30.11.09

Frigjøringspsykologi

Kritisk psykologi har kritisert mainstreampsykologien for manglende oppmerksomhet på maktforskjeller mellom ulike grupper i samfunnet, for eksempel mellom terapeuter og pasienter, og mellom velstående grupper og de mindre velstående. Konvensjonell psykologi antar gjerne at ting er slik de burde være, at dagens tilstand er naturlig. Som resultat har konvensjonell psykologi en tendens til å opprettholde status quo, bedrive offerklandring, og lokalisere problemene inne i individene, snarere enn den sosiale konteksten de er integrert i.

Psykolog Nora Sveaass skriver:

Røstene for en psykologi som er en aktiv del av politisk endring og frigjøring, finner vi i de delene av verden hvor fattigdom og undertrykking har dominert. Frigjøringspsykologien i Latin-Amerika hevder at fagets primære oppgave er å få mennesker til å forstå sin egen virkelighet gjennom å reflektere over egne sosiale erfaringer, og at psykologiens oppgave er å tydeliggjøre de undertryktes situasjon og gi dem tro på sin stemme og sin mulighet til opprør. Ikke uten grunn ble frigjøringspsykologiens «far», sosialpsykologen og jesuittpresten Ignacio Martin Baro, skutt og drept av El Salvadors militære på universitetets område i 1989.

Om Martin-Baró (f. 1942) sier den amerikanske psykologen Bruce E. Levine at han som teolog var tilhenger av frigjøringsteologien, fordi mainstreamteologien undertrykte de fattige. Som sosialpsykolog mente han at den importerte nordamerikanske psykologien undertrykte de marginaliserte. Martin-Baró mente at mye av den rådende psykologien tjente interessene til den herskende klassen og skapte fremmedgjøring hos undertrykte mennesker.

Den gjengse psykologi er altså ikke politisk nøytral, men favoriserer og opprettholder det bestående. For eksempel reduseres menneskelig motivasjon til størst mulig nytelse, noe som passer godt inn i den dominerende kulturen. Martin-Baró så at de fleste rådende psykologiske retninger - det være seg den psykoanalytiske, den behavioristiske eller den biokjemiske - godtar nytelsen som drivkraft bak menneskelig atferd, og ignorerer andre menneskelige motivasjoner, som behovet for rettferdighet. USA trenger sin egen variant av frigjøringspsykologien, sier Levine.

I Tidsskrift for Norsk Psykologforening 1/2007 hadde Peder Kjøs en kronikk med tittelen "Klassepsykologi". Han omtaler psykoterapi som best egnet for klienter fra middelklassen, og den lavere klasse som ureflektert. Jeg tror vi trenger frigjøringspsykologi også i Norge.

Se også: Writings for a Liberation Psychology (utdrag fra bok)

8 kommentarer:

  1. Dette var en meget interessant observasjon. Dessverre er det jo ofte slik, at systemet tilpasser seg det eksisterende klasseskille. Det ser vi også i somatisk medisin.

    SvarSlett
  2. Arisan30.11.09

    Dette er uhyre interessant Sigrun! Fikk faktisk lyst til å lese mer. Takk for den:)

    SvarSlett
  3. Per Son30.11.09

    Veldig interessant! :)

    Jeg er av den oppfatning at vi må lage en bevegelse som forsker på forskerne og "behandler" psykologene. Dette for at ikke alt skal koke bort i teori.

    Et etisk utgangspunkt er selvsagt det viktigste. Det vil for eksempel alltid være galt å slå noen i hodet med en hammer, hive dem ut fra vinduet i 3. etasje eller gi dem elektrosjokk, UAVHENGIG av om forskning skulle vise at dette har "effekt".

    Forskningen blir således sekundær i forhold til etikken, men kan være et godt supplement i en slik bevegelse. Forskningen blir selvsagt "politisk", men det er jo all forskning som på en eller annen måte omhandler mennesker.

    Etikken må basere seg på den svakestes perspektiv.
    Helt praktisk kan det argumenters for at den svakeste - sett over tid - vil kunne påføre den sterke mindre lidelse enn den sterke vil kunne påføre den svake. Videre vil den sterke kunne "gi" med mindre relative omkostninger enn den svake.
    Helt enkelt vil kunne formulere nullhypotesen som:
    Den svakeste har rett!
    Denne står til det motsatte er bevist, der en bevisførsel vil måtte basere seg utelukkende på premisser levert av den svakeste; hvis ikke er vi tilbake til satus quo på no time.

    Det vil kunne innvendes at dette vil gjøre den svake til den sterke og den sterke til den svake. Men det vil forhindres hvis(definisjons-)makten hele tiden distribueres nedover.

    Dette føler jeg er tanker som alle vil kunne forstå og som man vil kunne selge på Rema 1000.
    ;-)

    Den øvre middelklasse har i all for lang tid levert oss "voksne" og intrikate utlegninger pakket inn i et akademisk tåkeslør og servert oss dette som eksklusiv middag på en restaurant med stjerne i Guide Michelin.

    SvarSlett
  4. Anonym30.11.09

    Jeg er for likeverd. Ikke at den svakeste har rett. :-)

    Hvem skal forske på de som forsker på forskerne?

    SvarSlett
  5. Per Son1.12.09

    Anonym:
    "Jeg er for likeverd. Ikke at den svakeste har rett."

    Svar:
    Jeg argumenterer for at det ikke nødvendigvis er noen motsetning her, men at det ene ofte forutsetter det andre.

    Et praktisk eksempel:
    I en terapisituasjon vil det tradisjonelt sett være en maktskjevhet og klienten vil oppleve et mer eller mindre subtilt press i retning av å overta terapeutens syn på klienten. Jeg kan ikke se at noen terapeut kan bli MINDRE enn likeverdige om klienten får lov å beholde sin status som subjekt, men jeg er pinlig klar over at enkelte "trengende" terapeuter opplever det slik.

    Anonym:
    "Hvem skal forske på de som forsker på forskerne?"

    Svar:
    Alle som vil kan forske, det er helt frivillig, men det er spesielt viktig å forske på de som sitter med makten.
    Eller så kan du godt forske på meg hvis jeg får forske på deg. ;-)

    SvarSlett
  6. Anonym1.12.09

    Per Son> Takker for Kjaerlighet og Kunst. Skulle jeg doe i morgen ville det gaa bra, for jeg har lest dine knalle informasjoner. Hurra! Selv er jeg egentlig mer en arkaisk sjel, men inni meg er det saanne perspektiver som du formulerer!

    SvarSlett
  7. Anonym2.12.09

    Fra bloggen arthurjanov.com , innlegget
    Stop The World I Want to Get Off! , syntes det var litt i traad med Frigjoeringspsykologi posten.

    Stop The World I Want to Get Off!

    November 28, 2009 2:57 PM
    Arthur Janov said...
    There are many kinds of people we do not take. Above all the psychopaths. And those who still live with their parents. Those who have not worked or functioned. They need some kind of "ego" strength. dr. janov

    November 29, 2009 11:10 AM
    Andrew Atkin said...
    Hi Dr Janov,

    I am very curious as to why you don't take on psychopaths, and also people who don't work of 'function'. Can you elaborate a bit?

    Andrew

    November 29, 2009 10:37 AM
    Arthur Janov said...
    Andrew:
    You need some strength to do this therapy. Those who have never functioned will tend to give up when feelings surge upward. What I mean is that we cannot take those who are too weak to integrate feelings. There are many many reasons why we cannot take some people; those who really need a living arrangement supervised or controlled as is the case with psychotics. Psychopaths cannot be reached. They incorporate the therapy into their already existing pathology. We get very few of these people. art janov


    November 30, 2009 4:16 AM
    Arthur Janov said...
    Believe me I know. I suffer constantly for what doctors did to me during surgery years ago. art janov



    November 30, 2009 10:48 AM
    Phantom88 said...
    As the sort of person who would have lived with their parents(I don't now) I know what you mean about strength to do the therapy. If I ever start to get in touch with feelings, I try desperately to disconnect, to become numb again; to get back to safety.

    These lyrics by Madonna always seemed apt.
    "You think that you are strong, but you are weak
    You'll see,
    It takes more strength to cry, admit defeat."

    November 30, 2009 10:57 AM
    kaz_iqbal said...


    The concept of having strength to do the therapy is new to me, I know that feeling is liberating and something to look forward to* Hopefully everyone will be strong enough to integrate their feelings when the time comes.

    *
    "Primal pain is a pain that feels good, a seeming contradiction in terms but a just explanation for those who have felt pain and found that it is a great relief to unburden oneself of a crushing emotional burden."

    -The Primal Scream audiobook


    December 1, 2009 1:46 AM
    macor22 said...
    DR Janov: why would you not treat people who still live with their parents? Or those who never worked (they might have an inheritance)? And what do you mean when you say that those who have not worked need "ego strength"?

    I have always thought that those who need therapy the most, like psychotics, get it the least. And the middle and upper classes (already functional) get it the most , which is unfair. Marco

    November 30, 2009 4:29 PM
    Arthur Janov said...
    We stopped taking those who cannot function because they need a half-way house which we do not have. They need a supervised life. We are in no position to do that. Don't get too picky. We try to accommodate all who apply but we want them to have a good shot at getting well. Otherwise it is not fair to them. art janov

    SvarSlett
  8. Per Son2.12.09

    Anonym:
    Janov kom ikke godt ut av dette. Bra å få eksponert makten.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post