3.11.09

Misforståelse på Karl Johan

Det var en fin høstdag i månedsskiftet oktober/november. Jeg gikk opp Karl Johan, og like før jeg skulle svinge inn i Dronningens gate ropte en mannsstemme bak meg:

- Hei, du! Stopp!

Jeg snudde meg halvt om.

- Hva?

- Jeg vil gjerne snakke med deg. Du ser så spennende ut.

- Hva var det du ville snakke om?

- Jeg ble nysgjerrig på hvem du var. Du hadde så fin frisyre. Stilige klær. Jeg heter forresten Børge Fagerholm.

- Ja, det navnet kjenner jeg jo.

- Det er jeg som har skrevet boka Ensom kjærlighet.

- Det vet jeg. Jeg har lest den. God bok. Og så vet jeg at du er psykolog av utdannelse. Men nå må jeg skynde meg videre.

- Hva skal du?

- Filmens Hus. Se film.

- Og når er den ferdig, da?

- Aaaaaner ikke. (løgn)

- Sånn cirka?

- Jeg har ikke peiling.

- Jeg hadde synes at det var hyggelig å kunne bli bedre kjent med ....

- Det hadde du helt sikkert. Jeg tror deg!

- Hva heter du?

- Sigrun. Hvordan det?

- Og hvilke drømmer har du, Sigrun?

- Åh! Nå går jeg. Ha det!

Da jeg noen dager senere hadde time hos psykologen min, fortalte jeg om fyren, men turte ikke å fortelle at han var en kollega.

- Han der var ingen amatør, sa psykologen.

Nei, det var han ikke.

Halvannet år senere var jeg i en bokhandel, da jeg så hans nye bok: Kvinners hemmelige liv.

Nå var det jeg som var nysgjerrig, så jeg kjøpte boka.

Herregud, nå skjønte jeg i hva slags situasjon det var han hadde stoppet meg. Antakelig var det ingen sjekkesituasjon, slik jeg hadde trodd. Fyren hadde skrevet ei bok der han intervjuet masse kvinner om deres seksualliv, det ene mer utrolig enn det andre. Dette var ikke kvinner som hadde ligget med bare to stykker utenom mannen sin, nei.

Jeg trodde jeg skulle dø da jeg leste:

Den hyppigst brukte måten å rekruttere informanter på var å stille meg på Karl Johan, ofte ved Egertorget. Der speidet jeg etter kvinner som jeg syntes så spennende ut, for det var spennende kvinners spennende seksualliv jeg ville utforske. De fleste kvinner ble glade da jeg tok kontakt, og det gikk ofte ikke mange minuttene før jeg sto med en lapp med et telefonnummer i hånden.

I'm sure the guy had a good time when he wrote that book.

4 kommentarer:

  1. Haha, må jo bare le :)

    SvarSlett
  2. Utrolig :-D

    Bra du ikke lot deg lure og ble en av hans informanter da, hele fyren hørtes brekk-ekkel ut spør du meg. For noen metoder?!

    SvarSlett
  3. ~SerendipityCat~: Den boka skjønte jeg heller ikke poenget med (utover å tjene penger).

    SvarSlett
  4. Haha, noe spesiell metode det ja. Godt du ikke lot han få telefonnummeret ditt eller fortalte ham noe. Litt ekkelt...

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post