19.11.09

Stortinget ville ikke høre

I dag 19. november er det Verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep mot barn. Dette temaet er som kjent blitt veldig interessant for politikere som ellers ikke snakker spesielt mye om overgrepsproblematikken. Datalagringsdirektivet var ment som et direktiv for å bekjempe terrorisme, men har fått seksuelle overgrep mot barn som et nytt, "kjekt å ha"-argument. Som motstander av direktivet og samtidig over gjennomsnittet opptatt av å bekjempe overgrep, vil jeg gjerne friske opp politikernes hukommelse når det gjelder å bekjempe overgrep mot barn.

Ett nyttig tiltak ville være å opprette egne krisesentre for barn. I 2004 behandlet Stortinget et forslag fra SVs May Hansen og Inga Marte Thorkildsen om opprettelse av slike krisesentre.

Thorkildsen sa i sitt hovedinnlegg 10.12.04:

- Jeg har lyst til å lese opp et brev som er blitt sendt til hele familie-, kultur og administrasjonskomiteen. Jeg tror det er viktig at vi tenker på hva dette betyr for enkeltmennesker. Brevet er fra en kvinne som tok kontakt med oss, uten at hun visste at vi hadde foreslått å opprette et krisesenter for barn.

Denne kvinnen var meg, og her er brevet jeg sendte til barne- og familieminister Laila Dåvøy og en rekke stortingsrepresentanter, inkludert Familiekomiteen, og som ble lest opp fra Stortingets talerstol:

Som forhenværende mishandlet og misbrukt barnt vil jeg på det mest innstendige insistere på at krisesentre er nødvendig. Ikke alle overgrepsutsatte barn er så heldige at voksne avdekker eller mistenker overgrepene. Det er store mørketall. Voksne kvinner i Norge har i mange år nå hatt krisesentre å dra til. Barn har ingen steder å flykte til, til tross for at de skades langt alvorligere enn voksne kvinner som opplever mishandling eller voldtekt.

Dersom overgrepsutsatte barn fikk oppleve at samfunnet ga dem reell beskyttelse, ville det helt klart resultere i færre sosiale problemer og ulike typer avvik både i barne- og ungdomstiden og senere i livet (sosiologiprofessor Willy Pedersen skriver i et innlegg i Aftenposten i dag» – og dette er 1. desember – «om seksuelt misbrukte jenters sårbarhet for tidlig alkoholdebut). Jeg opplevde selv som barn fortvilelsen over ikke å ha noe sted å flykte til; hadde ikke andre «fluktmuligheter» enn bøker, selvmord(sforsøk) og alkohol. Dessuten ble jeg svært deprimert og var redd hele tiden.

Jeg mener selvsagt at det er voksnes ansvar å oppdage overgrep mot barn, men vi vet hvor vanskelig dette er i praksis, og at voksne ofte kvier seg for å ta problemet opp. Viser til et debattinnlegg om dette i Dagbladet 4.10 i år av psykolog Turid Moen. Slik det har vært opp til i dag, lever mange barn i rene konsentrasjonsleire i hjemmene sine, og dette gjelder kanskje også fortsatt i institusjoner for noen barn. Jeg har snakket med andre voksne som ble utsatt for overgrep som barn som har kunnet fortelle at de gikk gatelangs på kvelden eller natten fordi de ikke ønsket å gå hjem og legge seg, siden de ikke fikk ligge alene i sengen sin. Selv streifet jeg alene rundt i skogen, og til tider gjemte jeg meg i fjøset eller låven der jeg vokste opp.

Dersom de mest utsatte barna i samfunnet vårt skal tas på ramme alvor, må voksensamfunnet orke å ta opp kampen også mot de uheldige sidene ved familielivet, som at hjemmet og familien slett ikke alltid er det sted hvor barn «naturlig» føler de hører til.

Thorkildsen fortsatte:

- Jeg syns at dette er sterke og alvorlige ord som komiteen egentlig burde tenkt enda nøyere igjennom før man valgte å avvise dette så resolutt som det komiteen har valgt å gjøre. Det er mange barn som lever i tilsvarende situasjon, og som ikke aner hvor de skal be om hjelp. Etter at vi også har inkorporert FNs barnekonvensjon, mener vi fra SVs side at Norge har et ekstra stort ansvar for å ta barn på alvor. Da må vi også legge forholdene til rette for at det skal være mulig.

Kun 12 stortingsrepresentanter stemte for forslaget om krisesentre for å hjelpe utsatte barn, mens 83 stemte mot. Så hvor genuint opptatt er politikerne av å forhindre overgrep mot barn? Er det ikke verdt å opprette krisesentre om vi så bare redder ett barn?

8 kommentarer:

  1. Stygge tall. Hvordan lukker en øra for sånt? Skulle gjerne sett hele lista over hvem som stemte for og mot, tro om den ligger på stortingets nettsider?

    SvarSlett
  2. Det er en viktig sak, men jeg syns du kaster bort for sterk retorikk på dette i siste avsnitt.

    Ingen Dok8-forslag blir noen gang vedtatt. Aldri. Så jeg tror du ekstrapolerer litt i overkant her når du antar at politikerne ikke bryr seg om saken på bakgrunn av at de ikke stemte for forslaget. Dok8-forslag brukes for å gi mulighet for partiene til å si at de har foreslått noe selv om de ikke sitter i regjering.

    Hvis budsjettspørsmål skulle avgjøres gjennom Dok8-forslag, hadde det blitt temmelig kaotisk å forvalte statsbudsjettet. Dette er også begrunnelsen stortingspresidenten ga for å avvise forslaget, hvis du leser referatet. Dårlig politisk håndverk, altså, hvis målet var å faktisk få realisert krisesentrene i 2005. Men målet var ikke det. Det var å vinne valget i 2005. Og det klarte de jo.

    Det ble forøvrig avvist mot 12 stemmer, selvsagt SVs egne.

    SvarSlett
  3. Takker for kommentarer.

    Sigve Indregard: Noen svært få dok.8-forslag har fått gjennomslag.

    SvarSlett
  4. anneloui19.11.09

    Jo det er veldig viktig å ha steder barn kan gå til. Det er ikke alle som har et nettverk å hente støtte fra. Og har de det er det ikke sikkert disse personene kan gi barnet den støtten det trenger.
    Svake grupper er svake, fordi vi og våre politikere velger å la dem forbli just det - svake. Vi brde heller sette dem på sakskartet og løfte dem frem.
    Flott blogginnlegg Sigrun!

    SvarSlett
  5. Anneloui: Når overgrep skjer i hjemmet, er jo ofte barnets nettverk av voksne foreldrenes nettverk. Da er det stor risiko for ikke å bli trodd.
    Dessuten er slike erfaringer vanskelig å uoppfordret snakke om for første gang.

    SvarSlett
  6. Flott at hun leste opp brevet ditt, men virkelig synd at så mange stemte i mot forslaget. Barn trenger mer støtte og beskyttelse.

    SvarSlett
  7. Så lenken da du la den ut på Twitter nå. Svært viktig! Jeg kommer til å legge inn lenke til dette i mitt nyttårsønske til barneombudet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra, Ingrid! Kan nevne at også Høyres stortingsrepresentanter Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommesen senere tok opp tanken om krisesentre for barn, i et dok. 8-forslag om bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn. De uttalte at det burde vurderes å etablere egne krisesentra for barn, og at behovet for dette er særlig sterkt der foreldrene ikke har forutsetninger for å hjelpe, eller der overgrepene skjer nettopp i hjemmet. Lenke

      Slett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post