22.10.09

- Hvert individ er unikt

I dag hadde jeg time hos fastlegen. Jeg har en sykdom som jeg må få kontrollert en gang i året.

Siden jeg har fått mange plager i det siste, ble det en time med snakk om mangt. Jeg var der i to timer og tok masse prøver.

Da jeg kom inn døra hjemme, ringte legen og ba meg dra til spesialist. Han fortalte hva som feilte meg (dvs. enda en sykdom). Jeg dro til spesialisten, som jobber ved et sykehus, og trodde det var en poliklinisk undersøkelse, men jeg ble innlagt - uten at legen hadde nevnt muligheten med ett ord.

Det var et mareritt uten like. Du vet bakgrunnen min. Jeg ba om å få snakke med en psykolog eller psykiater, for jeg trengte både forståelse, trøst og å bli roet ned. Men det gikk ikke. I stedet bestilte sykepleieren en prest, uten å spørre meg. Jeg ble provosert, og sa at jeg er muslim. De avbestilte presten.

Etter en lang undersøkelse ble jeg plassert på overvåkningen i et fryktelig varmt rom, og med mange andre senger og prat hele tiden. Personalet gjør helt sikkert så godt de kan, men de kan ikke snakke med meg om det som er vanskelig. Ikke vil de fortelle om sykdommen heller. Når jeg spør, kommer det bare bla bla-svar. Men jeg leste litt på nettet før jeg dro til poliklin ... jeg mener sykehuset, og så at tilstanden kan være svært farlig.

Jeg hadde ikke spist i det hele tatt i løpet av dagen, men måtte likevel mase flere ganger før jeg fikk en liten tallerken mat. Og vi får vann intravenøst, slik at pleierne slipper å gi oss vann i glass.

Sykehusets egenreklame sier:

Hver enkelt pasient og pårørende skal møtes med den respekt som alle mennesker fortjener - fordi hvert individ er unikt. Dette er særlig viktig når vi står overfor mennesker i en sårbar situasjon.

Særlig.

Nå har jeg revet av meg alle slanger og rømt hjem. Jeg får klaustrofobi og kan i alle fall ikke sove på dette stedet. Men jeg må tilbake, og gruer meg fryktelig, fordi det egentlig ikke er noen der som jeg kan snakke med.

Oppdatering: Jeg dro tilbake til sykehuset i dag tidlig. Nye undersøkelser viste at de medisinsk hadde gjort en god jobb. Jeg er nå symptomfri for det jeg ble innlagt for. Skal ta to ulike medikamenter framover.

Men jeg er likevel lei meg. Jeg gråt da jeg dro derfra, blant annet over ting som sto i epikrisen til fastlegen.

20 kommentarer:

  1. Anonym22.10.09

    Dette høres alvorlig ut, men når de ikke kan fortelle deg hva som feiler deg, ikke gir deg mat og legger deg på et bråkete rom, nytter det jo ikke. Har du prøvd å ringe dem?

    SvarSlett
  2. Anonym: De har fortalt diagnosen, men de vil ikke snakke om hvor alvorlig sykdommen egentlig er.

    Jeg skal tilbake dit og fortsette behandlingen - jeg MÅ det - så å ringe dem er ingen vits.

    SvarSlett
  3. Jeg ble innlagt på psykiatrisk en gang og kom akkurat etter de hadde spist middag. Da jeg spurte etter mat fikk jeg resten av de oppskårede pærene de hadde til dessert. Du er desverre ikke den eneste som har opplevd sånt. Men kan ikke grunnen til at de ikke vil si hvor alvorlig det er være fordi de ikke vet det?

    SvarSlett
  4. E: Når Wikipedia og andre steder på nettet vet en del om sykdommen, så gjør legespesialisten det selvsagt også.

    SvarSlett
  5. Arisan22.10.09

    Sigrun, er dette fakta?

    Viss så; bevare meg vel!

    SvarSlett
  6. Arisan: Ja, dette er fakta.
    Det var min dag i dag.

    SvarSlett
  7. Huff, dette var ille. Både måten du blir behandlet på og ikke minst det som feiler deg.

    SvarSlett
  8. Okei, jeg tenkte det var en sånn sykdom som kunne være alvorligere i noen tilfeller enn andre og det kansje trengtes mer testing for å finne det ut. Jeg aner jo ikke hva slags sykdom du snakker om.
    God bedring:)

    SvarSlett
  9. Forferdelig at man behandler syke mennesker på en slik måte. Ønsker deg god bedring!

    SvarSlett
  10. Anonym23.10.09

    Tragisk, fra sykehuset, og fastlegen/ang epikrise. De har ansvar for å behandle "unike individer" på en sånn måte at man skal føle seg BEDRE, og ikke måtte gråte; sammeledes har "journalskrivere" tilsvarende ansvar. Det at journaler, epikriser er så triggende for så mange, sier alt om at behandlere er på bærtur; ikke på pasientens side; tragiske hostorier, hendelser og reakssjoner kan og skal beskrives så den rammede kjenner seg møtt, respektert og forstått både faglig og medmenneskelig; det er en skandale at det skrives om rammede mennesker på en slik måte at de rammes ytterligere, når hele essensen, faget dreier seg om det motsatte. Et hvert menneske som ikke makter innenfor dagens rammer, systemer, institusjoner å enten bryte ut av og forandre dem, eller å bevare respekten og hjelpe, gjøre det bedre for pasienten, ved å høre, møte, respektere, er selv fundamentalt usortert i egen smerte/bakgrunn. Rett og slett kriminelt.

    SvarSlett
  11. Anonym23.10.09

    Jeg skrev:
    Et hvert menneske som ikke makter innenfor dagens rammer, systemer, institusjoner å enten bryte ut av og forandre dem, eller å bevare respekten og hjelpe, gjøre det bedre for pasienten, ved å høre, møte, respektere, er selv fundamentalt usortert i egen smerte/bakgrunn. Rett og slett kriminelt.

    Og da snakker jeg om ANSATTE; innen helse- og sosial/sykesektor.

    SvarSlett
  12. Jeg lurer på om helsepersonell noen ganger blir så vant til å se sykdom, smerte og fortvilelse at de får en slags dagligdags tilnærming til det... enda en pasient, liksom. At de på et vis blir avstumpet, og inndoktrinert i en kultur der det er viktigst å "få unna jobben", ikke å se det enkelte mennesket med sine behov. Det er den eneste forklaringen jeg kan tenke meg. Og det er på ingen måte akseptabelt hvis det er sånn.

    Ønsker deg god bedring.

    SvarSlett
  13. Jeg skjønner hvor heldig jeg er med min fastlege. Hun er opptatt av det hun skriver i journalen min og hun mener at man ikke skal skrive ALT. Som hun sa til meg en gang, at hun kan ikke sette diagnoser i takt med dagsformen min osv.. Noen ganger jeg er hos legen min kan jeg virke urolig, opprørt og så den neste time veldig rolig. Ang psyken min så står det at jeg har en form for panikkangst og tidvis depresjoner, noe mer vil hun ikke utdype, fordi jeg er et oppegående menneske, selv om jeg sliter. Min forrige lege...(grøsser) dokumenterte hver eneste lille endring ved meg osv... Det var skremmende lesing det og selv legen min nå stusset over skriveviljen til min forrige lege.... Nei, man skal tenke seg om, vi har alle våre dager og ting, selv en lege.

    God bedring, Sigrun. Du er så utrolig tøff!!!

    SvarSlett
  14. Anonym23.10.09

    Carla: Man blir ikke avstumpet dersom man er tilstrekkelig elsket som barn, eller har fått tilstrekkelig bearbeide kjærlighetstap som voksen. Med andre ord: Et hvert menneske som er avstumpet som voksen, er blitt det på grunn av tap i barndommen. Dette forklarer, men unnskylder ikke den typen tortur som "avstumpede" (ofte ubevsisst og "utilsiktet") utøver på sykehus og andre institusjoner (kan være legale ventiler for undertrykte sadistiske impulser hos "velfungerende hjelpere" som "må ha ut sin fortrengte barndom ad u-empati).

    SvarSlett
  15. Takker for god bedring-ønsker. Se oppdatering nederst i selve innlegget.

    Anita: Legen på sykehuset skrev at jeg "angivelig ikke drikker alkohol". Angivelig er bare tull, for jeg har ikke sagt at jeg er avholdskvinne, bare at jeg sjelden drikker nå når jeg har en utmattelsestilstand. Har ikke drukket siden juleferien. "Angivelig ikke drikker" høres ut som jeg skjuler en alkoholisme.

    Utmattelsestilstanden min kalte han "hun har ligget til sengs i perioder". Det skrev han i samme setning som at jeg har psykiske plager. Slik høres det ut som om jeg ligger til sengs på grunn sv psykiske plager. Han trodde meg åpenbart ikke når jeg fortalte om utmattelsestilstanden.

    Journalskriften lever litt løsrevet fra det den mener seg å gjengi. Professor P. Aaslestad har da også sett elementer av fiksjon i journaltekster (boka "Pasienten som tekst").

    SvarSlett
  16. Nei huff altså! Idiotisk journalføring og dårlig behandling. Hvis/når du orker kan du kanskje skrive noen linjer til sykehusledelsen om dette?
    Jeg håper virkelig du har det bedre nå, tenker på deg!

    SvarSlett
  17. *sukk*
    dette føyer seg inn i en rekke lignende historier jeg har hørt. Naturligvis er det ikke slik alle pasienter møtes, men det skjer for ofte.

    Jeg har gjort mine nærmeste oppmerksom på at dersom jeg blir lagt inn på sykehus så må de trolig sloss for å få det tilrettelagt slik at min kroniske sykdom ikke forverres, jeg stoler slettes ikke på at helsesystemet gidder å høre på meg der jeg ligger...

    SvarSlett
  18. Jeg kan ikke si annet enn at du har min fulle sympati, og at jeg skal sende deg det jeg makter og kan av gode tanker. Jeg vet hvor forferdelig det kan være å bli lagt inn på sykehus med en utmattelsestilstand i alle fall. Jeg håper at det går bedre med deg når du leser dette...

    SvarSlett
  19. SerendipityCat: Jeg spiser to typer piller, og de hjelper. Men jeg blir sliten av dem og orker enda mindre.

    Fastlegen ringte fredag etter at jeg kom hjem. Han ble forskrekket over at jeg ikke hadde fått enda en type medisin. Men fint at han i alle fall vet om det.

    SvarSlett
  20. Auch. Det er ikke lett å være pasient på somatisk avdeling. Jeg har opplevd masse rart på ulike innleggelser jeg har hatt, og den eneste grunnen til at jeg har greid å være der over natten har vært at jeg har hatt Mr. Jackson med meg.

    Det har vært alt fra sykepleiere som har blitt sinte på meg fordi jeg har fått angst til leger som var uforstående til at det var veldig problematisk om jeg ikke fikk sove om natten, sånn bipolaritetsmessig.

    For ikke å snakke om mannlige leger som ikke skjønner at ikke alle er heeelt klar for litt brutal berøring uten beskjed først :S

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post