12.10.09

Prisen på en hjerne

I dag leste jeg dødsannonsen til Mary Lehne. Hun ble 71 år gammel.

Jeg ble lei meg da jeg så at hun er død, spesielt fordi jeg tror at Mary ikke fikk noe godt liv.

Mary Lehne var de lobotomertes talskvinne i Norge. Med andre ord en modig dame, som offentlig fortalte at hun var blitt lobotomert som 19-åring.

Noen enkeltpasienter hadde søkt om erstatning, men i 1994 gikk Mary Lehne ut og krevde erstatning til alle lobotomerte. Hun startet foreningen LOBOS (LOBotomi-Overlevendes Støttegruppe).

I 1996 vedtok Stortinget at alle gjenlevende lobotomerte kunne få erstatning. Prisen på en skadet hjerne ble satt til 100 000 kr. Mary hadde krevd en million.

Det er skammelig at psykiatrien aldri ba Mary og de andre pasientene som de hadde lobotomert, om unnskyldning.

Det var kriminolog, psykolog og historiker Joar Tranøy som hadde gravd fram lobotomisaken fra Gaustad sykehus sine arkiver. Det begynte mens han var i praksis ved Gaustad i 1989, da han kom over dokumenter som viste at sykehuset hadde drevet med lobotomi helt fram til midten av 70-årene.

- Jeg ga først ut en stensil som jeg kalte "Forfalskingen av lobotomeringens historie ved Gaustad sykehus". Da startet bråket. Stensilen ble faktisk underkastet en tverrfaglig gransking. Resultatet var at dette ikke kunne kalles forsking, men ingen kunne finne noen faktiske feil, har Tranøy fortalt.

Han fant at minst 2.500 pasienter hadde blitt lobotomert i Norge. Det kom massiv kritikk fra ledende psykiatere, blant annet fordi Tranøy var kritisk til hele psykiatrien. En profilert psykiatriprofessor hevdet at det "bare" var 800 som hadde blitt lobotomert og at slike inngrep kun ble utført i fire år. En annen prominent psykiatriprofessor kalte lobotomibruken i Norge for "en parentes i norsk psykiatrihistorie".  Men den første lobotomioperasjonen i Norge ble utført i 1941; den siste i 1974. Av 15 som ble lobotomert på Gaustad de første fem årene, var det ni som døde. Pasientene blødde i hjel.

Så kom det kritikk mot psykiatrien fra psykolog Per Johan Isdahl, som selv var en del av systemet. I boka Grepet om hjernen fra 1993 hevdet Isdahl at mangelen på debatt er en del av psykiatriens kultur. Hver ny metode knyttes til profesjonell og vitenskapelig prestisje, akkurat som ved lobotomi. Det skal sterk lut til før behandleren slutter å bruke en metode, selv om forskning viser at den er irrelevant eller skadelig. På det viset har hypoteser blitt til såkalte faglige sannheter; bruken av medisiner og elektrosjokk i moderne psykiatri er eksempler på det samme fenomenet, skrev han.

Det kom flere støttespillere til, blant dem RV og foreningen Aurora.

Resultatet av lobotomiforskningen til Joar Tranøy ble samlet i bøker. Han fikk Forfatterforeningens ytringsfrihetspris i 1996.

Les mer:
Historikeren Per Haave i Legeforeningens tidsskrift

6 kommentarer:

  1. Takk for et rystende innlegg. Og tusen takk til Joar Tranøy som avdekket det hele. Og tusen, tusen takk til Mary Lehne - det er ille å lese om det hun og andre måtte gjennomgå. Er det noen som vet hvor mange av dem som ble lobotomert som fortsatt lever i dag? Og hva gjør de nå? De skulle virkelig få en million i erstatning, og mye mer enn det. Takk igjen for innlegget.

    SvarSlett
  2. For en forferdelig historie, jeg skjemmes på deres vegne over at det er gjort slike ting mot våre medmennesker.

    "Hver ny metode knyttes til profesjonell og vitenskapelig prestisje, akkurat som ved lobotomi. Det skal sterk lut til før behandleren slutter å bruke en metode, selv om forskning viser at den er irrelevant eller skadelig."

    Dette er jo noe av det skumleste jeg vet om faktisk, og jeg håper at med dagens tilgang til informasjon blir lettere og lettere å utfordre vitenskapen og legestanden på gamle holdninger og metoder.

    SvarSlett
  3. Anonym12.10.09

    Svenskene har fortsatt med en form for lobotomering, kalt kapsulotomi.

    http://www.expressen.se/halsa/1.480458/sa-skulle-de-botas

    Doktorgraden til Christian Rück ser ut til å ha begrenset bruken etter 2003.
    http://diss.kib.ki.se/2006/91-7140-769-3/thesis.pdf


    Samtidig har psykiatriens metoder overfor de hardest rammede en del utfordringer de bør ta på alvor.

    Siste rapport om neuroleptika er feks ikke lystig lesing det heller:
    http://www.lakartidningen.se/07engine.php?articleId=12957

    SvarSlett
  4. Gjertrudt12.10.09

    Psykiatriens historie er ikke vakker! Jeg gremmea.

    SvarSlett
  5. Anonym21.3.10

    Jeg vet ikke hvem, eller hvilken tilknyting vedkommende hadde til Mary Lehne, men jeg er rimelig sikker på at Mary ville misslike sterkt det jeg har funnet av opplysninger på nettet om henne. Jeg mener å ha god kjenskap til Marys bakgrunn - også før hun ble lobotomert. Kan noen være snill og fjerne info om Mary fra nettet?

    SvarSlett
  6. Anonym: Om du mener jeg har skrevet noe som er feil, så må du fortelle meg hva det er.
    At hun hadde blitt lobotomert og var leder i LOBOS, er jo offentlig kjent.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post