Psykoanalyse og melankoli

En gutt på 16 år med lav energi, skolevegring og søvnproblemer har etter en treårig runddans i utredningssystemet fått en rekke, delvis motstridende, diagnoser. Da han kom til meg, hadde han prøvd ut fem forskjellige typer medisiner, noe han følte bare hadde økt hans søvnproblemer. Han fortalte selv at problemene hans hadde oppstått for fire år siden, i en periode da han hadde begynt å tenke og kjenne på savnet etter sin døde far... Samtidig var hans mor gravid og holdt på å stifte ny familie. Han hadde følt seg utenfor og alene. På spørsmål om han hadde fortalt dette til sine tidligere utredere, svarte han at ingen hadde spurt. Ved bare å fokusere på symptomene, forsvinner klientens livshistorie og dermed også det meningsfulle ut av behandlingen.

Psykolog Per Are Løkke om psykoanalysen som et nødvendig korrektiv til instrumentaliteten som preger tenkningen rundt lavterskeltilbud.

Først ble utbrenthet forbundet med en kvinnelig, litt jeg-svak person. Når skylden så omfordeles fra å ligge hos det svake individet til å handle om de krevende arbeidsstrukturene, blir utbrenthet en diagnose i karrieren. Det er altså ikke min skyld at jeg blir utbrent, men de krevende arbeidsoppgavenes ... Da utbrenthet begynte å krype ned til lavt utdannede kvinne i helse og omsorgsyrker ... mistet diagnosen prestisje.

Idèhistoriker Karin Johannisson om melankoli.

Tidsskrift for Norsk Psykologforening 7/2009.