11.9.09

Artikler om ME

I siste nummer av Tidsskrift for Norsk Psykologforening er det en fagartikkel samt redaksjonelt om ME.

Eit optimistisk behandlingsperspektiv på kronisk utmattingssyndrom/ME:
Sjølv har eg arbeidd med kronisk utmattingssyndrom i 10 år, klinisk og forskingsmessig, gjort eit medisinsk doktorgradsarbeid om emnet og drive eit intensivt behandlingsprogram for pasientar med CFS/ME*. Vi har eit spesialistsenter med psykiater og psykologspesialist, ei forskingsgruppe rundt klinisk praksis og deltar i eit nasjonalt forskningsnettverk for CFS/ME. Eg lever altså i ei verd der interessa for og kunnskapen om CFS/ME er stor, og der eg ser pasientar meistre ME og arbeide seg ut av sjukdommen.

Kognitiv terapi ved kronisk utmattelsessyndrom/ME:
En del pasienter er skeptiske til kognitiv terapi og til psykologisk behandling generelt. Det er viktig at vi i helsevesenet forsøker å forstå hvorfor, slik at vi kan komme pasientene i møte på en bedre måte. Vi må lytte til hvilke erfaringer de har hatt i behandlingsapparatet og innhente deres synspunkter på årsaksforhold og hva som vil være til hjelp.

Terapeuten tror ikke at sykdommen er uttrykk for psykisk lidelse, for eksempel depresjon, men ser på eventuelle depressive plager og bekymringsangst som en følge av den primære lidelsen. Terapeuten formidler at årsaker til kronisk utmattelsessyndrom/ME kan deles inn i sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer. Kognitiv terapi retter seg mot de sistnevnte faktorene, de onde sirklene som bidrar til at utmattelsen blir kronisk, og målet er mestring og økt livskvalitet.


Tidsskriftet kan bestilles her (nr 9/2009). Større biblioteker har det også, der man kan ta kopi av artiklene.

*CFS/ME=Chronic Fatigue Syndrome/Myalgic Encephylomyalitis

Se også SerendipityCats blogg: ME i Tidsskrift for Norsk Psykologforening

15 kommentarer:

  1. "Kognitiv terapi retter seg mot de sistnevnte faktorene, de onde sirklene som bidrar til at utmattelsen blir kronisk, og målet er mestring og økt livskvalitet."

    Denne setningen er så absurd når man sliter med målbare fysiske plager i forhold til ME at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det. Det får da være måte på...

    SvarSlett
  2. Sigrun11.9.09

    ~SerendipityCat~: Har du tenkt på å kommentere artikkelen med et debattinnlegg? Jeg har hatt flere innlegg i psykologtidsskriftet.

    SvarSlett
  3. Ja, jeg har tenkt på det, men hvordan skal lille meg kunne stå i mot disse som vet best? Jeg har ikke krefter til å ta debatten, og jeg sitter ikke på fagkunnskapen. Når professorer i medisin står steilt mot disse psykosomatiserings-forsøkene i åresvis uten å komme noen vei blir jeg ganske oppgitt. Jeg vil gjerne jobbe med saken, men tror ikke jeg klarer på en direkte konfrontasjon. Og om man leser det som står skrevet i utdraget fra artikkelen her, så vil jo pasientens negative utsagn om kognitiv atferdsterapi som behandling kunne bare tolkes som negative tankemåter eller dårlige erfaringer med behandlingsapparatet - dvs noe som kan "korrigeres" med riktig terapi... Jeg kjenner at jeg er svært lite i form til å bli tankemessig korrigert for tiden, jeg har litt mer enn nok med å klare å samle krefter til å gå ut for å handle meg mat.

    SvarSlett
  4. ~SerendipityCat~: Jeg la nettopp inn følgende i bloggen din, utdrag fra fagartikkelen:

    "Det er viktig å understreke at kognitiv terapi er virksom for noen, men ikke alle, dokumentasjonsstyrken er moderat, og ingen studier har vært gjort med sengeliggende pasienter (Wyller et al., 2007). Det er altså grunn til å være nøktern og realistisk når behandlingstilbudet presenteres for pasientene. Ikke fremstill kognitiv terapi som "en kur", men som et hjelpemiddel til symptommestring, økning av aktivitetsnivå, problemløsning og styrket livskvalitet."

    At du tror du ikke klarer en konfrontasjon, skjønner jeg. Vedr. det du sier i siste setning, så skjønner jeg det også, fordi jeg kjenner meg igjen i det. På den annen side: Jeg har ikke fått noen konfrontasjoner når jeg har hatt innlegg der (men det kan jo skyldes at de ser på meg som psyk, for alt jeg vet).

    SvarSlett
  5. Jeg vil bare støtte SeredipiyCaT (vanskelig navn håper det ble rett): Det er ikke enkelt å dabattere med psykologer. ME foreninga og andre har hatt denne diskusjonen i årevis, ikke bare i Norge, men mange vestlige land. I UK har vi et skremmende eksempel hvor en psykolog skulle "behandle" denne "late personen". Pasienten ble innlagt på psykiatrisk avd. og ble nektet å få mat servert på rommet. Vedkommende klarte ikke å gå til måltider i kantina. Når man ikke får næring ender det gjerne med det motsatte av liv. Pasienten døde.

    Som vanlig tror psykologer de har løsenet på det meste også ME-gåten. Konsensus nå blant de som forsker på Me ser ut til å være at det skyldes en infeksjon i mage-tarm, som igjen påvirker batteriene i cellene slik at disse er ute av funksjon og dermed blir ikke krpppen normalt ladet slik det gjør hos mennesker uten ME. Noen psykologer kan sikkert hjelpe mennesker med kroniske lidelser å takle en vansklig livssituasjon, men at de har løsning på sykdommen Me må de reise lenger ut på viddene med.

    SvarSlett
  6. Sigrun12.9.09

    F-risk: Noe så rystende som denne engelske pasienten!

    Skjønt jeg "burde" kanskje ikke bli det. For eksempel har folk med psykiske lidelser alltid risikert å bli psykiatrisert når de var kroppslig syke.

    SvarSlett
  7. Det er jo nettopp det som er så skummelt Sigrun. For nå skal jeg jo heller ikke fornekte det faktum at folk med ME og utmattesestilstander _også_ får psykiske lidelser som depresjoner og angst - da ofte som "følgesykdommer". Ikke så rart når man vet hvor alvorlig ME er. Men kommer man til en terapeut som ikke klarer å se helheten, men bare fokuserer på den psykologiske diagnosen, så kan det gå veldig galt for den pasienten.

    SvarSlett
  8. Anonym13.9.09

    Har drevet med kognitive teknikker. For noen år siden fikk jeg diagnosen ME/postviralt utmattelsessyndrom. Alle brikkene fallt da på plass, ettersom mine journaler viste at jeg hadde hatt symptomer på ME/pv.utmattelsessyndrom i veeeeldig mange år, faktisk utviklet FØR jeg startet med kognitive teknikker. Min erfaring nå i etterpåklokskapens tegn er at jeg med kognitive teknikker (kroppen min fungerer normalt, kroppen min er frisk, jeg mestrer dette, osv) kan ha bidratt til å UNDERTRYKKE og forsere ME-symptomer. Vet ikke jeg, hvorvidt psykologene anser det som bra? Kognitive teknikker kan være på sin plass for ME-syke (uansett om årsaken er postviral eller psykisk/nevrasteni) når det gjelder å si "NEI TAKK, DETTE PASSER MEG IKKE, DETTE GJØR MEG ENDA SYKERE, FOR MEG ER DET ALLER BESTE ER Å HOLDE SENGA og være i ro!"

    SvarSlett
  9. Anonym: Takk for kommentar. Jeg fikk en utmattelsestilstand for noen få år siden. Den ble utløst av en traumatisk (menneskeskapt) situasjon, og har altså psykiske årsaker. Rett etter at dette hendte, måtte jeg ha krefter for å gjennomføre noe. Men da det var over og jeg satte meg ned for å slappe av, endret kroppsfølelsen seg plutselig. Det var en merkelig opplevelse; noe jeg aldi hadde hørt om. Etter dette ble jeg mest sengeliggende. Derfor tror jeg at symptomer kan undertrykkes.
    Senere har det vært slik at når jeg tar meg sammen og gjennomfører noe, for eksempel reiser og feirer jul med familien, så blir jeg mye verre etterpå - kronisk verre

    SvarSlett
  10. Dette burde nesten ha stått om debattinnlegg i det tidsskriftet:
    http://tinyurl.com/qg9mpl

    SvarSlett
  11. ~SerendipityCat~: Hun kunne ha sendt det inn og hørt om det egnet seg for eksempel til spalten "Skråblikk".

    SvarSlett
  12. Lars Dehli6.7.10

    Hei,
    Takk for fin blogg.
    Nå har hele denne artikkelen blitt lagt ut gratis på nettet: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=89326&a=2&sok=1
    Forstår at mange som sliter med ME desverre har blitt møtt med at det er "innbilt" eller at de er "late" - det er svært uheldig. Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med en pasient som forteller om sitt perspektiv til sykdommen. Mange andre pasienter med ME har også bidratt med innspill og kommentarer underveis i skrivingen av artikkelen.
    Håper noen kan finne noe fruktbart her. Stå på, Lars

    SvarSlett
  13. Lars Dehli: Takk for kommentar - og gratulerer med prisen som du, Torkil Berge og pasient "Torbjørn" fikk for artikkelen! (Til andre: Det er omtale av prisen i julinummeret av tidsskriftet)

    Lenken til artikkelen i innlegget ovenfor fungerer nå, i og med at det er over et halvt år siden artikkelen sto på trykk.

    SvarSlett
  14. Anonym6.7.10

    Like ille som at ME-syke blir kalt innbilt syke eller late, er det at den skal behandles psykologisk. Jeg er ikke spesielt imponert over artikkelen.

    SvarSlett
  15. Anonym: At noen blir bedre av psykologbehandling, må vi nesten tro på, når de opplever det selv.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post