18.10.09

Å bli en eks

Frr skriver om endring, identitet og avstand på bloggen. Identitet er et spennende tema.

Helen Rose Fuchs Ebaugh er en amerikansk professor i sosiologi, men også en tidligere nonne som giftet seg og fikk familie. Hun har skrevet boka Becoming an Ex. The Process of Role Exit, hvor hun intervjuer eks-er, for eksempel nonner som har forlatt klosterlivet, pensjonerte leger, tidligere alkoholikere, transseksuelle.

Hva kreves for å forlate en rolle?
1. first doubts
2. seeking and weighing role alternatives
3. a turning point
4. establishing an ex-role identity

Du kan lese mer om stadiene i denne svenske studien om hvorfor mishandlede kvinner går (fra side 21 i teksten).

Endring fordrer at man inkorporerer sin eks-status i den nye identiteten som man skaper. Samfunnets holdninger kan være en utfordring for mange eks-er - mens de for andre også blir en fordel. Folk har nemlig en tendens til å legge vekt på ens tidligere status (hun er tidligere narkoman og prostituert, hun er tidligere modell).

De vanskeligste overgangene er der det skjer et fall i status, og ikke bare sosioøkonomisk, men også ved at man havner i en stigmatisert gruppe. Det gjorde jeg da barnet mitt ble boende hos faren sin, fordi jeg var for deprimert til å fungere godt nok som alenemor (ifølge meg selv). Sånt gjør ikke en kvinne helt ustraffet. Ja, barnet kan også få merke hva slags mor det har.

Har du opplevd spesielt utfordrende endringer i identitet?

På bloggen min kan du være anonym når du skriver. Jeg ser ikke hvem du er.

7 kommentarer:

  1. Dette med identitet har jeg tenkt en del på. Jeg har verken jobbet eller fått meg en utdannelse, så det er ingen identitet å hente der. Da jeg fikk sammenbrudd som attenåring, tilhørte jeg et miljø som ble sett på som "de kule" og jeg var flink på skolen. Jeg hadde en tilhørighet jeg likte. Så kom jeg inn i psykiatrien. Å ikke lenger å klare å henge med i det livet jeg hadde levd var tøft. I tillegg synes jeg psykiatrien var flinke til å dytte "de psyke" inn i en gruppe de syntes passet bra for oss. Som liksom skulle definere hva som hva bra og hva vi skulle like. Heldigvis - får en si, så fant jeg meg aldri komfortabel i denne identiteten, for den er som skapt for å holde de som sliter psykisk utenfor samfunnet og sykeliggjøre mer enn det som er nødvendig.

    Jeg jobbet alltid hardt for å ikke ha identitet som "den syke" og har konsekvent nektet å si "syk" om meg selv. For en del år siden slapp traumene og lidelsene taket og jeg fikk et helt nytt liv. Og selv om jeg hadde jobbet for å ikke la sykdom og lidelse bli min identitet, hadde jeg mistet noe som hadde vært en stor del av mitt liv i mange år. Lidelsen. Og jeg fikk skikkelig identitetskrise. Hvem er jeg nå? Hva skal jeg gjøre nå? Hjelp, jeg står på null og skal bygge meg langsomt opp igjen! Jeg kom inn i et vakum, og føler vel at jeg fortsatt er der. Så jeg har kommet fremt til at jeg føler meg identitetsløs. Trist.

    SvarSlett
  2. Kjære Mille. Tusen takk for en tankevekkende kommentar.

    SvarSlett
  3. Anonym18.10.09

    Det der med å legge bak seg en identitet er vanskelig. Å skulle gå ut av ett miljø og inn i et totalt forskjellig miljø, og ha med seg det man har fra før. Man blir litt annerledes, litt annerledes tenkende. Så handler det om å tilpasse seg, og å ikke miste seg selv.

    Å sitte på andre siden av bordet, med erfaringer fra motsatt side- gir et litt annet perspektiv.

    Og hvordan bygge seg opp et nytt liv, når man har så mange "hull" fordi man har latt så mye "gå". Er utfordrende.

    Et liv uten kamp og sykdom, føles ja...litt som et vakum, og en prosess- hvor skal jeg gå nå? Hvordan gjør man dette da?

    SvarSlett
  4. Jeg gikk fra å være en overdrevent pliktoppfyllende (ste)datter som fant meg i all mulig dritt, til å stå opp for meg selv, og si i fra, selv om det ga meg enda mer dritt. Til slutt kom jeg meg bort, og skjønte at jeg måtte ta avstand fra enkelte deler av familien min for at den det gjaldt eventuelt skulle skjønne alvoret og velge mellom sin datter eller sin samboer som ikke var bra for noen. Hun valgte datteren sin, og jeg tror ikke det hadde skjedd hvis jeg ikke hadde gjort de valgene jeg gjorde. Nå slipper vi begge å leve med en person som ikke var snille med noen av oss.

    SvarSlett
  5. Sunniva: Ja, dette med å bli eksdatter er det mange som har erfaring med. Bare å nevne incest og barnemishandlng.

    SvarSlett
  6. Jeg har også været dér, hvor Mille skriver hun er. Jeg husker, at jeg selv sagde, at jeg følte mig fuldstændigt tom indeni, og at jeg blev helt usigeligt vred over reaktionen: "Jamen, det er du jo også." Jeg blev vred, fordi jeg udmærket godt vidste, at reaktionen havde været en helt anden, hvis jeg havde sagt, at jeg følte mit indre tomrum kunne rumme alt.

    Fornemmelsen af et uendeligt stort indre tomrum var i og for sig ikke ubehageligt. Det var bevidstheden om de andres frygt for og derfor afvisning af dette tomrum imidlertid. Man skal jo have en bestemt identitet, være ditten eller datten, eller i hvert fald eks-ditten eller eks-datten. For at være nogen/noget.

    Jeg er nået frem til, at, ja, det skal man for at leve i en verden, der er optaget af identiteter, af overflader. Men bare fordi jeg er nødt til at have en identitet, behøves jeg ikke at være den. Det giver mig friheden til at være - lige nøjagtigt, hvad jeg hér og nu har lyst til at være. Ingenting, alting, eller noget midt imellem.

    En bestemt identitet, der afgrænser mig fra alle andre, gør mig unikt, begrænser mig også. Jeg gider egentligt ikke være begrænset mere. Det har jeg været i alt for lang tid.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post