21.9.09

Et slags forsvar for det kristne

I går fikk jeg en kommentar til innlegget Menneskesyn og humanitet som ikke hadde noe som helst med blogginnlegget å gjøre, og jeg slettet den derfor. Det samme har jeg opplevd tidligere når jeg har skrevet om kristendommen uten å sable den helt ned. Nå sist skrev jeg om humanitet, og fikk en kommentar som angrep kristendommen p.g.a. at kristne samarbeidet med Hitler og kristenkonservative i USA forsvarer dødsstraff. Verken nazisme eller dødstraff kan sies å representere humanitet, men det motsatte. Det som gjorde at vedkommende skrev kommentaren, var at boka jeg refererte fra hadde begrepet "kristen kulturarv" i undertittelen.

Forfatteren er teolog, og boka er preget av tenkningen til den danske moralfilosofen og teologen K.E. Løgstrup, som har inspireret så vel helsearbeidere som jobber med etiske spørsmål, som filosofer og teologer. Det er en allmenn etisk modell som skisseres i boka, som kan benyttes uavhengig av tro. Jeg kan ikke engang se hva som skulle være "kristent" i blogginnlegget jeg skrev. En kristen - som forfatteren er - vil selvsagt begrunne enkeltmenneskets avhengighet av samfunnet og naturen med at Gud bruker samfunn og natur for å holde oss i live, men det forandrer ikke saken. En human-etiker, miljøverner eller marxist vil kunne begrunne med andre ord.

At kristendommen eller den kristne kulturarven bare skulle ha negative sider ved seg, er like lite sant som at enhver tro eller ideologi er "ren". Jeg ser på meg selv som sosialist, men det er ikke alt ved sosialismen jeg liker. Kanskje er jeg like mye sosialliberalist.

Når det gjelder nazisme og dødsstraff, så har kirken også representert protest. I Norge reagerte kirken mot nazistene. I Kongo har kirkeledere protestert mot dødsstraffdommene mot to nordmenn. Det var med innføring av kristendommen at vi fikk forbud mot å sette ut barn for at de skulle dø.

Misjonærer har gitt mange et skriftspråk. I Latin-Amerika har frigjøringsteologisk orienterte prester risikert ikke bare kappe og krage, men også hodet, i sitt arbeid for rettferdighet for fattige og undertrykte. Om ikke det er humanitet, så vet ikke jeg.

Dette er ingen "kristenblogg". Tvert imot har jeg sagt mye negativt om kirke, kristendom og kristne. Men det må være tillatt å vise til noe godt fra kristent hold også - slik man kan si at det kan komme noe godt fra Vesten, for eksempel menneskerettighetene, uten at man av den grunn er intolerant og imperialistisk. Selvsagt kan man diskutere hva som er kristent og ikke i kulturarven vår, men hva som er religiøst, sekulært, humanistisk og kulturelt blir en annen debatt (hvem vet for eksempel om/hvor mye ateistene Marx og Freud var påvirket av sin religiøse bakgrunn i frigjøringsprosjektene sine?).

Folk som føler behov for å angripe alt som er mulig å forbinde med noe kristent, står fritt til å opprette sin egen blogg.

17 kommentarer:

  1. Eg er heilt samd i det du skriv.

    Samtidig hugser vi korleis kardinal Spellman velsigna våpena som skulle nyttast i krigen i Vietnam, korleis kristne av ulike avskygningar krigar mot kvarandre.

    Det skumle er når menneskelege behov og tankar blir grunngitt i ein høgare autoritet og ein krev underkasting fordi "Gud har sagt". Vi fokuserer i vår tid mest på korleis islam blir (mis)brukt på denne måten, men også kristendommen har vore brukt slik, og blir det fortsatt.

    Kristendommen kan vere ei kjelde til frigjering, men også til undertrykking. Det er vel eit utslag av det menneskelege og ikkje av det guddommelege?

    SvarSlett
  2. Sigrun21.9.09

    Ottar Grimstad: Om Gud er kjærlighet, så kan vel undertrykking ikke være gudvillet. En prest sa til meg at tro får fram det beste eller verste i mennesker.

    Men jeg har reagert på at ganske mange påstår at religion er roten til alt ondt her i verden.

    SvarSlett
  3. Einar C. Christiansen21.9.09

    Det er ikke kristendommen og det kristne som er problemet, kristendommen er like harmløs og moralbyggende som julenissen og Kardemomme by.

    Problemet ligger i den organiserte religionen og dennes totalitære dogmatikk.

    Ellers enig i din kritikk av enkelte kommentatorer.

    SvarSlett
  4. Sigrun21.9.09

    Einar C. Christiansen: Jeg er vel ikke helt enig med deg i at dogmatikken i organisert religion må være totalitær. Selv innen statskirken vil jeg si at det ikke finnes én dogmatikk. I alle fall møtte jeg som grunnfagsstudent noe annet på TF (UiO) enn jeg var flasket opp med fra et pietistisk statskirkemiljø. En medstudent sa at studiet representerte en revolusjon i hennes liv som troende. Intet mindre.

    SvarSlett
  5. Det var mitt innlegg du slettet. Det jeg ikke tror du fikk med deg,er at det ikke var kristendommen som sådan jeg angrep,men kulturarven. Alt jeg skrev er fakta som ingen kan bestride. At fremstillingen nok var ensidig,er en annen sak. De som fremstiller den kristne kulturarven fra motsatt side,er også ensidige. De bruker dette uttrykket som et selvinnlysende kvalitetsstempel.Jeg har--som de fleste andre,stor sans for Jesus og hans holdninger. Jeg tror at han også ville ha brukt svøpen mot mye i "den kristne kulturarven".

    SvarSlett
  6. Jorunn: Dette var mer klargjørende ja.

    Samtidig skjønner jeg ikke hvorfor du postet kommentaren til det innlegget.

    SvarSlett
  7. Einar C. Christiansen21.9.09

    Selvsagt finnes det mer enn en dogmatikk i organisert religion, men alle religioner (i det minste Abraham-avledede sådanne) bygger på grader av total underkastelse, både for guden, hans lære og hans utvalgte profeter og presteskap. At den norske statskirken desperat forsøker å framstille seg selv som demokratisk og inkluderende endrer ikke på dette.

    SvarSlett
  8. Sigrun21.9.09

    Einar C. Christiansen: Du må ha lest annen litteratur enn hva jeg har gjort.
    Hva gjelder underkastelse for presteskapet, så sa vel Luther at vi alle er prester. Og slik Bibelen framstiller Jesus, så talte han religiøse ledere imot.

    SvarSlett
  9. Einar C. Christiansen21.9.09

    Jo, men Jesus står jo over de religiøse lederne (som var jøder og ikke kristne) i hierarkiet. Hva angår Luther så er det et korrekt sitat, og den protestantiske kirke er absolutt i den riktige enden av skalaen her.

    Men nå er vi vel noe borte fra mitt forsøk på å være tilnærmet fullstendig enig med deg :)

    SvarSlett
  10. Jeg postet innlegget fordi jeg syntes at mitt første innlegg skulle stått sammen med motargumentene dine. Ellers kan ikke leserne se og innvendingene er berettiget.

    På bloggen til pastor og bibellærer Bjørn.
    O. Hansen tar han til orde for at bare menn kan ha lærefunksjon i kirken. Han svarer ikke på dette spørsmålet mitt:
    "Tenker du deg at menigheten kan sammenlignes med en organisme med hode og legeme? Mannen skal være hodet og ha ledelsen,og kvinnen skal være legemet som underordner seg."
    Jeg tror at han ikke kan si nei fordi det er dette han mener,og han kan ikke si ja fordi et slikt brutalt makt/underkastelsesforhold kan ikke erkjennes i moderne tid. Det snakkes så mye om kjærlighet,men dette er et utmerket ord til kamuflasje.Mannen er kjærlig når han viser vilje til makt og kontroll over kvinnen,og kvinnen er kjærlig når hun underkaster seg.
    Det er hva kristendommen brukes til i mange sammenhenger jeg angriper. Den brukes som forsvar for ødeleggende sjelelig makt.

    SvarSlett
  11. Einar C. Christiansen: Unnskyld, jeg er visst i litt kranglehumør. Det skyldes nok at jeg har hatt et vanskelig forhold til kristendommen, egentlig.

    Jorunn: Det jeg mente, men ikke klarte å formulere, var hvorfor du postet kommentaren til innlegget jeg skrev i går, siden det innlegget ikke handlet om kristendom.

    SvarSlett
  12. Alle religioner forvaltes av mennesker. Det er viktig å skille de to sidene, for det er i spennet mellom religionens (kristendommens) avspeiling av det fullkomne på den ene siden, og menneskets feilbarlighet på den andre siden, at religion og tro konkretiseres i det levende liv, - på godt og vondt.

    SvarSlett
  13. frr Hvis jeg forstår deg rett,mener du at vi skal forsøke å foredle oss selv med det fullkomne som mål. Dette mener jeg er veldig farlig.

    Det finnes to tilpasningsformer,og dermed også to livssyn. Mennesker kan flykte fra seg selv. De blir avhengige av å bygge på det totalitære menneskesynet. Hvis de tar konsekvensene av selvbevisstheten,vil de velge det humanistiske menneskesynet.

    Det totalitære menneskesynet vil si troen på at mennesker fungerer som tom leire. Pottemakeren kan gjøre leiren totalt og fullkomment identisk med en ferdig ytre form,hvis den ikke er klumpete og gjenstridig. Et slikt mennneskesyn er livsfarlig.

    1.Når mennesker skal gå i ett med ytre former,blir de til slutt så fremmede for seg selv og sitt indre liv at de risikerer å miste seg selv.

    2.Mennesker som må bekjempe alt i seg selv og i sin natur for å kunne presse seg inn i den ferdige formen, blir svake og destruktive i seg selv av den indre mishandlingen. Jo mer de anstrenger seg for å nå "de høye mål",jo lenger fjerner de seg fra dem.

    3. Produkter skapt i andres former har ingen egenart, og dermed ingen egenverdi. Hvis pottemakeren ser at gjenstanden avviker for mye fra formen,vil den kasseres. Dette fører hele tiden til en sterk frykt for å bli sosialt utstøtt.

    Fascistiske samfunnsformer bygger alltid på det totalitære menneskesynet. Slike samfunn fungerer som organismer. En lem på organismen må formes etter enhetens behov,og styres av enhetens "hode". Da må en tro at mennesket i utgangspunktet er et tomt råstoff med en fullkommen vilje slik at det ikke finnes noe hinder for ytre utforming og kontroll.

    Alternativet er at mennesker tar konsekvensene av selvbevisstheten og derfor velger det humanistiske menneskesynet. Ut fra dette menneskesynet fungerer mennesker etter de samme grunnprinsipper som alle andre livsformer.

    1.De skal ikke formes etter ytre mønster,men ha indre frihet til å følge sin egen,iboende egenart.Friheten gir de erfaringene med drivkreftene i seg selv og i sin natur som en ekte selvbevissthet er avengig av.

    2.Siden de ikke mishanlder sitt indre liv for å kunne skape seg om i andres billede, får de gjøre erfaringer med sine konstruktive livskrefter.

    3.Friheten til å leve i samsvar med sin iboende egenart,gir dem egenverdi som personer. Frykten for sosial utstøting fordi bruksverdien ikke er bra nok,forsvinner.

    SvarSlett
  14. Jorunn: Jeg leser ikke frr sin kommentar slik, og det har antakelig å gjøre med at jeg har lest mye av det han har blogget.

    SvarSlett
  15. Så bør vi vel heller ikke glemme at bak ordet "kristendom" skjuler det seg veldig mange forskjellige retninger - det er retninger som går fra de mest konservative til de mest liberale. Når krisendom i denne tråden også personifiseres ved pastor Bjørn O Hansen, da slo det meg at vi som reagerer negativt på kristendom også gjør oss skyldig i selektivt å reagere på de deler vi misliker. Det samme skjer når vi skiller mellom organisert og ikke-organisert kristendom. Det er kunstige skiller, for innen en religion er et minimum av organisasjon nødvendig for at religionen skal overleve med et særpreg som gjør den gjenkjennelig. Det er altså nødvendig med en viss form for fundammentalisme, men da i en positiv konserverende form.

    For meg personlig er kristendom en religion som har i seg godt og vondt. Hvilke deler som skal få lov til å fremstå, er det vi mennesker som avgjør. Og da tenker jeg ikke bare på de mennesker som er en del av relgionen, men også de mennesker som står fjern fra den eller helt utenfor den, men allikevel kritiserer. Bevares, de har lov til å kritisere, men er de seg bevisst at ved selektiv å kritsere på det negative hele tiden, da forsterker de også de negative kreftene i religionen. Det er nemlig lettest for alle mennesker å forsvare seg negativt mot negativitet. Kort sagt: hvis noen slår til deg, da slår du tilbake. Svært få av oss evner kunsten å vende det andre kinn til. Det gjelder også kristendom. Derfor bærer utenforstående også et ansvar for kristendommens ansvar.

    Og nå har jeg egentlig pratet meg bort og mistet tråden. Dette var bare noe som falt meg inn da jeg leste kommentarene. Tenker ikke på noen spesielt i innleggene, kommentaren min er bare noe som fortløpende dukket opp i mitt sinn.

    SvarSlett
  16. Unitarknut: Takker så mye for kommentaren!

    Jeg oppdaget for bare et par timer siden at du har skrevet ei bok om kristen unitarisme.

    SvarSlett
  17. Unitarknut støtter en kirke som har kjerneverdiene frihet,respekt og toleranse. Disse verdiene kunne jeg selv underskrive på. Faren med religionene er at de gjør det mulig å sette guds stempel på egne,forkvaklede oppfatnigner.

    FRIHET
    Hvis en far sier til sitt barn:"Du har frihet til å gjøre akkurat det du vil,men gjør du ikke det jeg sier,så slår jeg deg gul og blå",så er "friheten" ikke mye verdt. Hvis religionen sier:"Du har frihet til å gjøre dine egne valg,men gjør du ikke det religonen sier så skal du tynes i all evihet i helvete",så er også friheten ganske falsk.

    RESPEKT
    Når mennesker utsettes for sjelelig mishandlig, oppstår det destruktive krefter i sinnet- slik det oppstår destruktive krefter i kroppen når den mishandles. Religionen viser ikke respekt for resultatet av sjelelige skader. Den kaller de destruktive kreftene for synd og ettergivenhet for djeveler.

    TOLERANSE
    Toleranse er egentlig et uheldig ord,for en skal ikke bare tolerere at mennesker er forskjellige, det er grunn til å verdsette det. I en del kristne samfunn er det ikke stort slingringsmonn for avvikende atferd.

    Jeg vet at kristendom kan være mye annet enn den jeg er flasket opp med,og som jeg vil kalle fascistisk maktkristendom. Mange lever godt med sin kristendom,og de skal absolutt få være i fred for meg.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post