31.12.09

Samtale med en forsker

- Hallo, det er Kristen Kristensen.
- God dag, mitt navn er Sigrun Tømmerås.
- God dag. Hva kan jeg gjøre for deg?
- Jeg hørte et intervju med deg på radioen. Du snakket så nedlatende om folk som er ofre. Det var ille å høre slike ting fra en teolog. Hva slags menneskesyn er det du egentlig har? Kalle folk som sliter tungt for viljeløse, egosentriske, passive ofre.
- Hvorfor reagerte du på det?
- Det er du som har bevisbyrden her! Hvorfor forakter du voldsofre?
- Det gjør jeg da ikke. Jeg har ikke nevnt voldsofre med ett ord.
- Hvilke ofre mente du, da?
- Personer som er ofre i sin alminnelighet.
- Hva betyr det? I sin alminnlighet? Folk er da ofre for noe! Voldtekt for eksempel. Eller tsunamien. Jeg er overgrepsoffer, fra da jeg var barn.
- Noen er ofre uten grunn. Det vil si: De oppfører seg som ofre uten å ha opplevd slike ting som du nevner. Det var slike jeg tenkte på da jeg snakket i radioen.
- For det første burde du da ha presisert det: "Jeg tenker her på personer som er ofre uten å ha offererfaringer". Ha-ha. For det andre: Hva vet du om hva folk har opplevd i livet?
- Jeg kjenner en i familien. Vedkommende oppfører seg som et offer uten grunn.
- Hva vet du om det? Og hva betyr som et offer?
- Vedkommende er bare opptatt av seg og sine behov. Forsømmer familien. Det har gitt meg innblikk i offerrollen. Dette skriver jeg om i boken jeg nå jobber med. Jeg har fått et stipend til dette arbeidet.
- Basert på et tilfelle fra privatlivet ditt? Jeg tror av og til jeg blir gal av dere akademikere. Igjen og igjen oppdager jeg at det ligger private ting til grunn for mange av standpunktene og vinklingene deres, når det kommer til stykket. Jeg blir ...
- Du, kan jeg spørre deg om noe? Det er noe jeg har lurt veldig på.
- Ja?
- Er ofre ensomme?
- Mer ensomme enn folk flest, tror jeg. Det ligger i traumets natur.
- Hva gjør deg mindre ensom? Hva reduserer følelsen av ensomhet?
- Takknemlighetsfølelse. Altså å ha noen å føle takknemlighet overfor.
- Aha! Da fikk jeg svar på det. Tusen takk. Dette har jeg lurt på. Jeg kom ikke helt i mål, fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si om det. Men nå vet jeg hvordan jeg skal avslutte boken min. Takk for hjelpen. Men nå må jeg i et møte. Ha det bra. Atter en gang: Tusen takk.

16 kommentarer:

  1. En "spennende" samtale, men likevel:

    Kan jeg bare spørre om dette er en virkelig samtale med personens virkelige navn? I så tilfelle, er det lov å gjengi den slik uten at personen har samtykket?

    SvarSlett
  2. Tom Arne Møllerbråten: Vedkommende heter selvsagt noe annet enn KK.

    SvarSlett
  3. I alle år har jeg holdt navnene på mine psykiatriske overgripere skjult for offentligheten, og akter å fortsette med det - men kanskje er det nettopp offentliggjøring av navnene på de som var personlig ansvarlige og de som personlig utførte tvangen som må offentliggjøres, før man får folk til å forstå? Hvordan skal vi ellers få dem til å komme på banen, og få dem til å fortelle om de handlingene de har utsatt oss for? I altfor lang tid har det vært ofrene som har uttalt seg, det er på tide at overgriperne begynner å fortelle hva de gjorde, hvorfor de gjorde det, og hva de følte da de gjorde det, og hvordan de føler det i ettertid. Så kan vi stille dem utdypende spørsmål, inntil de forstår at de må slutte med slik tvangsvirksomhet. Eller hvordan skal vi ellers få dem til å forstå?

    SvarSlett
  4. Det er så bra at du faktisk tar slike telefoner, noen av oss "tør" ikke det.

    Godt Nytt År til deg, Sigrun :-))))

    SvarSlett
  5. Jan Olaf: Jeg har heller ikke nevnt navnet på en mannlig psykologspesialist i Oslo som traumatiserte meg veldig i en psykoterapi. Dette er jo også et lovlig overgrep, siden psykologer i praksis kan gjøre som de vil så lenge de ikke ligger med klienten.

    Jeg tror imidlertid at verden ville bli uhyggelig dersom vi skulle offentliggjøre navnene på alle i hjelpeapparatet som har krenket oss. De fleste klienter og pasienter har blitt krenket ved en eller annen anledning. Ingen mennesker er perfekte, ikke helsearbeidere heller. Hvor skulle man sette grensen? Tenk om navnene på alle leger, sosialarbeidere m.fl. havnet i gapestokkken på nettet. Hvilket poeng skulle det være i det?

    SvarSlett
  6. Anita: Jeg gjør det bare når jeg er sinna nok. Og det greier jeg ikke alltid å bli.

    Ønsker deg et godt nyttår tilbake! Ingen trenger gode ønsker så mye som deg, som er syk.

    SvarSlett
  7. Sigrun, helt enig, det er veldig mange grunner for å ikke henge ut folk personlig, derfor gjør jeg det heller ikke. Når jeg stilte spørsmålet, så var det fordi jeg føler at så mange andre metoder er forsøkt, uten at denne verden forstår. Og jeg har også hatt mange samtaler med sykehusfolkene i ettertid, det bringer meg videre, gjennom at jeg forstår mer hvorfor de er så blinde, men verden er fortsatt den samme. Men vi gir aldri opp, må bare stå på, med de ulike evnene vi har, på våre ulike måter. En vakker dag vil verden forstå - selv om det sannelig tar lang tid.

    SvarSlett
  8. Arisan31.12.09

    Du bruker sinnet der det trengs, takk for det! Sjøl blir jeg bare redd og begynner å gråte og så tar jeg det ut på noen andre som det egentlig ikke handler om....

    Godt Nytt År!

    SvarSlett
  9. Arisan: Jeg tror vi alle retter aggresjon mot andre enn dem som "fortjener" det. I alle fall kan det gjelde meg. Noen ganger er det egentlig meg selv jeg er mest sint på.

    Ønsker deg et godt nytt år tilbake! Håper vi kan holde kontakten i 2010.

    SvarSlett
  10. Anonym31.12.09

    Jeg bliver chikaneret på 3 år for at have reageret på en voldsom mobning og for at reageret på den offentligt.

    Da min kontaktperson fra den arbejdsplads - jeg var på - afbrød forbindelsen, da jeg skrev om mobningen.

    Senere opdagede jeg, at det var fordi han var primus motor i "DEN "spirituelle/sekteriske/politiske" NEDBRYDNINGSPROCES"!

    De vil heller ikke møde mig, for at hjælpe mig til at komme videre.Selvom den konfrontation ville gøre MIG godt.

    Men da jeg har ret i at mobningen skete - tør de vel ikke udsætte mig og sig selv - for deres løgne og bortforklaringer.

    Jeg bliver stadig chikaneret på gaden. Jeg mistede min bror ved selvmord, da jeg selv var selvmordstruet og dybt deprimeret.

    INGEN kom mig til hjælp - selvom der VAR MANGE TAVSE VIDNER til min dybe depression.

    SÅ: Jeg kan ikke anbefale at tage til genmæle overfor de overgribere - der har meget mere magt til at ødelægge ditr liv - end du selv har til at forsvare det.

    Når jeg fortsætter; er det fordi jeg ikke har mere tilbage at miste. ALT er ligegyldigt og det værste skete, da min bror døde.

    Jo, man kan altid komme længere ned, men jeg har været der - hvor jeg har valgt - hvad der er vigtigst FOR MIG!

    Og at det IKKE hænger sammen med andres ønsker - er ikke mit problem.

    Godt nytår til jer alle. Petra

    SvarSlett
  11. Anonym31.12.09

    Altså jeg skrev først til min tidligere kollega, inden jeg begyndte at skrive offentligt.

    Petra

    SvarSlett
  12. Bare ved siden af, og fordi der faktisk var nogen, Tom Arne Møllerbråten, der var i tvivl: jeg er hver gang helt færdig over navnene. Kristen Kristensen - teolog... Tale Strømmen - terapeut... osv. Genialt! :D

    Godt nyt år!

    SvarSlett
  13. Hjelpe og trøste. Vet ikke om det overbeviser, men alle akademikere/forskere er ikke sånn! Noen av oss liker bare å sitte foran pc'en fordype oss i mønster og slikt, i håp om at det skal redde et liv en dag eller noe...

    Men godt nytt år Sigrun!

    SvarSlett
  14. Godt nyttår til dere alle!

    Kamikaze: Jeg tror deg selvsagt!

    SvarSlett
  15. Kamikaze: Gratulerer så mye med doktorgradsavhandlingen :)))

    SvarSlett
  16. Per Son2.1.10

    Det er helt ok å henge ut dårlige tjenesteytere som de gjør i TV2 Hjelper Deg.

    Men det er ikke ok å nevne navn på de psykologer som har gjort en dårlig jobb.

    Vi med høyere akademisk utdannelse bør være unntatt fra offentliggjøring av slett utført arbeide. Vi vil ikke bli slått i hartkorn med snekkere, bruktbilselgere og Gud vet hva.

    Hva slags tilstander hadde vi fått da? Vi kunne jo til og med risikert at folk ble kritiske til oss?

    Ja, det skulle tatt seg ut.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post