19.12.09

Om terapi i Morgenbladet

I artikkelen Det konkrete, mellommenneskelige i helgas utgave av Morgenbladet skriver psykolog Christian Moltu om psykoterapi:

Jeg har selv gjennomført en studie av erfarne, norske psykoterapeuter med ulike terapitilnærminger. På tvers av sine ulike terapiteorier deler de en forståelse av at det å klare å være mellommenneskelig tilstede i møte med pasienters tunge lidelse over tid, skaper grunnlaget for utvikling og ny meningsskapning. Dette klarer de ved å forholde seg åpne til egne vanskelige følelser og opplevde håpløshet i prosessen, samtidig som de dyrker en refleksiv prosess omkring hvordan disse opplevelsene henger sammen med den lidelsen pasienten bærer. De forteller også at de fra tid til annen kjenner sterke impulser til å gi opp og distansere seg fra pasienten, eller kanskje til og med å gå i strupen på vedkommende, men at de klarer å jobbe med disse impulsene inne i seg uten å agere på dem. Er det her de dårlige terapeutene svikter? Det er interessant at flere nevner at det å skyve terapiteknikken foran seg som et skjold, og på den måten ikke selv være tilstede som menneske i det vanskelige, er en vanlig og destruktiv utageringsimpuls.

4 kommentarer:

  1. Det er interessant at flere nevner at det å skyve terapiteknikken foran seg som et skjold, og på den måten ikke selv være tilstede som menneske i det vanskelige, er en vanlig og destruktiv utageringsimpuls.

    Terapiteknikken, professionalismen, diagnoserne,... "Destruktiv utageringsimpuls", jeg kunne ikke være mere enig. Surt, at man skal være abonnent på Morgenbladet, for at få adgang til hele artiklen.

    SvarSlett
  2. Psykoterapeutene deler en felles forståelse av verdien av å være mellommenneskelig tilstede.De begynner også å innse at terapiteknikkene fungerer som et skjold,en selvbeskyttelse for å unngå en krevende,personlig involvering. Flott,da er det håp for dem!

    Noen av dem forundres over at det på denne måten kan oppstå "spontanhelbredelser". Jeg tror jeg vet hvorfor. Problemet med å komme ut av den nevrotiske tilpasningsformen er først og fremst at det finnes noen helt avgjørende erfaringer som de skadede aldri har gjort. De har aldri erfart at det er nok bare å være et menneske og likevel ha verdi. Det ble derfor nødvendig med et enormt,kraftkrevende og selvødeleggende strev for å skaffe seg verdi på annen måte. I det mellommenneskelige samspillet med psykoterapeuten kan de gjøre disse avgjørende erfaringene.Dermed kan de setter i frihet fra de livsødeleggende anstrengelsene, og livskreftene i dem kan overta.

    SvarSlett
  3. Dette blir kanskje litt på siden, men det skulle vært forsket og belyst mye mer hvordan dårlige behandlere fører til traumer og problemer for pasientene. Jeg har ikke psykologfobi, men etter mange runder med feilbehandling og dårlig behandling i helsevesenet har jeg blant annet utviklet en grundig sykehusskrekk og blir kvalm med tanken på at enda en av disse fraværende, overlegne, arrogante legene som ikke lytter skal ta i kroppen min. Jeg har mareritt om det og får klump i magen hvis jeg får vondt et sted - tenk om jeg blir syk og må på sykehus??

    SvarSlett
  4. Marian: Kjenner meg igjen i det du siterer.

    ~SerendipityCat~: Ubetinget enig! Jeg har selvsagt tenkt på det i forbindelse med psykoterapi, men traumer er traumer.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post