til å identifisere all feildiagnostisering.
Siden jeg skriver mye om psykiatri i denne bloggen, ble jeg selvsagt veldig glad, for nå kan det omsider bli mulig for de psykisk syke å komme seg ut i arbeid. Integreringen har nemlig vist seg å være vanskelig så langt. Mange sliter med stigmatiserende diagnoser, men nå vil de endelig kunne få brukt avviket sitt til noe konstruktivt.
Politiet får mange ulike typer oppdrag bare i løpet av en dag. Mye av jobben handler om å hjelpe mennesker i en eller annen form for nød, og dette krever en ikke ubetydelig grad av menneskelig innlevelsesevne. Det er nettopp i slike situasjoner at de psykisk syke har sine helt spesielle forutsetninger.
Det er nærliggende for meg å begynne med den traumatiserte, som den oppvakte leser vil skjønne har evnen til umiddelbart å sette seg inn i mishandlede kvinners og krigsofres situasjon. I tillegg vil vedkommende utmerket kunne forstå den ulykkelige som politiet har fått i oppdrag å tvangsinnlegge på sykehus, fordi vi traumatiserte er svært følsomme for enhver tvang og ufrihet. Dermed vil vi en gang for alle kunne få ned antallet tvangsinnleggelser av uskyldige, ikke-kriminelle mennesker her til lands. Helseministeren skjønner jo likevel ikke bæret.
Vi går videre til den deprimerte, som uten noen som helst problemer vil forstå fortvilte mennesker som ringer politiet fordi de ikke har noen andre å ringe til. Og tenk på dem som har opplevd en eller annen form for personlig tragedie. Den deprimerte politimann eller -kvinne vil kunne sette seg ned i sofaen sammen med den andre ulykkelige og de vil sammen finne tonen og geberde seg over all livets elendighet.
Så har vi den maniske. Han eller hun vil kunne være til stor hjelp for medmennesker som av økonomisk nød har ranet, la oss si en bank eller bensinstasjon. Manikeren har som kjent ofte et umettelig behov for penger og vil derfor lett kunne forstå ranerens behov. Derfor kan han eller hun også sørge for at den ulykkelige slipper påtale og straff, ved å tilby seg å la vedkommende slippe unna, mot at de to deler byttet.
Tvangsnevrotikeren vil egne seg godt når trafikken skal dirigeres, men også til å hjelpe dem som lider av for lite tvang. Stadig vekk må politi og brannvesen trå til fordi eldre mennesker glemmer at de har satt på kokeplata, slik at alarmen går. Jeg er overbevist om at tvangsnevrotikeren har et knep eller ti å lære bort.
Hva så med den paranoide? Den paranoide er vant til alltid å være på vakt, er en årvåken iakttaker av omgivelsene, og vil kunne bidra med mye nyttig erfaring for mennesker som av en eller annen grunn er på flukt fra politi og øvrighet, eller fra (andre) kriminelle. Dessuten vil han eller hun på denne måten få normalisert sitt syn på egen lidelse, gjennom å få bekreftet at mennesker har en reell grunn til å føle seg forfulgt og dermed være redd.
Psykopaten, da? Også han eller hun vil kunne tre støttende til for den ulykkelige som er i kontakt med politiet, fordi vedkommende uten vanskeligheter vil kunne forstå det faktum at noen velger å sette seg ut over lover og regler og vanlige normer for adferd. Det fins snille psykopater, som viser omsorg for andre mennesker, men som samtidig ikke skjønner hva vi skal med lover og regler i samfunnet. De vil kunne gi lovovertrederne en ny sjanse i livet, jamfør den pågående debatten om ungdomsfengsel.
Endelig har vi sadisten. Dersom han eller hun ikke har en velutviklet evne til sublimering og gode nok karakterer fra skolen til å komme inn på legestudiet og utdanne seg til kirurg, kan vedkommende sikkert få utløp for sine impulser i politiet.
Om noen ikke makter en jobb i politiet, er det et bevis på at psykiaterens eller psykologens diagnose er feil. Siden psykiatrien jo ikke kan stille diagnoser som normale leger, ut fra blodprøve, får den nå en unik mulighet til å identifisere all feildiagnostisering.
11.2.09
Religion og politi
- God dag, dette er Oslo politikammer, kriminalvakta.- Min mann slår meg. Hjelp meg!
- Et øyeblikk.
_ _
- Ja, det er tjenestebilene.
- Mannen min slår meg. Dere må komme!
- Det skal vi. Hva er adres...
- Jeg vil ha en muslim. Send en muslim til å hjelpe meg.
- Nei, det kan vi ikke love, frue. Politiet har så mange oppgaver, vet De.
- Jo, bare en muslimsk kvinne vil forstå meg. JEG VIL HA EN MUSLIM! En god kvinne med hijab! أشمد ، لك! دعيني وشأني! أعتقد الله!
- Nei, det går ikke. Vi er ingen religiøs menighet.
- Jo, det er en lov som sier at vi kan velge politi etter religion.
- Nei, det er nok en misforståelse, det. Men jeg skal få sendt en bil til Dem med det samme, frue. Adressen Deres er?
- NEI, TAKK!
_______________________________________
- God dag, det er kriminalvakta ved Oslo politikammer.
- Samboeren min slår meg. Hjelp!
- Et øyeblikk, bare.
_ _
- Det er tjenestebilene.
- Samboeren min slår meg. Jeg trenger hjelp!
- Det skal vi ordne. Hvor bor de...
- Ikke send en muslim, er du snill. Jeg har drukket alkohol, og vi vet jo hva de men... Hold opp, Bjarne! Hører du? Jeg ringer politiet, jeg!
- Vi må ha adressen for å kunne hjelpe.
- Ja, men ikke send meg noen muslim! Jehovas Vitne er greit, for de tolererer alkohol. Jeg må bare lufte først, for de tåler ikke røyk. Forresten, send meg en kveker! Det er fredelige og forståelsesfulle mennesker.
- Vi sender det vi har, vi.
- Det kommer ikke på tale! Ikke jøde heller, for de er tilhengere av uakseptable slaktemetoder, og jeg er dyrevernaktivist, jeg. Gi deg, Bjarne! AU!
- Nå må du bestemme deg. Skal vi komme eller skal vi ikke komme?
- Send meg en kveker! Eller til nød en buddhist.
- Det går ikke, dette.
- Nei vel, så da gir politiet blaffen i vold mot kvinner, altså? Og i religionsfriheten hos publikum. Er det liksom bare politiet selv som har religionsfrihet nå, da?
IDIOTER!
Foto: kongstein/Flickr
Hijabdebatten: Når profesjon og borger møtes
Ønsket om bruk av hijab i politiet er en feilslutning: Det er ikke den enkelte profesjonelle utøvers personlige overbevisning som skal være i sentrum i en slik jobb.
At mange ikke har skjønt alvoret ved å blande religiøsitet og profesjon kom til gagns til syne i fjor, da det ble ytret ønske om hijab-bruk blant psykologer. Det er så galt som det kan få blitt når enkelte mener at det må tas hensyn til behandlerens eget religiøse behov i terapirommet. "[H]va så om noen foretrekker en psykolog med hijab?" spurte psykologistudent og nestleder i Muslimsk Studentsamfunn Hajra Tajamal. Jeg vil heller si det slik at om en mannlig pasient ikke tåler å se kvinnehår, så bør han få hjelp for det når han skal leve i et samfunn som vårt.
Psykolog- og politiyrket har det til felles at dets utøvere begge griper inn i menneskers personlige liv, og da skal man ikke flagge egne overbevisninger og verdisyn. At det overhodet skulle være nødvendig å debattere hijab-bruk i terapirommet, vitner i seg selv om skremmende mangel på bevissthet om hvem sine behov som skal være relevant i møte mellom profesjon og borger. Som Sara Azmeh Rasmussen og psykolog Ragnar Kværness påpekte i et innlegg i Aftenposten:
Praktisk talt dreier alle psykologkonsultasjoner seg om kompliserte mellommenneskelige forhold. Blant annet om seksualitet, om redsel for avvisning, om usikkerhet. Og ikke sjelden om å falle utenfor samfunnets normer - for eksempel om hva som er "normale" kjønnsuttrykk.
For allmennheten fremstår neppe slør som et nøytralt tøystykke. Plagget er for de fleste sterkt symbolladet, og gir forventninger om bestemte holdninger hos den som bærer det. Er man terapeut, skal klientens behov stå i sentrum.
I begge disse hijabdebattene har det blitt framholdt at yrkesutøverne trenger kulturkunnskap. Ja! Dette er viktig for at borgeren skal bli møtt på en respektfull måte (og for psykologklienters del er det også behandlingsrelevant). I forhold til religion i terapirommet har jeg satt fokus på behovet for kunnskap - av respekt for klienten - i denne bloggposten. Men det er himmelvid forskjell på å tilegne seg kunnskap og å bringe inn egen overbevisning.
Se også:
Religion og politi
Framtidens politiuniformer
Fra Aftenpostens debatt om psykologhijab (kronologisk):
Den islamfobe frykten for hijab
"Islamfobi"? Nei, profesjonalitet!
Hijab er ikke en barrière!
Må unngå bruk av hijab
Slørdebatt uten substans
Nøyaktig samme utdanning
Hijab er et politisk spørsmål
En grunnløs slørdebatt
Religiøse plagg en berikelse
Også publisert på Psykisk-bloggen
Andre bloggere om politihijab:
Ja til niqabpurk!
Nå må Storberget sette foten ned i hijabsaken
Uniformt
Politiet sier ja til superheltdrakter
Hijabpolti?!
Kors på jakkeslaget?
Kan man være kristen uten å gå med kors rundt halsen?
Fra blasfemi til hijab: Den røde tråden
Et fargerikt politikorps
Hijab
Politi, hijab og Sp-pin
Arne Johannesen og hijab
Ja til å kunne velge å bruke hijab med politiuniform
Politi i hijab
To skaut or not to skaut
Politidirektør Killengreen får enda et brev
Regjeringen har mistet hodet i hijab-saken
Hijab or not Hijab
At mange ikke har skjønt alvoret ved å blande religiøsitet og profesjon kom til gagns til syne i fjor, da det ble ytret ønske om hijab-bruk blant psykologer. Det er så galt som det kan få blitt når enkelte mener at det må tas hensyn til behandlerens eget religiøse behov i terapirommet. "[H]va så om noen foretrekker en psykolog med hijab?" spurte psykologistudent og nestleder i Muslimsk Studentsamfunn Hajra Tajamal. Jeg vil heller si det slik at om en mannlig pasient ikke tåler å se kvinnehår, så bør han få hjelp for det når han skal leve i et samfunn som vårt.
Psykolog- og politiyrket har det til felles at dets utøvere begge griper inn i menneskers personlige liv, og da skal man ikke flagge egne overbevisninger og verdisyn. At det overhodet skulle være nødvendig å debattere hijab-bruk i terapirommet, vitner i seg selv om skremmende mangel på bevissthet om hvem sine behov som skal være relevant i møte mellom profesjon og borger. Som Sara Azmeh Rasmussen og psykolog Ragnar Kværness påpekte i et innlegg i Aftenposten:
Praktisk talt dreier alle psykologkonsultasjoner seg om kompliserte mellommenneskelige forhold. Blant annet om seksualitet, om redsel for avvisning, om usikkerhet. Og ikke sjelden om å falle utenfor samfunnets normer - for eksempel om hva som er "normale" kjønnsuttrykk.
For allmennheten fremstår neppe slør som et nøytralt tøystykke. Plagget er for de fleste sterkt symbolladet, og gir forventninger om bestemte holdninger hos den som bærer det. Er man terapeut, skal klientens behov stå i sentrum.
I begge disse hijabdebattene har det blitt framholdt at yrkesutøverne trenger kulturkunnskap. Ja! Dette er viktig for at borgeren skal bli møtt på en respektfull måte (og for psykologklienters del er det også behandlingsrelevant). I forhold til religion i terapirommet har jeg satt fokus på behovet for kunnskap - av respekt for klienten - i denne bloggposten. Men det er himmelvid forskjell på å tilegne seg kunnskap og å bringe inn egen overbevisning.
Se også:
Religion og politi
Framtidens politiuniformer
Fra Aftenpostens debatt om psykologhijab (kronologisk):
Den islamfobe frykten for hijab
"Islamfobi"? Nei, profesjonalitet!
Hijab er ikke en barrière!
Må unngå bruk av hijab
Slørdebatt uten substans
Nøyaktig samme utdanning
Hijab er et politisk spørsmål
En grunnløs slørdebatt
Religiøse plagg en berikelse
Også publisert på Psykisk-bloggen
Andre bloggere om politihijab:
Ja til niqabpurk!
Nå må Storberget sette foten ned i hijabsaken
Uniformt
Politiet sier ja til superheltdrakter
Hijabpolti?!
Kors på jakkeslaget?
Kan man være kristen uten å gå med kors rundt halsen?
Fra blasfemi til hijab: Den røde tråden
Et fargerikt politikorps
Hijab
Politi, hijab og Sp-pin
Arne Johannesen og hijab
Ja til å kunne velge å bruke hijab med politiuniform
Politi i hijab
To skaut or not to skaut
Politidirektør Killengreen får enda et brev
Regjeringen har mistet hodet i hijab-saken
Hijab or not Hijab
10.2.09
Ugifte mødre
Historiker Liv Thoring har skrevet masteroppgave om ugifte mødre i vår nære fortid som adopterte bort barnet, Enslige mødre og anonym adopsjon i Norge 1945 - 1965 - med linjer fram til ca. 1990.
Ugifte kvinner ble dårligere behandlet under fødselen enn andre kvinner. De fikk ikke smertestillende, og de som skulle adoptere bort barnet, måtte føde med et laken over hodet, kan vi lese hos Forskning.no.
- Det ser ut til at det offentlige Norge ønsket å fremme adopsjon fremfor at enslige mødre beholdt barna sine. Dette henger sammen med endrede normer og et mer negativt syn på enslige mødre etter krigen, sier Thoring.
Det har å gjøre med tyskerjentene og gjenreisingen etter krigen. Vi fikk en borgerlig ideologi om kvinners ærbarhet i alle samfunnslag.
Mange menn stakk av når kjæresten ble gravid, og om de benektet farskapet, fikk moren heller ikke barnebidrag. Morstrygd ble innført først i 1964.
Ugifte kvinner ble dårligere behandlet under fødselen enn andre kvinner. De fikk ikke smertestillende, og de som skulle adoptere bort barnet, måtte føde med et laken over hodet, kan vi lese hos Forskning.no.
- Det ser ut til at det offentlige Norge ønsket å fremme adopsjon fremfor at enslige mødre beholdt barna sine. Dette henger sammen med endrede normer og et mer negativt syn på enslige mødre etter krigen, sier Thoring.
Det har å gjøre med tyskerjentene og gjenreisingen etter krigen. Vi fikk en borgerlig ideologi om kvinners ærbarhet i alle samfunnslag.
Mange menn stakk av når kjæresten ble gravid, og om de benektet farskapet, fikk moren heller ikke barnebidrag. Morstrygd ble innført først i 1964.
Jenter er flinkest
Jenter fortsatt flinkest å teste seg, leser vi i dag.
- De er i mye større grad klar over at de har et underliv enn det guttene er, sier en sykepleier.
Så da faller nok ett av kvasiargumentene til dem som synes at etnisk norske jenter bør tvinges til underlivsundersøkelser for at de skal få et bedre forhold til underlivet.
Relevant post: Barn har også en psykisk helse
- De er i mye større grad klar over at de har et underliv enn det guttene er, sier en sykepleier.
Så da faller nok ett av kvasiargumentene til dem som synes at etnisk norske jenter bør tvinges til underlivsundersøkelser for at de skal få et bedre forhold til underlivet.
Relevant post: Barn har også en psykisk helse
Trist om pasienter i psykiatrien
Min forrige post handlet om selvmord i psykiatrien. Noen selvmord skjer blant dem som blir funnet døde etter å ha vært meldt savnet fra sykehus og familie, skjønt det kan jo være vanskelig å vite hva som er dødsårsaken når en person blir funnet død.
Jeg opplevde selv at en jeg kjente (ikke nær venn), og som i perioder hadde det veldig vanskelig, ble funnet druknet uten at man visste hva som hadde skjedd. I begravelsen tenkte jeg at uvissheten måtte være fryktelig tung for familien (og for behandlerne).
I løpet av ett år ble 26 personer som var pasienter i psykiatrien, funnet døde, kom det fram i en undersøkelse gjort blant leteaksjoner i regi av Hovedredningssentralen i Sør-Norge og politiet i 2006.
- I Oslo registrerer vi hver eneste måned mellom 15 og 20 pasienter som "savnet", forteller lederen for "savnet"-gruppen i Oslo-politiet til Aftenposten.
Han sier:
- Noen pasienter hopper rett og slett over gjerdet og rømmer fra sykehuset, mens andre ikke møter til avtalt tidspunkt for medisinering. I tillegg har vi endel som forsvinner mens de er på tur med helsepersonell. Den største utfordringen er de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre.
I tillegg til at det er et trist faktum vi leser om her, synes jeg også språkbruken til denne politimannen er ganske trist lesning. Den bare befester fordommer. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ringe både ham og journalisten. Men ingen av dem ville gå med på at man burde ha ordlagt seg annerledes. De "skjønte" meg ikke.
Egentlig burde jeg vel ikke bli overrasket, for dette er ikke første gang jeg kontakter journalist og intervjuobjekt og intervjuobjektet slett ikke mente det som sto på trykk. Noen ganger har den intervjuede faktisk ment det motsatte av det han eller hun ble sitert på. Stikk innom palode sin post Og det kan du sitere meg på. Jeg har selv opplevd å ikke kjenne igjen ting når jeg har blitt intervjuet og skulle sjekke sitater. Og når det gjelder akkurat psykiatri, er det generelt både mye elendig språkbruk i mediene og kunnskapsmangel blant journalister.
Tilbake til intervjuet i Aftenposten: Det stemmer selvsagt at pasienter rømmer fra sykehus, men det er ikke gjerde rundt psykiatriske sykehus. Man burde ha kommet forbi dette hølet i gjerdet på Gaustad i dag.
Å, dette var da bare metaforisk ment, fikk jeg til svar. Metaforisk gjerde, hva er det for noe? Han sier jo at de rett og slett hopper over gjerdet. Er det rart at jeg for ikke så lenge siden så en av våre beste, meget beleste bloggere kalle personer som er innlagt i psykiatrien for innsatte?
Den intervjuede politimannen snakker også om de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre - som om de som er alvorlig syke med nødvendighet er farlig for seg selv eller andre. Det fins det ikke belegg for å hevde så lenge bare et lite mindretall selv av dem som er tvangsinnlagt, er innlagt på farekriteriet.
Men man kan kanskje ikke forvente så mye, når selv en helseminister mangler kunnskap?
Jeg opplevde selv at en jeg kjente (ikke nær venn), og som i perioder hadde det veldig vanskelig, ble funnet druknet uten at man visste hva som hadde skjedd. I begravelsen tenkte jeg at uvissheten måtte være fryktelig tung for familien (og for behandlerne).
I løpet av ett år ble 26 personer som var pasienter i psykiatrien, funnet døde, kom det fram i en undersøkelse gjort blant leteaksjoner i regi av Hovedredningssentralen i Sør-Norge og politiet i 2006.
- I Oslo registrerer vi hver eneste måned mellom 15 og 20 pasienter som "savnet", forteller lederen for "savnet"-gruppen i Oslo-politiet til Aftenposten.
Han sier:
- Noen pasienter hopper rett og slett over gjerdet og rømmer fra sykehuset, mens andre ikke møter til avtalt tidspunkt for medisinering. I tillegg har vi endel som forsvinner mens de er på tur med helsepersonell. Den største utfordringen er de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre.
I tillegg til at det er et trist faktum vi leser om her, synes jeg også språkbruken til denne politimannen er ganske trist lesning. Den bare befester fordommer. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ringe både ham og journalisten. Men ingen av dem ville gå med på at man burde ha ordlagt seg annerledes. De "skjønte" meg ikke.
Egentlig burde jeg vel ikke bli overrasket, for dette er ikke første gang jeg kontakter journalist og intervjuobjekt og intervjuobjektet slett ikke mente det som sto på trykk. Noen ganger har den intervjuede faktisk ment det motsatte av det han eller hun ble sitert på. Stikk innom palode sin post Og det kan du sitere meg på. Jeg har selv opplevd å ikke kjenne igjen ting når jeg har blitt intervjuet og skulle sjekke sitater. Og når det gjelder akkurat psykiatri, er det generelt både mye elendig språkbruk i mediene og kunnskapsmangel blant journalister.
Tilbake til intervjuet i Aftenposten: Det stemmer selvsagt at pasienter rømmer fra sykehus, men det er ikke gjerde rundt psykiatriske sykehus. Man burde ha kommet forbi dette hølet i gjerdet på Gaustad i dag.
Å, dette var da bare metaforisk ment, fikk jeg til svar. Metaforisk gjerde, hva er det for noe? Han sier jo at de rett og slett hopper over gjerdet. Er det rart at jeg for ikke så lenge siden så en av våre beste, meget beleste bloggere kalle personer som er innlagt i psykiatrien for innsatte?
Den intervjuede politimannen snakker også om de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre - som om de som er alvorlig syke med nødvendighet er farlig for seg selv eller andre. Det fins det ikke belegg for å hevde så lenge bare et lite mindretall selv av dem som er tvangsinnlagt, er innlagt på farekriteriet.
Men man kan kanskje ikke forvente så mye, når selv en helseminister mangler kunnskap?
9.2.09
Hvorfor så mange selvmord i psykiatrien?
NRK Puls melder i dag at hver fjerde person som begår selvmord, har vært innlagt i psykiatrien de siste tre årene. Fokuset er på sykdom og mangel på tvang, slik det oftest pleier å være når det er snakk om selvmord og psykiatri.
Men hva kommer det av at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Det spørsmålet stiller journalist, og tidligere generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tor Øystein Vaaland seg i boka Brev til en minister, som ble til på initiativ fra tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen.
Meldesentralen samler meldinger om hendelser i spesialisthelsetjenesten som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade. Sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste har lovbestemt plikt til å melde fra om slike hendelser. Statistikk over meldinger finnes i årsrapport fra Meldesentralen som Helsetilsynet utgir. Tall fra Meldesentralen viser at det forekommer cirka 50 selvmord hvert år blant personer som er innlagt i psykiatrien.
Totalt sett skjer det årlig rundt 500 selvmord i Norge, hvilket altså vil si at hvert tiende selvmord i landet skjer under innleggelse i psykiatrisk institusjon. Siden omlag 0,1 prosent av befolkningen til en hver tid er innlagt i psykiatrien, tyder det på en selvmordsrate som er 100 ganger så høy blant innlagte som blant andre.
Vaaland understreker at det reelle tallet kan være enda høyere. I alle fall antyder Helsetilsynet at tallet kan være usikkert. I årsrapporten Vaaland viser til heter det at "Mange meldepliktige hendelser blir fortsatt ikke meldt", "Vår erfaring fra tilsyn er at avvikshåndteringen med å registrere, korrigere og forebygge svikt ofte er en mangelfull og dårlig etablert del av helsetjenestens internkontroll" og "Statens helsetilsyn har i tidligere årsrapporter anført at det synes å være slik at de meldinger som sendes Helsetilsynet i fylkene bare beskriver toppen av isfjellet."
Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon. Men selvmord kan likevel ikke utelukkende forstås som konsekvens av "sykdom" hos dem som tar sitt liv. Vi husker det tragiske som skjedde med Tore Tønne, og nå om dagen skrives det om at finanskrisen fører til selvmord. Psykolog Kari Dyregrov sier:
Poenget er at det ikke er en eventuell psykisk lidelse som i seg selv gir hele forklaringen på hvorfor det ble for mye for akkurat dette mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet. For at forståelsen skal bli fruktbar, må den inkludere kunnskaper om flest mulig av livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele sin sosiale sammenheng og gjennom livsløpet.
I en Sintef-rapport vises det til at forskning finner en stor forekomst av traumer hos personer med psykiske lidelser som er innlagt i institusjon. Man mener at blant annet tvang kan føre til (nye) traumer.
Vigdis Songe-Møller, som er filosof og etterlatt etter selvmord, problematiserer sammenhengen mellom psykisk lidelse og selvmord på en annen måte:
Å hevde at "psykisk sykdom er årsak til selvmord" ser bort fra personens rasjonalitet og frihet og reduserer den som tar sitt eget liv, til en effekt av sin sykdom. Også psykisk syke er tenkende, handlende mennesker som ikke er fullstendig determinert av sin psykiske lidelse.
Ut fra pasienthistorier om tvang og andre krenkelser som ikke var til hjelp, og som vi kan lese om i Vaalands/Gabrielsens bok og har hørt fra mange andre hold etter hvert, er det etter mitt syn grunn til å stille følgende spørsmål:
Er det forhold ved psykiatrien selv som øker faren for selvmord blant pasienter?
Jeg kunne ønske meg forskning på akkurat det. Det burde være nok av overlevende og pårørende å spørre.
Nyttige lenker:
Nettjenesten Si det med ord
Kirkens SOS-meldinger
Suicide: Read This First
Men hva kommer det av at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Det spørsmålet stiller journalist, og tidligere generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tor Øystein Vaaland seg i boka Brev til en minister, som ble til på initiativ fra tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen.
Meldesentralen samler meldinger om hendelser i spesialisthelsetjenesten som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade. Sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste har lovbestemt plikt til å melde fra om slike hendelser. Statistikk over meldinger finnes i årsrapport fra Meldesentralen som Helsetilsynet utgir. Tall fra Meldesentralen viser at det forekommer cirka 50 selvmord hvert år blant personer som er innlagt i psykiatrien.
Totalt sett skjer det årlig rundt 500 selvmord i Norge, hvilket altså vil si at hvert tiende selvmord i landet skjer under innleggelse i psykiatrisk institusjon. Siden omlag 0,1 prosent av befolkningen til en hver tid er innlagt i psykiatrien, tyder det på en selvmordsrate som er 100 ganger så høy blant innlagte som blant andre.
Vaaland understreker at det reelle tallet kan være enda høyere. I alle fall antyder Helsetilsynet at tallet kan være usikkert. I årsrapporten Vaaland viser til heter det at "Mange meldepliktige hendelser blir fortsatt ikke meldt", "Vår erfaring fra tilsyn er at avvikshåndteringen med å registrere, korrigere og forebygge svikt ofte er en mangelfull og dårlig etablert del av helsetjenestens internkontroll" og "Statens helsetilsyn har i tidligere årsrapporter anført at det synes å være slik at de meldinger som sendes Helsetilsynet i fylkene bare beskriver toppen av isfjellet."
Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon. Men selvmord kan likevel ikke utelukkende forstås som konsekvens av "sykdom" hos dem som tar sitt liv. Vi husker det tragiske som skjedde med Tore Tønne, og nå om dagen skrives det om at finanskrisen fører til selvmord. Psykolog Kari Dyregrov sier:
Poenget er at det ikke er en eventuell psykisk lidelse som i seg selv gir hele forklaringen på hvorfor det ble for mye for akkurat dette mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet. For at forståelsen skal bli fruktbar, må den inkludere kunnskaper om flest mulig av livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele sin sosiale sammenheng og gjennom livsløpet.
I en Sintef-rapport vises det til at forskning finner en stor forekomst av traumer hos personer med psykiske lidelser som er innlagt i institusjon. Man mener at blant annet tvang kan føre til (nye) traumer.
Vigdis Songe-Møller, som er filosof og etterlatt etter selvmord, problematiserer sammenhengen mellom psykisk lidelse og selvmord på en annen måte:
Å hevde at "psykisk sykdom er årsak til selvmord" ser bort fra personens rasjonalitet og frihet og reduserer den som tar sitt eget liv, til en effekt av sin sykdom. Også psykisk syke er tenkende, handlende mennesker som ikke er fullstendig determinert av sin psykiske lidelse.
Ut fra pasienthistorier om tvang og andre krenkelser som ikke var til hjelp, og som vi kan lese om i Vaalands/Gabrielsens bok og har hørt fra mange andre hold etter hvert, er det etter mitt syn grunn til å stille følgende spørsmål:
Er det forhold ved psykiatrien selv som øker faren for selvmord blant pasienter?
Jeg kunne ønske meg forskning på akkurat det. Det burde være nok av overlevende og pårørende å spørre.
Nyttige lenker:
Nettjenesten Si det med ord
Kirkens SOS-meldinger
Suicide: Read This First
Liten interesse for kunnskap om homofili i helsevesenet
I samarbeid med Norsk Psykologforening skulle Rosa kompetanse arrangere et todagers kurs om seksuell identitet neste måned. Men bare to psykologer meldte seg på, slik at kurset ble avlyst, leser vi i et intervju med Psykologforeningens president i Blikk.
Det merkelige er at da Psykologforeningen for to år siden gjennomførte en kartlegging av hvilke kurs medlemmene hadde behov for, svarte over 700 psykologer at de ønsket seg et kurs relatert til sexologi. Og i fjor høst da Rosa kompetanse skulle arrangere et kurs om homohelse i samarbeid med Den norske legeforening, ble også det kurset avlyst på grunn av manglende interesse.
I et intervju i Kilden forteller psykolog Anbjørg Ohnstad at også fagfolk har lett for å legge sine egne livserfaringer til grunn i møtet med andre mennesker. De aller fleste ser verden gjennom briller der heteroseksualitet oppfattes som selvsagt og gitt.
Jeg leste en interessant artikkel av Ohnstad i tidsskriftet Impuls i 2005: "Speaking vulnerable issues into existence. Consequences for psychotherapy". For meg som feminist, og tidligere psykologklient, var artikkelen spennende også fordi den problematiserte kvinnerollen og forventninger om "normal" feminitet.
Sammen med medisinprofessor Kirsti Malterud har Anbjørg Ohnstad redigert en lærebok for ansatte i helse- og sosialtjenesten. Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta er den første boka i sitt slag, og er laget fordi homofile og lesbiske, etter Ohnstads mening, blir enten selvlysende (at alt fokus dreies mot den seksuelle orienteringen) eller de blir helt usynlige i møte med helse- og sosialtjenesten. Kapittelet "Lesbisk hos legen" av Kirsti Malterud kan lastes ned her.
Det merkelige er at da Psykologforeningen for to år siden gjennomførte en kartlegging av hvilke kurs medlemmene hadde behov for, svarte over 700 psykologer at de ønsket seg et kurs relatert til sexologi. Og i fjor høst da Rosa kompetanse skulle arrangere et kurs om homohelse i samarbeid med Den norske legeforening, ble også det kurset avlyst på grunn av manglende interesse.
I et intervju i Kilden forteller psykolog Anbjørg Ohnstad at også fagfolk har lett for å legge sine egne livserfaringer til grunn i møtet med andre mennesker. De aller fleste ser verden gjennom briller der heteroseksualitet oppfattes som selvsagt og gitt.
Jeg leste en interessant artikkel av Ohnstad i tidsskriftet Impuls i 2005: "Speaking vulnerable issues into existence. Consequences for psychotherapy". For meg som feminist, og tidligere psykologklient, var artikkelen spennende også fordi den problematiserte kvinnerollen og forventninger om "normal" feminitet.
Sammen med medisinprofessor Kirsti Malterud har Anbjørg Ohnstad redigert en lærebok for ansatte i helse- og sosialtjenesten. Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta er den første boka i sitt slag, og er laget fordi homofile og lesbiske, etter Ohnstads mening, blir enten selvlysende (at alt fokus dreies mot den seksuelle orienteringen) eller de blir helt usynlige i møte med helse- og sosialtjenesten. Kapittelet "Lesbisk hos legen" av Kirsti Malterud kan lastes ned her.
Hjermann kritiserer mediene
Barneombud Reidar Hjermann har i dag en kommentar i Østlands-Posten, der han ber presse, ulike organisasjoner og politikere om å være varsomme med å presentere tall over hvor mange barn som utsettes for omsorgssvikt, fordi det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange det reelt sett dreier seg om:
Store og udokumenterte tall kan bidra til å alminneliggjøre problemet. Med slike store tall forsvinner nyansene og de flytende overgangene mellom de som har opplevd enkeltstående hendelser og de barna som daglig lider under foreldres rusmisbruk og voldelige atferd.
Barneombudet sier det ikke gagner barna som opplever dette at de forledes til å tro at deres familiesituasjon er alminnelig.
Det gagner neppe heller noen om offentligheten og folk flest tror at dette er normalt, blant annet fordi det da kan være en fare for at alvorlige tilfeller bagatelliseres.
Jeg har tidligere skrevet om temaet i posten Normalisering av overgrep, der jeg viser til en kronikk av barnepsykolog Magne Raundalen, samt til Jan Arild Snoen i Minerva. Jeg tror nok det er riktig at det er miljøer, både faglige og brukerdrevne, som har en viss egeninteresse av å slå i bordet med høye tall.
Men jeg kan samtidig forstå det. Politikere synes ofte ikke å skjønne annen tale enn tallenes. Jeg har erfart at psykologi ikke alltid er deres sterkeste side.
Store og udokumenterte tall kan bidra til å alminneliggjøre problemet. Med slike store tall forsvinner nyansene og de flytende overgangene mellom de som har opplevd enkeltstående hendelser og de barna som daglig lider under foreldres rusmisbruk og voldelige atferd.
Barneombudet sier det ikke gagner barna som opplever dette at de forledes til å tro at deres familiesituasjon er alminnelig.
Det gagner neppe heller noen om offentligheten og folk flest tror at dette er normalt, blant annet fordi det da kan være en fare for at alvorlige tilfeller bagatelliseres.
Jeg har tidligere skrevet om temaet i posten Normalisering av overgrep, der jeg viser til en kronikk av barnepsykolog Magne Raundalen, samt til Jan Arild Snoen i Minerva. Jeg tror nok det er riktig at det er miljøer, både faglige og brukerdrevne, som har en viss egeninteresse av å slå i bordet med høye tall.
Men jeg kan samtidig forstå det. Politikere synes ofte ikke å skjønne annen tale enn tallenes. Jeg har erfart at psykologi ikke alltid er deres sterkeste side.
8.2.09
Fast følge
Jeg har nettopp begynt å følge blogger, en tjeneste hos Blogspot.
Man kan følge en blogg på flere måter. En av de enkleste er å besøke en blogg som har lagt til følgerfunksjonen ("Følgere" er en gadget/et sideelement som Blogspot-brukere kan legge til i bloggen). Klikk så på koblingen "Følg denne bloggen". Da får man opp et vindu hvor man kan velge å følge bloggen offentlig eller anonymt. Hvis man velger å følge bloggen offentlig, vises ens profilbilde i den bloggen man vil følge, med en kobling til ens egen Blogger-profil.
Når man følger en blogg offentlig, legges denne bloggen til en liste i ens egen Blogger-oversikt, og den vil vises i ens profil (følger man en blogg anonymt, vil den ikke vises i Blogger-profilen, kun i Blogger-oversikten, som bare bloggeieren kan se).
Man kan også følge blogger eller nettsteder som ikke har følgerfunksjonen, slik jeg har gjort med blant annet Fullt Hus og Ivar Johansens nettside. Og den som selv har en annen type blogg enn Blogspot, eller en nettside, kan også følge blogger. Se hvordan HellYeah og Farogbarn.no gjør det.
De siste innleggene fra bloggene jeg følger kommer opp i listen med alle bloggene i Blogger-oversikten. Den oppdateres øyeblikkelig hver gang et nytt innlegg publiseres i en blogg.
Listen min kan se sånn ut:
Falsk statsministervenn narrer riksavis
lagt inn av Arnfinn Pettersen klokken Den Tvilsomme Humanist – 12 timer siden
Dagbladet har trykket en falsk Kjetil Try-kronikk og ror så det fosser. Det er i grunnen ganske søtt. Kjetil Try er skikkelig fornærmet, men interessant nok minst like mye på Dagbladet som på kronikkskriv...
Xanax, Ritalin, og anden genmuterende miljøforurening
lagt inn av Marian klokken Silent Sea Spheres – 13 timer siden
En indisk studie har vist, at benzodiazepinet alprazolam (Xanax) binder til DNA og ændrer den. Studien blev foretaget med isoleret DNA, så spørgsmålet er selvfølgeligt, om dette også kan ske, når det komme...
Spørsmålene Ingelin Killengreen ikke vil svare på
lagt inn av Fjordfitte klokken Fjordfitte – 13 timer siden
Og som ingen vil stille uansett 1) Hva mener politidirektoratet hijab er: a) Et tøystykke (altså en ting) b) Utøvende ideologi (altså praksis) c) Samma det, bare det er flerkulturelt (altså noe med Jonas ...
Healing av plantefrø
lagt inn av Gunnar Roland Tjomlid klokken unfiltered perception – 16 timer siden
I forbindelse med debatten rundt mine bloggposter om Snåsamannen, kastet en Snåsamann-tilhenger (”Lillian”) inn følgende argument: I 1987 ble den engelske healer Geoff Tareth Boltwood testet ved et vidensk...
Osv.
Jeg kan også velge å se etter oppdateringer bare fra bestemte blogger. Fra en Blogspot-bruker:
Om å klatre ned av klesbørsten
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – 22 timer siden
Det er en gammel sannhet at en journalist skal finne skjelettene i skapene, mens en informasjonsmedarbeider skal vise frem skapet og få sine kolleger i mediene til å legge merke til hvor pent skapet er mal...
Ny biskop og kirkesentrum i Trondheim?
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – For 1 dag siden
Både VG, Dagbladet og Vårt Land kan fortelle at Regjeringen går inn for at kirken skal få en "sjefsbiskop". Om så var, hadde det vært meget interessant. En sjefsbiskop er en biskop for sjefene. Nå kan jo ...
Eller fra en annen blogger:
Ny forskning knuser myter: Dritgøy å bli full på byen
lagt inn av Bjarne Håndbrækken klokken Opplysningskontoret – For 1 dag siden
En ny studie gjennomført av Opplysningskontorets forskningsavdeling knuser myter om at drikking på byen er forbundet med vold, uhygge og hærverk. Våre testpersoner kunne rapporterte at jo fullere de ble, j...
“Ikke rasist, men” ofte brukt som prefiks til rasistiske tirader
lagt inn av Amy Kathleen Totland klokken Opplysningskontoret – 2 dager siden
Det folkekjære uttrykket "ikke rasist, men" viser seg nå å ikke holde hva det lover. Statistiker Bob Wollebukk ved nasjonalt prognosesenter har undersøkt...
Det er langt lettere for meg å bruke denne funksjonen enn å forklare den. Jeg opplever det som veldig praktisk å få alle oppdateringer fra andres blogger samlet i én liste.
Man kan følge en blogg på flere måter. En av de enkleste er å besøke en blogg som har lagt til følgerfunksjonen ("Følgere" er en gadget/et sideelement som Blogspot-brukere kan legge til i bloggen). Klikk så på koblingen "Følg denne bloggen". Da får man opp et vindu hvor man kan velge å følge bloggen offentlig eller anonymt. Hvis man velger å følge bloggen offentlig, vises ens profilbilde i den bloggen man vil følge, med en kobling til ens egen Blogger-profil.
Når man følger en blogg offentlig, legges denne bloggen til en liste i ens egen Blogger-oversikt, og den vil vises i ens profil (følger man en blogg anonymt, vil den ikke vises i Blogger-profilen, kun i Blogger-oversikten, som bare bloggeieren kan se).
Man kan også følge blogger eller nettsteder som ikke har følgerfunksjonen, slik jeg har gjort med blant annet Fullt Hus og Ivar Johansens nettside. Og den som selv har en annen type blogg enn Blogspot, eller en nettside, kan også følge blogger. Se hvordan HellYeah og Farogbarn.no gjør det.
De siste innleggene fra bloggene jeg følger kommer opp i listen med alle bloggene i Blogger-oversikten. Den oppdateres øyeblikkelig hver gang et nytt innlegg publiseres i en blogg.
Listen min kan se sånn ut:
Falsk statsministervenn narrer riksavis
lagt inn av Arnfinn Pettersen klokken Den Tvilsomme Humanist – 12 timer siden
Dagbladet har trykket en falsk Kjetil Try-kronikk og ror så det fosser. Det er i grunnen ganske søtt. Kjetil Try er skikkelig fornærmet, men interessant nok minst like mye på Dagbladet som på kronikkskriv...
Xanax, Ritalin, og anden genmuterende miljøforurening
lagt inn av Marian klokken Silent Sea Spheres – 13 timer siden
En indisk studie har vist, at benzodiazepinet alprazolam (Xanax) binder til DNA og ændrer den. Studien blev foretaget med isoleret DNA, så spørgsmålet er selvfølgeligt, om dette også kan ske, når det komme...
Spørsmålene Ingelin Killengreen ikke vil svare på
lagt inn av Fjordfitte klokken Fjordfitte – 13 timer siden
Og som ingen vil stille uansett 1) Hva mener politidirektoratet hijab er: a) Et tøystykke (altså en ting) b) Utøvende ideologi (altså praksis) c) Samma det, bare det er flerkulturelt (altså noe med Jonas ...
Healing av plantefrø
lagt inn av Gunnar Roland Tjomlid klokken unfiltered perception – 16 timer siden
I forbindelse med debatten rundt mine bloggposter om Snåsamannen, kastet en Snåsamann-tilhenger (”Lillian”) inn følgende argument: I 1987 ble den engelske healer Geoff Tareth Boltwood testet ved et vidensk...
Osv.
Jeg kan også velge å se etter oppdateringer bare fra bestemte blogger. Fra en Blogspot-bruker:
Om å klatre ned av klesbørsten
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – 22 timer siden
Det er en gammel sannhet at en journalist skal finne skjelettene i skapene, mens en informasjonsmedarbeider skal vise frem skapet og få sine kolleger i mediene til å legge merke til hvor pent skapet er mal...
Ny biskop og kirkesentrum i Trondheim?
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – For 1 dag siden
Både VG, Dagbladet og Vårt Land kan fortelle at Regjeringen går inn for at kirken skal få en "sjefsbiskop". Om så var, hadde det vært meget interessant. En sjefsbiskop er en biskop for sjefene. Nå kan jo ...
Eller fra en annen blogger:
Ny forskning knuser myter: Dritgøy å bli full på byen
lagt inn av Bjarne Håndbrækken klokken Opplysningskontoret – For 1 dag siden
En ny studie gjennomført av Opplysningskontorets forskningsavdeling knuser myter om at drikking på byen er forbundet med vold, uhygge og hærverk. Våre testpersoner kunne rapporterte at jo fullere de ble, j...
“Ikke rasist, men” ofte brukt som prefiks til rasistiske tirader
lagt inn av Amy Kathleen Totland klokken Opplysningskontoret – 2 dager siden
Det folkekjære uttrykket "ikke rasist, men" viser seg nå å ikke holde hva det lover. Statistiker Bob Wollebukk ved nasjonalt prognosesenter har undersøkt...
Det er langt lettere for meg å bruke denne funksjonen enn å forklare den. Jeg opplever det som veldig praktisk å få alle oppdateringer fra andres blogger samlet i én liste.
7.2.09
Medie-"nyhet"
Dagsavisen bringer i dag "nyheten" om en NOVA-undersøkelse om vold og overgrep mot barn og unge. Det er en ny rapport, skriver avisen. Og de andre avisene henger seg på.
Sannheten er at dette er en rapport fra 2007. Dagsavisen var en av mange aviser som skrev om den etter at den ble offentliggjort:
Sjokktall om overgrep
Hver femte jente utsatt for seksuelt overgrep
Har journalister så dårlig hukommelse, da?
Halvparten kjenner egen overgriper
[Dagsavisen] 12 timer siden
...utsatt for et seksuelt overgrep. Halvparten av overgrepene...velferd og aldring (NOVA). Forsker Svein Mossige er bekymret...har vært utsatt for overgrep, begått av jevnaldrende...utsatt for seksuelle overgrep rapporterte om en...
Overgriperen er en venn
[Kvinnheringen] 4 timer siden
...velferd og aldring (NOVA). NOVA-forsker Svein Mossige sier...vært utsatt for overgrep, begått av jevnaldrende...blir utsatt for overgrep av en venn, kjæreste...eller bekjent. Nova-forsker Svein...
+ 48 svært like artikler
- 48 svært like artikler
Overgriperen er en venn
[Sarpsborg Arbeiderblad] 4 timer siden
...velferd og aldring (NOVA). NOVA-forsker Svein Mossige sier...vært utsatt for overgrep, begått av jevnaldrende...blir utsatt for overgrep av en venn, kjæreste...eller bekjent. Nova-forsker Svein...
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Avis2] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
+ 20 svært like artikler
- 20 svært like artikler
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Trønder-Avisa] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Agderposten] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Budstikka] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
+ en svært lik artikkel
- en svært lik artikkel
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Østlendingen] 2 timer siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Dagbladet] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[ABC Nyheter] 3 timer siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Hamar Arbeiderblad] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[VG Nett] 3 timer siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Overgriper er venn
[Nordlys] 3 timer siden
seksuelle overgrep, ifølge en ny undersøkelse...utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter...velferd og aldring (NOVA). (©NTB) 2 prosent...former for seksuelle overgrep.
En av fem utsatt for overgrep
[Vårt Land] 2 timer siden
...blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over...oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Foto Scanpix Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep.
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Aftenposten] 1 time siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter.Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Sannheten er at dette er en rapport fra 2007. Dagsavisen var en av mange aviser som skrev om den etter at den ble offentliggjort:
Sjokktall om overgrep
Hver femte jente utsatt for seksuelt overgrep
Har journalister så dårlig hukommelse, da?
Halvparten kjenner egen overgriper
[Dagsavisen] 12 timer siden
...utsatt for et seksuelt overgrep. Halvparten av overgrepene...velferd og aldring (NOVA). Forsker Svein Mossige er bekymret...har vært utsatt for overgrep, begått av jevnaldrende...utsatt for seksuelle overgrep rapporterte om en...
Overgriperen er en venn
[Kvinnheringen] 4 timer siden
...velferd og aldring (NOVA). NOVA-forsker Svein Mossige sier...vært utsatt for overgrep, begått av jevnaldrende...blir utsatt for overgrep av en venn, kjæreste...eller bekjent. Nova-forsker Svein...
+ 48 svært like artikler
- 48 svært like artikler
Overgriperen er en venn
[Sarpsborg Arbeiderblad] 4 timer siden
...velferd og aldring (NOVA). NOVA-forsker Svein Mossige sier...vært utsatt for overgrep, begått av jevnaldrende...blir utsatt for overgrep av en venn, kjæreste...eller bekjent. Nova-forsker Svein...
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Avis2] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
+ 20 svært like artikler
- 20 svært like artikler
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Trønder-Avisa] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Agderposten] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Budstikka] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
+ en svært lik artikkel
- en svært lik artikkel
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Østlendingen] 2 timer siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Dagbladet] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[ABC Nyheter] 3 timer siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Hamar Arbeiderblad] 3 timer siden
...oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). (©NTB)
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[VG Nett] 3 timer siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Overgriper er venn
[Nordlys] 3 timer siden
seksuelle overgrep, ifølge en ny undersøkelse...utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter...velferd og aldring (NOVA). (©NTB) 2 prosent...former for seksuelle overgrep.
En av fem utsatt for overgrep
[Vårt Land] 2 timer siden
...blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter. Over...oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Foto Scanpix Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep.
Hver femte jente under 18 år utsatt for overgrep
[Aftenposten] 1 time siden
...tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter.Over 7.000 avgangselever...forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Om lovforslaget mot religionskritikk
Anders Heger har en kommentar i Dagsavisen i dag:
Hadde de enda ment det. Hadde det enda ligget en tanke bak. Eller hadde man i det minste våget debatten! Men nei. Saken om respekt for de troende versus retten til fornærmelse ble droppet med den samme likegyldige mine som den ble plukket opp.
Det vil bli stående, som et uomgjengelig historisk faktum, at våren 2009 behandlet helseministeren telefonhealing med større alvor og innlevelse enn stats-, justis- og kulturministeren viet ytringsfrihet.
Hadde de enda ment det. Hadde det enda ligget en tanke bak. Eller hadde man i det minste våget debatten! Men nei. Saken om respekt for de troende versus retten til fornærmelse ble droppet med den samme likegyldige mine som den ble plukket opp.
Det vil bli stående, som et uomgjengelig historisk faktum, at våren 2009 behandlet helseministeren telefonhealing med større alvor og innlevelse enn stats-, justis- og kulturministeren viet ytringsfrihet.
Framtidens politiuniformer
Kjære fru Kill En Green!
Jeg har lest på internettet at De ønsker hijabkledde damer i politiet. Og jeg er ikke den eneste. Med gode kontakter innen kristenfundamentalistiske miljøer er det nemlig kommet meg for øre at det blant Smiths venner nå er jubel og lovsang. Endelig kan Smiths venninner få seg en anstendig jobb der de kan dekke til håret!
For det står skrevet i Første Korinterbrev:
Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.
Smiths venner tror jo at Bibelen er Guds Ord i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert ("innblest") av Gud. Man oppfatter Første Moseboks urhistorie (Adam og Eva, Noah, Babels tårn) som virkelige historiske personer og begivenheter. Menneskene nedstammer fra Adam og Eva, som ble skapt av Gud for litt over 6 000 år siden.
Hos Betel kan vi lese at kvinner ikke skal være utspjåket, noe jeg synes De selv er av og til når jeg ser Dem på Dagsrevyen, fru Politidirektør. Ja, kvinnen er ved sin skjønnhet et lett offer for å bli opptatt av ytre overdreven pynting, som Betel sier.
De Pauli ord i Første brev til Timoteus forteller at kvinner også skal pryde seg med sømmelig kledning. Derfor vil Smiths venninner søke om tillatelse til å gå med langt skjørt til politiuniformen. De vil nok få brev en av de nærmeste dagene.
Dette vet jeg allerede har vært heftig diskutert blant fotfolket i politiet. Ja, det har vært noe i nærheten av krisestemning blant disse ellers så sindige politimenn. Årsaken til at jeg vet alt dette, er at jeg i studietiden hadde en vaskejobb ved Oslo politikammer, der jeg fikk kontakter innad i politiet.
Å, De kan tro det var kjekt å vaske gulv blant så mange kjekke karer. Først ble jeg selvsagt sikkerhetsklarert, noe jeg har blitt flere ganger, siden jeg også har jobbet i nasjonalbanken og i fengsel. Jeg bare nevner det for at De skal vite at dette brevet er skrevet av en lovlydig borger. Men altså, selv om jeg hadde det fint der på Politihuset, så var det en ting som skremte meg veldig: hundene. Når jeg nærmet meg et skrivebord hvor det satt en politimann og skrev eller snakket i telefonen, så lå det ofte et digert beist ved føttene hans. Dessverre ble det så som så med renholdet, men hovedsaken for meg var tross alt lønnen. Det var ikke snakk om å kunne komme til med noen mopp under eller i nærheten av skrivebordet. Bare beistet så meg, så avstedkom det høylydt knurring og flekking av tenner. Og jeg tror jeg vet hvorfor: Hundene trodde jeg var Stein Lillevolden! Jeg hadde nemlig mørkt, skulderlangt hår, akkurat som ham.
Men tilbake til saken: Det store spørsmålet nå blir: Hvordan skal en kvinne i fotsidt skjørt kunne løpe, for å fakke tyver? Ja, hun skal jo ikke bare fakke tyven, da, men også tukte ham litt. Det er derfor det er så stor interesse blant Smiths venner for politiyrket. De har jo lang tradisjon med å tukte barn, men i disse barneombudstider er det begrenset hva man kan tillate seg av denslags, så da får man heller ta andre fatt, for f-skapen må jo ut på en eller annen måte. Johan O. Smith utviklet læren om at de troende kan overvinne all bevisst synd. Men den ubevisste lot han være i fred.
Jo altså, som meg har sikkert også De ved noen anledninger ikledd Dem langt skjørt eller kjole (jeg synes forresten at jeg så Dem i galla hos kongen for ikke så veldig lenge siden, altså på TV, for jeg selv var ikke innbudt, dessverre). De kan jo bare tenke Dem hvordan det er å sprinte i en sånn habitt! Denne problemstillingen er altså blitt intenst diskutert blant fotfolket Deres. Det de fleste av dem er enige om, er at skjørtet til politidamene må ha splitt. Høy splitt, til sånn midt på låret. Da blir det ganske god plass til å skreve ut. I nødsfall kan politikvinnen da med ett eneste grep bare løfte opp hele skjørtet og løpe av gårde i lårkort. Dette var det atskillige av politimennene som hadde sans for. Diskusjonen gikk mest på om splitten burde være foran, bak eller på siden(e). Uansett: Når lederne av Smiths venner får vite dette, blir det garantert bråk. Jeg har derfor et mye bedre forslag, og det er grunnen til at jeg nå skriver til Dem.
Jeg hadde for en del år siden et langt, svart bomullsskjørt som var meget behagelig å bruke. Bomull er elastisk og tåler bevegelse. Derfor foreslår jeg langt, heldekkende bomullsskjørt, framfor altså høye splitter. Men da må selvsagt hele uniformen heretter være i bomull (sørg bare for at den ikke er produsert av barnearbeidere!), for at antrekket skal framstå som helhetlig. Problemet med mørkt, simpelt bomullsstoff er imidlertid at det lett blir falmet etter noen gangers vask - og i Deres yrke får man jo så mye rart på seg. Men fortvil ikke: På ICA har de Splendid Color Ultra Intensive tekstilfarge til bomull på 60 graders vask. Dermed kan uniformene farges sånn cirka hver tiende gang de vaskes. Og vi publikummere vil som før se flotte politimenn og -kvinner ulastelig antrukket i mørke uniformer.
Med vennlig hilsen
Sigrun
PS. Når det kommer til Bibelens forbud mot at mannen dekker til hodet, får jammen en annen, en mann, ta seg av det. De kan ikke forvente at jeg skal drive all verdens gratisarbeid for Deres etat. Men om jeg skal driste meg til å spå, så vil framtidens politiuniform bestå av skaut og langt skjørt for kvinnenes del, og bart hode og bukser for mennenes.
PS II. Muslimene er jo like redd for hunder som jeg er. Hva har De tenkt å gjøre med det? Jeg kan i alle fall tipse Dem om at ved Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim har professor Götestam (blant sykehusets pasienter bedre kjent som Spröytestam) utviklet en korttidsterapi mot hundefobi.
PS III. Siden De mener at politiet bør speile befolkningen, blant annet når det gjelder funksjonsevne, så antar jeg at man heretter også vil ta opp politistudenter med ulike typer handikap, som for eksempel rullestolbrukere og psykisk syke? Denne gledelige nyhet bør De straks underrette handikaporganisasjonene om!
Se også: Ny giv for psykisk syke: Jobb i politiet!
Jeg har lest på internettet at De ønsker hijabkledde damer i politiet. Og jeg er ikke den eneste. Med gode kontakter innen kristenfundamentalistiske miljøer er det nemlig kommet meg for øre at det blant Smiths venner nå er jubel og lovsang. Endelig kan Smiths venninner få seg en anstendig jobb der de kan dekke til håret!
For det står skrevet i Første Korinterbrev:
Hvis en kvinne ikke vil ha noe på hodet, kan hun like godt klippe av seg håret! Men når det nå er en skam for en kvinne å klippe eller barbere av seg håret, da må hun ha noe på hodet. Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. For mannen ble ikke til av kvinnen, men kvinnen av mannen. Mannen ble heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens. Derfor skal kvinnen for englenes skyld ha noe på hodet, som et myndighetstegn.
Smiths venner tror jo at Bibelen er Guds Ord i full forstand, en ufeilbarlig bok som i sin helhet er inspirert ("innblest") av Gud. Man oppfatter Første Moseboks urhistorie (Adam og Eva, Noah, Babels tårn) som virkelige historiske personer og begivenheter. Menneskene nedstammer fra Adam og Eva, som ble skapt av Gud for litt over 6 000 år siden.
Hos Betel kan vi lese at kvinner ikke skal være utspjåket, noe jeg synes De selv er av og til når jeg ser Dem på Dagsrevyen, fru Politidirektør. Ja, kvinnen er ved sin skjønnhet et lett offer for å bli opptatt av ytre overdreven pynting, som Betel sier.
De Pauli ord i Første brev til Timoteus forteller at kvinner også skal pryde seg med sømmelig kledning. Derfor vil Smiths venninner søke om tillatelse til å gå med langt skjørt til politiuniformen. De vil nok få brev en av de nærmeste dagene.
Dette vet jeg allerede har vært heftig diskutert blant fotfolket i politiet. Ja, det har vært noe i nærheten av krisestemning blant disse ellers så sindige politimenn. Årsaken til at jeg vet alt dette, er at jeg i studietiden hadde en vaskejobb ved Oslo politikammer, der jeg fikk kontakter innad i politiet.
Å, De kan tro det var kjekt å vaske gulv blant så mange kjekke karer. Først ble jeg selvsagt sikkerhetsklarert, noe jeg har blitt flere ganger, siden jeg også har jobbet i nasjonalbanken og i fengsel. Jeg bare nevner det for at De skal vite at dette brevet er skrevet av en lovlydig borger. Men altså, selv om jeg hadde det fint der på Politihuset, så var det en ting som skremte meg veldig: hundene. Når jeg nærmet meg et skrivebord hvor det satt en politimann og skrev eller snakket i telefonen, så lå det ofte et digert beist ved føttene hans. Dessverre ble det så som så med renholdet, men hovedsaken for meg var tross alt lønnen. Det var ikke snakk om å kunne komme til med noen mopp under eller i nærheten av skrivebordet. Bare beistet så meg, så avstedkom det høylydt knurring og flekking av tenner. Og jeg tror jeg vet hvorfor: Hundene trodde jeg var Stein Lillevolden! Jeg hadde nemlig mørkt, skulderlangt hår, akkurat som ham.
Men tilbake til saken: Det store spørsmålet nå blir: Hvordan skal en kvinne i fotsidt skjørt kunne løpe, for å fakke tyver? Ja, hun skal jo ikke bare fakke tyven, da, men også tukte ham litt. Det er derfor det er så stor interesse blant Smiths venner for politiyrket. De har jo lang tradisjon med å tukte barn, men i disse barneombudstider er det begrenset hva man kan tillate seg av denslags, så da får man heller ta andre fatt, for f-skapen må jo ut på en eller annen måte. Johan O. Smith utviklet læren om at de troende kan overvinne all bevisst synd. Men den ubevisste lot han være i fred.
Jo altså, som meg har sikkert også De ved noen anledninger ikledd Dem langt skjørt eller kjole (jeg synes forresten at jeg så Dem i galla hos kongen for ikke så veldig lenge siden, altså på TV, for jeg selv var ikke innbudt, dessverre). De kan jo bare tenke Dem hvordan det er å sprinte i en sånn habitt! Denne problemstillingen er altså blitt intenst diskutert blant fotfolket Deres. Det de fleste av dem er enige om, er at skjørtet til politidamene må ha splitt. Høy splitt, til sånn midt på låret. Da blir det ganske god plass til å skreve ut. I nødsfall kan politikvinnen da med ett eneste grep bare løfte opp hele skjørtet og løpe av gårde i lårkort. Dette var det atskillige av politimennene som hadde sans for. Diskusjonen gikk mest på om splitten burde være foran, bak eller på siden(e). Uansett: Når lederne av Smiths venner får vite dette, blir det garantert bråk. Jeg har derfor et mye bedre forslag, og det er grunnen til at jeg nå skriver til Dem.
Jeg hadde for en del år siden et langt, svart bomullsskjørt som var meget behagelig å bruke. Bomull er elastisk og tåler bevegelse. Derfor foreslår jeg langt, heldekkende bomullsskjørt, framfor altså høye splitter. Men da må selvsagt hele uniformen heretter være i bomull (sørg bare for at den ikke er produsert av barnearbeidere!), for at antrekket skal framstå som helhetlig. Problemet med mørkt, simpelt bomullsstoff er imidlertid at det lett blir falmet etter noen gangers vask - og i Deres yrke får man jo så mye rart på seg. Men fortvil ikke: På ICA har de Splendid Color Ultra Intensive tekstilfarge til bomull på 60 graders vask. Dermed kan uniformene farges sånn cirka hver tiende gang de vaskes. Og vi publikummere vil som før se flotte politimenn og -kvinner ulastelig antrukket i mørke uniformer.
Med vennlig hilsen
Sigrun
PS. Når det kommer til Bibelens forbud mot at mannen dekker til hodet, får jammen en annen, en mann, ta seg av det. De kan ikke forvente at jeg skal drive all verdens gratisarbeid for Deres etat. Men om jeg skal driste meg til å spå, så vil framtidens politiuniform bestå av skaut og langt skjørt for kvinnenes del, og bart hode og bukser for mennenes.
PS II. Muslimene er jo like redd for hunder som jeg er. Hva har De tenkt å gjøre med det? Jeg kan i alle fall tipse Dem om at ved Østmarka psykiatriske sykehus i Trondheim har professor Götestam (blant sykehusets pasienter bedre kjent som Spröytestam) utviklet en korttidsterapi mot hundefobi.
PS III. Siden De mener at politiet bør speile befolkningen, blant annet når det gjelder funksjonsevne, så antar jeg at man heretter også vil ta opp politistudenter med ulike typer handikap, som for eksempel rullestolbrukere og psykisk syke? Denne gledelige nyhet bør De straks underrette handikaporganisasjonene om!
Se også: Ny giv for psykisk syke: Jobb i politiet!
6.2.09
Merkesak
Odd Einar Dørum liker ikke at vi merker voldsmenn. Vi beveger oss over en prinsipiell grense når vi begynner å merke mennesker for å bekjempe kriminalitet, bemerker han.
For noen år siden var det noen som ville at vi ikke bare skulle merke kriminelle, men også ha merking av merkelige mennesker - psykiatriske pasienter - for de kunne jo være farlige. De var skumle å omgås, fordi de ikke fikk diagnosen stemplet i panna.
Et forslag som var mer enn merke-lig, synes nå jeg. Det ville selvsagt være greit inne på avdelingene, for der tar man jo stadig vekk feil av folk etter at personalet la bort hvitfrakkene. Men ellers blir det umulig å merke folk, fordi psykiatrien mener at galskap er arvelig, og da måtte hele slekta merkes. Psykiatriforskning har dessuten vist at gjennomsnittsmennesket oppfører seg merkelig to ganger pr. måned og at normopati faktisk er galskap.
Merkverdig kjønnsblindt var dette forslaget, også. Farlige kniv- og øksedesperadoer pleier jo å være menn. Så hvorfor ikke merke alle menn? For å være på den sikre siden, mener jeg. Men så var det disse transene, da. Trans (latin) betyr jo ”bortenfor, hinsides”. Og det skulle ikke forundre meg om de er hinsides mer enn bare merkelapper. Så dem får vi trans-portere ut av landet.
Dette får bli min nye merkesak - sammen med offermerking .
For noen år siden var det noen som ville at vi ikke bare skulle merke kriminelle, men også ha merking av merkelige mennesker - psykiatriske pasienter - for de kunne jo være farlige. De var skumle å omgås, fordi de ikke fikk diagnosen stemplet i panna.
Et forslag som var mer enn merke-lig, synes nå jeg. Det ville selvsagt være greit inne på avdelingene, for der tar man jo stadig vekk feil av folk etter at personalet la bort hvitfrakkene. Men ellers blir det umulig å merke folk, fordi psykiatrien mener at galskap er arvelig, og da måtte hele slekta merkes. Psykiatriforskning har dessuten vist at gjennomsnittsmennesket oppfører seg merkelig to ganger pr. måned og at normopati faktisk er galskap.
Merkverdig kjønnsblindt var dette forslaget, også. Farlige kniv- og øksedesperadoer pleier jo å være menn. Så hvorfor ikke merke alle menn? For å være på den sikre siden, mener jeg. Men så var det disse transene, da. Trans (latin) betyr jo ”bortenfor, hinsides”. Og det skulle ikke forundre meg om de er hinsides mer enn bare merkelapper. Så dem får vi trans-portere ut av landet.
Dette får bli min nye merkesak - sammen med offermerking .
"Vår" og "deres" sex
"De andres” seksualiteter blir knyttet til kultur og brukt som negativ kontrast til norske seksualiteter, sier forsker Åse Røthing til Klikk.no. Sammen med kjønnsforsker Wencke Mühleisen har hun redigert boka Norske seksualiteter.
"Utenlandsk" seksualitet
Den norske seksualiteten kontrasteres mot ikke-norske praksiser, som arrangerte ekteskap, tvangsekteskap, polygami og straff for homoseksualitet. Overgrep og voldtekt skjer jo også blant nordmenn, men dette blir ikke sett som en del av den norske seksualiteten.
Norske og nigerianske prostituerte blir også forskjellig framstilt. De nigerianske prostituerte er for pågående, er prostituerte på "feil" måte, på feil sted og har feil farge.
Ja, det er neppe tilfeldig at forbudet mot sexkjøp kom først etter at prostitusjonen ble et "innvandrerproblem" og et opplevd mannsproblem. At ikke-prostituerte, norske kvinner opp gjennom årene har vært plaget av menn som ville kjøpe sex av oss på gata eller på utesteder, har aldri vært noe tema for politikere eller media.
Ekteskapet er i dag malen og normen, og homoseksuelle forhold aksepteres hvis de er langvarige, monogame og etterligner heteroseksuelle familieverdier, ifølge Røthing. Homoseksualitet blir dessuten helt marginalisert i omtalen av familie, framtid og sex generelt i lærebøker for ungdomsskolen.
Transseksualitetet
Rikshospitalet er eneste behandlingsinstitusjon som tilbyr såkalt kjønnsbekreftende behandling, men de forfekter en smal forståelse av transseksualitet. Man får ikke behandling om man bare ønsker noen forandringer, men ikke fullt kjønnsskifte. Man må passe inn i de heteroseksuelle kjønnsrollene for å få behandling, og operasjonen legger til rette for heterosex.
Boklansering
Mandag 9. feb. 2009 18:00 - 20:00, Litteraturhuset i Oslo.
Det blir kommentarer ved antropolog Thomas Hylland Eriksen (UiO), seksualitetsforsker Agnes Bolsø (NTNU) og innlegg ved en av bidragsyterne, sosiolog May-Len Skilbrei (FAFO). I tillegg vil redaktørene kort presentere hovedperspektivene i boka. Det er satt av tid til diskusjon og samtale.
Omtale av boka i Aftenposten: Sex på norsk
Andre sexfikserte poster:
Behandling av homofili
Familieliv og sexliv
Bås-tvang og kjønn i helsevesenet
Poster om "utenlandske" overgrep:
Kjønnslemlestelse, omskjæring - eller kjønnsovergrep?
Er somaliske menn så spesielle?
Andre blogger om sex:
Familieliv og sexliv
Bås-tvang og kjønn i helsevesenet
Poster om "utenlandske" overgrep:
Kjønnslemlestelse, omskjæring - eller kjønnsovergrep?
Er somaliske menn så spesielle?
Andre blogger om sex:
5.2.09
Sender-budskap-mottaker
Kjære Fru Regjering!Siden undertegnede ikke har hørt fra Dem etter å ha sendt Dem et brev, av 23.01.09 kl. 03.52 (ja, det ble litt sent den fredagskvelden der) og i en særdeles viktig sak, har jeg lurt på om De kanskje ikke har fått brevet.
I fjorten dager og like mange netter har jeg derfor vandret hvileløst omkring i min toroms, bare avbrutt av nødvendige gjøremål, samt en aktivitet som heter blogging, som jeg tar mot dårlige nerver (forårsaket av ytre belastninger som påvirker de dypere lag av personligheten og som det knytter seg sterke følelser til). Ved behov kan De kalle inn prominente personer som den prisbelønte forfatter Dag Solstad eller den dyptloddende akademia-vismann Bernt Hagtvedt til å forelese for Dem om blogging.
Jeg ble stygt redd for at mitt brev hadde havnet i gale hender siden det ikke var stilet til Deres person, men kun som en generell henvendelse - sikkert én av tusener i løpet av bare et par ukers tid - til Regjeringskanselliet. Jeg visste nemlig ikke at det var Dem som var sjefen. Men nå har jeg jo skjønt at de mannfolkene der i gården - altså Deres gård - er like ille som mannfolk flest. Jeg leste at justisstatsråden, altså denne Storberget, har løpt av gårde, fordi han har en farskapssak han ikke vil vedkjenne seg. Ja, er det ikke typisk, De?
Og så denne vår alles Jensemann, han sto i full offentlighet og serverte det verste sludder nasjonen/Nationen har hørt siden krigens ufredsår, mens De derimot satt i intense forhandlinger. De ryddet opp, skrev Aftenposten. Og er det ikke det vi damer alltid må gjøre: rydde opp etter Jensegutter som bare flyter på sin sjarm? Ååååå, jeg kan bli så hel... eitrende forb... fortvilt. Men jeg respekterer selvsagt at De har en religiøs overbevisning om at Gud skapte oss til mann og kvinne. Blasfemi er ikke min stil, må De tro.
Det brevet jeg altså egentlig skrev til Dem, gjaldt noen spørsmål om den kristne tro og lære: om hva som ville bli forbudt og ikke. Og det er jeg helt sikker på at De er den rette til å besvare. Sant å si synes jeg verken Storberget eller Jensemann ser kristne ut - skjønt jeg ble nok litt sjok... overrasket over at De selv bruker leppestift og legger makeup. Det har jeg sett på bilde av Dem. Bruker De forresten vannfast maskara? Og i så fall hvilket merke? Jeg antar De har grått Deres modige tårer de siste dagene, så da hadde det vært fint å få vite hvordan De klarer å holde Dem så ordentlig (De har så visst ingen riper i lakken, slik disse fæle journalistene lyver om).
Nåvel, min hensikt med dette brevet er å underrette Dem om at De ikke trenger å lete i skuffer og skap etter brevet fra meg, for jeg trenger ikke svar på det lenger, siden den politiske situasjonen i Norge nå er endret. Men jeg tenkte nå likevel at De kanskje ville synes det var litt hyggelig å få et personlig brev fra meg. Vi har nemlig en god del til felles, vi, skjønner De. Jeg er, akkurat som Dem, oppvokst blant erk... konservativt ret... troende mennesker som har Jesus i hjertet. Og jeg vokste til og med opp i en typisk Senterparti-bygd. Jeg var trygt plassert på enten bønneskammelen eller fjøskrakken til jeg var sånn 17-18 år; det var først da jeg byttet det hele ut med barkrak... lenestol. Ja, jeg er til og med candidata magisterii, slik som Dem!
Bare én ting til før jeg glemmer det: Jeg leste i går at De har store kommunikasjonsvansker, slik at befolkningen ikke forstår hva De mener. Jeg gikk og tenkte på dette hele dagen, og lurer på om De ikke kanskje legger en dårlig, kontekstløs kommunikasjonsmodell til grunn for Deres virke. De vet en sånn med sender-budskap-mottaker. Den blir etter mitt syn litt for enkel. Derfor skal jeg gi Dem et boktips, der De kan få oversikt over litt mer dynamiske måter å forstå kommunikasjon mellom individer på: Prøv Grepstad, Ottar. 1997. Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Det Norske Samlaget. Dessverre er boken utsolgt hos Bok & Media, hvor De sikkert kjøper Deres bøker. Men jeg ser de har den ved Menighetsfakultetets bibliotek, og det er sikkert greit for Dem. Visst fins det nyere litteratur på feltet, men siden jeg ikke har lest noe av den selv, kan jeg jo ikke akkurat drive å anbefale den til andre; for jeg vil jammen ikke risikere å få skylda for politiske kriser. Og så skriver Grepstad på nynorsk, for der er han like fanatisk som Dem.
Da tenker jeg vi sier det sånn.
Signe Dem! Og ta vare på Dem selv (for det gjør jo ikke Deres kansellikolleger).
Vennligsinnet hilsen
Sigrun
Foto: Wikipedia Commons/eivind
4.2.09
Traumer og alderdom
Ubehaget ved alderdommen gjør at den fortrenges, og for å få til endringer, må vi se nærmere på vårt forhold til den, sier sosialantropolog Hege Lerkerød. Selv pensjonister tar avstand fra dem som er eldre og skrøpeligere enn dem selv.
I bladet Psykisk helse var det intervju med forfatter Liv Lykkenborg, som har skrevet bok om forholdene på sykehjem. Lykkenborg er lei av brutte løfter, og i denne boka tar hun et oppgjør med det hun kaller en eldreomsorg i kronisk krise, skriver Bazar forlag på sitt nettsted. Da jeg leste intervjuet, vakte ikke minst traumatiserte eldres situasjon min interesse. Traumer er, i likhet med alderdom, noe kulturen gjerne vil fortrenge.
For noen år siden leste jeg en artikkel med tittelen "Prior Traumatization and the Process of Aging" i ei fagbok om traumer. Det gikk opp for meg at det å eldes - som kan være en utfordring for folk flest - er en spesielt kritisk prosess for den som er traumatisert.
Det er forsket mye på overlevende fra Holocaust, og det har vist seg at når den traumatiserte svekkes av alder og sykdom, kan de traumatiske minnene bli påtrengende. I tillegg kan det å bli fysisk pleietrengende være skremmende når man har opplevd traumer i form av kroppslig/seksuell invadering.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening hadde i vinter en kronikk om traumer av dr.psychol. og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø Ingunn Skre, som ikke akkurat får meg, med en traumatisk bakgrunn fra de første femten leveår, til å se noe lysere på livet.
En del av oss vil utvikle demens når vi blir gamle. Skre skriver at hos demente er barndomsminnene de siste minnene som forsvinner. Dersom det er traumatiske minner som kommer fram etter hvert som livet passerer i revy, kan det føre til at de som har vært uheldige i livet tidligere, får en tøff demensprosess med gjenopplevelser av tidligere traumer. Det pekes også på at affektregulering - evnen til å regulere følelser, for eksempel selvtrøst - er av de siste egenskaper som utvikles i livet og av de første som går i stykker ved demens.
Med henvisning til Erik H. Eriksons teori om de ulike livsfasers utfordringer og kriser, sier Ingunn Skre at det er desperasjon som preger både barndom, midtlivsfase og alderdom for dem som lever under traumatiske forhold. Det er først og fremst de som hadde trengt psykologhjelp som barn, som vil kunne ha størst behov for slik hjelp i alderdommen.
I tillegg til å være et faglig anliggende, er dette et politisk spørsmål. Jeg har skrevet til politikere og en eldreorganisasjon om at det burde etableres egne sykehjem for eldre som har en traumatisk bakgrunn. Så langt har dette vært noe ingen av dem har villet snakke om.
I bladet Psykisk helse var det intervju med forfatter Liv Lykkenborg, som har skrevet bok om forholdene på sykehjem. Lykkenborg er lei av brutte løfter, og i denne boka tar hun et oppgjør med det hun kaller en eldreomsorg i kronisk krise, skriver Bazar forlag på sitt nettsted. Da jeg leste intervjuet, vakte ikke minst traumatiserte eldres situasjon min interesse. Traumer er, i likhet med alderdom, noe kulturen gjerne vil fortrenge.
For noen år siden leste jeg en artikkel med tittelen "Prior Traumatization and the Process of Aging" i ei fagbok om traumer. Det gikk opp for meg at det å eldes - som kan være en utfordring for folk flest - er en spesielt kritisk prosess for den som er traumatisert.
Det er forsket mye på overlevende fra Holocaust, og det har vist seg at når den traumatiserte svekkes av alder og sykdom, kan de traumatiske minnene bli påtrengende. I tillegg kan det å bli fysisk pleietrengende være skremmende når man har opplevd traumer i form av kroppslig/seksuell invadering.
Tidsskrift for Norsk Psykologforening hadde i vinter en kronikk om traumer av dr.psychol. og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø Ingunn Skre, som ikke akkurat får meg, med en traumatisk bakgrunn fra de første femten leveår, til å se noe lysere på livet.
En del av oss vil utvikle demens når vi blir gamle. Skre skriver at hos demente er barndomsminnene de siste minnene som forsvinner. Dersom det er traumatiske minner som kommer fram etter hvert som livet passerer i revy, kan det føre til at de som har vært uheldige i livet tidligere, får en tøff demensprosess med gjenopplevelser av tidligere traumer. Det pekes også på at affektregulering - evnen til å regulere følelser, for eksempel selvtrøst - er av de siste egenskaper som utvikles i livet og av de første som går i stykker ved demens.
Med henvisning til Erik H. Eriksons teori om de ulike livsfasers utfordringer og kriser, sier Ingunn Skre at det er desperasjon som preger både barndom, midtlivsfase og alderdom for dem som lever under traumatiske forhold. Det er først og fremst de som hadde trengt psykologhjelp som barn, som vil kunne ha størst behov for slik hjelp i alderdommen.
I tillegg til å være et faglig anliggende, er dette et politisk spørsmål. Jeg har skrevet til politikere og en eldreorganisasjon om at det burde etableres egne sykehjem for eldre som har en traumatisk bakgrunn. Så langt har dette vært noe ingen av dem har villet snakke om.
Oppsummering
Jeg tar meg en morgentur innom hilding, hvor jeg leser at Senterpartiet, ikke regjeringen, trekker forslaget om blasfemitillegget i rasismeloven.
- I det offentlige rom har det vært umulig å komme fram med vårt syn, forteller Liv Signe Navarsete i Dagbladet.
- Jeg var nødt til å sette foten ned, uttaler hun.
Budskapet fra Navarsete ble imidlertid møtt med lettelse hos regjeringspartnerne, akkurat som hos oss bloggere.
Hun tok avgjørelsen i går etter pressekonferansen med Stoltenberg:
- Jeg tok avgjørelsen da selv ikke Statsministeren klarte å komme gjennom med det som var intensjonen med vernet mot hatefulle ytringer.
- Vi la opp til en prosess for å finne gode formuleringer, bedyrer hun overfor VG.
Regjeringen reduserer det hele til et kommunikasjonsproblem, og legger skylden på mottagerne som ikke har forstått deres budskap, fastslår Oddbjørn Evenshaug. Vox populi råder Navarsete og forsåvidt resten av regjeringen til å ta et kurs i grunnleggende pedagogikk. Mens Skjeggblogg mener regjeringen bare har vist sitt sanne ansikt.
Det er ikke mange som tror at vi her kun snakker om en "god intensjon", står det hos Dekodet.
Så rusler jeg videre, til Pål Hivand:
- Stoltenberg forsvarte et lovforslag som ikke lar seg forsvare. Begrunnet det som ikke kan begrunnes.
- Fornuften seiret, konstaterer Tore O.
Nei, det er VI som vant! jubler Mannfolkprat. Ja, bloggere skapte endring, sier hildring. Men det er ikke VamPus enig i.
Men jeg stemmer i med Tomatketsjup et HURRA!
(Og etterpå skal jeg gi meg kulturen i vold, og lese Thor Bjarne Bores Politikkens komedie - (fritt etter Ibsen))
Oppdatering: Dagbladet
- I det offentlige rom har det vært umulig å komme fram med vårt syn, forteller Liv Signe Navarsete i Dagbladet.
- Jeg var nødt til å sette foten ned, uttaler hun.
Budskapet fra Navarsete ble imidlertid møtt med lettelse hos regjeringspartnerne, akkurat som hos oss bloggere.
Hun tok avgjørelsen i går etter pressekonferansen med Stoltenberg:
- Jeg tok avgjørelsen da selv ikke Statsministeren klarte å komme gjennom med det som var intensjonen med vernet mot hatefulle ytringer.
- Vi la opp til en prosess for å finne gode formuleringer, bedyrer hun overfor VG.
Regjeringen reduserer det hele til et kommunikasjonsproblem, og legger skylden på mottagerne som ikke har forstått deres budskap, fastslår Oddbjørn Evenshaug. Vox populi råder Navarsete og forsåvidt resten av regjeringen til å ta et kurs i grunnleggende pedagogikk. Mens Skjeggblogg mener regjeringen bare har vist sitt sanne ansikt.
Det er ikke mange som tror at vi her kun snakker om en "god intensjon", står det hos Dekodet.
Så rusler jeg videre, til Pål Hivand:
- Stoltenberg forsvarte et lovforslag som ikke lar seg forsvare. Begrunnet det som ikke kan begrunnes.
- Fornuften seiret, konstaterer Tore O.
Nei, det er VI som vant! jubler Mannfolkprat. Ja, bloggere skapte endring, sier hildring. Men det er ikke VamPus enig i.
Men jeg stemmer i med Tomatketsjup et HURRA!
(Og etterpå skal jeg gi meg kulturen i vold, og lese Thor Bjarne Bores Politikkens komedie - (fritt etter Ibsen))
Oppdatering: Dagbladet
Tunge mennesker
Ifølge ordboka betyr "tung"
1 som har el. preges av høy vekt
2 som synes å ha høy vekt; innflytelsesrik; sterk; tyngende; stor; grov; trykksterk; trist
3 (om innhold, konsistens) tykk, seig // omstendelig; overlesset
4 (om bevegelse, virksomhet) som foregår (el. synes å foregå) under motstand; langsom og seig; slitsom; hard
5 treg; vanskelig; sen i oppfattelsen; tungnem
Vil ha psykiatrisk sykehus [Altaposten]
Vi snakker om tyngre brukere som blir innlagt en til to måneder, og helt opp til seks syv måneder.
- Det funker i Sveits [TV2]
Hanssens forslag om å gjøre heroin gratis for tunge brukere, stammer fra Sveits.
Måtte forklare seg [Drammens Tidende]
Vi har store utfordringer både når det gjelder tunge pasienter, det vil si kreftpasienter og pasienter med store skader...
Også virtuelle pc-er kan være personlige [Digi.no]
Virtualiserte pc-er har for lengst kommet langt nok til å tilfredsstille også tunge brukere, såkalte kunnskapsarbeidere.
1 som har el. preges av høy vekt
2 som synes å ha høy vekt; innflytelsesrik; sterk; tyngende; stor; grov; trykksterk; trist
3 (om innhold, konsistens) tykk, seig // omstendelig; overlesset
4 (om bevegelse, virksomhet) som foregår (el. synes å foregå) under motstand; langsom og seig; slitsom; hard
5 treg; vanskelig; sen i oppfattelsen; tungnem
Vil ha psykiatrisk sykehus [Altaposten]
Vi snakker om tyngre brukere som blir innlagt en til to måneder, og helt opp til seks syv måneder.
- Det funker i Sveits [TV2]
Hanssens forslag om å gjøre heroin gratis for tunge brukere, stammer fra Sveits.
Måtte forklare seg [Drammens Tidende]
Vi har store utfordringer både når det gjelder tunge pasienter, det vil si kreftpasienter og pasienter med store skader...
Også virtuelle pc-er kan være personlige [Digi.no]
Virtualiserte pc-er har for lengst kommet langt nok til å tilfredsstille også tunge brukere, såkalte kunnskapsarbeidere.
3.2.09
Staten som overgriper
I anledning kveldens Brennpunkt skriver mediene om innsatte i fengsel med psykiske lidelser, og at soningen i noen tilfeller kan sammenliknes med tortur.
Noe som forbauser meg, er at én fengelsprosedyre settes det aldri fokus på: At den innsatte må kle seg naken.
Dette er utvilsomt tortur for enkelte.
En kvinne som gjennom ti år ble utsatt for incest, drepte overgriperen som voksen (den eneste bakgrunnen for drap som jeg tror jeg kan forstå). Dagbladet skrev om saken i forbindelse med at det ble laget en dokumentarfilm om henne, at en av de hjerteskjærende scenene i filmen er da hun ankommer fengslet og må kle av seg før hun blir vist til cella.
Regissøren sier:
- Det viser at overgrepene bare fortsetter.
Etter at jeg leste Dagbladet den gangen, skrev jeg til politikere og ringte et fengsel. Politikerne ville ikke skjønne. Fengselsfyren bare bekreftet det jeg sa, og ble mektig irritert på meg fordi jeg ville problematisere dette.
Å måtte kle av seg for andre er et overgrep for den som har en incestbakgrunn.
Og i psykiatrien, som man skulle tro visste bedre - fordi den har som oppgave å bedre folks psykiske helse - kan slikt som dette skje (og det denne kvinnen har opplevd er ikke noe enkeltstående tilfelle):
Jeg husker at de dro ned buksa mi og satte sprøyte i skinka mi mens jeg var reimlagt.
Jeg har fått vite etterpå at det ikke er nødvendig å trekke ned buksa for å sette sprøyten i skinka. Den kunne like godt blitt satt i armen. Hvorfor gjorde de ikke det da når de visste at jeg er incestutsatt?
Noe som forbauser meg, er at én fengelsprosedyre settes det aldri fokus på: At den innsatte må kle seg naken.
Dette er utvilsomt tortur for enkelte.
En kvinne som gjennom ti år ble utsatt for incest, drepte overgriperen som voksen (den eneste bakgrunnen for drap som jeg tror jeg kan forstå). Dagbladet skrev om saken i forbindelse med at det ble laget en dokumentarfilm om henne, at en av de hjerteskjærende scenene i filmen er da hun ankommer fengslet og må kle av seg før hun blir vist til cella.
Regissøren sier:
- Det viser at overgrepene bare fortsetter.
Etter at jeg leste Dagbladet den gangen, skrev jeg til politikere og ringte et fengsel. Politikerne ville ikke skjønne. Fengselsfyren bare bekreftet det jeg sa, og ble mektig irritert på meg fordi jeg ville problematisere dette.
Å måtte kle av seg for andre er et overgrep for den som har en incestbakgrunn.
Og i psykiatrien, som man skulle tro visste bedre - fordi den har som oppgave å bedre folks psykiske helse - kan slikt som dette skje (og det denne kvinnen har opplevd er ikke noe enkeltstående tilfelle):
Jeg husker at de dro ned buksa mi og satte sprøyte i skinka mi mens jeg var reimlagt.
Jeg har fått vite etterpå at det ikke er nødvendig å trekke ned buksa for å sette sprøyten i skinka. Den kunne like godt blitt satt i armen. Hvorfor gjorde de ikke det da når de visste at jeg er incestutsatt?
Jagland om ytringsfriheten
Stortingspresident Thorbjørn Jagland ber i et innlegg i Aftenposten i dag om at Stortinget rydder opp under behandlingen av rasismeparagrafen:
Det vil i seg selv være et paradoks hvis et så prinsipielt spørsmål som ytringsfrihet blir underlagt partipisk i Stortinget.
Ytringsfriheten, som er en av bærebjelkene i menneskerettighetene, handler kort og godt om at staten har en forpliktelse til å beskytte borgernes rett til å ytre seg.
Ytringsfriheten handler med andre ord ikke om enkeltmenneskets forpliktelser i forhold til staten, religioner eller ideologier, slik lovforslaget legger til grunn.
I Menneskerettighetserklæringen ble hvert enkelt menneske overordnet stater, religioner og ideologiers interesser.
Vår grunnlov bygger på folkesuverenitetsprinsippet fra den franske frihetserklæring og den amerikanske uavhengighetserklæringen. Den er siden blitt utfylt med moderne internasjonal menneskerettighetstenkning. Europarådets konvensjoner er gitt forrang i vår lovgivning.
Slik jeg ser det må Stortinget sette saken inn i en slik sammenheng. Det må skje uten partibindinger. For vi kan ikke risikere at partipisk gir oss en lovgivning på dette området som egentlig ikke har flertall i vår nasjonalforsamling.
Det vil i seg selv være et paradoks hvis et så prinsipielt spørsmål som ytringsfrihet blir underlagt partipisk i Stortinget.
Ytringsfriheten, som er en av bærebjelkene i menneskerettighetene, handler kort og godt om at staten har en forpliktelse til å beskytte borgernes rett til å ytre seg.
Ytringsfriheten handler med andre ord ikke om enkeltmenneskets forpliktelser i forhold til staten, religioner eller ideologier, slik lovforslaget legger til grunn.
I Menneskerettighetserklæringen ble hvert enkelt menneske overordnet stater, religioner og ideologiers interesser.
Vår grunnlov bygger på folkesuverenitetsprinsippet fra den franske frihetserklæring og den amerikanske uavhengighetserklæringen. Den er siden blitt utfylt med moderne internasjonal menneskerettighetstenkning. Europarådets konvensjoner er gitt forrang i vår lovgivning.
Slik jeg ser det må Stortinget sette saken inn i en slik sammenheng. Det må skje uten partibindinger. For vi kan ikke risikere at partipisk gir oss en lovgivning på dette området som egentlig ikke har flertall i vår nasjonalforsamling.
2.2.09
Ukristelige ytringer
Biskop Olav Skjevesland skriver om blasfemi og ytringsfrihet.
- Hva er forresten en "ytring"? Er det for eksempel en "ytring" når hellige skrifter rives i stykker? spør han.
Selvsagt kan det være det!
I en kommentar hos Arachne fortalte jeg at jeg har vært så forbannet på kristendommen og kirken, fordi jeg ble utsatt for overgrep i Guds navn som barn, at jeg en periode hadde lyst til å gå inn i en kirke, rive i stykker bibelen min og kaste den innenfor alterringen. Jeg ville at kirken skulle "få Bibelen tilbake". Takk for lånet liksom.
Men så var jeg litt redd, for jeg tenkte på blasfemiparagrafen. Sikkert irrasjonelt, siden paragrafen lå i dyp søvn. Synes jeg ser avisoverskriftene: Forgrepet i Guds navn - pågrepet for blasfemi. Da ville jeg nok ha hyret Inge Lønning som forsvarer, fordi han har kalt bibelsk legitimerte overgrep for blasfemi.
Og så fryktet jeg psykiatrien, siden jeg hadde gått hos psykolog(er). Det måtte vel være en gal person som gjorde noe sånt...
Så for ikke å gjøre noe som ville skape trøbbel, ringte jeg Oslo politikammer og spurte om det var tillatt å rive i stykker bibler i kirken. Stakkars politikonstabelen jeg snakket med, han hadde aldri fått et slikt spørsmål før. Han trodde ikke det var ulovlig, sa han, men han kunne ikke garantere at ikke noen ansatte i kirken ringte politiet.
I stedet sparket jeg fotball med Bibelen hjemme i stua, til det var bare filler igjen av boka. Men da fikk ytringen min dessverre ingen adressat (utenom Gud).
Jeg har vært bruker av et kirkelig senter som skulle hjelpe kvinner med min bakgrunn. Der var det yndige, "feminine" uttrykk, som lys og perler, i liturgien, og det syntes ikke jeg ga plass for mine høyst ikke-feminine følelser (selv om jeg visstnok har en ekte kvinnehjerne). Jeg sa til (den kvinnelige) presten at jeg ønsket en liturgi der jeg kunne få drukne overgriper-voodoodukker i døpefonten. Men det fikk jeg ikke, gitt.
Kirken har ikke vært mottakelig for et berettiget sinne fordi dens tro gjorde barndommen min til et sant helvete. Å påstå at man "tar overgrep på alvor" hvis sinne er forbudt, er tøv.
På det personlige plan trenger "en sånn som meg" at samfunnet har rom for religionskritikk - og ikke bare for at man selv kan få ytre seg, men også fordi blasfemiske ytringer som kommer fra andre, kan være god sjokkbehandling for den som er gudsforgiftet.
- Hva er forresten en "ytring"? Er det for eksempel en "ytring" når hellige skrifter rives i stykker? spør han.
Selvsagt kan det være det!
I en kommentar hos Arachne fortalte jeg at jeg har vært så forbannet på kristendommen og kirken, fordi jeg ble utsatt for overgrep i Guds navn som barn, at jeg en periode hadde lyst til å gå inn i en kirke, rive i stykker bibelen min og kaste den innenfor alterringen. Jeg ville at kirken skulle "få Bibelen tilbake". Takk for lånet liksom.
Men så var jeg litt redd, for jeg tenkte på blasfemiparagrafen. Sikkert irrasjonelt, siden paragrafen lå i dyp søvn. Synes jeg ser avisoverskriftene: Forgrepet i Guds navn - pågrepet for blasfemi. Da ville jeg nok ha hyret Inge Lønning som forsvarer, fordi han har kalt bibelsk legitimerte overgrep for blasfemi.
Og så fryktet jeg psykiatrien, siden jeg hadde gått hos psykolog(er). Det måtte vel være en gal person som gjorde noe sånt...
Så for ikke å gjøre noe som ville skape trøbbel, ringte jeg Oslo politikammer og spurte om det var tillatt å rive i stykker bibler i kirken. Stakkars politikonstabelen jeg snakket med, han hadde aldri fått et slikt spørsmål før. Han trodde ikke det var ulovlig, sa han, men han kunne ikke garantere at ikke noen ansatte i kirken ringte politiet.
I stedet sparket jeg fotball med Bibelen hjemme i stua, til det var bare filler igjen av boka. Men da fikk ytringen min dessverre ingen adressat (utenom Gud).
Jeg har vært bruker av et kirkelig senter som skulle hjelpe kvinner med min bakgrunn. Der var det yndige, "feminine" uttrykk, som lys og perler, i liturgien, og det syntes ikke jeg ga plass for mine høyst ikke-feminine følelser (selv om jeg visstnok har en ekte kvinnehjerne). Jeg sa til (den kvinnelige) presten at jeg ønsket en liturgi der jeg kunne få drukne overgriper-voodoodukker i døpefonten. Men det fikk jeg ikke, gitt.
Kirken har ikke vært mottakelig for et berettiget sinne fordi dens tro gjorde barndommen min til et sant helvete. Å påstå at man "tar overgrep på alvor" hvis sinne er forbudt, er tøv.
På det personlige plan trenger "en sånn som meg" at samfunnet har rom for religionskritikk - og ikke bare for at man selv kan få ytre seg, men også fordi blasfemiske ytringer som kommer fra andre, kan være god sjokkbehandling for den som er gudsforgiftet.
1.2.09
Barmhjertighet
Blant andre Ivar Johansen og Thor Bjarne Bore heier på Kirkens Bymisjon som vil gi helsehjelp til utviste. Jeg kan selv ikke annet enn å gjøre det samme, når Bymisjonen tar den kristne barmhjertighetstanken alvorlig.
"For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." Da skal de rettferdige svare: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?" Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg."
Matteus 25, 35-40
Bymisjonssjefen Sturla Stålsett:
- Det er en etisk og humanitær plikt å hjelpe mennesker i nød, uansett hva som er årsaken til nøden.
"For jeg var sulten, og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg." Da skal de rettferdige svare: "Herre, når så vi deg sulten og gav deg mat, eller tørst og gav deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller uten klær og kledde deg? Og når så vi deg syk eller i fengsel, og kom til deg?" Men kongen skal svare dem: "Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg."
Matteus 25, 35-40
Bymisjonssjefen Sturla Stålsett:
- Det er en etisk og humanitær plikt å hjelpe mennesker i nød, uansett hva som er årsaken til nøden.
Kvinnens ansvar?
På Beate's blogg leste jeg at regjeringen vil tilby feministskole for asylsøkere fordi kvinner i asylmottak utsettes for overgrep.
Supert, tenkte jeg, for feministkurs har jeg selv ment at menn kunne trenge.
Men hva ser jeg når jeg leser om "feministskolen"? Jo, det er kvinnene som skal på skolebenken!
- Vi vil sette i gang pilotprosjekter som går på å selvstendiggjøre og bevisstgjøre kvinner i forhold til deres rettigheter og norsk lovverk. Dette vil gjøre dem bedre i stand til å avverge overgrep, tror statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids og inkluderingsdepartementet.
Tror hun mannen lar være å voldta om kvinnen slår ham i hodet med lovparagrafer?
Se også: Voldtekt er mannens skyld
Supert, tenkte jeg, for feministkurs har jeg selv ment at menn kunne trenge.
Men hva ser jeg når jeg leser om "feministskolen"? Jo, det er kvinnene som skal på skolebenken!
- Vi vil sette i gang pilotprosjekter som går på å selvstendiggjøre og bevisstgjøre kvinner i forhold til deres rettigheter og norsk lovverk. Dette vil gjøre dem bedre i stand til å avverge overgrep, tror statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids og inkluderingsdepartementet.
Tror hun mannen lar være å voldta om kvinnen slår ham i hodet med lovparagrafer?
Se også: Voldtekt er mannens skyld
Abonner på:
Innlegg (Atom)
