28.2.09
Helt vanlige mennesker
Helt vanlige mennesker ble i ung alder utsatt for seksuelle overgrep. Halden Arbeiderblad
Helt vanlige mennesker kan være villige til å drepe i en gitt situasjon. forskning.no
Helt vanlige mennesker slet iblant med depresjon eller angst. helsedirektoratet.no
Horekunder er helt vanlige mennesker. Nettavisen
Helt vanlige mennesker tror at "personvern er å ikke bli ringt opp av fremmede." Personvernkonferansen 2006
Bloggere er vanlige folk, men selvsagt finnes det mye søppel. Bloggdesigns.no
Helt vanlige mennesker kan være villige til å drepe i en gitt situasjon. forskning.no
Helt vanlige mennesker slet iblant med depresjon eller angst. helsedirektoratet.no
Horekunder er helt vanlige mennesker. Nettavisen
Helt vanlige mennesker tror at "personvern er å ikke bli ringt opp av fremmede." Personvernkonferansen 2006
Bloggere er vanlige folk, men selvsagt finnes det mye søppel. Bloggdesigns.no
Terapiavslutning
----- Original Message -----
From: Sigrun Tømmerås
To: Psykolog NN
Sent: Monday, November
Subject: Feministisk terapi
Hei.
I forrige terapitime sa du: "Feilen med deg er at du ikke er villig til å bli formet!"
Jeg ønsker å avslutte terapien, for jeg har ikke fått hjelp med det jeg ba om i løpet av de snart tre årene, til tross for dyr behandling. Jeg trodde det var terapitimer jeg betalte for, ikke formingstimer.
Imidlertid vil jeg gjerne få minne deg om ting du selv har uttalt om terapi, og som du åpenbart har glemt mens jeg har vært klient hos deg. Nedenfor har jeg skrevet ned noen setninger fra en artikkel av deg, som gjorde at jeg trodde du kunne være en bra psykolog:
... "jeg-vet-nok-best"-holdning ... vil nok gjerne høre kvinnens historie, men er samtidig snar til å sette merkelapper på henne som forteller hvordan hun "egentlig" er.
Konsekvensen av ikke fullt ut å ta kvinnens egen virkelighetsoppfatning på alvor ... blir derfor ... å gjøre et dårlig ... arbeid.
At kvinner kan og må være aktive i sin egen forandringsprosess er imidlertid ingen selvfølge. Vår kultur har en lang tradisjon på å undertrykk og overse kvinner som aktive subjekter. Selv i vår ... tid florerer tabuene og fordommene mot kvinnelig aktivitet, initiativ, følelses- og behovsuttrykk.
Uansett hva normalitetesdefinisjonen måtte gå ut på, gis det få retningslinjer for hvordan bistå ulike kvinner til å finne ulike veier mot hver sine ulike mål. Implisitte antagelser om at det er mulig å finne svaret for en kvinnes eller manns "riktige" vei før vedkommende har prøvd å gå denne veien, er vanlige fundamenter i patriarkalsk tradisjon.
.... en akseptering av ethvert forsøk på å fungere som et handlende subjekt.
... makt - avmakt konflikter danner ryggraden i det som kalles psykiske problemer.
Det gjennomgående er en opplevelse av ikke å bli forstått, og av ikke å ha fått hjelp.
Følelsen av fremmedgjorthet øker når kvinnen opplever at noe skjer med henne utenfor hennes egen kontroll, og av å se seg selv gjennom andres definisjoner.
Vi finner det svært viktig å hele tiden være på vakt overfor mulighten av at vår forståelse, vårt språk, ikke stemmer med den enkelte kvinne.
Når kvinnen begynner å forholde seg annerledes til omgivelsene, blir de betingelsene som har holdt henne i den underordnede posisjonen tydeligere.
... klienten i stor grad gjort til objekt for behandlingen/behandleren, mens terapeuten blir den som er eksperten og har myndighet til å definere og bestemme ... Innenfor en slik ... ramme vil det å få mer råderett over egen livssituasjon og større grad av kontroll over egne livsbetingelser innebære en trussel overfor den terapeutiske relasjonen som sådan. Kvinner som mer eller mindre direkte opponerer mot etablerte ... regler (... ikke være for krevende, ikke for klagende) utgjør dermed en trussel mot hele den tradisjonelle patriarkalske kulturen. Kvinner ... må passe seg for ikke å gå utover den rollen som forventes av dem som klient. Å overskride rammene for hva som passer seg ... medfører gjerne skarpe reaksjoner...
Sigrun
----- Original Message -----
From: Psykolog NN
To: Sigrun Tømmerås
Sent: Monday, November
Subject: Re: Feministisk terapi
Så sant som det er sagt! Hilsen psykolog NN.
From: Sigrun Tømmerås
To: Psykolog NN
Sent: Monday, November
Subject: Feministisk terapi
Hei.
I forrige terapitime sa du: "Feilen med deg er at du ikke er villig til å bli formet!"
Jeg ønsker å avslutte terapien, for jeg har ikke fått hjelp med det jeg ba om i løpet av de snart tre årene, til tross for dyr behandling. Jeg trodde det var terapitimer jeg betalte for, ikke formingstimer.
Imidlertid vil jeg gjerne få minne deg om ting du selv har uttalt om terapi, og som du åpenbart har glemt mens jeg har vært klient hos deg. Nedenfor har jeg skrevet ned noen setninger fra en artikkel av deg, som gjorde at jeg trodde du kunne være en bra psykolog:
... "jeg-vet-nok-best"-holdning ... vil nok gjerne høre kvinnens historie, men er samtidig snar til å sette merkelapper på henne som forteller hvordan hun "egentlig" er.
Konsekvensen av ikke fullt ut å ta kvinnens egen virkelighetsoppfatning på alvor ... blir derfor ... å gjøre et dårlig ... arbeid.
At kvinner kan og må være aktive i sin egen forandringsprosess er imidlertid ingen selvfølge. Vår kultur har en lang tradisjon på å undertrykk og overse kvinner som aktive subjekter. Selv i vår ... tid florerer tabuene og fordommene mot kvinnelig aktivitet, initiativ, følelses- og behovsuttrykk.
Uansett hva normalitetesdefinisjonen måtte gå ut på, gis det få retningslinjer for hvordan bistå ulike kvinner til å finne ulike veier mot hver sine ulike mål. Implisitte antagelser om at det er mulig å finne svaret for en kvinnes eller manns "riktige" vei før vedkommende har prøvd å gå denne veien, er vanlige fundamenter i patriarkalsk tradisjon.
.... en akseptering av ethvert forsøk på å fungere som et handlende subjekt.
... makt - avmakt konflikter danner ryggraden i det som kalles psykiske problemer.
Det gjennomgående er en opplevelse av ikke å bli forstått, og av ikke å ha fått hjelp.
Følelsen av fremmedgjorthet øker når kvinnen opplever at noe skjer med henne utenfor hennes egen kontroll, og av å se seg selv gjennom andres definisjoner.
Vi finner det svært viktig å hele tiden være på vakt overfor mulighten av at vår forståelse, vårt språk, ikke stemmer med den enkelte kvinne.
Når kvinnen begynner å forholde seg annerledes til omgivelsene, blir de betingelsene som har holdt henne i den underordnede posisjonen tydeligere.
... klienten i stor grad gjort til objekt for behandlingen/behandleren, mens terapeuten blir den som er eksperten og har myndighet til å definere og bestemme ... Innenfor en slik ... ramme vil det å få mer råderett over egen livssituasjon og større grad av kontroll over egne livsbetingelser innebære en trussel overfor den terapeutiske relasjonen som sådan. Kvinner som mer eller mindre direkte opponerer mot etablerte ... regler (... ikke være for krevende, ikke for klagende) utgjør dermed en trussel mot hele den tradisjonelle patriarkalske kulturen. Kvinner ... må passe seg for ikke å gå utover den rollen som forventes av dem som klient. Å overskride rammene for hva som passer seg ... medfører gjerne skarpe reaksjoner...
Sigrun
----- Original Message -----
From: Psykolog NN
To: Sigrun Tømmerås
Sent: Monday, November
Subject: Re: Feministisk terapi
Så sant som det er sagt! Hilsen psykolog NN.
26.2.09
Over my dead body
SVs Bård Vegar Solhjell vil innføre stille samtykke til organdonasjon, skriver VG. Med mindre man går aktivt inn for å ikke donere organer fra sin egen kropp, skal helsevesenet kunne gjøre som de vil med dem når man dør.
Et ytterst respektløst forslag, synes jeg. Politikere har riktignok også tidligere i flere sammenhenger vist at de kan mangle enhver forståelse for at det fins ulike kroppserfaringer hos folk, men det legitimerer ikke at Staten skal eie kroppen vår!
Jeg har fryktelig mange erfaringer med å ikke få bestemme over egen kropp. Kroppen min har, mot min vilje, utallige ganger stått til andre menneskers disposisjon. Men jeg er ikke så sjenerøs av natur at jeg synes dette skal få fortsette også etter at jeg er død.
I voksen alder har det faktisk vært litt av et livsprosjekt å ta "tilbake" eiendomsretten over egen kropp. Når jeg er død, vil jeg legges pent ned i en kiste og la kroppen endelig få fred. Jeg vil verken skjæres i eller brennes.
Det er ikke alle som orker å ta tak i dette mens de lever. Enkelte dør unge, mange brått og uventet.
De som ønsker å være donorer, kan registrere seg hos Staten.
Andre blogger om saken:
Den Tvilsomme Humanist
Sondre Olsen
Filip Rygg
Den Ukentlige
Frisk pust!
Et ytterst respektløst forslag, synes jeg. Politikere har riktignok også tidligere i flere sammenhenger vist at de kan mangle enhver forståelse for at det fins ulike kroppserfaringer hos folk, men det legitimerer ikke at Staten skal eie kroppen vår!
Jeg har fryktelig mange erfaringer med å ikke få bestemme over egen kropp. Kroppen min har, mot min vilje, utallige ganger stått til andre menneskers disposisjon. Men jeg er ikke så sjenerøs av natur at jeg synes dette skal få fortsette også etter at jeg er død.
I voksen alder har det faktisk vært litt av et livsprosjekt å ta "tilbake" eiendomsretten over egen kropp. Når jeg er død, vil jeg legges pent ned i en kiste og la kroppen endelig få fred. Jeg vil verken skjæres i eller brennes.
Det er ikke alle som orker å ta tak i dette mens de lever. Enkelte dør unge, mange brått og uventet.
De som ønsker å være donorer, kan registrere seg hos Staten.
Andre blogger om saken:
Den Tvilsomme Humanist
Sondre Olsen
Filip Rygg
Den Ukentlige
Frisk pust!
Tvang i den somatiske helsetjenesten
I høst skrev jeg en post om en endring i pasientrettighetsloven som trådte i kraft ved årsskiftet, der tvang klassifiseres som en rettighet for den som tvinges. Loven gjelder den somatiske helsetjenesten, og får følger for dem som anses å mangle "samtykkekompetanse" og som motsetter seg helsehjelp (ikke øyeblikkelig hjelp): personer med psykiske lidelser (som har en kroppslig plage), personer med hodeskader, eldre/demente og utviklingshemmede.
Frihetsberøvelse, tvangsinngrep i kroppen, beltelegging og medisiner rørt inn i syltetøyet ble nå tillatt. Alle typer helsepersonell gis hjemmel til å fatte tvangsvedtak, som ambulansearbeidere, helsesekretærer, hjelpepleiere og fotterapeuter. Jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune kommenterte i Dagens Medisin:
- Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa.
Usikre på ny tvangslov, leser jeg i dag:
Ny lov om tvangsbehandling av pasienter som motsetter seg medisinsk behandling, skaper stor usikkerhet i helse-Norge.
– Vi får henvendelser fra helseinstitusjoner over hele landet som ber om råd og hjelp.
Kunnskapen om den nye loven er for dårlig, sier forsker og sykepleier Øyvind Kirkevold ved Nasjonalt kompetansesenter for demens.
Det er særlig kravet til vurdering av det som kalles pasientenes samtykkekompetanse, som skaper usikkerhet.
Ja, hva hadde man ventet seg?
Det er da godt kjent at det fins mange misforståelser blant helsepersonell knyttet til pasienters samtykkekompetanse. Enkelte tror at "manglende samtykkekompetanse" betyr at pasienten ikke følger legens råd, noen at pasienten er tvangsinnlagt eller dement, andre at samtykkekompetanse gjelder for alle beslutninger, og noen at mangel på samtykkekompetanse er permanent.
Helsedirektoratet laget et en-times internettkurs der helsepersonell skulle lære om den nye loven.
Hvor dum går det egentlig an å være?
Frihetsberøvelse, tvangsinngrep i kroppen, beltelegging og medisiner rørt inn i syltetøyet ble nå tillatt. Alle typer helsepersonell gis hjemmel til å fatte tvangsvedtak, som ambulansearbeidere, helsesekretærer, hjelpepleiere og fotterapeuter. Jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune kommenterte i Dagens Medisin:
- Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa.
Usikre på ny tvangslov, leser jeg i dag:
Ny lov om tvangsbehandling av pasienter som motsetter seg medisinsk behandling, skaper stor usikkerhet i helse-Norge.
– Vi får henvendelser fra helseinstitusjoner over hele landet som ber om råd og hjelp.
Kunnskapen om den nye loven er for dårlig, sier forsker og sykepleier Øyvind Kirkevold ved Nasjonalt kompetansesenter for demens.
Det er særlig kravet til vurdering av det som kalles pasientenes samtykkekompetanse, som skaper usikkerhet.
Ja, hva hadde man ventet seg?
Det er da godt kjent at det fins mange misforståelser blant helsepersonell knyttet til pasienters samtykkekompetanse. Enkelte tror at "manglende samtykkekompetanse" betyr at pasienten ikke følger legens råd, noen at pasienten er tvangsinnlagt eller dement, andre at samtykkekompetanse gjelder for alle beslutninger, og noen at mangel på samtykkekompetanse er permanent.
Helsedirektoratet laget et en-times internettkurs der helsepersonell skulle lære om den nye loven.
Hvor dum går det egentlig an å være?
Jeg er slem
En gang var det en i min nære omgangskrets som syntes det var så forferdelig ille at jeg slet psykisk. Ikke slik at det var meg hun hadde særlig vondt av. Nei, det var venninner, familie, naboer og slikt hun tenkte på. De måtte ikke få vite!
Det var innmari dumt av henne å mase sånn på meg om dette. For noen ganger kan jeg bli slem. Om anledningen byr seg.
Det gjorde den denne gangen. En journalist som laget en serie om psykisk helse, var nemlig til stede på et møte jeg var på. Jeg var taletrengt den kvelden, og etter møtet kom journalisten løpende etter meg og spurte om hun kunne få lage et intervju.
Gjett om hun kunne!
Journalisten jobbet nemlig i ei avis som denne damen fikk på dørmatta hver morgen. Venninner, familie, naboer og slikt abonnerte også på denne avisa.
Et stort bilde ledsaget intervjuet, som ble laget under fullt navn. Jeg tror nok det var noen som fikk morgenkaffen sin i vrangstrupen akkurat den dagen.
Neste gang vi møttes sa hun: "Det var fint det som sto i avisa."
Ja, kjempefint var det. For maset stilnet.
Det var innmari dumt av henne å mase sånn på meg om dette. For noen ganger kan jeg bli slem. Om anledningen byr seg.
Det gjorde den denne gangen. En journalist som laget en serie om psykisk helse, var nemlig til stede på et møte jeg var på. Jeg var taletrengt den kvelden, og etter møtet kom journalisten løpende etter meg og spurte om hun kunne få lage et intervju.
Gjett om hun kunne!
Journalisten jobbet nemlig i ei avis som denne damen fikk på dørmatta hver morgen. Venninner, familie, naboer og slikt abonnerte også på denne avisa.
Et stort bilde ledsaget intervjuet, som ble laget under fullt navn. Jeg tror nok det var noen som fikk morgenkaffen sin i vrangstrupen akkurat den dagen.
Neste gang vi møttes sa hun: "Det var fint det som sto i avisa."
Ja, kjempefint var det. For maset stilnet.
25.2.09
Jan Bøhler om barnemishandling
På TV 2 Nyhetene i kveld snakket en beveget Jan Bøhler om barnemishandling, i forbindelse med at helsepersonell og personer i yrker som jobber med barn ikke melder fra om alvorlig vold og overgrep til politiet. Arbeiderpartiet vil nå at offentlig ansatte sparkes dersom de ikke melder fra ved mistanke om barnemishandling.
Bakgrunnen er en serie på TV 2 Nyhetene der det er avdekket at offentlig ansatte har sviktet. TV 2 fortjener etter mitt syn ros for at de jevnt og trutt har laget reportasjer om dette temaet i sine nyheter gjennom lang tid.
Saker som ble nevnt i innslaget:
- I et halvt år hadde skolen observert synlige skader på en åtteåring uten at de meldte fra. Gutten ble til slutt mishandlet til døde. For skolen fikk dette ingen konsekvenser.
- Psykiatere og psykologer har fått vite om seksuelle overgrep mot barn uten å melde saken til politiet. Dette fikk ingen konsekvenser for dem.
- Andre leger melder heller ikke fra ved mistanke om barnemishandling. I noen tilfeller har dette endt med at babyer er mishandlet til døde. For legene har dette ikke fått konsekvenser.
Jan Bøhler, som er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, vil nå sette i gang det han kaller en liten aksjon på Stortinget. Det er bra, for FNs barnekonvensjons artikkel 19 sier at man skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk.
I dag er det ikke felles varslingsrutiner i barnemishandlingssaker, til tross for at både barneministeren (Laila Dåvøy) og helseministeren (Ansgar Gabrielsen) i den forrige regjeringen lovte å gjøre noe med nettopp dette. Av 200 små barn som årlig bringes til sykehus med alvorlige voldsskader, meldes 90 prosent ikke til politiet.
Ifølge KRIPOS rammet omlag hvert femte forsettlige eller overlagte drap i perioden 2000-2003 personer under 20 år, og hvert tiende forsettlige eller overlagte drap skjedde på barn under 15 år. Årlig har opp mot ti småbarn i alderen 0 til 3 år dødd som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap i Norge. Det er et nesten like høyt tall som partnerdrap på kvinner.
Se også: Krisesentre for barn!
Opprop: Redde små
Bakgrunnen er en serie på TV 2 Nyhetene der det er avdekket at offentlig ansatte har sviktet. TV 2 fortjener etter mitt syn ros for at de jevnt og trutt har laget reportasjer om dette temaet i sine nyheter gjennom lang tid.
Saker som ble nevnt i innslaget:
- I et halvt år hadde skolen observert synlige skader på en åtteåring uten at de meldte fra. Gutten ble til slutt mishandlet til døde. For skolen fikk dette ingen konsekvenser.
- Psykiatere og psykologer har fått vite om seksuelle overgrep mot barn uten å melde saken til politiet. Dette fikk ingen konsekvenser for dem.
- Andre leger melder heller ikke fra ved mistanke om barnemishandling. I noen tilfeller har dette endt med at babyer er mishandlet til døde. For legene har dette ikke fått konsekvenser.
Jan Bøhler, som er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen, vil nå sette i gang det han kaller en liten aksjon på Stortinget. Det er bra, for FNs barnekonvensjons artikkel 19 sier at man skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk.
I dag er det ikke felles varslingsrutiner i barnemishandlingssaker, til tross for at både barneministeren (Laila Dåvøy) og helseministeren (Ansgar Gabrielsen) i den forrige regjeringen lovte å gjøre noe med nettopp dette. Av 200 små barn som årlig bringes til sykehus med alvorlige voldsskader, meldes 90 prosent ikke til politiet.
Ifølge KRIPOS rammet omlag hvert femte forsettlige eller overlagte drap i perioden 2000-2003 personer under 20 år, og hvert tiende forsettlige eller overlagte drap skjedde på barn under 15 år. Årlig har opp mot ti småbarn i alderen 0 til 3 år dødd som følge av omsorgssvikt, mishandling og drap i Norge. Det er et nesten like høyt tall som partnerdrap på kvinner.
Se også: Krisesentre for barn!
Opprop: Redde små
Diagnonsense
NAV ydmyker brukerne, forstår vi.
Et eksempel som er lite framme i mediene kan vi lese om på nettsidene til Mental Helses Ungdom:
Vi ser gang på gang at NAV avslår søknader om støtteordninger og hjelpetiltak på bakgrunn av hvilke diagnoser brukeren har, på tross av at rådgivende lege ikke har vært involvert i forhold til avslaget.
Dette er et tegn på at NAV-systemet selv i de områder hvor NAV-reformen er innført fortsatt ikke makter å se brukernes individuelle behov, men snarere ser generelle diagnoser og tar sine avgjørelser på bakgrunn av sine fordommer om disse. Enkelte brukere med tunge diagnoser som har kommet langt med sin behandling og nærmer seg å bli frisk, har opplevd å få avslag på sine søknader fordi diagnosen de har indikerer at de er så syke at hjelpetiltakene ikke vil ha noen effekt. Andre får avslag fordi diagnosen de har regnes som kontroversiell i Norge, slik at behovet som er knyttet til å ha diagnosen underkjennes av NAV. Det er jo meningsløst. Dersom diagnosen som ble satt var annerledes, ville jo brukeren fortsatt hatt de samme behovene.
På oss virker det ikke som det her er snakk om mangelfullt regelverk innenfor offentlig forvaltning. Snarere aner vi her mulige problemer med selve forvaltningskulturen i NAV. Mental Helse Ungdom ønsker med dette å etterlyse en debatt rundt diagnosers rolle i forhold til utløsing av offentlige tjenester. Kan så generelle diagnoser som dem som benyttes innenfor psykisk helsevern benyttes til å avgjøre hva som er den individuelle brukers spesielle behov, og er det i så fall NAV som skal avgjøre om diagnosen som er satt er korrekt?
Men diagnoser vil visst Mental Helses Ungdom likevel ha! Hvorfor, skjønner ikke jeg.
En psykolog skriver nettopp om diagnosens konsekvens:
Diagnoser (også DSM IV-diagnoser) forblir sjelden en ikke-kommunisert og "privat" viten. De nedtegnes i journaler, epikriser, søknader, og andre dokumenter. Disse lagres og oppbevares over tid, og forfølger personen sålenge vedkommende befinner seg i behandlingssystemet, eller nært tilknyttede systemer ( som f. eks. trygde- og rehabiliteringssystemet), av og til også langt utover dette. I den utstrekning nye behandlere leser dokumentene og merker seg diagnosene, er konsekvensen at personen om og om igjen blir møtt med de samme selektivt pregede, realitetsfastfrysende, selvoppfyllende og negative forventningene. Selve det sosiale systemet omkring personen vil ha en tendens til å opprettholde det potensielt realitetsdefinerende (potensielt sykdomsfremkallende og sykdomvedlikeholdende) "speilet" som det diagnostiske systemet representerer.
Et eksempel som er lite framme i mediene kan vi lese om på nettsidene til Mental Helses Ungdom:
Vi ser gang på gang at NAV avslår søknader om støtteordninger og hjelpetiltak på bakgrunn av hvilke diagnoser brukeren har, på tross av at rådgivende lege ikke har vært involvert i forhold til avslaget.
Dette er et tegn på at NAV-systemet selv i de områder hvor NAV-reformen er innført fortsatt ikke makter å se brukernes individuelle behov, men snarere ser generelle diagnoser og tar sine avgjørelser på bakgrunn av sine fordommer om disse. Enkelte brukere med tunge diagnoser som har kommet langt med sin behandling og nærmer seg å bli frisk, har opplevd å få avslag på sine søknader fordi diagnosen de har indikerer at de er så syke at hjelpetiltakene ikke vil ha noen effekt. Andre får avslag fordi diagnosen de har regnes som kontroversiell i Norge, slik at behovet som er knyttet til å ha diagnosen underkjennes av NAV. Det er jo meningsløst. Dersom diagnosen som ble satt var annerledes, ville jo brukeren fortsatt hatt de samme behovene.
På oss virker det ikke som det her er snakk om mangelfullt regelverk innenfor offentlig forvaltning. Snarere aner vi her mulige problemer med selve forvaltningskulturen i NAV. Mental Helse Ungdom ønsker med dette å etterlyse en debatt rundt diagnosers rolle i forhold til utløsing av offentlige tjenester. Kan så generelle diagnoser som dem som benyttes innenfor psykisk helsevern benyttes til å avgjøre hva som er den individuelle brukers spesielle behov, og er det i så fall NAV som skal avgjøre om diagnosen som er satt er korrekt?
Men diagnoser vil visst Mental Helses Ungdom likevel ha! Hvorfor, skjønner ikke jeg.
En psykolog skriver nettopp om diagnosens konsekvens:
Diagnoser (også DSM IV-diagnoser) forblir sjelden en ikke-kommunisert og "privat" viten. De nedtegnes i journaler, epikriser, søknader, og andre dokumenter. Disse lagres og oppbevares over tid, og forfølger personen sålenge vedkommende befinner seg i behandlingssystemet, eller nært tilknyttede systemer ( som f. eks. trygde- og rehabiliteringssystemet), av og til også langt utover dette. I den utstrekning nye behandlere leser dokumentene og merker seg diagnosene, er konsekvensen at personen om og om igjen blir møtt med de samme selektivt pregede, realitetsfastfrysende, selvoppfyllende og negative forventningene. Selve det sosiale systemet omkring personen vil ha en tendens til å opprettholde det potensielt realitetsdefinerende (potensielt sykdomsfremkallende og sykdomvedlikeholdende) "speilet" som det diagnostiske systemet representerer.
Hjelpeapparatet: Sysselsettingstiltak for psykopater?
Nettstedet klikk.no fortsetter sin serie om psykopaten.
Og hva med helsepersonell som syr pasienter uten bedøvelse? Vilja er ikke den eneste som opplever noe sånt. I boka Overgrep. Søkelys på psykiatrien av Gro Hillestad Thune leste jeg om pasienter som får sine sårskader behandlet uten bedøvelse, som blir sydd med nål og tråd eller stiftes sammen med stiftemaskin.
Latterliggjøring, usynliggjøring, utestengelse, oppgitte stønn, megetsigende øyekast og taushet som strekker seg over dager, kanskje uker, er meget effektive virkemidler – og kan rett og slett knuse dem som utsettes for det.Latterliggjøring, usynliggjøring, utestengelse, oppgitte stønn, megetsigende øyekast og taushet er ganske vanlig å oppleve når man er bruker av omsorgstjenester. Så da må det jammen være mange psykopater ansatt i helse- og sosialtjenesten!
Og hva med helsepersonell som syr pasienter uten bedøvelse? Vilja er ikke den eneste som opplever noe sånt. I boka Overgrep. Søkelys på psykiatrien av Gro Hillestad Thune leste jeg om pasienter som får sine sårskader behandlet uten bedøvelse, som blir sydd med nål og tråd eller stiftes sammen med stiftemaskin.
24.2.09
Stortinget i dag: Åpen høring om psykiatri og tvang
Tirsdag 24. februar
16.15 - 16.20 Åpning ved komitéleder Lodve Solholm
16.20 - 17.15 Tidl. helseminister Dagfinn Høybråten
17.15 - 17.25 PAUSE
17.25 - 18.20 Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen:
Andreas Disen, ekspedisjonssjef
Thor Rogan, avdelingsdirektør
Jan Vegard Pettersen, rådgiver
Ellinor Major, divisjonsdirektør Helsedirektoratet
18.20 - 18.50 PAUSE
18.50 - 19.50 Den norske legeforening:
Torunn Janbu, president,
Ola Marstein, Norsk psykiatrisk forening
Marte Walstad, sentralsyret
Norsk Psykologforening:
Anders Skuterud, fagsjef
Anette Clausen, spesialrådgiver
Norsk Sykepleierforbund:
Jan Erik Nilsen, andre nestleder
Svein Roald Olsen, spesialrådgiver
19.50 - 20.00 PAUSE
20.00 - 21.00 Rådet for psykisk helse:
Bjørn Lydersen, generalsekretær
Anne-Grethe Skjerve, fagsjef
Ragnhild Jacobsen, politisk rådgiver
Mental Helse:
Mette Kammen, generalsekretær
Aslaug Timland Dale, assisterende generalsekretær
Torbjørn Garberg, fungerende landsleder
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri:
Lilly Sofie Haugene, daglig leder
Are Saastad, helsepolitisk rådgiver
Vi gjør oppmerksom på at høringene i rom K-210 normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003047
16.15 - 16.20 Åpning ved komitéleder Lodve Solholm
16.20 - 17.15 Tidl. helseminister Dagfinn Høybråten
17.15 - 17.25 PAUSE
17.25 - 18.20 Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen:
Andreas Disen, ekspedisjonssjef
Thor Rogan, avdelingsdirektør
Jan Vegard Pettersen, rådgiver
Ellinor Major, divisjonsdirektør Helsedirektoratet
18.20 - 18.50 PAUSE
18.50 - 19.50 Den norske legeforening:
Torunn Janbu, president,
Ola Marstein, Norsk psykiatrisk forening
Marte Walstad, sentralsyret
Norsk Psykologforening:
Anders Skuterud, fagsjef
Anette Clausen, spesialrådgiver
Norsk Sykepleierforbund:
Jan Erik Nilsen, andre nestleder
Svein Roald Olsen, spesialrådgiver
19.50 - 20.00 PAUSE
20.00 - 21.00 Rådet for psykisk helse:
Bjørn Lydersen, generalsekretær
Anne-Grethe Skjerve, fagsjef
Ragnhild Jacobsen, politisk rådgiver
Mental Helse:
Mette Kammen, generalsekretær
Aslaug Timland Dale, assisterende generalsekretær
Torbjørn Garberg, fungerende landsleder
Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri:
Lilly Sofie Haugene, daglig leder
Are Saastad, helsepolitisk rådgiver
Vi gjør oppmerksom på at høringene i rom K-210 normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.
http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003047
22.2.09
En voldsmann er en voldsmann er en voldsmann...
Siden det har blitt litt diskusjon om ondskap - et begrep mange opplever som problematisk - i bloggen, så fikk jeg lyst til kort å si at jeg av og til opplever at det kan forekomme en form for demonisering av voldsutøvere som jeg stiller meg litt kritisk til. Rent konkret har jeg i tankene alle oppslagene om menns vold mot kvinnelige partnere. Jeg ønsker å si at ikke alle menn som har brukt vold, er hva jeg ville karakterisere som drittsekker.
Personer som utøver vold, er også forskjellige. Siden jeg har opplevd vold både som barn og som voksen, mener jeg å ha et visst grunnlag å snakke ut fra.
Jeg ble utsatt for vold flere ganger av en tidligere partner. Det var knalltøft mens det sto på, og mellom voldsepisodene var jeg også av og til redd for at han skulle slå når han hadde drukket. Likevel reagerer jeg altså litt på medienes framstilling av voldelige menn.
De som trekkes fram, er de aller verste. Det er ikke alle voldsutsatte kvinner som må ha voldsalarm, skifte identitet osv. etter at de har flyttet fra en mann som har vært voldelig.
Jeg hadde langt flere gode enn vonde stunder sammen med den mannen, slik jeg opplevde det da. Men jeg ville aldri ha gjort det samme om igjen, og jeg er overbevist om at jeg "fant meg i det" fordi jeg hadde opplevd mye verre ting før. Det er mulig at noen ville si at han måtte være psykopat, hvis jeg forteller at han også blant annet var veldig hjelpsom og morsom. Det skrives jo så vanvittig mye om psykopater rundt omkring, og man rådes til å ta en test for å identifisere folk i nærmiljøet sitt.
Det jeg lurer på er: Ville det være galt om mediene nyanserte bildet av voldelige menn litt?
Et argument mot måtte være at vold kan føre til alvorlig skade eller død, selv om det ikke er mannens intensjon, og at det derfor er nødvendig å skremme både utøvere og ofre.
Personer som utøver vold, er også forskjellige. Siden jeg har opplevd vold både som barn og som voksen, mener jeg å ha et visst grunnlag å snakke ut fra.
Jeg ble utsatt for vold flere ganger av en tidligere partner. Det var knalltøft mens det sto på, og mellom voldsepisodene var jeg også av og til redd for at han skulle slå når han hadde drukket. Likevel reagerer jeg altså litt på medienes framstilling av voldelige menn.
De som trekkes fram, er de aller verste. Det er ikke alle voldsutsatte kvinner som må ha voldsalarm, skifte identitet osv. etter at de har flyttet fra en mann som har vært voldelig.
Jeg hadde langt flere gode enn vonde stunder sammen med den mannen, slik jeg opplevde det da. Men jeg ville aldri ha gjort det samme om igjen, og jeg er overbevist om at jeg "fant meg i det" fordi jeg hadde opplevd mye verre ting før. Det er mulig at noen ville si at han måtte være psykopat, hvis jeg forteller at han også blant annet var veldig hjelpsom og morsom. Det skrives jo så vanvittig mye om psykopater rundt omkring, og man rådes til å ta en test for å identifisere folk i nærmiljøet sitt.
Det jeg lurer på er: Ville det være galt om mediene nyanserte bildet av voldelige menn litt?
Et argument mot måtte være at vold kan føre til alvorlig skade eller død, selv om det ikke er mannens intensjon, og at det derfor er nødvendig å skremme både utøvere og ofre.
Matlary om menneskerettigheter
Professor Janne Haaland Matlary har en kronikk i Aftenposten i dag om regjeringens forhold til menneskerettighetene.
Om blasfemisaken:
Det kompromiss Ap kom frem til med Sp var basert på at Sp måtte ha en «seier» i regjering, og denne seieren var da intet mindre enn en ny tolkning av ytringsfriheten. Ingen sa ett eneste ord om at dette gjelder overnasjonale menneskerettigheter som ikke kan manipuleres politisk.
Om hijabsaken:
Ikke ett prinsipielt argument ble tilbudt offentligheten. I stedet var det kun det pragmatiske at tillatelse til å bære hijab kan føre til at flere muslimske kvinner søker Politihøyskolen.
[J]eg vet ikke hva som er verst; at man politiserer menneskerettighetene fordi man ikke vet bedre, eller fordi man vet nøyaktig hva man gjør.
Om blasfemisaken:
Det kompromiss Ap kom frem til med Sp var basert på at Sp måtte ha en «seier» i regjering, og denne seieren var da intet mindre enn en ny tolkning av ytringsfriheten. Ingen sa ett eneste ord om at dette gjelder overnasjonale menneskerettigheter som ikke kan manipuleres politisk.
Om hijabsaken:
Ikke ett prinsipielt argument ble tilbudt offentligheten. I stedet var det kun det pragmatiske at tillatelse til å bære hijab kan føre til at flere muslimske kvinner søker Politihøyskolen.
[J]eg vet ikke hva som er verst; at man politiserer menneskerettighetene fordi man ikke vet bedre, eller fordi man vet nøyaktig hva man gjør.
Overgrep fra helsepersonell
I Etiske prinsipper for nordiske psykologer heter det at psykologen unngår privatisering og seksualisering av klientrelasjoner, og seksuell omgang mellom psykolog og klient skal ikke forekomme. Legeforeningens etiske regler for leger, som også psykiatere er forpliktet overfor, sier at en lege ikke må innlede et seksuelt forhold til en person han/hun er lege for.
Sissel skriver i dag om overgripere blant helsepersonell.
- Vi forbrukere har rett til å vite hvem de er og hvor de jobber slik at vi kan beskytte oss selv og våre nærmeste for krenkende og ubehagelige opplevelser i fremtiden. La oss få navnene, krever hun.
Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, for hvor skal man sette grensen? Hvilke overgrep er det snakk om? Hvem definerer "overgrep"? Å få dratt ned buksa og få en sprøyte i baken i psykiatrien er også overgrep, i alle fall for den som har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere i livet. Alle typer overgrep, også seksuelle, er dessuten vanskelig å dokumentere for pasienten. Journalen er det behandleren som skriver, og ofte står ord mot ord når pasienter klager.
Det er liten tvil om at ivaretakelsen av pasientene i dag ikke er god nok. Mens behandleren kan få støtte fra sin forening og kolleger, blant annet økonomisk ved rettssaker, blir pasienten ofte stående alene. Profesjonsforeningene, som Legeforeningen og Psykologforeningen, har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep. Konsekvensen av at overgrep mot pasienter ikke blir ordentlig erkjent, er at skadene betraktes som psykiske lidelser hos pasientene.
I tillegg vet vi at de som fra før har en psykisk lidelse, ikke alltid oppleves som troverdige når de forteller om overgrep. I behandlingsapparatet befinner pasienten seg langt lavere i troverdighetshierarkiet enn en lege eller psykolog gjør, og ikke minst om han eller hun har en alvorlig psykiatrisk diagnose.
Innen psykisk helsevern er dessuten relasjonen mellom behandler og pasient ofte av en helt annen karakter enn innen somatikken, og pasienten blir følelsesmessig sterkt bundet til behandleren. Umoral og hjelp kan filtres sammen slik at man ikke vet hva som er hva. I forordet til en bok om overgrep i terapi skriver psykiater Svein Haugsgjerd:
- Behandleren kan gjennom sitt faglige ordforråd ha makt til å definere alle de små hendelsene som til slutt fører fram til grensekrenkelser og overgrep, som faglig berettigede eller akseptable.
I psykiatrien har behandler stor makt:
- I behandlingsøymed har psykiatrien utviklet metoder til å bearbeide menneskers identitet, verdier, følelser, opplevelser og adferd.
Men tilbake til Sissels krav: Hva skal man si til et tilfelle som dette?
I 1991 sendte daværende leder av Norsk Psykologforening (NPF) ut spørreskjema til 2300 psykologer for å kartlegge forekomsten av sex mellom psykologer og klienter. I brevet fra lederen het det blant annet:
- Når NPF på denne måten beveger seg inn på et følsomt område, er det for å erstatte rykter og spekulasjoner med kunnskaper. Disse kunnskapene vil igjen bli første skritt i profesjonens eget bevisstgjøringsarbeid.
Spørreundersøkelsen gikk meget rett på sak:
- Oralt, genitalt eller analt?
I tillegg til spørsmålene som omhandlet de forskjellige typene samleie, ble psykologene bedt om å svare på om de hadde stimulert klienters kjønnsorgan med hånden eller andre deler av kroppen. Det ble også spurt om "under hvilke omstendigheter kan erotisk kontakt være nyttig for behandlingen?"
Hvorfor reagerte ikke profesjonen på denne typen spørsmål?
Svarprosenten i "Erotikkundersøkelsen", som den ble kalt, var ganske lav, men hver tyvende psykolog som svarte, hadde hatt seksuell kontakt med en eller flere av sine klienter. En tredjedel av psykologene fortalte at minst én av deres klienter hadde seksuell kontakt med en tidligere terapeut.
Dette er høye tall!
Året etter ble lederen for Psykologforeningen anmeldt til Helsetilsynet. To kolleger av ham hadde gjort jobben sin og kontaktet Psykologforeningen etter mistanke om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to av sine klienter. Han måtte forlate stillingen og mistet sitt medlemskap i Norsk Psykologforening, samt ble fratatt sin godkjennelse som psykolog på ubestemt tid.
Men så, da?
I dag er han sjefpsykolog.
Se også:
Overgrep i lukkede rom
Andre poster:
Hvem beskytter helsemyndighetene?
Sexistiske terapeuter
Vandel og omsorgsarbeid
Dårlig selvbilde
Hjernekrymperen
Oppdatering 14. mars: Dagbladet
Sissel skriver i dag om overgripere blant helsepersonell.
- Vi forbrukere har rett til å vite hvem de er og hvor de jobber slik at vi kan beskytte oss selv og våre nærmeste for krenkende og ubehagelige opplevelser i fremtiden. La oss få navnene, krever hun.
Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, for hvor skal man sette grensen? Hvilke overgrep er det snakk om? Hvem definerer "overgrep"? Å få dratt ned buksa og få en sprøyte i baken i psykiatrien er også overgrep, i alle fall for den som har vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere i livet. Alle typer overgrep, også seksuelle, er dessuten vanskelig å dokumentere for pasienten. Journalen er det behandleren som skriver, og ofte står ord mot ord når pasienter klager.
Det er liten tvil om at ivaretakelsen av pasientene i dag ikke er god nok. Mens behandleren kan få støtte fra sin forening og kolleger, blant annet økonomisk ved rettssaker, blir pasienten ofte stående alene. Profesjonsforeningene, som Legeforeningen og Psykologforeningen, har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep. Konsekvensen av at overgrep mot pasienter ikke blir ordentlig erkjent, er at skadene betraktes som psykiske lidelser hos pasientene.
I tillegg vet vi at de som fra før har en psykisk lidelse, ikke alltid oppleves som troverdige når de forteller om overgrep. I behandlingsapparatet befinner pasienten seg langt lavere i troverdighetshierarkiet enn en lege eller psykolog gjør, og ikke minst om han eller hun har en alvorlig psykiatrisk diagnose.
Innen psykisk helsevern er dessuten relasjonen mellom behandler og pasient ofte av en helt annen karakter enn innen somatikken, og pasienten blir følelsesmessig sterkt bundet til behandleren. Umoral og hjelp kan filtres sammen slik at man ikke vet hva som er hva. I forordet til en bok om overgrep i terapi skriver psykiater Svein Haugsgjerd:
- Behandleren kan gjennom sitt faglige ordforråd ha makt til å definere alle de små hendelsene som til slutt fører fram til grensekrenkelser og overgrep, som faglig berettigede eller akseptable.
I psykiatrien har behandler stor makt:
- I behandlingsøymed har psykiatrien utviklet metoder til å bearbeide menneskers identitet, verdier, følelser, opplevelser og adferd.
Men tilbake til Sissels krav: Hva skal man si til et tilfelle som dette?
I 1991 sendte daværende leder av Norsk Psykologforening (NPF) ut spørreskjema til 2300 psykologer for å kartlegge forekomsten av sex mellom psykologer og klienter. I brevet fra lederen het det blant annet:
- Når NPF på denne måten beveger seg inn på et følsomt område, er det for å erstatte rykter og spekulasjoner med kunnskaper. Disse kunnskapene vil igjen bli første skritt i profesjonens eget bevisstgjøringsarbeid.
Spørreundersøkelsen gikk meget rett på sak:
- Oralt, genitalt eller analt?
I tillegg til spørsmålene som omhandlet de forskjellige typene samleie, ble psykologene bedt om å svare på om de hadde stimulert klienters kjønnsorgan med hånden eller andre deler av kroppen. Det ble også spurt om "under hvilke omstendigheter kan erotisk kontakt være nyttig for behandlingen?"
Hvorfor reagerte ikke profesjonen på denne typen spørsmål?
Svarprosenten i "Erotikkundersøkelsen", som den ble kalt, var ganske lav, men hver tyvende psykolog som svarte, hadde hatt seksuell kontakt med en eller flere av sine klienter. En tredjedel av psykologene fortalte at minst én av deres klienter hadde seksuell kontakt med en tidligere terapeut.
Dette er høye tall!
Året etter ble lederen for Psykologforeningen anmeldt til Helsetilsynet. To kolleger av ham hadde gjort jobben sin og kontaktet Psykologforeningen etter mistanke om at han hadde begått seksuelle overgrep mot to av sine klienter. Han måtte forlate stillingen og mistet sitt medlemskap i Norsk Psykologforening, samt ble fratatt sin godkjennelse som psykolog på ubestemt tid.
Men så, da?
I dag er han sjefpsykolog.
Se også:
Overgrep i lukkede rom
Andre poster:
Hvem beskytter helsemyndighetene?
Sexistiske terapeuter
Vandel og omsorgsarbeid
Dårlig selvbilde
Hjernekrymperen
Oppdatering 14. mars: Dagbladet
Til mine kjære
Jeg må underrette mine kjære om en ny oppdagelse, slik at dere i framtiden slipper å skamme dere over familiealbumet.
Det kan ikke være særlig morsomt for dere når gjester er på besøk og sitter og blar i album der det stadig dukker opp bilder av et kvinnemenneske som ser ut som hun har 2,5 i promille. Det må være direkte pinlig med bilder hvor hun sitter med småbarn på fanget, og kanskje begynner gjesten å lure på hvor ansvarlige foreldrene egentlig er.
Nå har det hjulpet litt at jeg de senere år har tilbudt meg å være nisse på julaften, så de bildene har i det minste blitt bra.
Men til poenget: Nå har jeg fått vite hvorfor jeg ikke ser edru ut på bilder. Da jeg ble tatt bilde av nylig, av en pressefotograf, så spurte hun om jeg var blind på det ene øyet. Det er jeg jo ikke, men som jeg sa: jeg er svaksynt på den ene siden. Det er derfor øynene ikke blunker samtidig når jeg blunker (jeg er så skvetten av meg at jeg alltid må blunke av blitsen).
Denne fotografen måtte sette en motor i gang på kameraet, slik at hun fikk bilder med begge øynene åpne.
Altså: Til neste jul må dere kjøpe dere påhengsmotor. Så kan dere ta bilde av meg uten nissemaske. Og stolt vise fram familiealbumet, uten å måtte forklare at "Nei, hun er ikke alkoholiker!"
Det kan ikke være særlig morsomt for dere når gjester er på besøk og sitter og blar i album der det stadig dukker opp bilder av et kvinnemenneske som ser ut som hun har 2,5 i promille. Det må være direkte pinlig med bilder hvor hun sitter med småbarn på fanget, og kanskje begynner gjesten å lure på hvor ansvarlige foreldrene egentlig er.
Nå har det hjulpet litt at jeg de senere år har tilbudt meg å være nisse på julaften, så de bildene har i det minste blitt bra.
Men til poenget: Nå har jeg fått vite hvorfor jeg ikke ser edru ut på bilder. Da jeg ble tatt bilde av nylig, av en pressefotograf, så spurte hun om jeg var blind på det ene øyet. Det er jeg jo ikke, men som jeg sa: jeg er svaksynt på den ene siden. Det er derfor øynene ikke blunker samtidig når jeg blunker (jeg er så skvetten av meg at jeg alltid må blunke av blitsen).
Denne fotografen måtte sette en motor i gang på kameraet, slik at hun fikk bilder med begge øynene åpne.
Altså: Til neste jul må dere kjøpe dere påhengsmotor. Så kan dere ta bilde av meg uten nissemaske. Og stolt vise fram familiealbumet, uten å måtte forklare at "Nei, hun er ikke alkoholiker!"
21.2.09
Synsing om kristendom
- Det finnes ikke noe ellevte bud som sier at du skal fiske og ikke lete etter olje. Dette blir latterlig, og jeg blir litt småsur som medlem av statskirken, sier professor i sammenlignende politikk ved universitetet i Bergen, Frank Aarebrot til VG Nett.
- Det er helt i orden at de har en politisk profil. Men det er naturlig når det er saker om narkomane, fattige og krig. Temaer som omhandler mennesker, sier han.
Han får støtte av politisk kommentator i VG, Olav Versto, som er klar på at han mener kirken bør holde seg til åndelige spørsmål.
Disse herrene har liten kunnskap om kristendom, synes jeg. Aarebrot innbiller seg at den er de ti bud. Men de ti bud er en bit av Moseloven, og den er vel ikke (hele) kristendommen?
Videre sier Aarebrot at i denne sammenheng betyr "mennesker" narkomane, fattige og krigrammede. Er religion bare til for dem som ikke har noe annet her i livet, da?
Versto vil at kirken skal "holde seg til åndelige spørsmål". Men hva er det? Snakke om livet etter døden?
Lærer ikke kristendommen at den jordiske verden er skapt av Gud?
Jeg synes det er flott, jeg, når kirken blir opptatt av det samfunnet mennesker lever i.
- Det er helt i orden at de har en politisk profil. Men det er naturlig når det er saker om narkomane, fattige og krig. Temaer som omhandler mennesker, sier han.
Han får støtte av politisk kommentator i VG, Olav Versto, som er klar på at han mener kirken bør holde seg til åndelige spørsmål.
Disse herrene har liten kunnskap om kristendom, synes jeg. Aarebrot innbiller seg at den er de ti bud. Men de ti bud er en bit av Moseloven, og den er vel ikke (hele) kristendommen?
Videre sier Aarebrot at i denne sammenheng betyr "mennesker" narkomane, fattige og krigrammede. Er religion bare til for dem som ikke har noe annet her i livet, da?
Versto vil at kirken skal "holde seg til åndelige spørsmål". Men hva er det? Snakke om livet etter døden?
Lærer ikke kristendommen at den jordiske verden er skapt av Gud?
Jeg synes det er flott, jeg, når kirken blir opptatt av det samfunnet mennesker lever i.
Bla bla om Gud
Trenger vi ondskap? spør man på en kristelig blogg.
Og svarer:
- Jeg mener Bibelen faktisk forteller om at ondskap faktisk kan bringe oss nærmere Gud, fordi den trigger vår vilje til å være nær ham.
Ha ha ha ha. Intet kan vel ødelegge troen på Gud, som nettopp ondskap.
Og svarer:
- Jeg mener Bibelen faktisk forteller om at ondskap faktisk kan bringe oss nærmere Gud, fordi den trigger vår vilje til å være nær ham.
Ha ha ha ha. Intet kan vel ødelegge troen på Gud, som nettopp ondskap.
20.2.09
Farlig medisin
Røykere trenger dobbel dose av antipsykotiske medikamenter for å få samme virkning som det en ikke-røyker gjør, melder NRK.
Ja, dette har jo pasientene visst lenge.
Professor i psykofarmakologi Helge Refsum har sammen med medarbeidere på Diakonhjemmet i Oslo gjort en studie som viste at personer som ikke røykte, hadde dobbelt så høyt innhold av medikamentet i blodet som røykere.
Ettersom psykiatriske pasienter ofte røyker, er dobbel dose mange steder blitt standarddose, også for pasienter som ikke røyker.
Jeg ønsket å tro at det var jeg som så feil, da jeg først leste denne artikkelen. For ellers måtte vel dette snarere være mishandling, enn behandling. Nevroleptika er så visst ingen sukkerpiller.
Men det jeg leste, var altså riktig. Og nå lurer jeg sterkt på om ikke denne mangelen på individuell medisinsk behandling kan ha noe å gjøre med negative holdninger overfor personer med psykiske lidelser blant folk som arbeider i psykiatrien - i likhet med i samfunnet ellers - slik at "psykiatriske pasienter" lett ses på som en masse.
Dette skjer ofte med "medlemmer" av stigmatiserte grupper, der både det unike og det allmennmenneskelige forsvinner hos disse "andre". Da reduseres også den etiske forpliktelsen overfor den enkelte.
De fleste mennesker omtaler personer med en psykisk lidelse som "de psykisk syke". Det er neppe tilfeldig at ingen bruker et tilsvarende begrep på pasientene i somatikken: "de somatisk syke".
Takk til Hege Orefellen for bilde fra XIV World Congress of Psychiatry, Praha september 2008.
Mer om fordommer:
Ja, dette har jo pasientene visst lenge.
Professor i psykofarmakologi Helge Refsum har sammen med medarbeidere på Diakonhjemmet i Oslo gjort en studie som viste at personer som ikke røykte, hadde dobbelt så høyt innhold av medikamentet i blodet som røykere.
Ettersom psykiatriske pasienter ofte røyker, er dobbel dose mange steder blitt standarddose, også for pasienter som ikke røyker.
Jeg ønsket å tro at det var jeg som så feil, da jeg først leste denne artikkelen. For ellers måtte vel dette snarere være mishandling, enn behandling. Nevroleptika er så visst ingen sukkerpiller.
Men det jeg leste, var altså riktig. Og nå lurer jeg sterkt på om ikke denne mangelen på individuell medisinsk behandling kan ha noe å gjøre med negative holdninger overfor personer med psykiske lidelser blant folk som arbeider i psykiatrien - i likhet med i samfunnet ellers - slik at "psykiatriske pasienter" lett ses på som en masse.
Dette skjer ofte med "medlemmer" av stigmatiserte grupper, der både det unike og det allmennmenneskelige forsvinner hos disse "andre". Da reduseres også den etiske forpliktelsen overfor den enkelte.
De fleste mennesker omtaler personer med en psykisk lidelse som "de psykisk syke". Det er neppe tilfeldig at ingen bruker et tilsvarende begrep på pasientene i somatikken: "de somatisk syke".
Takk til Hege Orefellen for bilde fra XIV World Congress of Psychiatry, Praha september 2008.
Mer om fordommer:
19.2.09
Tre bloggere om blogging
Siden Livet leker har bursdag i dag, kan det passe å komme med en anbefaling av dagens bloggpost, "811 bloggposter", som altså handler om blogging:
[J]eg vil også skrive om alt det som tenner meg, - og det er det veldig mye som gjør. Likevel merker jeg at jeg har noen skrivebremser, og dem har jeg ikke satt på bevisst.
Jeg har lyst til å ta med et par bloggere til som skriver rørende, synes jeg, om det å blogge. Postene er fra i fjor, men nye bloggere og blogglesere har jo kommet til siden da. Og uansett er de verd å lese om igjen.
Hildring: "What`s the point? Om blogging"
Jeg skal ikke likvidere denne bloggen med det første, det har jeg gjort for mye av tidligere. Nå skal jeg akseptere min illusjon om at denne bloggen har betydning, i alle fall for meg selv.
Hjorthen: "Bloggen er en gave"
Man får ta del i andre menneskers liv, tanker og følelser, på en litt annen måte enn man får sånn til daglig. Og ikke minst så får man dele sider av seg selv som man kanskje ikke så lett får utløp for sånn til hverdags.
[J]eg vil også skrive om alt det som tenner meg, - og det er det veldig mye som gjør. Likevel merker jeg at jeg har noen skrivebremser, og dem har jeg ikke satt på bevisst.
Jeg har lyst til å ta med et par bloggere til som skriver rørende, synes jeg, om det å blogge. Postene er fra i fjor, men nye bloggere og blogglesere har jo kommet til siden da. Og uansett er de verd å lese om igjen.
Hildring: "What`s the point? Om blogging"
Jeg skal ikke likvidere denne bloggen med det første, det har jeg gjort for mye av tidligere. Nå skal jeg akseptere min illusjon om at denne bloggen har betydning, i alle fall for meg selv.
Hjorthen: "Bloggen er en gave"
Man får ta del i andre menneskers liv, tanker og følelser, på en litt annen måte enn man får sånn til daglig. Og ikke minst så får man dele sider av seg selv som man kanskje ikke så lett får utløp for sånn til hverdags.
Konferanse om psykiatrisk tvang
Nasjonal konferanse om forskningsbasert kunnskap om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, Oslo 28-29 april 2009
Hva vet vi om bruk av tvang i det psykiske helsevernet - og hvordan stimulere til økt forskning om det vi ikke vet?
Hva vet vi om bruk av tvang i det psykiske helsevernet - og hvordan stimulere til økt forskning om det vi ikke vet?
Konferansen har to målgrupper:
- Alle som ønsker en oppdatert kunnskapsstatus om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, og hvor forskningsfronten befinner seg.
- Forskningsmiljøer og kliniske miljøer som ønsker å bidra til forskning på feltet.
Gratis for brukere/pasienter og studenter.
Les mer
Program
Elektronisk påmelding (Frist: 1. april)
Å ikke helt like seg selv...
Det er ikke morsomt å se bilde av seg selv når man nesten ikke har sovet noe natta før, håret er bustete, og waterproof mascara renner.
Jeg oppdaget nettopp at bladet Psykisk helse har lagt et profilintervju med meg ut på nettet.
Og skjønner hvorfor den lille sønnen til eksen min kalte meg Heksa.
Men det står i alle fall ikke noe skummelt i teksten (i forhold til i bloggen).
________________________
Det var en lettelse at jeg så ut mer som folk i selve bladet.
Og så var det gøy at de der hadde en billedtekst hvor det ble framstilt som (underforstått) positivt at S.T. er aktiv blogger. Faktisk har jo bloggingen min vært en grunn til at jeg fikk den prisen. Og det synes jeg VI fortjener, etter all den negative omtalen av blogging som florerer.
Jeg oppdaget nettopp at bladet Psykisk helse har lagt et profilintervju med meg ut på nettet.
Og skjønner hvorfor den lille sønnen til eksen min kalte meg Heksa.
Men det står i alle fall ikke noe skummelt i teksten (i forhold til i bloggen).
________________________
Det var en lettelse at jeg så ut mer som folk i selve bladet.
Og så var det gøy at de der hadde en billedtekst hvor det ble framstilt som (underforstått) positivt at S.T. er aktiv blogger. Faktisk har jo bloggingen min vært en grunn til at jeg fikk den prisen. Og det synes jeg VI fortjener, etter all den negative omtalen av blogging som florerer.
Sydvest, fotside skaut og en kåring
- De siste dagene har flere reagert på at politifolk i Bergen har hatt på seg sydvest i regnværet [det står ikke hvilken religion sydvesten representerer, men det er etter all sannsynlighet Værgudene. red.anm.].
- Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn [derfor må vi få økt andelen kvinnelige lovbrytere. red.anm.]. Muslimer skal ikke ha fysisk kontakt med personer fra det motsatte kjønn. Politikvinner må ha fotsidt skaut, ifølge Islamsk Råd.
For den som føler behov for å lese noe vettugt, vil jeg anbefale posten Islamofobi av Arachne. Gunn Hild Lem er en av de viktigste religionskritiske stemmene vi har i norsk offentlig debatt. Protestfestivalen skal kåre Norges beste meningsytrer, og Lem er en av kandidatene. Du kan bidra med din stemme, se også her.
- Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn [derfor må vi få økt andelen kvinnelige lovbrytere. red.anm.]. Muslimer skal ikke ha fysisk kontakt med personer fra det motsatte kjønn. Politikvinner må ha fotsidt skaut, ifølge Islamsk Råd.
For den som føler behov for å lese noe vettugt, vil jeg anbefale posten Islamofobi av Arachne. Gunn Hild Lem er en av de viktigste religionskritiske stemmene vi har i norsk offentlig debatt. Protestfestivalen skal kåre Norges beste meningsytrer, og Lem er en av kandidatene. Du kan bidra med din stemme, se også her.
Mere magt til kvinderne!
Haraldus V, Rex Norvegicus
Det Kongelige Slot, 0010 Oslo
I lighed med undertegnede er Deres Majestæt sikkert helt på tuppa nu om dagen. Det er lidt av nogle tilstande vi har fået her i dette vort smukke, langstragte rige den senere tid. Deres Majestæt forstår nok at det er det politiske wild west denne ydmyge borgerinde sigter hen til. Siden alle andre toppe i samfundet nu er bleven som forrykte, må jeg gå helt til tops, til Deres Majestæt selv.
Som mig er nok Deres Majestæt (D.M.) ganske sikkert tilstrækkelig analytisk anlagt til at indse, hvad dette problems beståen bunder i (men jeg kender jo ikke D.M. personlig). På overfladen kan det jo se ud som at kvinderne fuldstændig haver tat over styrelsen i kongeriget og spillet mænderne hen ud over sidelinien.
Jeg tænker da, for det første, på hvad der vederfaredes vår kære Herr Jens. Mens han blev tvungen til at tale til hele det norske folk på televisionen, sat fru statsråd Navarsete på kammerset og lagde sine plane i skjul. Dermed måtte Herr Jens forsvare en lov som skulde nægte os borgere og borgerinder at fræmme al negativ omtale af religionerne i riget. Således lignede nok Herr Jens mest på D.M.s egen hofnar (måske kan Herr Jens få den stilling efter stortingsvalget nu til høsten?).
Det andre jeg haver i tankerne, er den for nylig avslørede hemmelighed om at Herr Knud ikke var klar over at også han var blit ført bag lyset af damerne. Dette fik jeg selv vide først silde onsdag aften. Jeg håber at D.M. denne aften ikke var gået så tidligt til sengs med Regina Norvegica, Fru Sonja, at D.M. ikke fik denne begivenhed med sig.
Bag det hele ståer damerne Astri Aas-Hansen og Karita Bekkemellem. Hadia Tajik er bare et skalkeskjul for at lade som at udlendigerne have magt i vort flerkulturelle rige. Fru Aas-Hansen var chæfsarkitægten bag så væl den nye blasphæmiparagraph, som det nye skautforslag for den nationale politistyrke, inclusive D.M.s egen livgarde (men Fru Bekkemellem var i virkeligheden - uten selv at vide det - kun staffage, som statssekretærinden brugte for at aflede opmærksomheden fra hvad der egentlig foregik). Der var vist også nogle plane om at Kongehusets medlemme af kvindekøndet skulde være forpligtede til at ikle sig det samme skautplag, av ren solidaritet med de udenlandske muhammedanerinder (dermed vilde det en gang for alle blive en slut på alle disse hatte). Det samme gjaldt kvindelige præste i Den norske lutherske kirke.
Selv om Herr Jens og Herr Knud altså er bleven lurede, så er det ikke nogen ond vilie bag, må D.M. tro. Nei, D.M. må ikke blive fuldstændig paranoid, hellere! Årsagen til at de kvindelige politikere haver båret sig sådan an, er at de - i lighed med kvinder i sin alminelighed - ere rammede av Stockholmssyndromet. De tør ikke at oplade sin mund og hæve sin røst og sige mænderne imod. Derfor turde de ikke berette for Herr Jens at de havde fortrudt sit forslag om at få et forbud mod religionernes kritiseren, og ladede ham derfor gå i studio og være nationens klovn. Det samme er altså nu tilfældet med Herr Knud, som var optaget med noget andet da damerne, deriblandt Fru Ingelin, lagde en præssemælding ud på hjemmesiderne til Herr Knud om at politikonstablerne av hunkønd skulde iføre sig muhammedanernes klæsskik.
Nu ved D.M. det altså alt sammen, takket være mig. Og grunden til at jeg fortæller D.M. alt dette, er at D.M., i samråd med Regina Norvegica, Fru Sonja, bliver nødt til at pønske ud noget der kan få fart på ligestillingen mellem kønderne. Vi kan ikke have det sån i vort land at den halve befolkning ere rammede av Stockholmstraumaet og ikke tør andet end at handle i skjul. Det er uhældig både helsemæssig for kvinderne, og politisk uholdbart. Ikke mindst for os blogerne - jeg er selv en af dem som haver bloget mye om den sinnssyke politiken som haver vært ført i riget den siste tid - der bliver helt udmattede av tingernes uforudsigbare tilstand. Der dukker jo stadigt op nye overraskelse, som trold av æske, og vi pådrager os musearme, alle som en, vi der sidder og skriver og gjør gratisarbejde en masse fordi politikerne ikke gjør deres job.
Da forventer jeg at D.M. snarest - til tros for at jeg ved at D.M. for tiden har meget at gøre på grund av D.M.s svigersøns dumheder - sender den kvindelige del av regjeringen, statssekretærinder inclusive, på kursus i verbalt selvforsvar og -hævdelse, terapi og feministisk metode, slik at de bliver kvit sine Stockholmssyndromer og kan begynde at operere i åbent politisk terræn. Det er valg til høsten! Ikke glem det, D.M.!
Deres ydmyge borgerinde
Sigrun
PS. D.M. får rigtig undskylde mig for at jeg så dårlig behærsker det kongelige dansk-norske sprog (min hverdagsdansk er hellere ikke god, selv om jeg haver vært i København flere gange). Jeg skulde have kontagtet Herr Finn-Erik Vinje, som er en av blogerne, for korrekturlæsning. Men siden sagen nu er så prekær, tænkte jeg at tiden arbejder stærkt imod os. Jeg håber imidlertid at D.M. forstår det mæste av det, jeg her haver skrevet. D.M. kan også helt sikkert få bistand fra Regina Norvegica, Fru Sonja. Ikke bare har Den Kongelige Frue studeret sprog i udlandet; Sissel Benneche Osvold kunde fortælle i Dagbladet at D.M.s Frue også taler flydende arkaisk dansk/norsk, et sprog vistnok ingen andre i riget længere haver som modersmål.
PS II. Kunde D.M. spørge D.M.s svigerdatter om hun have læst en e-post jeg sendede hende i 2004, da der var en televisionaktion om psychiatri? Jeg reagerede i den forbindelse på en del af sprogbrugen om patienterne. Men jeg fik aldrig noget svar fra hende.
PS III. Opdatering: Islamsk Råd beretter i Dagbladet at de muhammedanske skaute skal være fodside. D.M. bør, for sikkerheds skyld, underrette Kongefamiliens kvindelige medlemme, men på en skånsom måde.
Det Kongelige Slot, 0010 Oslo
I lighed med undertegnede er Deres Majestæt sikkert helt på tuppa nu om dagen. Det er lidt av nogle tilstande vi har fået her i dette vort smukke, langstragte rige den senere tid. Deres Majestæt forstår nok at det er det politiske wild west denne ydmyge borgerinde sigter hen til. Siden alle andre toppe i samfundet nu er bleven som forrykte, må jeg gå helt til tops, til Deres Majestæt selv.
Som mig er nok Deres Majestæt (D.M.) ganske sikkert tilstrækkelig analytisk anlagt til at indse, hvad dette problems beståen bunder i (men jeg kender jo ikke D.M. personlig). På overfladen kan det jo se ud som at kvinderne fuldstændig haver tat over styrelsen i kongeriget og spillet mænderne hen ud over sidelinien.
Jeg tænker da, for det første, på hvad der vederfaredes vår kære Herr Jens. Mens han blev tvungen til at tale til hele det norske folk på televisionen, sat fru statsråd Navarsete på kammerset og lagde sine plane i skjul. Dermed måtte Herr Jens forsvare en lov som skulde nægte os borgere og borgerinder at fræmme al negativ omtale af religionerne i riget. Således lignede nok Herr Jens mest på D.M.s egen hofnar (måske kan Herr Jens få den stilling efter stortingsvalget nu til høsten?).
Det andre jeg haver i tankerne, er den for nylig avslørede hemmelighed om at Herr Knud ikke var klar over at også han var blit ført bag lyset af damerne. Dette fik jeg selv vide først silde onsdag aften. Jeg håber at D.M. denne aften ikke var gået så tidligt til sengs med Regina Norvegica, Fru Sonja, at D.M. ikke fik denne begivenhed med sig.
Bag det hele ståer damerne Astri Aas-Hansen og Karita Bekkemellem. Hadia Tajik er bare et skalkeskjul for at lade som at udlendigerne have magt i vort flerkulturelle rige. Fru Aas-Hansen var chæfsarkitægten bag så væl den nye blasphæmiparagraph, som det nye skautforslag for den nationale politistyrke, inclusive D.M.s egen livgarde (men Fru Bekkemellem var i virkeligheden - uten selv at vide det - kun staffage, som statssekretærinden brugte for at aflede opmærksomheden fra hvad der egentlig foregik). Der var vist også nogle plane om at Kongehusets medlemme af kvindekøndet skulde være forpligtede til at ikle sig det samme skautplag, av ren solidaritet med de udenlandske muhammedanerinder (dermed vilde det en gang for alle blive en slut på alle disse hatte). Det samme gjaldt kvindelige præste i Den norske lutherske kirke.
Selv om Herr Jens og Herr Knud altså er bleven lurede, så er det ikke nogen ond vilie bag, må D.M. tro. Nei, D.M. må ikke blive fuldstændig paranoid, hellere! Årsagen til at de kvindelige politikere haver båret sig sådan an, er at de - i lighed med kvinder i sin alminelighed - ere rammede av Stockholmssyndromet. De tør ikke at oplade sin mund og hæve sin røst og sige mænderne imod. Derfor turde de ikke berette for Herr Jens at de havde fortrudt sit forslag om at få et forbud mod religionernes kritiseren, og ladede ham derfor gå i studio og være nationens klovn. Det samme er altså nu tilfældet med Herr Knud, som var optaget med noget andet da damerne, deriblandt Fru Ingelin, lagde en præssemælding ud på hjemmesiderne til Herr Knud om at politikonstablerne av hunkønd skulde iføre sig muhammedanernes klæsskik.
Nu ved D.M. det altså alt sammen, takket være mig. Og grunden til at jeg fortæller D.M. alt dette, er at D.M., i samråd med Regina Norvegica, Fru Sonja, bliver nødt til at pønske ud noget der kan få fart på ligestillingen mellem kønderne. Vi kan ikke have det sån i vort land at den halve befolkning ere rammede av Stockholmstraumaet og ikke tør andet end at handle i skjul. Det er uhældig både helsemæssig for kvinderne, og politisk uholdbart. Ikke mindst for os blogerne - jeg er selv en af dem som haver bloget mye om den sinnssyke politiken som haver vært ført i riget den siste tid - der bliver helt udmattede av tingernes uforudsigbare tilstand. Der dukker jo stadigt op nye overraskelse, som trold av æske, og vi pådrager os musearme, alle som en, vi der sidder og skriver og gjør gratisarbejde en masse fordi politikerne ikke gjør deres job.
Da forventer jeg at D.M. snarest - til tros for at jeg ved at D.M. for tiden har meget at gøre på grund av D.M.s svigersøns dumheder - sender den kvindelige del av regjeringen, statssekretærinder inclusive, på kursus i verbalt selvforsvar og -hævdelse, terapi og feministisk metode, slik at de bliver kvit sine Stockholmssyndromer og kan begynde at operere i åbent politisk terræn. Det er valg til høsten! Ikke glem det, D.M.!
Deres ydmyge borgerinde
Sigrun
PS. D.M. får rigtig undskylde mig for at jeg så dårlig behærsker det kongelige dansk-norske sprog (min hverdagsdansk er hellere ikke god, selv om jeg haver vært i København flere gange). Jeg skulde have kontagtet Herr Finn-Erik Vinje, som er en av blogerne, for korrekturlæsning. Men siden sagen nu er så prekær, tænkte jeg at tiden arbejder stærkt imod os. Jeg håber imidlertid at D.M. forstår det mæste av det, jeg her haver skrevet. D.M. kan også helt sikkert få bistand fra Regina Norvegica, Fru Sonja. Ikke bare har Den Kongelige Frue studeret sprog i udlandet; Sissel Benneche Osvold kunde fortælle i Dagbladet at D.M.s Frue også taler flydende arkaisk dansk/norsk, et sprog vistnok ingen andre i riget længere haver som modersmål.
PS II. Kunde D.M. spørge D.M.s svigerdatter om hun have læst en e-post jeg sendede hende i 2004, da der var en televisionaktion om psychiatri? Jeg reagerede i den forbindelse på en del af sprogbrugen om patienterne. Men jeg fik aldrig noget svar fra hende.
PS III. Opdatering: Islamsk Råd beretter i Dagbladet at de muhammedanske skaute skal være fodside. D.M. bør, for sikkerheds skyld, underrette Kongefamiliens kvindelige medlemme, men på en skånsom måde.
18.2.09
Blogglykke
Det er så mye interessant og tankevekkende å lese rundt omkring på veven. Etter å ha lest om lykke i dag, har jeg skjønt at (det er) blogging (som) er lykke!
Her er reglene for lykke:
Første bud: Det er opp til deg selv om du vil bli lykkelig.
Ja, det er jo sånn det er med blogginga; det er ingen andre enn jeg selv som har lurt meg til å begynne med dette.
Andre bud: Tro ikke på alt du tenker.
Nei, selvsagt ikke. Det er da ikke sant alt jeg (tenker mens jeg) blogger. 95 prosent, kanskje. Og jeg er jo også vant til at folk sier til meg: Du er ikke sann, altså!
Tredje bud: Vær i kontakt med følelsene dine.
Å ja, det er jeg. Noen ganger veldig mye mens jeg skriver. Og ikke nok med det: Her om dagen fikk jeg en mail fra en som har lest mye i bloggen min og som skrev at av og til blir jeg så intens når jeg skriver om overgrep og psykiatri at vedkommende nesten føler mine følelser.
Fjerde bud: Gjør kroppen glad.
Å ja, den blir så glad når jeg beveger meg bort til PC-en. Jeg har blogginga under huden nå, etter snart ett år og 500 poster.
Femte bud: Erkjenn at det er noe som er større enn deg selv.
Om jeg gjør! Blogglandia er kjempedigert. Bare i min by, Oslo, er det registrert over 10.000 bloggspottere.
Sjette bud: Gjør det du brenner for.
Det er jo nettopp det jeg gjør. Det vil si jeg skriver mest om det jeg brenner mot, jeg: hijabpoliti, statlig overvåking , overgrep mot barn og umulige psykologer.
Sjuende bud: Dyrk sunne relasjoner.
Det vil jeg abolutt si at det er mest av i Blogglandia. Kun en eneste gang har jeg vært i krig, og det ene og alene fordi jeg skrev ned noen gode sjekkeråd (som noen dessverre trodde hadde vedkommende selv som adressat). Den dagen så det slik ut på Bloggrevyen.
Du verden, så mye jeg har lært i dag, om lykke! Og så jeg gir meg selv 7 lykkepoeng, ut av 7 mulige.
Denne testen trengte jeg virkelig, gitt. For jeg var ikke like heldig da jeg tok lykketest hos guruen Martin Seligman på authentichappiness.com, og det syntes jeg i grunnen var ganske urettferdig, siden jeg har opplevd mye vondt i livet tidligere. Dersom han vært i besittelse av litt empati, denne Seligmannen, så hadde han konstruert testen slik at testeren hadde følt seg bedre etterpå. Og spesielt den som var har vært mye ulykkelig før. Det hadde jeg kalt lykketest!
Her er reglene for lykke:
Første bud: Det er opp til deg selv om du vil bli lykkelig.
Ja, det er jo sånn det er med blogginga; det er ingen andre enn jeg selv som har lurt meg til å begynne med dette.
Andre bud: Tro ikke på alt du tenker.
Nei, selvsagt ikke. Det er da ikke sant alt jeg (tenker mens jeg) blogger. 95 prosent, kanskje. Og jeg er jo også vant til at folk sier til meg: Du er ikke sann, altså!
Tredje bud: Vær i kontakt med følelsene dine.
Å ja, det er jeg. Noen ganger veldig mye mens jeg skriver. Og ikke nok med det: Her om dagen fikk jeg en mail fra en som har lest mye i bloggen min og som skrev at av og til blir jeg så intens når jeg skriver om overgrep og psykiatri at vedkommende nesten føler mine følelser.
Fjerde bud: Gjør kroppen glad.
Å ja, den blir så glad når jeg beveger meg bort til PC-en. Jeg har blogginga under huden nå, etter snart ett år og 500 poster.
Femte bud: Erkjenn at det er noe som er større enn deg selv.
Om jeg gjør! Blogglandia er kjempedigert. Bare i min by, Oslo, er det registrert over 10.000 bloggspottere.
Sjette bud: Gjør det du brenner for.
Det er jo nettopp det jeg gjør. Det vil si jeg skriver mest om det jeg brenner mot, jeg: hijabpoliti, statlig overvåking , overgrep mot barn og umulige psykologer.
Sjuende bud: Dyrk sunne relasjoner.
Det vil jeg abolutt si at det er mest av i Blogglandia. Kun en eneste gang har jeg vært i krig, og det ene og alene fordi jeg skrev ned noen gode sjekkeråd (som noen dessverre trodde hadde vedkommende selv som adressat). Den dagen så det slik ut på Bloggrevyen.
Du verden, så mye jeg har lært i dag, om lykke! Og så jeg gir meg selv 7 lykkepoeng, ut av 7 mulige.
Denne testen trengte jeg virkelig, gitt. For jeg var ikke like heldig da jeg tok lykketest hos guruen Martin Seligman på authentichappiness.com, og det syntes jeg i grunnen var ganske urettferdig, siden jeg har opplevd mye vondt i livet tidligere. Dersom han vært i besittelse av litt empati, denne Seligmannen, så hadde han konstruert testen slik at testeren hadde følt seg bedre etterpå. Og spesielt den som var har vært mye ulykkelig før. Det hadde jeg kalt lykketest!
17.2.09
Giske vs Gud
Tankekorset har en post om religiøse friskoler. Da jeg la inn en kommentar, nevnte jeg at for en del år siden var det fokus på en spesiell pedagogikk (ACE-pedagogikken) ved kristne privatskoler som det ble rabalder av.
Jeg husker ikke så mange detaljer fra denne saken, og ikke hadde jeg noen blogg som hjelpemiddel heller, i noe som var ganske trist lesning. Men nå har jeg rotet litt i Atekst-arkivet og sett på noen avisartikler fra åtte år tilbake.
Staten ga året før (2000) 37 millioner kroner i støtte til ti skoler som ble drevet etter ACE-modellen (Accelerated Christian Education) i Norge. Det var ikke noe eget kristendomsfag ved disse skolene, for kristendom var integrert i alle skolefag.
Disse skolene hadde en lærebok for 4. klasse hvor det det ble vist en tegning av en mor som slår et barn fordi barnet har stjålet et kakestykke. Illustrasjonen står til en tekst hvor det poengteres at Guds regler og regler hjemme skaper trygghet.
Barneombudet krevde at dette umiddelbart ble luket ut. Lederen for ACE-skolene i Norge beklaget, og forklarte det hele med dårlig tid. Bøkene var oversatt fra amerikansk, men man hadde ikke hatt tid til å se på tegningene. Utdanningsminister Trond Giske uttalte at han var rystet over at man hadde lærebøker der mor slår barnet med balltre.
I pensum for 4. klassingene sto det: «Hustruer som elsker ektemennene sine på den måten Gud vil, vil være glad for å underordne seg dem. De vil gjerne lyde sine ektemenn.» ACE-læren mente også at Gud ønsket slavehandel, fordi det var en mulighet til å gjøre afrikanere kristne.
Klagenemnda for likestilling så på saken, og kom til at lærebøkene var i strid med likestillingsloven, slik at de ble forbudt. Nemnda trakk frem et eksempel hvor elevene skulle velge riktig alternativ: Hustruer/Hunder/Katter skal lyde sine ektemenn.
- Vi holder likevel fast ved at mannen er leder i hjemmet, sa styrelederen ved Oppdal kristne grunnskole etter forbudet.
- Det er en del uheldige formuleringer i heftene. Samtidig tror jeg nok at noen misforstår hensikten med deler av pedagogikken vår. Ofte setter vi opp ting litt enkelt og banalt for at eleven skal få et klart bilde av hva som er rett og galt, understreket han.
- Dette handler ikke om tyranni eller enevelde, men om et ansvar som mannen har til å tjene sin kvinne, forklarte han.
- Mange kvinner vil jo at mannen skal ta mer ansvar hjemme.
Rektor ved Elihu kristne grunnskole i Levanger, var enig:
- Vi vil være trygge på at lærebøkene våre tar utgangspunkt i foreldrenes verdensbilde, og vi holder fast ved at mannen i Bibelen omtales som kvinnens overhode.
VG intervjuet en trebarnsmor, ACE-lærer og underordnet sin mann, etter avslag på å starte en ny skole, Oasen. Hun var overbevist om at Gud ville overvinne Trond Giske. Hun underviste selv sin seksårige datter hjemme i påvente av skolen. Der lærte datteren at hun som fremtidig hustru skulle adlyde sin ektemann.
ACE-pedagogikken kan gjøre stor skade på jenters og gutters kjønnsidentitet og selvbilde, mente lederen i Kirkerådets nemnd for kvinner og likestiling, som var residerende kapellan. Allerede i desember 1999 - kort tid før daværende skolestatsråd Jon Lilletun i full fart godkjente ti ACE-skole-søknader - advarte hun mot ACE-pedagogikken på vegne av Kirkerådets fagnemnd.
Senere sa Lilletun til VG at han aldri godkjente ACE-pedagogikken, men søknadene fra kristne livssynsskoler. Han understreket at det var en forutsetning at skolene fulgte norsk likestillingslov. Trond Giske var svært forundret over forgjengerens forklaring. Utdanningsdepartementet hadde plikt til å gå gjennom læreplan og undervisningsopplegg før eventuell godkjenning.
VG skrev:
Utdanningsminister Trond Giske (Ap) har bestemt seg for å kjempe mot at ACE-læren skal få større utbredelse i norsk skole. Tre nye søkere som vil gjøre bruk av ACE i undervisningen, Salten Bibelsenter, Jæren Kristne Senter og Froland Misjonsmenighet, må alle belage seg på avslag fra departementet. I tillegg lover Giske å saumfare de ti ACE-skolene som allerede er i drift.
KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland utelukker ikke at Stortinget kommer til å detaljstyre utdanningsministeren i denne saken. Også for oss er det selvsagt at ACE-skolene følger likestillingsloven. Men Giske kan ikke skalte og valte som han vil med privatskolene, tordner KrF-lederen.
20. mars leverte sentrumspartiene, Høyre og Frp et forslag i Stortinget med kritikk av Giskes handlemåte, og et pålegg om å behandle en eventuell ny søknad fra Oasen Bibelsenter på en annen måte.
Sentrumspartiene, Høyre og Fr.p. forklarte sitt standpunkt med at statsrådens tidligere avslag bidro til å forskjellsbehandle Oasen i forhold til andre skoler som benyttet seg av ACE-pedagogikken.
Giske var engstelig for at det nå ville kom et rush av søknder om flere slike skoler.
Aftenposten brakte intervju med førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet Sverre Dag Mogstad, som var prinsipielt svært skeptisk til ACE. Pedagogikken baserte seg på at kristendommen gjennomsyrer alle fag, og derfor blir for eksempel både naturfag og historie presentert ut fra en kristen synsvinkel, sa han. Mogstad mente dette verken var å ta kristendom eller de andre fagene på alvor:
- Det finnes en spenning mellom fagene i skolen, for eksempel mellom kristendom og realfag. Hvis en skole prøver å harmonere disse fagene, tar man bort en spenning som også finnes i virkeligheten. Elever som får en slik undervisning, vil derfor ikke være kvalifisert til å gå ut i virkeligheten.
I oktober fikk Oasen Bibelsenter i Songdalen avslag på søknaden om å starte en privat barneskole. Utdanningsminister Trond Giske utfordret dermed både Stortinget og den kommende regjeringen.
- Stortingsflertallet påla i mars Trond Giske å behandle søknaden fra skolen på nytt, etter at han først hadde avslått den. Denne nye søknaden ble avslått tirsdag, dagen før Stoltenberg-regjeringen etter alt å dømme kunngjør sin avgang, meldte NTB.
I en pressemelding fra KUF het det at en juridisk vurdering tilsa at Stortinget ikke kunne begrense statsrådens skjønn i vurderingen av søknaden fra Oasen.
Det ble regjeringsskifte, og Kristin Clemet ble ny statsråd. Etter en drøy uke lå en anke på bordet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Oasen barneskole la opp til å undervise etter ACE-pedagogikken. I klagebrevet het det at ca. 30 prosent av undervisningsmateriellet ville være ACE-materiell, resten vanlig norsk skolemateriell.
7. desember 2001 ble skolen godkjent. Likestillingsombudet hadde innvendinger mot 207 ACE-hefter som skolen ønsket å benytte, men skolen lovte å ikke bruke den delen av materiellet som var omstridt.
Året etter hadde imidlertid flesteparten av de ti skolene som hadde fått godkjenning til å bruke ACE-materiell, gått bort fra dette. Flere skoler ville ikke lenger ha noe med ACE å gjøre etter alt oppstusset.
- Nå bruker vi utelukkende de samme lærebøkene som også benyttes i den offentlige skolen, fortalte rektor ved Regnbuen skole.
Han sa at beslutningen ble tatt uavhengig av innsigelsene fra likestillingsombudet:
- Da skolene ble godkjent med ACE-materiell, var det en forutsetning at dette skulle bearbeides i forhold til norsk språk og kultur. Det har ikke skjedd, og da fant vi ut at det ikke lenger var hensiktsmessig å bruke det.
Men Giske var ikke fornøyd:
- Det er et slags framskritt at de slutter å bruke lærebøker hvor det står at evolusjonsteorien er tull. Men hva hjelper det når lærerne står og foreleser det samme? Det finnes ingen godkjenning av lærernes forelesninger.
Jeg husker ikke så mange detaljer fra denne saken, og ikke hadde jeg noen blogg som hjelpemiddel heller, i noe som var ganske trist lesning. Men nå har jeg rotet litt i Atekst-arkivet og sett på noen avisartikler fra åtte år tilbake.
Staten ga året før (2000) 37 millioner kroner i støtte til ti skoler som ble drevet etter ACE-modellen (Accelerated Christian Education) i Norge. Det var ikke noe eget kristendomsfag ved disse skolene, for kristendom var integrert i alle skolefag.
Disse skolene hadde en lærebok for 4. klasse hvor det det ble vist en tegning av en mor som slår et barn fordi barnet har stjålet et kakestykke. Illustrasjonen står til en tekst hvor det poengteres at Guds regler og regler hjemme skaper trygghet.
Barneombudet krevde at dette umiddelbart ble luket ut. Lederen for ACE-skolene i Norge beklaget, og forklarte det hele med dårlig tid. Bøkene var oversatt fra amerikansk, men man hadde ikke hatt tid til å se på tegningene. Utdanningsminister Trond Giske uttalte at han var rystet over at man hadde lærebøker der mor slår barnet med balltre.
I pensum for 4. klassingene sto det: «Hustruer som elsker ektemennene sine på den måten Gud vil, vil være glad for å underordne seg dem. De vil gjerne lyde sine ektemenn.» ACE-læren mente også at Gud ønsket slavehandel, fordi det var en mulighet til å gjøre afrikanere kristne.
Klagenemnda for likestilling så på saken, og kom til at lærebøkene var i strid med likestillingsloven, slik at de ble forbudt. Nemnda trakk frem et eksempel hvor elevene skulle velge riktig alternativ: Hustruer/Hunder/Katter skal lyde sine ektemenn.
- Vi holder likevel fast ved at mannen er leder i hjemmet, sa styrelederen ved Oppdal kristne grunnskole etter forbudet.
- Det er en del uheldige formuleringer i heftene. Samtidig tror jeg nok at noen misforstår hensikten med deler av pedagogikken vår. Ofte setter vi opp ting litt enkelt og banalt for at eleven skal få et klart bilde av hva som er rett og galt, understreket han.
- Dette handler ikke om tyranni eller enevelde, men om et ansvar som mannen har til å tjene sin kvinne, forklarte han.
- Mange kvinner vil jo at mannen skal ta mer ansvar hjemme.
Rektor ved Elihu kristne grunnskole i Levanger, var enig:
- Vi vil være trygge på at lærebøkene våre tar utgangspunkt i foreldrenes verdensbilde, og vi holder fast ved at mannen i Bibelen omtales som kvinnens overhode.
VG intervjuet en trebarnsmor, ACE-lærer og underordnet sin mann, etter avslag på å starte en ny skole, Oasen. Hun var overbevist om at Gud ville overvinne Trond Giske. Hun underviste selv sin seksårige datter hjemme i påvente av skolen. Der lærte datteren at hun som fremtidig hustru skulle adlyde sin ektemann.
ACE-pedagogikken kan gjøre stor skade på jenters og gutters kjønnsidentitet og selvbilde, mente lederen i Kirkerådets nemnd for kvinner og likestiling, som var residerende kapellan. Allerede i desember 1999 - kort tid før daværende skolestatsråd Jon Lilletun i full fart godkjente ti ACE-skole-søknader - advarte hun mot ACE-pedagogikken på vegne av Kirkerådets fagnemnd.
Senere sa Lilletun til VG at han aldri godkjente ACE-pedagogikken, men søknadene fra kristne livssynsskoler. Han understreket at det var en forutsetning at skolene fulgte norsk likestillingslov. Trond Giske var svært forundret over forgjengerens forklaring. Utdanningsdepartementet hadde plikt til å gå gjennom læreplan og undervisningsopplegg før eventuell godkjenning.
VG skrev:
Utdanningsminister Trond Giske (Ap) har bestemt seg for å kjempe mot at ACE-læren skal få større utbredelse i norsk skole. Tre nye søkere som vil gjøre bruk av ACE i undervisningen, Salten Bibelsenter, Jæren Kristne Senter og Froland Misjonsmenighet, må alle belage seg på avslag fra departementet. I tillegg lover Giske å saumfare de ti ACE-skolene som allerede er i drift.
KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland utelukker ikke at Stortinget kommer til å detaljstyre utdanningsministeren i denne saken. Også for oss er det selvsagt at ACE-skolene følger likestillingsloven. Men Giske kan ikke skalte og valte som han vil med privatskolene, tordner KrF-lederen.
20. mars leverte sentrumspartiene, Høyre og Frp et forslag i Stortinget med kritikk av Giskes handlemåte, og et pålegg om å behandle en eventuell ny søknad fra Oasen Bibelsenter på en annen måte.
Sentrumspartiene, Høyre og Fr.p. forklarte sitt standpunkt med at statsrådens tidligere avslag bidro til å forskjellsbehandle Oasen i forhold til andre skoler som benyttet seg av ACE-pedagogikken.
Giske var engstelig for at det nå ville kom et rush av søknder om flere slike skoler.
Aftenposten brakte intervju med førsteamanuensis ved Menighetsfakultetet Sverre Dag Mogstad, som var prinsipielt svært skeptisk til ACE. Pedagogikken baserte seg på at kristendommen gjennomsyrer alle fag, og derfor blir for eksempel både naturfag og historie presentert ut fra en kristen synsvinkel, sa han. Mogstad mente dette verken var å ta kristendom eller de andre fagene på alvor:
- Det finnes en spenning mellom fagene i skolen, for eksempel mellom kristendom og realfag. Hvis en skole prøver å harmonere disse fagene, tar man bort en spenning som også finnes i virkeligheten. Elever som får en slik undervisning, vil derfor ikke være kvalifisert til å gå ut i virkeligheten.
I oktober fikk Oasen Bibelsenter i Songdalen avslag på søknaden om å starte en privat barneskole. Utdanningsminister Trond Giske utfordret dermed både Stortinget og den kommende regjeringen.
- Stortingsflertallet påla i mars Trond Giske å behandle søknaden fra skolen på nytt, etter at han først hadde avslått den. Denne nye søknaden ble avslått tirsdag, dagen før Stoltenberg-regjeringen etter alt å dømme kunngjør sin avgang, meldte NTB.
I en pressemelding fra KUF het det at en juridisk vurdering tilsa at Stortinget ikke kunne begrense statsrådens skjønn i vurderingen av søknaden fra Oasen.
Det ble regjeringsskifte, og Kristin Clemet ble ny statsråd. Etter en drøy uke lå en anke på bordet i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Oasen barneskole la opp til å undervise etter ACE-pedagogikken. I klagebrevet het det at ca. 30 prosent av undervisningsmateriellet ville være ACE-materiell, resten vanlig norsk skolemateriell.
7. desember 2001 ble skolen godkjent. Likestillingsombudet hadde innvendinger mot 207 ACE-hefter som skolen ønsket å benytte, men skolen lovte å ikke bruke den delen av materiellet som var omstridt.
Året etter hadde imidlertid flesteparten av de ti skolene som hadde fått godkjenning til å bruke ACE-materiell, gått bort fra dette. Flere skoler ville ikke lenger ha noe med ACE å gjøre etter alt oppstusset.
- Nå bruker vi utelukkende de samme lærebøkene som også benyttes i den offentlige skolen, fortalte rektor ved Regnbuen skole.
Han sa at beslutningen ble tatt uavhengig av innsigelsene fra likestillingsombudet:
- Da skolene ble godkjent med ACE-materiell, var det en forutsetning at dette skulle bearbeides i forhold til norsk språk og kultur. Det har ikke skjedd, og da fant vi ut at det ikke lenger var hensiktsmessig å bruke det.
Men Giske var ikke fornøyd:
- Det er et slags framskritt at de slutter å bruke lærebøker hvor det står at evolusjonsteorien er tull. Men hva hjelper det når lærerne står og foreleser det samme? Det finnes ingen godkjenning av lærernes forelesninger.
Argumentasjon om politihijab
Jeg tror det er en stund siden jeg har sett så mange usaklige "argumenter" og påstander som i hijabdebatten.
Et utvalg:
I Vesten blir kvinner definert som frigjorte ved at vi kler av oss og viser mest mulig hud og former, ifølge Bushra Ishaq, leder for Muslimsk Studentsamfunn.
Ishaq spør også om alle politifolk som heter Muhammed, skal skifte navn. Hun glemmer visst Kristen' ene, Johannes' ene og Maria' ene.
Henrik Lunde ved Antirasistisk Senter diagnostiserer oss motstandere av politihijab som islamofobe.
Carl I. Hagen demoniserer muslimer ved å sammenlikne dem med fanden.
Men Karita Bekkemellem er nok den som klarer å få aller mest oppmerksomhet, ved å sammenlikne hijabbruk med kjønnslemlestelse. Det overgår selv et argument hun hadde for obligatoriske underlivsundersøkelser i fjor: at slike undersøkelser vil forhindre søskenbarnekteskap og tvangsekteskap (Klassekampen 06.03.08).
Anbefalt lesning: Korttenkt multikulturalisme av Gunnar Skirbekk
Andre bloggere:
Hjorthen: Likestiller kebab med baksmell på skatten!
Oddbjørn Evenshaug: Merkverdige meninger
Vox populi: Tilslørte politipiker
VamPus: Raser mot Studio 5-kollega
PS. De har vel lest min seriøse post Framtidens politiuniformer?
Et utvalg:
I Vesten blir kvinner definert som frigjorte ved at vi kler av oss og viser mest mulig hud og former, ifølge Bushra Ishaq, leder for Muslimsk Studentsamfunn.
Ishaq spør også om alle politifolk som heter Muhammed, skal skifte navn. Hun glemmer visst Kristen' ene, Johannes' ene og Maria' ene.
Henrik Lunde ved Antirasistisk Senter diagnostiserer oss motstandere av politihijab som islamofobe.
Carl I. Hagen demoniserer muslimer ved å sammenlikne dem med fanden.
Men Karita Bekkemellem er nok den som klarer å få aller mest oppmerksomhet, ved å sammenlikne hijabbruk med kjønnslemlestelse. Det overgår selv et argument hun hadde for obligatoriske underlivsundersøkelser i fjor: at slike undersøkelser vil forhindre søskenbarnekteskap og tvangsekteskap (Klassekampen 06.03.08).
Anbefalt lesning: Korttenkt multikulturalisme av Gunnar Skirbekk
Andre bloggere:
Hjorthen: Likestiller kebab med baksmell på skatten!
Oddbjørn Evenshaug: Merkverdige meninger
Vox populi: Tilslørte politipiker
VamPus: Raser mot Studio 5-kollega
PS. De har vel lest min seriøse post Framtidens politiuniformer?
Ellinor Major bør svare
Opptrappingsplanen for psykisk helse:
Milliarder med liten virkning
Psykiatrien: Bruker remmer og belter oftere
Journalistene bør konfrontere divisjonsdirektør Ellinor Major i Helsedirektoratet med at mange mennesker som utsettes for psykiatrisk tvang, er traumatiserte (f.eks. av incest eller tortur), og at de kan retraumatiseres av tvang, dvs. at deres psykiske helse blir dårligere.
Hun bør blant annet kunne svare på hvorfor helsepersonell trekker ned buksa og setter sprøyte i baken på pasienten når de vet at hun er incestoffer (se f.eks. Gro Hillestad Thunes bok Overgrep. Søkelys på psykiatrien).
Hvorfor nevner hun ALDRI traumer når tvang er tema i mediene, når hun vet om det?
"Vi vet i dag lite om hvilken effekt henholdsvis tvungen innleggelse eller bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling har på utfallet av behandlingen. Eksisterende forskning er for eksempel ikke entydig i sine konklusjoner rundt den kliniske effekten av bruk av tvang, jfr. kapittel 2.7. Vi har derfor også lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig. Vi har heller ingen systematisk kunnskap om hvordan ulike tvangsmidler eller måten de brukes på eventuelt virker på pasienten, verken på kortere eller lengre sikt." Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern
Kan tvang være en medvirkende årsak til at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon, så det er litt av et paradoks at det skal være så farlig å være innlagt der!
Oppdatering 19.02.: Etter ti år med penger og tiltak for å styrke behandlingen av psykiatriske pasienter er psykiatrien fortsatt er risikoområde med påfallende mange selvmord, skriver fylkeslegen i Oslo og Akershus i sin årsmelding.
Det er gjennomgående ved nesten alle psykiatriske avdelinger i Oslo og Akershus at vi ser en økning i antall meldinger om selvmord og selvskading, sier fungerende fylkeslege Helge Worren.
Milliarder med liten virkning
Psykiatrien: Bruker remmer og belter oftere
Journalistene bør konfrontere divisjonsdirektør Ellinor Major i Helsedirektoratet med at mange mennesker som utsettes for psykiatrisk tvang, er traumatiserte (f.eks. av incest eller tortur), og at de kan retraumatiseres av tvang, dvs. at deres psykiske helse blir dårligere.
Hun bør blant annet kunne svare på hvorfor helsepersonell trekker ned buksa og setter sprøyte i baken på pasienten når de vet at hun er incestoffer (se f.eks. Gro Hillestad Thunes bok Overgrep. Søkelys på psykiatrien).
Hvorfor nevner hun ALDRI traumer når tvang er tema i mediene, når hun vet om det?
"Vi vet i dag lite om hvilken effekt henholdsvis tvungen innleggelse eller bruk av tvangsmidler og tvangsbehandling har på utfallet av behandlingen. Eksisterende forskning er for eksempel ikke entydig i sine konklusjoner rundt den kliniske effekten av bruk av tvang, jfr. kapittel 2.7. Vi har derfor også lite kunnskap om hvorvidt bruk av tvang ovenfor enkelte pasienter, for eksempel pasienter som har vært utsatt for fysiske eller psykiske overgrep eller pasienter som er traumatiserte av andre årsaker, vil kunne være direkte skadelig. Vi har heller ingen systematisk kunnskap om hvordan ulike tvangsmidler eller måten de brukes på eventuelt virker på pasienten, verken på kortere eller lengre sikt." Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern
Kan tvang være en medvirkende årsak til at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon, så det er litt av et paradoks at det skal være så farlig å være innlagt der!
Oppdatering 19.02.: Etter ti år med penger og tiltak for å styrke behandlingen av psykiatriske pasienter er psykiatrien fortsatt er risikoområde med påfallende mange selvmord, skriver fylkeslegen i Oslo og Akershus i sin årsmelding.
Det er gjennomgående ved nesten alle psykiatriske avdelinger i Oslo og Akershus at vi ser en økning i antall meldinger om selvmord og selvskading, sier fungerende fylkeslege Helge Worren.
Skautet til mora til Fosnes Hansen
Forfatter Erik Fosnes Hansen skriver om skautet til mora si i Dagbladet i dag. Han sier:
[M]an bør ikke gjøre prinsipper av plagg. Man bør ufarliggjøre dem. Man bør tilkjennegi at det ikke er viktig.Snakk om at religion er tabu!
Er dette et trestykke?
15.2.09
Offer som synder
Man har ingen grunn til å føle skyld for andres overgrep. Men som barn var det likevel det jeg gjorde. Siden jeg levde i et religiøst miljø, følte jeg sterk skyld overfor Gud, og jeg følte skam overfor andre mennesker (aller mest overfor de som krenket).
Teologen Helene Horsfjord har skrevet en hovedoppgave der hun intervjuet ofre for "religiøse" seksuelle overgrep. Det var mye å kjenne seg igjen i for denne blogger. I en artikkel sier hun også litt om skyldfølelse.
Mange overgrepsutsatte med en eller annen kristelig tilknytning kan lett overføre skyldfølelse etter overgrep til å bli skyld i forhold til Gud, skriver hun. Skyld overfor Gud er en eksistensiell skyld, for eksempel hevder noen kristne tradisjoner at det får betydning for om de kommer til himmelen eller helvete. Synd og skyld henger sammen.
Siden overgrepserfaringer ligger nært opp til å bli fortolket som sex, blir det ekstra tydelig at Gud ikke ser nådig på overgrepene, sier Horsfjord.
Å ja, jeg husker hvor syndig jeg følte meg fordi andre påtvang meg sin seksualitet, samtidig som vedkommende offisielt mente at all sex utenfor ekteskapet var synd (og som jeg selv trodde). Når skyldfølelsen blir koblet til Gud, at Gud ser ned på en, eventuelt at man havner i helvete, får den en veldig sterk makt over et menneske, sier Horsfjord.
Jeg trodde jeg skulle bli sprø, fordi det var helt umulig å få ting til å henge sammen her i livet, og jeg skjønner den dag i dag ikke at det ikke rett og slett klikket for meg. Disse tingene gikk jeg og grublet over hele tiden, mellom hvert traume.
De forferdelige opplevelsene som ble knyttet til Gud, gjorde at jeg som barn foretok en tankemessig splittelse mellom Gud og Det gode - for å kunne holde fast på Det gode. Resultatet ble at Gud var ond. Selvsagt var han ond. Det var jo han som ville overgrepene, selv om han samtidig mente det var synd.
Men på skolen ble Gud framstilt positivt, og på bønnemøter snakket man om Gud som kjærlighet.
I en slags sirkelargumentasjon er det også mange som ser overgrepene som Guds straff fordi de er syndige, sier teolog Horsfjord. Hun mener at når Gud og religiøsitet blandes inn i problematikken omkring skyldfølelse, så blir skyldfølelsen noe langt mer enn uten den religiøse "innblandinga".
Den eksistensielle skyldfølelsen forsvinner heller ikke bare ved at offeret skjønner at hun ikke var årsak til overgrepene, hun må i tillegg se at Gud ikke har noen grunn til å mene at det som skjedde, gjorde en syndig. Ifølge eksperten.
Problemet for meg ble at en slik Gud - en god Gud - ikke har vært nærværende som erfaring i livet på andre måter. Og når jeg tenker på presten som oppfordet meg til å melde meg ut av kirken, fordi jeg etterlyste noe annet enn et middelklasseperspektiv, så har jeg lyst til å si: FAEN, KIRKE. FAEN.
Men det er kanskje en passende utfordring til en skrivende prest, dette, som synes at kirken ikke skal være så opptatt av det sosiale, men av forholdet til Gud?
Horsfjord skrev dette mens hun i en periode arbeidet ved et kirkelig senter som skulle hjelpe oss som har en slik bakgrunn. Dessverre opplevde flere som hadde kontakt med dette senteret, å bli overkjørt av ansatte "som visste best". Senteret ble ikke drevet på samme måte som det offisielt gjorde. Derfor ble det - uoffisielt - omdøpt til Kirkens Dressursenter.
Teologen Helene Horsfjord har skrevet en hovedoppgave der hun intervjuet ofre for "religiøse" seksuelle overgrep. Det var mye å kjenne seg igjen i for denne blogger. I en artikkel sier hun også litt om skyldfølelse.
Mange overgrepsutsatte med en eller annen kristelig tilknytning kan lett overføre skyldfølelse etter overgrep til å bli skyld i forhold til Gud, skriver hun. Skyld overfor Gud er en eksistensiell skyld, for eksempel hevder noen kristne tradisjoner at det får betydning for om de kommer til himmelen eller helvete. Synd og skyld henger sammen.
Siden overgrepserfaringer ligger nært opp til å bli fortolket som sex, blir det ekstra tydelig at Gud ikke ser nådig på overgrepene, sier Horsfjord.
Å ja, jeg husker hvor syndig jeg følte meg fordi andre påtvang meg sin seksualitet, samtidig som vedkommende offisielt mente at all sex utenfor ekteskapet var synd (og som jeg selv trodde). Når skyldfølelsen blir koblet til Gud, at Gud ser ned på en, eventuelt at man havner i helvete, får den en veldig sterk makt over et menneske, sier Horsfjord.
Jeg trodde jeg skulle bli sprø, fordi det var helt umulig å få ting til å henge sammen her i livet, og jeg skjønner den dag i dag ikke at det ikke rett og slett klikket for meg. Disse tingene gikk jeg og grublet over hele tiden, mellom hvert traume.
De forferdelige opplevelsene som ble knyttet til Gud, gjorde at jeg som barn foretok en tankemessig splittelse mellom Gud og Det gode - for å kunne holde fast på Det gode. Resultatet ble at Gud var ond. Selvsagt var han ond. Det var jo han som ville overgrepene, selv om han samtidig mente det var synd.
Men på skolen ble Gud framstilt positivt, og på bønnemøter snakket man om Gud som kjærlighet.
I en slags sirkelargumentasjon er det også mange som ser overgrepene som Guds straff fordi de er syndige, sier teolog Horsfjord. Hun mener at når Gud og religiøsitet blandes inn i problematikken omkring skyldfølelse, så blir skyldfølelsen noe langt mer enn uten den religiøse "innblandinga".
Den eksistensielle skyldfølelsen forsvinner heller ikke bare ved at offeret skjønner at hun ikke var årsak til overgrepene, hun må i tillegg se at Gud ikke har noen grunn til å mene at det som skjedde, gjorde en syndig. Ifølge eksperten.
Problemet for meg ble at en slik Gud - en god Gud - ikke har vært nærværende som erfaring i livet på andre måter. Og når jeg tenker på presten som oppfordet meg til å melde meg ut av kirken, fordi jeg etterlyste noe annet enn et middelklasseperspektiv, så har jeg lyst til å si: FAEN, KIRKE. FAEN.
Men det er kanskje en passende utfordring til en skrivende prest, dette, som synes at kirken ikke skal være så opptatt av det sosiale, men av forholdet til Gud?
Horsfjord skrev dette mens hun i en periode arbeidet ved et kirkelig senter som skulle hjelpe oss som har en slik bakgrunn. Dessverre opplevde flere som hadde kontakt med dette senteret, å bli overkjørt av ansatte "som visste best". Senteret ble ikke drevet på samme måte som det offisielt gjorde. Derfor ble det - uoffisielt - omdøpt til Kirkens Dressursenter.
14.2.09
- Et liv i passivitet
Det som er positivt ved å ha noe å irritere seg over, er at man da har noe å blogge om. En av de tingene jeg stadig vekk irriterer meg over, er omtalen av "passive trygdemottakere". Betegnelsene "passiv" og "trygd" hører liksom sammen, de. Ut fra medienes framstillinger kan det ofte virke som om trygdede ikke gjør annet enn å henslepe sine dager i en stygg IKEA-sofa, stirrende tomt ut i lufta, inn i TV-en, eller i veggen.Disse svake midt iblant oss er både tiltaksløse og dumme, stakkar. De gidder sikkert ikke engang å lage seg ordentlig mat. Det er ikke uten grunn at "vi" ressurssterke må trå til og hjelpe, få de svake inn i en rolle "vi" synes kler dem - selv om den for dem kan ha noen omkostninger - slik at livet deres får en slags mening.
Sosiolog Knut Halvorsen fikk imidlertid fram et annet bilde av aktivitet, da han forsket på arbeidsløse.
- Det er først og fremst når den arbeidsledige møter negative holdninger i samfunnet, at resultatet kan bli et svekket selvbilde. Vi vet at det er mange som har et inntrykk av arbeidsledige som tiltaksløse og arbeidssky, sa han.
Ja, det kan jo tenkes at negative holdninger ikke akkurat fremmer tiltakslyst og personlig initiativ.
Jeg mistenker at den ofte forekommende negative framstillingen av stønadsmottakere stammer fra et bestemt syn på arbeiderklassen - som går for å være et potetgullspisende, TV-tittende folkeferd, helt fastgrodd i sofaen. Underklassen "blir" arbeiderklasse i n-te potens.
- Øvre del av SV driter i arbeiderklassen og store deler av arbeiderklassen driter i SV, hevdet Magnus Marsdal på en konferanse i regi av Verden til venstre i fjor.
Hans bok Frp-koden handler mest om arbeiderklassen, men Marsdal problematiserer også et sted underklassen som gruppe. Med referanse til den svenske sosiologen Stefan Svallfors' bok Klassamhällets kollektiva medvetande poengterer han at "de" marginaliserte ikke er noen egen gruppe i sitt syn på (velferds)politikk. I Svallfors' undersøkelse går det ingen skillelinjer mellom "de marginaliserte" og resten. Til gjengjeld er det store skillelinjer internt i marginalgruppen. De marginaliserte kommer fra ulike yrkesposisjoner, og klassehierarkiet i folks holdninger holder seg intakt også etter at de har "falt" ut av yrkeslivet og inn i marginalisering.
Siden den ressurssterke middelklassen er vant med å hjelpe "de svake", tar den godhetstanken med seg inn i marginaliseringen. I "frivillige" organisasjoner som Bymisjonen er det mange trygdede som jobber gratis; det er jo de ulønnede som er de frivillige. Det samme er tilfelle i en rekke bruker-/pasientorganisasjoner, der man til og med kan risikere å måtte betale for å inneha tillitsverv.
De som står, og de som faller, "utenfor" samfunnet, kan med andre ord gjøre en usynlig, men likevel betydelig, innsats i samfunnet.
Kanskje litt relevant:
Stigma og arbeid
Skam deg!
Morsomt om klassereise
Foto: Lex in the City/Flickr
13.2.09
Diskutabel "sannhet"
Dette gjentas så ofte at det blir en form for medial hjernevask. At kvinner alltid føler skyld etter overgrep.Kvinner oppfatter seg selv som ansvarlige både for sin egen og for menns seksualitet ... og om det [voldtekt] skulle skje henne, så vet hun at det kommer til å være hennes egen feil.
Hvorfor tror alle disse medievante kvinnene som skriver om voldtekt og vold mot kvinner, at de kan snakke på vegne av Kvinnen?
Riktignok vil jeg føle skam over å bli fornedret, men skyld for andres overgrep?
Paraskevidekatriafobi
Lider du av paraskevidekatriafobi? Vet du ikke? Men hvordan er formen din i dag, da?
Noen mennesker er så redde for fredag den 13. at de ikke kan fungere som vanlig den dagen. Tilstanden kalles paraskevidekatriafobi, og er nært beslektet med diagnosen triskaidekafobi, angst for tallet 13.
Dr. Donald Dossey er en amerikansk spesialist på angst, fobi og stress, og grunnlegger av Stress Management Center/Phobia Institute. Ifølge ham er det et sted mellom 17 og 21 millioner amerikanere som har denne tilstanden, i varierende grad. Hos noen fins den bare som mild angst, hos andre innebærer den en følelse av undergang, mens enkelte er så redde at de blir liggende i senga hele dagen. Dossey er forfatter av boka Holiday Folklore, Phobias and Fun. Mythical Origins, Scientific Treatments and Superstitious Cures.
Til pasientene sine forteller dr. Dossey at de er kurert når de har lært seg å uttale ordet paraskevidekatriafobi. Men da kommer skeptikerne på banen og forlanger vitenskapelige bevis på at behandlingen virker.
Det spørs imidlertid om ikke noen av dem som ikke greier å uttale dette ordet, i stedet lider av en helt annen fobi, nemlig hippopotomonstrosesquippedaliofobi, som er angst for lange ord.
Denne og noen av de andre av i alt 600 fobier som fins, er listet opp her.
Så hvorfor tror folk på en slik ulykkesdag? Ifølge Skepdic.com fordi:
[T]he general reason for such superstitions seems to be to assert some sort of control and order over events that are essentially uncertain. Belief in lucky or unlucky things imposes purpose, design, meaning, and significance on otherwise indifferent and purposeless events.Men hvordan har du det i dag?
Se også:
Forskning.no
NRK
Også publisert på Psykisk-bloggen
Foto: timblair/Flickr
12.2.09
Religion som tabu
Professor i religionshistorie Anne Stensvold har i dag et innlegg i Klassekampen om hijab-politi. Noen av hennes poenger er:
- Det skjer en sammenblanding av religion og etnisitet.
- Politifolk skal ikke flagge religiøs eller etnisk tilhørighet. I så fall burde vel halvparten av politifolkene i Finnmark gå med et merke på uniformen som signaliserer samiskhet.
- Det hersker en usikkerhet i det moderne, sekulære Norge omkring religion. Siden Muhammed-karikaturene er religion blitt et tabuområde, og islam farlig. Når noe er farlig, prøver man enten å fjerne problemet eller man lukker øynene og løper. Men det som er farlig, er å ikke diskutere; å unndra religion fra kritikk, og å behandle religion som noe helt for seg selv - noe som trenger beskyttelse og særrettigheter.
- Mye ville vært vunnet dersom man betraktet religioner som det de er: en type interesseorganisasjoner i et demokratisk samfunn.
- Det skjer en sammenblanding av religion og etnisitet.
- Politifolk skal ikke flagge religiøs eller etnisk tilhørighet. I så fall burde vel halvparten av politifolkene i Finnmark gå med et merke på uniformen som signaliserer samiskhet.
- Det hersker en usikkerhet i det moderne, sekulære Norge omkring religion. Siden Muhammed-karikaturene er religion blitt et tabuområde, og islam farlig. Når noe er farlig, prøver man enten å fjerne problemet eller man lukker øynene og løper. Men det som er farlig, er å ikke diskutere; å unndra religion fra kritikk, og å behandle religion som noe helt for seg selv - noe som trenger beskyttelse og særrettigheter.
- Mye ville vært vunnet dersom man betraktet religioner som det de er: en type interesseorganisasjoner i et demokratisk samfunn.
11.2.09
Religion og politi
- God dag, dette er Oslo politikammer, kriminalvakta.- Min mann slår meg. Hjelp meg!
- Et øyeblikk.
_ _
- Ja, det er tjenestebilene.
- Mannen min slår meg. Dere må komme!
- Det skal vi. Hva er adres...
- Jeg vil ha en muslim. Send en muslim til å hjelpe meg.
- Nei, det kan vi ikke love, frue. Politiet har så mange oppgaver, vet De.
- Jo, bare en muslimsk kvinne vil forstå meg. JEG VIL HA EN MUSLIM! En god kvinne med hijab! أشمد ، لك! دعيني وشأني! أعتقد الله!
- Nei, det går ikke. Vi er ingen religiøs menighet.
- Jo, det er en lov som sier at vi kan velge politi etter religion.
- Nei, det er nok en misforståelse, det. Men jeg skal få sendt en bil til Dem med det samme, frue. Adressen Deres er?
- NEI, TAKK!
_______________________________________
- God dag, det er kriminalvakta ved Oslo politikammer.
- Samboeren min slår meg. Hjelp!
- Et øyeblikk, bare.
_ _
- Det er tjenestebilene.
- Samboeren min slår meg. Jeg trenger hjelp!
- Det skal vi ordne. Hvor bor de...
- Ikke send en muslim, er du snill. Jeg har drukket alkohol, og vi vet jo hva de men... Hold opp, Bjarne! Hører du? Jeg ringer politiet, jeg!
- Vi må ha adressen for å kunne hjelpe.
- Ja, men ikke send meg noen muslim! Jehovas Vitne er greit, for de tolererer alkohol. Jeg må bare lufte først, for de tåler ikke røyk. Forresten, send meg en kveker! Det er fredelige og forståelsesfulle mennesker.
- Vi sender det vi har, vi.
- Det kommer ikke på tale! Ikke jøde heller, for de er tilhengere av uakseptable slaktemetoder, og jeg er dyrevernaktivist, jeg. Gi deg, Bjarne! AU!
- Nå må du bestemme deg. Skal vi komme eller skal vi ikke komme?
- Send meg en kveker! Eller til nød en buddhist.
- Det går ikke, dette.
- Nei vel, så da gir politiet blaffen i vold mot kvinner, altså? Og i religionsfriheten hos publikum. Er det liksom bare politiet selv som har religionsfrihet nå, da?
IDIOTER!
Foto: kongstein/Flickr
10.2.09
Ugifte mødre
Historiker Liv Thoring har skrevet masteroppgave om ugifte mødre i vår nære fortid som adopterte bort barnet, Enslige mødre og anonym adopsjon i Norge 1945 - 1965 - med linjer fram til ca. 1990.
Ugifte kvinner ble dårligere behandlet under fødselen enn andre kvinner. De fikk ikke smertestillende, og de som skulle adoptere bort barnet, måtte føde med et laken over hodet, kan vi lese hos Forskning.no.
- Det ser ut til at det offentlige Norge ønsket å fremme adopsjon fremfor at enslige mødre beholdt barna sine. Dette henger sammen med endrede normer og et mer negativt syn på enslige mødre etter krigen, sier Thoring.
Det har å gjøre med tyskerjentene og gjenreisingen etter krigen. Vi fikk en borgerlig ideologi om kvinners ærbarhet i alle samfunnslag.
Mange menn stakk av når kjæresten ble gravid, og om de benektet farskapet, fikk moren heller ikke barnebidrag. Morstrygd ble innført først i 1964.
Ugifte kvinner ble dårligere behandlet under fødselen enn andre kvinner. De fikk ikke smertestillende, og de som skulle adoptere bort barnet, måtte føde med et laken over hodet, kan vi lese hos Forskning.no.
- Det ser ut til at det offentlige Norge ønsket å fremme adopsjon fremfor at enslige mødre beholdt barna sine. Dette henger sammen med endrede normer og et mer negativt syn på enslige mødre etter krigen, sier Thoring.
Det har å gjøre med tyskerjentene og gjenreisingen etter krigen. Vi fikk en borgerlig ideologi om kvinners ærbarhet i alle samfunnslag.
Mange menn stakk av når kjæresten ble gravid, og om de benektet farskapet, fikk moren heller ikke barnebidrag. Morstrygd ble innført først i 1964.
Jenter er flinkest
Jenter fortsatt flinkest å teste seg, leser vi i dag.
- De er i mye større grad klar over at de har et underliv enn det guttene er, sier en sykepleier.
Så da faller nok ett av kvasiargumentene til dem som synes at etnisk norske jenter bør tvinges til underlivsundersøkelser for at de skal få et bedre forhold til underlivet.
Relevant post: Barn har også en psykisk helse
- De er i mye større grad klar over at de har et underliv enn det guttene er, sier en sykepleier.
Så da faller nok ett av kvasiargumentene til dem som synes at etnisk norske jenter bør tvinges til underlivsundersøkelser for at de skal få et bedre forhold til underlivet.
Relevant post: Barn har også en psykisk helse
Trist om pasienter i psykiatrien
Min forrige post handlet om selvmord i psykiatrien. Noen selvmord skjer blant dem som blir funnet døde etter å ha vært meldt savnet fra sykehus og familie, skjønt det kan jo være vanskelig å vite hva som er dødsårsaken når en person blir funnet død.
Jeg opplevde selv at en jeg kjente (ikke nær venn), og som i perioder hadde det veldig vanskelig, ble funnet druknet uten at man visste hva som hadde skjedd. I begravelsen tenkte jeg at uvissheten måtte være fryktelig tung for familien (og for behandlerne).
I løpet av ett år ble 26 personer som var pasienter i psykiatrien, funnet døde, kom det fram i en undersøkelse gjort blant leteaksjoner i regi av Hovedredningssentralen i Sør-Norge og politiet i 2006.
- I Oslo registrerer vi hver eneste måned mellom 15 og 20 pasienter som "savnet", forteller lederen for "savnet"-gruppen i Oslo-politiet til Aftenposten.
Han sier:
- Noen pasienter hopper rett og slett over gjerdet og rømmer fra sykehuset, mens andre ikke møter til avtalt tidspunkt for medisinering. I tillegg har vi endel som forsvinner mens de er på tur med helsepersonell. Den største utfordringen er de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre.
I tillegg til at det er et trist faktum vi leser om her, synes jeg også språkbruken til denne politimannen er ganske trist lesning. Den bare befester fordommer. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ringe både ham og journalisten. Men ingen av dem ville gå med på at man burde ha ordlagt seg annerledes. De "skjønte" meg ikke.
Egentlig burde jeg vel ikke bli overrasket, for dette er ikke første gang jeg kontakter journalist og intervjuobjekt og intervjuobjektet slett ikke mente det som sto på trykk. Noen ganger har den intervjuede faktisk ment det motsatte av det han eller hun ble sitert på. Stikk innom palode sin post Og det kan du sitere meg på. Jeg har selv opplevd å ikke kjenne igjen ting når jeg har blitt intervjuet og skulle sjekke sitater. Og når det gjelder akkurat psykiatri, er det generelt både mye elendig språkbruk i mediene og kunnskapsmangel blant journalister.
Tilbake til intervjuet i Aftenposten: Det stemmer selvsagt at pasienter rømmer fra sykehus, men det er ikke gjerde rundt psykiatriske sykehus. Man burde ha kommet forbi dette hølet i gjerdet på Gaustad i dag.
Å, dette var da bare metaforisk ment, fikk jeg til svar. Metaforisk gjerde, hva er det for noe? Han sier jo at de rett og slett hopper over gjerdet. Er det rart at jeg for ikke så lenge siden så en av våre beste, meget beleste bloggere kalle personer som er innlagt i psykiatrien for innsatte?
Den intervjuede politimannen snakker også om de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre - som om de som er alvorlig syke med nødvendighet er farlig for seg selv eller andre. Det fins det ikke belegg for å hevde så lenge bare et lite mindretall selv av dem som er tvangsinnlagt, er innlagt på farekriteriet.
Men man kan kanskje ikke forvente så mye, når selv en helseminister mangler kunnskap?
Jeg opplevde selv at en jeg kjente (ikke nær venn), og som i perioder hadde det veldig vanskelig, ble funnet druknet uten at man visste hva som hadde skjedd. I begravelsen tenkte jeg at uvissheten måtte være fryktelig tung for familien (og for behandlerne).
I løpet av ett år ble 26 personer som var pasienter i psykiatrien, funnet døde, kom det fram i en undersøkelse gjort blant leteaksjoner i regi av Hovedredningssentralen i Sør-Norge og politiet i 2006.
- I Oslo registrerer vi hver eneste måned mellom 15 og 20 pasienter som "savnet", forteller lederen for "savnet"-gruppen i Oslo-politiet til Aftenposten.
Han sier:
- Noen pasienter hopper rett og slett over gjerdet og rømmer fra sykehuset, mens andre ikke møter til avtalt tidspunkt for medisinering. I tillegg har vi endel som forsvinner mens de er på tur med helsepersonell. Den største utfordringen er de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre.
I tillegg til at det er et trist faktum vi leser om her, synes jeg også språkbruken til denne politimannen er ganske trist lesning. Den bare befester fordommer. Så da var det ikke annet å gjøre enn å ringe både ham og journalisten. Men ingen av dem ville gå med på at man burde ha ordlagt seg annerledes. De "skjønte" meg ikke.
Egentlig burde jeg vel ikke bli overrasket, for dette er ikke første gang jeg kontakter journalist og intervjuobjekt og intervjuobjektet slett ikke mente det som sto på trykk. Noen ganger har den intervjuede faktisk ment det motsatte av det han eller hun ble sitert på. Stikk innom palode sin post Og det kan du sitere meg på. Jeg har selv opplevd å ikke kjenne igjen ting når jeg har blitt intervjuet og skulle sjekke sitater. Og når det gjelder akkurat psykiatri, er det generelt både mye elendig språkbruk i mediene og kunnskapsmangel blant journalister.
Tilbake til intervjuet i Aftenposten: Det stemmer selvsagt at pasienter rømmer fra sykehus, men det er ikke gjerde rundt psykiatriske sykehus. Man burde ha kommet forbi dette hølet i gjerdet på Gaustad i dag.
Å, dette var da bare metaforisk ment, fikk jeg til svar. Metaforisk gjerde, hva er det for noe? Han sier jo at de rett og slett hopper over gjerdet. Er det rart at jeg for ikke så lenge siden så en av våre beste, meget beleste bloggere kalle personer som er innlagt i psykiatrien for innsatte?
Den intervjuede politimannen snakker også om de som er alvorlig syke, og kan skade seg selv eller andre - som om de som er alvorlig syke med nødvendighet er farlig for seg selv eller andre. Det fins det ikke belegg for å hevde så lenge bare et lite mindretall selv av dem som er tvangsinnlagt, er innlagt på farekriteriet.
Men man kan kanskje ikke forvente så mye, når selv en helseminister mangler kunnskap?
9.2.09
Hvorfor så mange selvmord i psykiatrien?
NRK Puls melder i dag at hver fjerde person som begår selvmord, har vært innlagt i psykiatrien de siste tre årene. Fokuset er på sykdom og mangel på tvang, slik det oftest pleier å være når det er snakk om selvmord og psykiatri.
Men hva kommer det av at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Det spørsmålet stiller journalist, og tidligere generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tor Øystein Vaaland seg i boka Brev til en minister, som ble til på initiativ fra tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen.
Meldesentralen samler meldinger om hendelser i spesialisthelsetjenesten som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade. Sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste har lovbestemt plikt til å melde fra om slike hendelser. Statistikk over meldinger finnes i årsrapport fra Meldesentralen som Helsetilsynet utgir. Tall fra Meldesentralen viser at det forekommer cirka 50 selvmord hvert år blant personer som er innlagt i psykiatrien.
Totalt sett skjer det årlig rundt 500 selvmord i Norge, hvilket altså vil si at hvert tiende selvmord i landet skjer under innleggelse i psykiatrisk institusjon. Siden omlag 0,1 prosent av befolkningen til en hver tid er innlagt i psykiatrien, tyder det på en selvmordsrate som er 100 ganger så høy blant innlagte som blant andre.
Vaaland understreker at det reelle tallet kan være enda høyere. I alle fall antyder Helsetilsynet at tallet kan være usikkert. I årsrapporten Vaaland viser til heter det at "Mange meldepliktige hendelser blir fortsatt ikke meldt", "Vår erfaring fra tilsyn er at avvikshåndteringen med å registrere, korrigere og forebygge svikt ofte er en mangelfull og dårlig etablert del av helsetjenestens internkontroll" og "Statens helsetilsyn har i tidligere årsrapporter anført at det synes å være slik at de meldinger som sendes Helsetilsynet i fylkene bare beskriver toppen av isfjellet."
Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon. Men selvmord kan likevel ikke utelukkende forstås som konsekvens av "sykdom" hos dem som tar sitt liv. Vi husker det tragiske som skjedde med Tore Tønne, og nå om dagen skrives det om at finanskrisen fører til selvmord. Psykolog Kari Dyregrov sier:
Poenget er at det ikke er en eventuell psykisk lidelse som i seg selv gir hele forklaringen på hvorfor det ble for mye for akkurat dette mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet. For at forståelsen skal bli fruktbar, må den inkludere kunnskaper om flest mulig av livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele sin sosiale sammenheng og gjennom livsløpet.
I en Sintef-rapport vises det til at forskning finner en stor forekomst av traumer hos personer med psykiske lidelser som er innlagt i institusjon. Man mener at blant annet tvang kan føre til (nye) traumer.
Vigdis Songe-Møller, som er filosof og etterlatt etter selvmord, problematiserer sammenhengen mellom psykisk lidelse og selvmord på en annen måte:
Å hevde at "psykisk sykdom er årsak til selvmord" ser bort fra personens rasjonalitet og frihet og reduserer den som tar sitt eget liv, til en effekt av sin sykdom. Også psykisk syke er tenkende, handlende mennesker som ikke er fullstendig determinert av sin psykiske lidelse.
Ut fra pasienthistorier om tvang og andre krenkelser som ikke var til hjelp, og som vi kan lese om i Vaalands/Gabrielsens bok og har hørt fra mange andre hold etter hvert, er det etter mitt syn grunn til å stille følgende spørsmål:
Er det forhold ved psykiatrien selv som øker faren for selvmord blant pasienter?
Jeg kunne ønske meg forskning på akkurat det. Det burde være nok av overlevende og pårørende å spørre.
Nyttige lenker:
Nettjenesten Si det med ord
Kirkens SOS-meldinger
Suicide: Read This First
Men hva kommer det av at selvmordsforekomsten inne på psykiatriske institusjoner er 100 ganger høyere enn utenfor? Det spørsmålet stiller journalist, og tidligere generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tor Øystein Vaaland seg i boka Brev til en minister, som ble til på initiativ fra tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen.
Meldesentralen samler meldinger om hendelser i spesialisthelsetjenesten som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade. Sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste har lovbestemt plikt til å melde fra om slike hendelser. Statistikk over meldinger finnes i årsrapport fra Meldesentralen som Helsetilsynet utgir. Tall fra Meldesentralen viser at det forekommer cirka 50 selvmord hvert år blant personer som er innlagt i psykiatrien.
Totalt sett skjer det årlig rundt 500 selvmord i Norge, hvilket altså vil si at hvert tiende selvmord i landet skjer under innleggelse i psykiatrisk institusjon. Siden omlag 0,1 prosent av befolkningen til en hver tid er innlagt i psykiatrien, tyder det på en selvmordsrate som er 100 ganger så høy blant innlagte som blant andre.
Vaaland understreker at det reelle tallet kan være enda høyere. I alle fall antyder Helsetilsynet at tallet kan være usikkert. I årsrapporten Vaaland viser til heter det at "Mange meldepliktige hendelser blir fortsatt ikke meldt", "Vår erfaring fra tilsyn er at avvikshåndteringen med å registrere, korrigere og forebygge svikt ofte er en mangelfull og dårlig etablert del av helsetjenestens internkontroll" og "Statens helsetilsyn har i tidligere årsrapporter anført at det synes å være slik at de meldinger som sendes Helsetilsynet i fylkene bare beskriver toppen av isfjellet."
Suicidalitet er et grunnlag for innleggelse i psykiatrisk institusjon. Men selvmord kan likevel ikke utelukkende forstås som konsekvens av "sykdom" hos dem som tar sitt liv. Vi husker det tragiske som skjedde med Tore Tønne, og nå om dagen skrives det om at finanskrisen fører til selvmord. Psykolog Kari Dyregrov sier:
Poenget er at det ikke er en eventuell psykisk lidelse som i seg selv gir hele forklaringen på hvorfor det ble for mye for akkurat dette mennesket på akkurat dette tidspunktet i livet. For at forståelsen skal bli fruktbar, må den inkludere kunnskaper om flest mulig av livsbelastningene til hvert suicidalt individ i hele sin sosiale sammenheng og gjennom livsløpet.
I en Sintef-rapport vises det til at forskning finner en stor forekomst av traumer hos personer med psykiske lidelser som er innlagt i institusjon. Man mener at blant annet tvang kan føre til (nye) traumer.
Vigdis Songe-Møller, som er filosof og etterlatt etter selvmord, problematiserer sammenhengen mellom psykisk lidelse og selvmord på en annen måte:
Å hevde at "psykisk sykdom er årsak til selvmord" ser bort fra personens rasjonalitet og frihet og reduserer den som tar sitt eget liv, til en effekt av sin sykdom. Også psykisk syke er tenkende, handlende mennesker som ikke er fullstendig determinert av sin psykiske lidelse.
Ut fra pasienthistorier om tvang og andre krenkelser som ikke var til hjelp, og som vi kan lese om i Vaalands/Gabrielsens bok og har hørt fra mange andre hold etter hvert, er det etter mitt syn grunn til å stille følgende spørsmål:
Er det forhold ved psykiatrien selv som øker faren for selvmord blant pasienter?
Jeg kunne ønske meg forskning på akkurat det. Det burde være nok av overlevende og pårørende å spørre.
Nyttige lenker:
Nettjenesten Si det med ord
Kirkens SOS-meldinger
Suicide: Read This First
Liten interesse for kunnskap om homofili i helsevesenet
I samarbeid med Norsk Psykologforening skulle Rosa kompetanse arrangere et todagers kurs om seksuell identitet neste måned. Men bare to psykologer meldte seg på, slik at kurset ble avlyst, leser vi i et intervju med Psykologforeningens president i Blikk.
Det merkelige er at da Psykologforeningen for to år siden gjennomførte en kartlegging av hvilke kurs medlemmene hadde behov for, svarte over 700 psykologer at de ønsket seg et kurs relatert til sexologi. Og i fjor høst da Rosa kompetanse skulle arrangere et kurs om homohelse i samarbeid med Den norske legeforening, ble også det kurset avlyst på grunn av manglende interesse.
I et intervju i Kilden forteller psykolog Anbjørg Ohnstad at også fagfolk har lett for å legge sine egne livserfaringer til grunn i møtet med andre mennesker. De aller fleste ser verden gjennom briller der heteroseksualitet oppfattes som selvsagt og gitt.
Jeg leste en interessant artikkel av Ohnstad i tidsskriftet Impuls i 2005: "Speaking vulnerable issues into existence. Consequences for psychotherapy". For meg som feminist, og tidligere psykologklient, var artikkelen spennende også fordi den problematiserte kvinnerollen og forventninger om "normal" feminitet.
Sammen med medisinprofessor Kirsti Malterud har Anbjørg Ohnstad redigert en lærebok for ansatte i helse- og sosialtjenesten. Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta er den første boka i sitt slag, og er laget fordi homofile og lesbiske, etter Ohnstads mening, blir enten selvlysende (at alt fokus dreies mot den seksuelle orienteringen) eller de blir helt usynlige i møte med helse- og sosialtjenesten. Kapittelet "Lesbisk hos legen" av Kirsti Malterud kan lastes ned her.
Det merkelige er at da Psykologforeningen for to år siden gjennomførte en kartlegging av hvilke kurs medlemmene hadde behov for, svarte over 700 psykologer at de ønsket seg et kurs relatert til sexologi. Og i fjor høst da Rosa kompetanse skulle arrangere et kurs om homohelse i samarbeid med Den norske legeforening, ble også det kurset avlyst på grunn av manglende interesse.
I et intervju i Kilden forteller psykolog Anbjørg Ohnstad at også fagfolk har lett for å legge sine egne livserfaringer til grunn i møtet med andre mennesker. De aller fleste ser verden gjennom briller der heteroseksualitet oppfattes som selvsagt og gitt.
Jeg leste en interessant artikkel av Ohnstad i tidsskriftet Impuls i 2005: "Speaking vulnerable issues into existence. Consequences for psychotherapy". For meg som feminist, og tidligere psykologklient, var artikkelen spennende også fordi den problematiserte kvinnerollen og forventninger om "normal" feminitet.
Sammen med medisinprofessor Kirsti Malterud har Anbjørg Ohnstad redigert en lærebok for ansatte i helse- og sosialtjenesten. Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtenesta er den første boka i sitt slag, og er laget fordi homofile og lesbiske, etter Ohnstads mening, blir enten selvlysende (at alt fokus dreies mot den seksuelle orienteringen) eller de blir helt usynlige i møte med helse- og sosialtjenesten. Kapittelet "Lesbisk hos legen" av Kirsti Malterud kan lastes ned her.
Hjermann kritiserer mediene
Barneombud Reidar Hjermann har i dag en kommentar i Østlands-Posten, der han ber presse, ulike organisasjoner og politikere om å være varsomme med å presentere tall over hvor mange barn som utsettes for omsorgssvikt, fordi det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange det reelt sett dreier seg om:
Store og udokumenterte tall kan bidra til å alminneliggjøre problemet. Med slike store tall forsvinner nyansene og de flytende overgangene mellom de som har opplevd enkeltstående hendelser og de barna som daglig lider under foreldres rusmisbruk og voldelige atferd.
Barneombudet sier det ikke gagner barna som opplever dette at de forledes til å tro at deres familiesituasjon er alminnelig.
Det gagner neppe heller noen om offentligheten og folk flest tror at dette er normalt, blant annet fordi det da kan være en fare for at alvorlige tilfeller bagatelliseres.
Jeg har tidligere skrevet om temaet i posten Normalisering av overgrep, der jeg viser til en kronikk av barnepsykolog Magne Raundalen, samt til Jan Arild Snoen i Minerva. Jeg tror nok det er riktig at det er miljøer, både faglige og brukerdrevne, som har en viss egeninteresse av å slå i bordet med høye tall.
Men jeg kan samtidig forstå det. Politikere synes ofte ikke å skjønne annen tale enn tallenes. Jeg har erfart at psykologi ikke alltid er deres sterkeste side.
Store og udokumenterte tall kan bidra til å alminneliggjøre problemet. Med slike store tall forsvinner nyansene og de flytende overgangene mellom de som har opplevd enkeltstående hendelser og de barna som daglig lider under foreldres rusmisbruk og voldelige atferd.
Barneombudet sier det ikke gagner barna som opplever dette at de forledes til å tro at deres familiesituasjon er alminnelig.
Det gagner neppe heller noen om offentligheten og folk flest tror at dette er normalt, blant annet fordi det da kan være en fare for at alvorlige tilfeller bagatelliseres.
Jeg har tidligere skrevet om temaet i posten Normalisering av overgrep, der jeg viser til en kronikk av barnepsykolog Magne Raundalen, samt til Jan Arild Snoen i Minerva. Jeg tror nok det er riktig at det er miljøer, både faglige og brukerdrevne, som har en viss egeninteresse av å slå i bordet med høye tall.
Men jeg kan samtidig forstå det. Politikere synes ofte ikke å skjønne annen tale enn tallenes. Jeg har erfart at psykologi ikke alltid er deres sterkeste side.
8.2.09
Fast følge
Jeg har nettopp begynt å følge blogger, en tjeneste hos Blogspot.
Man kan følge en blogg på flere måter. En av de enkleste er å besøke en blogg som har lagt til følgerfunksjonen ("Følgere" er en gadget/et sideelement som Blogspot-brukere kan legge til i bloggen). Klikk så på koblingen "Følg denne bloggen". Da får man opp et vindu hvor man kan velge å følge bloggen offentlig eller anonymt. Hvis man velger å følge bloggen offentlig, vises ens profilbilde i den bloggen man vil følge, med en kobling til ens egen Blogger-profil.
Når man følger en blogg offentlig, legges denne bloggen til en liste i ens egen Blogger-oversikt, og den vil vises i ens profil (følger man en blogg anonymt, vil den ikke vises i Blogger-profilen, kun i Blogger-oversikten, som bare bloggeieren kan se).
Man kan også følge blogger eller nettsteder som ikke har følgerfunksjonen, slik jeg har gjort med blant annet Fullt Hus og Ivar Johansens nettside. Og den som selv har en annen type blogg enn Blogspot, eller en nettside, kan også følge blogger. Se hvordan HellYeah og Farogbarn.no gjør det.
De siste innleggene fra bloggene jeg følger kommer opp i listen med alle bloggene i Blogger-oversikten. Den oppdateres øyeblikkelig hver gang et nytt innlegg publiseres i en blogg.
Listen min kan se sånn ut:
Falsk statsministervenn narrer riksavis
lagt inn av Arnfinn Pettersen klokken Den Tvilsomme Humanist – 12 timer siden
Dagbladet har trykket en falsk Kjetil Try-kronikk og ror så det fosser. Det er i grunnen ganske søtt. Kjetil Try er skikkelig fornærmet, men interessant nok minst like mye på Dagbladet som på kronikkskriv...
Xanax, Ritalin, og anden genmuterende miljøforurening
lagt inn av Marian klokken Silent Sea Spheres – 13 timer siden
En indisk studie har vist, at benzodiazepinet alprazolam (Xanax) binder til DNA og ændrer den. Studien blev foretaget med isoleret DNA, så spørgsmålet er selvfølgeligt, om dette også kan ske, når det komme...
Spørsmålene Ingelin Killengreen ikke vil svare på
lagt inn av Fjordfitte klokken Fjordfitte – 13 timer siden
Og som ingen vil stille uansett 1) Hva mener politidirektoratet hijab er: a) Et tøystykke (altså en ting) b) Utøvende ideologi (altså praksis) c) Samma det, bare det er flerkulturelt (altså noe med Jonas ...
Healing av plantefrø
lagt inn av Gunnar Roland Tjomlid klokken unfiltered perception – 16 timer siden
I forbindelse med debatten rundt mine bloggposter om Snåsamannen, kastet en Snåsamann-tilhenger (”Lillian”) inn følgende argument: I 1987 ble den engelske healer Geoff Tareth Boltwood testet ved et vidensk...
Osv.
Jeg kan også velge å se etter oppdateringer bare fra bestemte blogger. Fra en Blogspot-bruker:
Om å klatre ned av klesbørsten
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – 22 timer siden
Det er en gammel sannhet at en journalist skal finne skjelettene i skapene, mens en informasjonsmedarbeider skal vise frem skapet og få sine kolleger i mediene til å legge merke til hvor pent skapet er mal...
Ny biskop og kirkesentrum i Trondheim?
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – For 1 dag siden
Både VG, Dagbladet og Vårt Land kan fortelle at Regjeringen går inn for at kirken skal få en "sjefsbiskop". Om så var, hadde det vært meget interessant. En sjefsbiskop er en biskop for sjefene. Nå kan jo ...
Eller fra en annen blogger:
Ny forskning knuser myter: Dritgøy å bli full på byen
lagt inn av Bjarne Håndbrækken klokken Opplysningskontoret – For 1 dag siden
En ny studie gjennomført av Opplysningskontorets forskningsavdeling knuser myter om at drikking på byen er forbundet med vold, uhygge og hærverk. Våre testpersoner kunne rapporterte at jo fullere de ble, j...
“Ikke rasist, men” ofte brukt som prefiks til rasistiske tirader
lagt inn av Amy Kathleen Totland klokken Opplysningskontoret – 2 dager siden
Det folkekjære uttrykket "ikke rasist, men" viser seg nå å ikke holde hva det lover. Statistiker Bob Wollebukk ved nasjonalt prognosesenter har undersøkt...
Det er langt lettere for meg å bruke denne funksjonen enn å forklare den. Jeg opplever det som veldig praktisk å få alle oppdateringer fra andres blogger samlet i én liste.
Man kan følge en blogg på flere måter. En av de enkleste er å besøke en blogg som har lagt til følgerfunksjonen ("Følgere" er en gadget/et sideelement som Blogspot-brukere kan legge til i bloggen). Klikk så på koblingen "Følg denne bloggen". Da får man opp et vindu hvor man kan velge å følge bloggen offentlig eller anonymt. Hvis man velger å følge bloggen offentlig, vises ens profilbilde i den bloggen man vil følge, med en kobling til ens egen Blogger-profil.
Når man følger en blogg offentlig, legges denne bloggen til en liste i ens egen Blogger-oversikt, og den vil vises i ens profil (følger man en blogg anonymt, vil den ikke vises i Blogger-profilen, kun i Blogger-oversikten, som bare bloggeieren kan se).
Man kan også følge blogger eller nettsteder som ikke har følgerfunksjonen, slik jeg har gjort med blant annet Fullt Hus og Ivar Johansens nettside. Og den som selv har en annen type blogg enn Blogspot, eller en nettside, kan også følge blogger. Se hvordan HellYeah og Farogbarn.no gjør det.
De siste innleggene fra bloggene jeg følger kommer opp i listen med alle bloggene i Blogger-oversikten. Den oppdateres øyeblikkelig hver gang et nytt innlegg publiseres i en blogg.
Listen min kan se sånn ut:
Falsk statsministervenn narrer riksavis
lagt inn av Arnfinn Pettersen klokken Den Tvilsomme Humanist – 12 timer siden
Dagbladet har trykket en falsk Kjetil Try-kronikk og ror så det fosser. Det er i grunnen ganske søtt. Kjetil Try er skikkelig fornærmet, men interessant nok minst like mye på Dagbladet som på kronikkskriv...
Xanax, Ritalin, og anden genmuterende miljøforurening
lagt inn av Marian klokken Silent Sea Spheres – 13 timer siden
En indisk studie har vist, at benzodiazepinet alprazolam (Xanax) binder til DNA og ændrer den. Studien blev foretaget med isoleret DNA, så spørgsmålet er selvfølgeligt, om dette også kan ske, når det komme...
Spørsmålene Ingelin Killengreen ikke vil svare på
lagt inn av Fjordfitte klokken Fjordfitte – 13 timer siden
Og som ingen vil stille uansett 1) Hva mener politidirektoratet hijab er: a) Et tøystykke (altså en ting) b) Utøvende ideologi (altså praksis) c) Samma det, bare det er flerkulturelt (altså noe med Jonas ...
Healing av plantefrø
lagt inn av Gunnar Roland Tjomlid klokken unfiltered perception – 16 timer siden
I forbindelse med debatten rundt mine bloggposter om Snåsamannen, kastet en Snåsamann-tilhenger (”Lillian”) inn følgende argument: I 1987 ble den engelske healer Geoff Tareth Boltwood testet ved et vidensk...
Osv.
Jeg kan også velge å se etter oppdateringer bare fra bestemte blogger. Fra en Blogspot-bruker:
Om å klatre ned av klesbørsten
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – 22 timer siden
Det er en gammel sannhet at en journalist skal finne skjelettene i skapene, mens en informasjonsmedarbeider skal vise frem skapet og få sine kolleger i mediene til å legge merke til hvor pent skapet er mal...
Ny biskop og kirkesentrum i Trondheim?
lagt inn av Thor Bjarne Bore klokken Bore-Aktuelt – For 1 dag siden
Både VG, Dagbladet og Vårt Land kan fortelle at Regjeringen går inn for at kirken skal få en "sjefsbiskop". Om så var, hadde det vært meget interessant. En sjefsbiskop er en biskop for sjefene. Nå kan jo ...
Eller fra en annen blogger:
Ny forskning knuser myter: Dritgøy å bli full på byen
lagt inn av Bjarne Håndbrækken klokken Opplysningskontoret – For 1 dag siden
En ny studie gjennomført av Opplysningskontorets forskningsavdeling knuser myter om at drikking på byen er forbundet med vold, uhygge og hærverk. Våre testpersoner kunne rapporterte at jo fullere de ble, j...
“Ikke rasist, men” ofte brukt som prefiks til rasistiske tirader
lagt inn av Amy Kathleen Totland klokken Opplysningskontoret – 2 dager siden
Det folkekjære uttrykket "ikke rasist, men" viser seg nå å ikke holde hva det lover. Statistiker Bob Wollebukk ved nasjonalt prognosesenter har undersøkt...
Det er langt lettere for meg å bruke denne funksjonen enn å forklare den. Jeg opplever det som veldig praktisk å få alle oppdateringer fra andres blogger samlet i én liste.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner