Er det politisk helsepersonell vi ønsker oss i dette landet? spør Norsk Psykologforening.
La oss se hvordan AIDs logikk eventuelt kunne få utslag innen andre områder. Det er et selvsagt og sentralt mål for regjeringen å forebygge hjerte- og karsykdommer og diabetes. For å bidra i dette helsepolitiske målet kunne selvsagt helsepersonell velge å bare hjelpe dem som ikke spiste fet mat, ikke drakk sukkerholdig brus og som gikk på SATS tre ganger i uken.
Jeg så om denne etableringen på NRK Puls. Det var noe med at den gruppen det her er snakk om ikke er uten et helsetilbud for akutthjelp og at barn uansett har krav på hjelp. Så det kan kanskje forsvares at man er kritisk til etableringen i lys av at man prøver å unngå illegal innvandring. På den andre siden så får de ikke hjelp for kroniske sykdommer eller psykologhjelp uten dette nye senteret. Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene om denne saken. På den ene siden tenker jeg at de papirløse innvandrerne har et tilbud selv om det er begrenset. Kjenner for dårlig til det til å kunne si om det er tilstrekkelig. På den andre siden tenker jeg på det humane ved at de ikke lider unødvendig. Og at et slikt tilbud kanskje må finnes all den tid verden er et uperfekt sted og noen må velge å leve i skjul av frykt for alternativet. Men så var det graderingene av hvor mye hjelp de må ha. Jeg er nok tilbøyelig til å stole mer på helsepersonellet som velger å jobbe et slikt sted enn på AID i denne saken.
SvarSlettHilde-Gunn: Jeg synes det er ille å tenke på at folk ikke får hjelp for kroniske sykdommer, om det ikke er akutt. En del vil også kunne være redde for i det hele tatt å oppsøke helsetjenesten, av frykt for å bli tatt.
SvarSlettJeg synes det er edelt når pensjonerte leger og andre helsearbeidere velger å jobbe som frivillige for å hjelpe syke.