19.7.09

- Psykiske lidelser arves ikke

I dag er det intervju med forsker Roar Fosse i Vårt Land.

Oppveksten, og særlig omsorgspersonene man har i livet, er avgjørende for om man senere vil utvikle psykiske lidelser.

Se også: Ikke "medfødt sårbarhet"

7 kommentarer:

  1. Sitat: "Ifølge den nye forskningen oppstår psykiske lidelser ved at belastende erfaringer forandrer prosesser i selve cellekjernene, og på den måten formes og forandres hjernen ..."

    Det inkluderer også den belastningen som psykiatriens egne metoder introduserer hos pasienter. Tvangsinnesperring, tvangsmedisinering og psykiatriske medisiner i seg selv kan for mange av oss være en så stor belastning som kan produsere psykiske plager. Det er på tide at psykiatriens egne forskningsansatte også griper fatt i dette - og får stanset sin tvangsvirksomhet og betydelig redusert sin medikamentvirksomhet.

    SvarSlett
  2. Forskeren hevder at miljøstress er årsaken til problemene. Jeg mener at miljøstress er virkninger,og at årsaken til problemene er at det finnes grunnleggende erfaringer de skadede aldri har gjort. Uten slike erfaringer har de ingen evne til å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte,og de blir derfor avhengige av naturstridige nødløsninger.Det er dette som skaper stress.

    De skadede har gjort erfaringer med mennesker som forsøker å løse sine egne,sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv.De fikk derfor aldri erfare at de har evne til å fungere ut fra egne,indre drivkrefter som frie og helhetlige enkeltdinivider,og at de slik kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte.

    Det er fordi problemet ligger i manglende grunnleggende erfaringer at kjærlighet kan skape ny sunnhet. I et ekte samspill med et menneske med et sunt reaksjonsmønster,vil de gjøre de nye og avgjørende erfaringene.De vil oppdage at sunne mennesker slett ikke har drivkrefter i seg
    mot å bryte ned alt i dem selv slik at de kan brukes som deler av førbevisste enheter. Sunne mennesker søker tvert imot utbytte av det som er ekte og levende i dem selv. Etterhvert vil de skadede derfor erfare at de har i seg alt som skal til for å "være skippere på egen skute",og at de slik kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte. Bare livskreftene har skaperkraft og kan stå for gjenoppbyggingen.

    SvarSlett
  3. Jorunn Lauvstad: Jeg synes, det er vanskeligt, at sige det er det ene eller andre. Naturstridige nødløsninger går i arv. Børnene lærer dem af deres forældre, forældrene har lært dem af deres forældre, osv. Men på den måde er det også de naturstridige nødløsninger, der præger vores miljø, og der således skaber miljøstresset. De to ting er jo egentligt ikke to forskellige størrelser, men to sider af samme sag.

    Så, hvor skal der tages fat, og hvordan? Vi kan jo dårligt skrue tiden flere årtusinder tilbage, og prøve, at forhindre de første naturstridige nødløsninger (vores moderne, vestlige civilisation) i at opstå. Hvis man går ud fra, at den kommentator, der forleden her på bloggen skrev, at ca. 90 % af verdensbefolkningen efterhånden er traumatiseret - hvilket jeg synes, lyder sandsynligt - så skal vi have fat i godt og vel seks milliarder mennesker på enkeltindividuelt niveau. Og hvem skal det være, der tager fat i dem, når stort set alle og enhver i vores moderne, vestlige civilisation er traumatiserede? At det at skulle finde en brugbar terapeut kan være lige så vanskeligt som at skulle finde den berømte nål i høstakken, er jo bare et af mange "symptomer" på den generelle traumatisering. Og hvis vi koncentrerer os alene om enkeltindividet, risikerer vi, at meget hurtigt havne ved en viktimisering af offeret (som vi har den i dag) igen: "Det er dig, der er noget galt med. Du må ændre/tilpasse dig."

    Selv tænker jeg, at det er vigtigt, at vi holder op med at sygeliggøre kriser, og anerkender dem som en meget sund reaktion på naturstridige nødløsninger. Jeg ser ikke kriserne selv som en naturstridig løsning, tværtimod, men alt det, der har ført til dem. Så, mens vi selvfølgeligt bør støtte op om mennesker i krise individuelt, synes jeg også vi må anerkende og gøre opmærksom på, at det ikke er dem, der egentligt er syge, men det miljø, de reagerer på.

    "Restoring mental health does not mean simply adjusting individuals to the modern world of rapid economic growth. The world is ill, and adapting to an ill environment cannot bring real mental health. Psychiatric treatment requires envionmental change and psychiatrists must participate in efforts to change the environment, but that is only half the task. The other half is to help individuals be themselves, not by helping them adapt to an ill environment, but by providing them with the strength to change it. To tranquilize them is not the way. The explosion of bombs , the burning of napalm, the violent death of our neighbors and relatives, the pressure of time, noise, and pollution, the lonely crowds - these have all been created by the disruptive course of our economic growth. They are all sources of mental illness, and they must be ended." -Thich Nhat Hanh

    Og mens Thich Nhat Hanh taler om psykiatere og om at sedere, så mener jeg, det gælder os allesammen og alle former for "sedering"=viktimisering af offeret.

    SvarSlett
  4. Marian. Jeg setter pris på dine innvendinger,for det setter meg bedre i stand til å forklare hva jeg egentlig mener.
    Det finnes bare to tilpasningsformer,og forskjellen mellom dem avgjøres av hva vi gjør med selvbevisstheten. Flykter vi fra selvbevisstheten, ender vi i den destruktive tilpasnignsformen,og tar vi konsekvensene av den,blir vi sjelelig sunne og sterke.

    Jeg er ening i at det finnes en "ond stafett" mellom generasjoner. Oppdragere som flykter fra sin egen selvbevissthet utvikler drivkrefter mot å bryte ned barna sjelelig slik at de kan formes og kontrollerers som deler av den førbevisste enheten. Kanskje klarer barnet å slåss mot dem hele tiden for å unngå dette,men senere havner det i akkurat den samme hengemyra.Det kjenner ingen andre måter å tilfredsstille sjelelige behov på enn å tilpasse seg etter de forventningene oppdragerne hadde, og en form for behovstilfredsstillelse er alle avhengige av.

    Sjelelig skadede mennesker er derfor verken syke eller skyldige i noe som helst. De har tilpasset seg i den virkeligheten de hadde mulighet til å se. Oppgaven blir å bryte "den onde stafetten".

    Det å bryte stafetten, er et spørsmål om filosofi og ikke psykologi.Psykologene kan kartlegge alle de egenskapene som kjennetegner sjelelig skadede mennesker,men skader forsvinner ikke gjennom kartlegging.Selv ikke et lite skrubbsår kan fjernes gjennom kartlegging.

    Min egen vei til sunnhet gikk gjennom en form for filosofering som førte til desillusjonering. Uten illusjoner finnes det ikke mere å selge friheten for, og et menneske som har frihet, blir sjelelig sunt. Det får gjøre de erfaringene som selvbevisstheten er avhengig av.
    Desillusjonering fører derfor ikke til nihilisme,til fornekting av alle livsverdier. Desillusjonering fjerner,som ordet selv sier,illusjonene. Illusjoner skaper "dødsverdier",ikke livsverdier - de gir midlertidige nødløsninger,samtidig som situasjonen blir stadig vanskeligere.

    Når dauvfonnen av illusjoner er ryddet vekk, får de små livsspirene som ligger under nye livsmuligheter. Bare livet selv kan skape virkelige livsverdier.

    SvarSlett
  5. Anonym24.7.09

    Jorunn Lauvstad:
    Mange fine ord her, men hva er det egentlig du forsøker å fortelle oss?
    Og hvordan vil du underbygge det du hevder (hva framgår alle dine påstander av)?

    Jeg etterspør konkretisering, presisering, begrunnelse og dokumentasjon.

    For å ta et eksempel:
    "Bare livet selv kan skape virkelige livsverdier."
    Hva mener du med "livet selv", og med "livsverdier"? Hvordan er det "livet selv" skaper disse verdiene? Og hva framgår denne påståtte sammenhengen av?

    SvarSlett
  6. Jeg liker at du utfordrer synspunktene mine,men jeg skulle ønske du brukte en annen fremgangsmåte.Heller ikke du klarer nok å underbygge med presis konkretisering hva f.eks.ord som kjærlighet,godhet,lykke osv. står for. Likevel vet du at ordene har et reelt innhold.Kan du ikke heller utfordre meg med grunnlag i to andre sannhetskriterier?
    1.Alt som er sant,har en indre,logisk sammenheng.
    2.Alt som er sant,fungerer i praksis.

    Du mener utsagnet mitt om at bare livet selv kan skape livsverdier,er en tom frase.Jeg mener det er en selvfølge.Når det heter livs-verdier,er det fordi det er snakk om verdier i livet selv. Det finnes to former for verdier,de verdiene som ligger i livet selv,og de verdiene som ligger i illusjonene.Dette kan illustreres ved å se på en nevrotikers situasjon.
    En nevrotiker er et menneske som har blitt utsatt for sjelelige maktovergrep.Makten er flyttet fra personens eget,indre liv,selvet og naturen,over til makthaverens ytre mønster. Resultatet er at de virkelige livsverdier i det indre liv,sjels-livet,erstattes av verdiene i illusjoner.
    Gjennom illusjonen om at viljen til å la seg formes og styres utenfra er et uttrykk for høy moral og etikk,oppnår de en form for selvfølelse,håp om å bli verdig til fellesskap og store drømmer om erstatning en gang i fremtiden.Men verdiene i illusjonene dreper de virkelige livsverdiene.
    Filosofene har erkjent at ingen kan ha bevissthet om noe de ikke har gjort erfaringer med gjennom sansene. Ingen kan derfor heller ha ekte selv-bevissthet hvis de aldri har erfart hvem de er i seg selv som personer. Når makten flyttes fra det indre liv over til det ytre mønsteret,blir de stadig mer fremmede for seg selv.Til slutt risikerer de å miste seg selv. Dette er angstens årsak.
    Grunnlaget for ny sunnhet er derfor frigjøring fra de sjelelige maktovergrepene. Da må de gi avkall på verdien i de illusjonene de oppnådde ved å selge friheten. Dette er skremmende i overgangen, siden de aldri har gjort erfaringer med noe alternativ.
    Men som filosofene sier--erfaringer skaper grunnlag for bevissthet. Den indre friheten gir erfaringer med selvet, og etterhvert kan de bygge opp en trygg og sterk selvbevissthet.
    Fordi mennesker som fungerer fra sentrum av seg selv fungerer på egne premisser,forløses livskreftene i dem. Bare livskreftene kan skape livs-verdier.
    Jeg følger bloggen til ei ung jente som heter Sara. Hun befinner seg nå på lukket avdeling på et psykiatrisk sykehus. På hele underarmen har hun skrevet: I WANT TO BE FREE.

    SvarSlett
  7. For å unngå misforståelser- Sara skrev dette allerede mens hun frivillig var på åpen avdeling.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post