Jeg feirer ikke jul i år, for jeg er for dårlig til å reise.
Det er trist, særlig fordi det er en liten prinsesse som for et par år siden sa at jeg måtte være der om det skulle bli jul.
Når det er sagt, så er det å være ufrivillig alene i jula ikke alltid det samme. Jeg har vært alene flere juler, selv om jeg de fleste år har feiret jul sammen med andre. Den store forskjellen for meg er om jeg har noen jeg er glad i og som er glad i meg, og som jeg kunne feiret jul med om jeg var frisk. Det har jeg nå, og kjærlighet er det som betyr mest.
18.12.09
5 kommentarer:
Grunnet økende mengder spamkommentarer blir kommentarene nå moderert.
- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>
- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.
Motta nye innlegg på e-post
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Signer Amnesty-aksjoner
Ser at du skriver at du ikke skal feire jul dette året fordi du skal være alene. Da er det bare til å gjøre det beste ut av det. Kjøpe inn litt julemat, lage julemiddag og kanskje pynte litt. Dersom du er god til det da, for all del. Ønsker deg uansett en så god jul som det er mulig for deg å få :)
SvarSlettTakker så mye, Jonny! Dette går nok bra.
SvarSlettJeg ønsker deg uansett en så bra jul som mulig. :-)
SvarSlettHvis man ikke vil "helligholde" jula ved å være sammen med familie, må dette betales med angst og skjeve blikk. Et par ganger de siste årene har jeg tilbragt jul uten å være sammen med familie på juledagene, det vil i mitt tilfelle si unnlatt å besøke bror, tantebarn og mor. En av gevinstene jeg syns jeg har fått av å gi blaffen i jula, er at jeg mener at jeg har gjennomskuet en del av selve tanken om ”høytid” slik den vanligvis virker i Norge for tiden.
SvarSlettKort sagt: Høytid innebærer i praksis at det teller mindre hvordan den enkelte har det enn at man oppfører seg i henhold til en mal. På grunn av kalenderens uavvendelige gang kommer man i befatning med dette uansett hvor rank man er i sine individuelle valg. Som høytid er jula tiden da den enkelte stilner, da spørsmålet om hvordan hver enkelt har det er et anstøt mot ”tiden på året”. Slik ligner det på tiden rundt en seniors dødfall, når det hviler tabu mot både å si å føle annet enn rene festtaler.
I Norge i dag er det én ting som veier tyngre enn noe annet i forbindelse med jul: Å vise at man dyrker familien. Dyrke må her forstås i religiøs betydning, og ikke i botanisk eller økologisk. Altså dreier det seg om å gjøre handlinger som viser at familien, det man er født inn i, har større verdi enn ens individuelle valg, frihet og behov. Man kunne si at det dreier seg om en slags kollektiv, tvungen adferdsterapi til fordel for god takt og tone.
Man hører ofte at vi trenger ritualer og tradisjoner, kanskje mer enn noen sinne. Men er det ikke slik at vi lever i en tid der det automatisk forutsettes at slikt betyr ”høytider”, noe som igjen settes likt med bekjennelse til ”vi” og avsvergelse av ”jeg”? Det er svært tankevekkende å høre om hvordan andre kulturer har hatt ballanse mellom kollektivistiske og individualistiske rituelle merkedager. Hos oss er tendensen at de røde dagene på kalenderen er hellig grunn, der det ikke er valg og preferanser som avgjør hvorvidt man skal ”samles” eller ikke.
Vi blir gående og tro at vi står overfor alternativet kynisk verdiløshet eller høytid i denne betydning. Det man erfarer når man sier nei til familiejul, er at jula fungerer som et helt vesentlig forsikring om at den individuelle erfaring er lav, skyldig og bare unntaksvis tolerabel, klemt inn mellom høytider som krever at vi gjør bot og bøyer oss og liksom angrer ”tross alt”. Bare prøv: Får man flest redde og indignerte blikk hvis man forteller at man skal droppe juletre og gaver, eller hvis man forteller at man skal droppe familien i jula?
Høytid betyr at man skal ligge lavt, og huske det. Jula er den siste høytiden som helligholdes strengt, men dette betyr ikke at så eller så mange tenker på Gud og Jesus. Strengheten og helligholdet er derimot selve det vi bedriver når vi gjør det så vanskelig for hverandre å si nei. Den årvisse moraliseringen i pressen over overdreven pengebruk, spising og drikking er i mindre grad et opprør enn del av selve det kollektive, tvangsmessige ritualet, spekket av skyldfølelse. Riktignok er materialisme, fråtsing og fyll et symptom, men ikke på ”lav moral”, ”verdimangel” eller ”samfunnsoppløsning”. Snarere dreier det seg om et logisk og uunngåelig utslag av det uutholdelige presset mot enkeltmenneskets frihet og behov som høytiden utgjør qua adferdskrav, kollektivtvang og dyrkingen av det man er født inn i.
God jul! Med det mener jeg: Styrke og mot til alle som forsøker å holde hodet høyt og være seg selv også under årets verste press.
Mille: Takk, og i like måte!
SvarSlettJørgen Lund: Takk for kommentaren. Nå er det like før jeg spør deg om du vil være julegjesteblogger :).
Jeg brøt ganske tidlig kontakten med dem jeg ikke ville ha mer i livet mitt. Så jeg har ikke hatt noe stort press på meg ved høytider, med unntak av én begivenhet i livet til en jeg er glad i, hvor jeg måtte møte noen jeg ikke ønsket å møte (og som da selvfølgelig ydmyket meg i andres påsyn).
Men klart noen lurer, og spør om jeg skal "hjem" til jul.
God jul til deg, Jørgen!