29.12.09

Mangel på ansvar

Mange prøver flere terapier, fordi de blir skuffet over terapeuten - enten fordi terapien ikke har noen effekt eller fordi den har negativ virkning. Dette vet både terapeuter, profesjonsforeninger og helsemyndigheter. Men jeg tror ikke det til fulle er forstått hvordan negative terapierfaringer kan påvirke klienter.

Jeg var annerledes som klient i min siste terapi enn jeg var i den første. I den første hadde jeg ingen grunn til ikke å tro at terapeuten visste hva som var riktig hjelp for meg. Men senere ble jeg skeptisk, fordi jeg opplevde at terapeuter slett ikke alltid visste mitt beste. Jeg mente at jeg selv visste noe om hva jeg trengte, ofte mer enn en i utgangspunktet vilt fremmed terapeut. Dette medførte antakelig at jeg etter hvert framsto som en krevende klient.

Etter som årene gikk også utenfor terapirommene, gjorde jeg erfaringer med å bli møtt med respekt for eksempelvis meningene mine. Dette virket igjen inn på rollen min som klient, slik at jeg lettere følte meg umyndiggjort i terapirommet, fordi kontrasten mellom å være borger og å være klient ble stor.

Det jeg snakker om, er en kumulativ effekt av negative terapierfaringer.

Det siste året har jeg hatt et par telefonsamtaler med "verdens verste" psykolog, som jeg gikk hos for en del år siden. Han skuffet meg ikke bare; han traumatiserte meg. Å avbryte den vonde terapien var mer smertefullt enn å være i en vanskelig skilsmissesituasjon (som jeg har vært i to ganger). I terapirelasjonen er maktasymmetrien helt annerledes enn i "normale" relasjoner, samtidig som den likner en nær relasjon fordi klienten knytter seg følelsesmessig til terapeuten. Det har hjulpet meg litt å snakke med psykologen. Jeg synes han viser noe mer respekt overfor meg nå enn i terapien, selv om samtalen blir på et litt overfladisk høflighetsplan. Han er den andre terapeuten som har innrømmet at han feildiagnostiserte meg. Denne psykologen har også sagt at han "beklager at du fortsatt har det vondt på grunn av terapien", men uten å beklage noe han selv har gjort. Det er en kjent form for ansvarsfraskrivelse å "beklage" noens følelser.

Det er jeg som har måttet ta initiativet til kontakt, og jeg skjønner ikke hvorfor overtramp fra terapeut skal være klientens problem. Profesjonsforeningene, som Legeforeningen og Psykologforeningen, har ikke opprettet organer eller ordninger til å ivareta pasientene etter overgrep, skrev psykolog Mette Sundt Gundersen i boka Det skal ikke hende … Grenseoverskridelser og seksuelle overgrep i terapi. Jeg har ikke opplevd seksuelle overgrep i terapi - "bare" sexprat fra terapeuten - men etiske overtramp har snarere vært regelen enn unntaket. Derfor mener jeg det burde eksistere et sted hvor man kunne møtes utenfor terapirommet, en ordning som kan ivareta klienten når terapien går galt, for eksempel fordi terapeuten ikke hører på klienten, men overkjører henne. Det må da også være av interesse for terapeuter å få vite hva som har gått galt, slik at de ikke gjentar samme feil med andre klienter?

I et intervju i Tidsskrift for Norsk Psykologforening i 2005 uttalte Nina Berg, leder i Fagetisk råd i Norsk Psykologforening: "Psykologers arbeidshverdag inneholder etiske dilemmaer og utfordringer som fører til at en kan gjøre overtramp. Mange av oss vet med oss selv at vi har sagt og gjort ting som ikke holder etisk god standard."

Så hvorfor ikke ta konsekvensen av dette og slutte å la klienten bare seile sin egen sjø? Profesjonell likegyldighet påfører folk store lidelser.

4 kommentarer:

  1. Ja, hva har psykologer og folk flest i denne verden forstått om følelser? Nærmest ikke noe som helst. Det er iallefall min erfaring.

    SvarSlett
  2. Anonym29.12.09

    Hva mener du er god terapi Sigrun? Hvordan kan terapi slik psykologer utfører terapi, utføres for å unngå krenkelser, og samtidig føre til det ønskede resultatet for klienten?

    SvarSlett
  3. Der kom du med 100.000-kronersspørsmålet, Anonym. Jeg kan ikke si deg hva god terapi er, for jeg har aldri opplevd det. Men jeg har opplevelser av gode øyeblikk. Jeg har erfaringer av hvordan det kjennes å bli respektert, av å få lov til å være et subjekt, jeg også (slik jeg opplevde da jeg snakket med eks-psykologen min i telefonen nylig). Hvilket blant annet innebærer at mine ord har betydning (og ikke er symptomer). Jeg har opplevelser av å bli forstått, både i og utenfor terapirommet. Selv om jeg har dårlige terapierfaringer, så vil ikke det si at jeg aldri har hatt en god terapitime.

    Du skriver "terapi slik psykologer utfører terapi". Jeg vet ikke hva som er felles kjennetegn på all terapi som utføres av psykologer. Jeg håper det ikke må innebære at klienten føler seg tingliggjort. Det er det jeg synes er så vondt. Det var også det jeg opplevde når jeg som barn ble påført traumer, så jeg er kanskje mer følsom enn andre når jeg behandles som en ting. Samtidig reagerer jo også "normale" mennesker på å bli behandlet som andres objekter - det er bare å nevne feminismen - så hvorfor skal en terapiklient måtte tåle det?

    For meg er det i alle fall ikke bra å bli hensatt i avmakt. Jeg mener terapeuter burde søke å unngå det, slik psykolog Rolf Sundet skriver om.

    SvarSlett
  4. For to år siden hadde gikk jeg til samtale med en lege ved mitt lokale dps. Jeg fikk åtte flotte timer med henne, men dessverre, hun skulle slutte......
    Hun var veldig klar på at det var jeg som skulle få det bedre og derfor var det viktig for henne at vi møttes på midtveien. Hun lyttet, kom med det jeg vil kalle gode kritiske spørsmål. Jeg ble overhodet ikke tilintetgjort, samtidig som hun ikke var enig i alt jeg på en måte så for meg og sa. Men likevel, det var så godt å bli møtt med respekten for den jeg var, for plagene mine osv.. Bare så innmari synd hun skulle slutte, ble noen modige tårer fra min side da....

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post