10.12.09

Å klare seg

- Men om du ikke har fått god hjelp, hvordan har du klart deg da? spurte journalisten.
- Klart meg? undret jeg.
- Ja, du ser jo ut til å klare deg godt, svarte han.
- Hva vet du om det? sa jeg. Hva betyr å klare seg? Jeg ønsker ikke å fortelle i avisa di om de to gangene jeg stakk av fra jobben allerede første dagen, fordi jeg ikke greide å være sammen med andre mennesker. Eller om seksuallivet. Eller andre ting som handler om ikke å såkalt klare seg.

Jeg fortalte ham at jeg hadde jobbet så hardt på skolen at jeg gikk ut av ungdomsskolen som landets tredje beste elev det året.

- Nettopp! Du klarte deg svært godt, sa han.
- Jeg fikk etter hvert så store problemer at jeg brukte elleve år på videregående, sa jeg.
- Å, ikke si det! sa journalisten.

Man er så opptatt av dette, at vi skal klare oss. Alle blir så glade når de kan lese om incestoverleveren som ga ut en eller flere bøker. Eller hun som ga ut plate. De utropes til "vinner i eget liv", sikkert i motsetning til andre, såkalte tapere.

- Mange klarer seg godt etter overgrep i barndommen, skrev en psykiater på nettstedet Helsenett.

En kvinne la igjen en kommentar. Utdrag:

Hva er definisjonen på "å klare seg godt"?
For tiden (det siste halve året) har jeg slitt med selvmordstanker og har hatt et helseforbruk som ligger langt over gjennomsnittet. Jeg har store problemer med å fungere sammen med andre mennesker, jeg klarer ikke å være en samarbeidende voksen eller en god seksualpartner sammen med min mann. Jeg sliter med å være en tilgjengelig voksen for mine barn. Jeg har store problemer med å fungere i min jobb. Utad vet jeg at jeg regnes som en sterk person, en som klarer "alt", innvendig er verden et eneste stort tomrom som er fylt av selvmordstanker og utilstrekkelighet.

Har det gått bra med meg, jeg er i midten av 40-årene og nesten ute av arbeidsmarkedet? Nesten ute av ekteskapet. Nesten ute som mamma, siden jeg ikke klarer å være tilstede for dem.

Så hva er å klare seg godt og er det en øvre aldergrense for det?


Det kom ikke noe svar fra psykiateren.

Hun som offentlig ble kalt "heltinne" av barneministeren, fordi hun var så "sterk", fortalte senere i medlemsbladet til en brukerorganisasjon at hun slet med både fysiske og psykiske posttraumatiske plager.

De som sitter som uføretrygdet i en kommunal leilighet resten av livet, de som går på gata, eller de som er innesperret på lukket avdeling, er ikke interessante for allmennheten og politikerne qua incestoverlevere. Det ulevelige som de har overlevd, gjemmes bort under andre merkelapper. De blir til "trygdede med dårlig arbeidsmoral", "narkomane", "prostituerte", og "psykisk syke".

12 kommentarer:

  1. Å være helt??? Jeg kan spille helt eller antihelt. Jeg vet ikke om jeg klarer mer. Alt blir bare mer og mer surr. Jeg sier mot meg selv og snakker for andre i samtale med meg selv. Jeg er så oppegående og ressurssterk at det gjør vondt.

    SvarSlett
  2. Anonym7.12.09

    Hei Sigrun!
    Takk for at du tar opp alle de vanskelige, unevnelige tema på bloggen din. Jeg leser den jevnlig.

    SvarSlett
  3. Mette8.12.09

    Takk Sigrun.

    SvarSlett
  4. Enda et veldig godt og viktig innlegg fra deg, Sigrun!

    Vi ønsker å lese og høre om "Løvetann"-barna; de som "klarer seg", men hvem definerer dem inn i disse kategoriene?

    Den som ønsker å se glasuren.

    Det der ut til at det er greit å lese om det vanskelige, det utrolige, det ulevelige, så lenge det er en happy-ending til slutt.
    Det er vel derfor vi liker Askepott-historier så godt, antar jeg.

    På mange måter får vi kanskje tilfredstilt vårt behov for en smakebit av _både_ sosialpornografi og eventyr på en gang i det at vi definerer mennesker inn i merkelapper på denne måten?

    Noen ganger kan til og med slike utsagn legge sten til byrden for den som sliter: Å ikke klare å være like god som den som "klarer seg godt".

    Sannheten ligger så visst ikke hos den som ser utenfra.

    SvarSlett
  5. Du peker på noe viktig her. Det å klare seg er et merkelig begrep- og når man "tilsynelatende" klarer seg, er det vanskelig å se bak, og under, og hva det koster av strev.

    Det er liksom ikke "lov" eller forståelig, når man tilsynelatende er "oppegående"- da er det slik at man puttes i ulike båser av og til- som ikke blir helt korrekt- for det koster å mestre uten å ha nok verktøy med seg.

    Og det er nokså uforståelig for mange- det er jo ikke så rart egentlig. Hvordan kan man forvente at andre forstår?

    SvarSlett
  6. Dette er et viktig tema. Er glad for at du tar dette opp, Sigrun. Jeg har også sett psykiatere og andre uttale seg om at overgrepsutsatte ofte klarer seg. Men jeg har aldri sett noen definisjon av "det å klare seg".

    Javel, så sliter jeg ikke lenger med angst, depresjon, flasbacks og alt det der. Det er vel og bra. Men som en konsekvens av overgrep og mange år der jeg slet med etterreaksjoner,lever jeg i dag et liv jeg slettes ikke er fornøyd med. Man skal ikke bare komme over det som har skjedd. Man skal også komme seg videre.

    SvarSlett
  7. Andre mennesker vil nok si jeg klarer meg bra. Men det foregår mye under maska...der klarer jeg meg overhode ikke, og der er jeg på kanten til selvmord storedeler av dagen. Jeg klarer meg overhode ikke bra, men i andres øyne gjør jeg vel det...

    SvarSlett
  8. Jeg ble kjemperørt over det du skriver. Og du setter så mange ord på dilemmaer som jeg går med selv. Hva er det å klare seg? Hva forventes av meg? Hva forventer jeg av meg? Og hva er i det hele tatt mulig å oppnå for meg? Jeg finner ikke et godt nok svar på de spørsmålene.

    SvarSlett
  9. Bra innlegg!

    Det er tungt å gå å bære på den maska som skjuler det vanskelige.
    Det gjør egentlig mest vondt å få høre at man "ser godt ut" "siden du har kommet deg sånn ovenpå" når man ikke føler det i det hele tatt.
    Bak maska brytes personen bare mer og mer ned. Hvertfall slik jeg føler det til tider.

    Lita

    SvarSlett
  10. Mille13.3.10

    Jeg har tenkt en del på dette med "å klare seg" de siste dagene. Jeg har tenkt på de jeg kjenner som har hatt en problematisk oppvekst, men som sies har såkalt klart seg. Det virker som definisjonen på å klare seg, er at man klarer å jobbe.

    Jeg snakket med en mann jeg kjenner. Oppveksten var vanskelig, men han mener selv at han er et løvetannbarn. Det er små tilfeldigheter som gjorde at han ikke endte opp som narkoman på plata, men i stedet fikk, med mye slit, karret til seg en bra utdannelse og har i dag en jobb han trives i. Men ellers? Han har et alkoholproblem han ikke vil vedkjenne seg og har klarer ikke ha forhold. Økonomien er en katastrofe og han har fortsatt psykiske problemer i en grad. Men han har altså liksom klart seg, i motsetning til meg som haddet store problemer i ti år. Men i dag da? Jeg reiste meg igjen. Har jeg da klart meg likevel? Og hvem vet når livet rakner. For noen er det i ungdommen, for andre er det i godt voksen alder.

    SvarSlett
  11. Et viktig og engasjerende innlegg fra deg, Sigrun. Takk for at du satt ord på noe jeg har følt på selv mange ganger. Jeg tror det i utgangspunktet bunner i at man vil hverandre godt, og at det egentlig er ment som et kompliment å si at "du har da klart deg godt". Men etter mitt syn er det med på å bygge opp sannheter (som er kunnskapsløse og ofte direkte feil).

    Etter å ha lest dette ble jeg inspirert til å skrive om dette temaet på min egen blogg, og her er link til innlegget: http://veslebo.wordpress.com/2011/01/02/kommentar-til-sigruns-blogg-a-klare-seg/

    Takk!

    SvarSlett
  12. Takk for at du som alltid setter ord på det så mange av oss andre også sliter med. Blogger som denne er med på å sannsynliggjøre muligheten for at samfunnet en gang kan bli mer opplyst og inkluderende.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post