26.11.09

Mette Ellingsdalen om ECT


Nå kan du se andre og siste del av en reportasje om ECT-behandling på svensk TV. Den sendes i reprise på SVT1 i kveld kl. 23. Første og lengste del, der blant andre professor Harold Sackeim er med, ligger også på nettet.

Programmene handler mest om ECT-behandling i Sverige, men også litt om USA og Norge. Norske Mette Ellingsdalen er med i del to, prisbelønnet etter å ha stått fram med egne erfaringer med behandlingsmetoden.

Mette Ellingsdalen har offentlig fortalt om varige hukommelsesproblemer etter ECT-behandlingen hun fikk som 25-åring. Hennes og andres historie sto i skarp kontrast til informasjonen pasienter har fått før de har samtykket til behandlingen. Der har det stått at hukommelsen kan svekkes i én eller noen uker. Informasjonsmateriell ble laget av Norges fremste ekspert på ECT. Etter intervju med Ellingsdalen i Aftenposten, innrømmet han at informasjonen omtalte behandlingen "litt for pent".

Det stemmer ikke at Norge gjør det "helt annerledes" enn i Sverige, slik det sies i programmet. Selv om norske pasienter undertegner et samtykkeskjema før behandlingen, garanterer det altså på ingen måte et "fritt og informert" samtykke. Myndighetene har ikke gjort noe med problemet.

Det var i 2005 og 2006 at Aftenposten skrev om den sterke veksten i bruken av ECT og Ellingsdalen ble intervjuet. Da sa daværende leder i Norsk psykiatrisk forening at myndighetene burde ta tak i en registrering av omfang og bivirkninger. Sosial- og helsedirektoratet sa de ville ha en dialog, og foreningen og direktoratet samtalte om saken. Men ingenting ble likevel gjort. Bivirkninger av ECT-behandling blir fortsatt ikke registrert. Norske psykiatere har i dag ingen meldeplikt, og helsemyndighetene har heller ingen kontroll med omfanget av ECT-bruken i Norge, inkludert den som foretas uten pasientens samtykke (nødrettsprinsippet).

Ellingsdalens innsats gjorde oss oppmerksom på at det eksisterer "svarte hull", både i en del behandlede pasienters hukommelse og i fagkunnskapen om langtidsvirkninger av ECT-behandling.

Mette Ellingsdalen var med i arbeidsgruppa nedsatt av Helsedirektoratet som så på tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruken av tvang i psykiatrien, og hun er leder i Landsforeningen We Shall Overcome (WSO).

7 kommentarer:

  1. Arisan26.11.09

    Takk for tipset, Sigrun. Ser på dette med interesse siden jeg selv har gjennomgått åtte ECT-behandlinger.

    SvarSlett
  2. Fint du skrev litt her om situasjonen i Norge, Sigrun. Den vinklingen som var valgt, at Norge gjør det "helt annerledes" er jo ikke riktig. Et samtykkeskjema garanterer på ingen måte "fritt og informert samtykke, som en tidligere psykiater sa til meg (lenge etter at saken hadde vært i media, ikke mens jeg var hans pasient..). "det må jo heller kalles desinformert samtykke". Men jeg syns ellers programmene er veldig gode, og avkler psykiaterene i all deres arroganse. Sterke historier, og jeg gråt litt når jjeg så på. Håper det fører til forandring, både i Sverige og Norge! Håp må vi jo ha, ellers så blir vi skallet av å rive oss i håret av psykiatrien dårskap og overgrep.

    SvarSlett
  3. Arisan: Hadde vært interesant å høre hvilke opplysninger du fikk om mulige bivirkninher før du samtykket.

    Mette: Jeg har nå lagt inn noen linjer ekstra i innlegget om manglende informasjon før undertegnelse av samtykkeskjemaet.

    SvarSlett
  4. Samtykkeskjema??? Det kan jeg ikke huske jeg skrev under på da jeg fikk ECT. Det er forresten mye annet jeg ikke husker etter ECT...

    SvarSlett
  5. Mille: Jeg husker ikke hvilket år det ble obligatorisk med samtykkeskjema.

    (Pussig, akkurat nå er videoen fra det siste programmet ikke der når jeg trykker på lenken. Den var der i går.)

    SvarSlett
  6. Videoen tror jeg, de har tekniske problemer med. Der står i hvert fald på hjemmesiden, at den så snart som muligt vil blive lagt på igen.

    Samtykke: Her i DK er det, ligesom i Sverige nok med mundtligt samtykke. Indtil 2006 fandtes der endda det, der hed "stiltiende samtykke", dvs. det ansås som samtykke, bare man ikke udtrykkeligt sagde "nej". Samme uhyrlighed, som at tolke Solveigs manglende fysiske modstand som et "samtykke". Ellers mener jeg om sagen, som jeg skriver på min blog, at der ikke kan "være tale om et virkeligt frivilligt - som i "fri vilje" - samtykke, skriftligt eller ej, når a) det psykiatriserede menneske er under indflydelse af bevidsthedsforandrende stoffer som psykofarmaka, b) information tilbageholdes respektive forfalskes, og/eller c) de mennesker, der skal indhente samtykket, befinder sig i en sådan magtposition i forhold til den person, hvis samtykke skal opnås, som psykiatrisk personale befinder sig i overfor "patienten"."

    Mht. sidste punkt så jeg en formulering i et dokument på den danske sundhedsstyrelsens hjemmeside, hvor der var tale om at "overtale". Fatter ikke, hvordan man kan kalde noget for "frivilligt samtykke", når vi er derhen, hvor folk bliver "overtalt".

    Har hørt fra andre, der ikke husker, at have underskrevet noget som helst. Bl.a. også, fordi de på tidspunktet var så dopet med psykofarmaka, at de dårligt vidste, hvad de hed.

    SvarSlett
  7. Så kan programmet ses igen på svt's hjemmeside.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post