6.7.09

Myndighetenes feighet

I dag har Klassekampen en leseverdig artikkel om overgrep mot barn i den katolske kirke i Irland.

Alle synes dette er fryktelig, akkurat som med overgrepene mot barnehjemsbarna, misjonærbarna og barn på sanatorier.

Om barn som ble utsatt for overgrep i sine egne hjem med myndighetenes velsignelse, er det derimot helt stille. Verken den norske eller noen annen stat, eller Kirken, har bedt tidligere mishandlede barn om unnskyldning.

Det kom ikke så mye som ett beklagende ord fra justisminister Knut Storberget da den dødssyke Trond Kirkvaags historie ble kjent i 2007.

25 kommentarer:

  1. Jeg synes du går for langt i hva du ønsker myndighetene skal beklage (ref. Kirkvaag)

    Det må ikke bli sånn at alt som skjedde i tidlige tider som vi i dag synes mindre om skal beklages, ei heller kan myndighetene ta ansvar for at mennesker (inkludert foreldre) ikke alltid er like snille og gode mot hverandre.

    Hvis "alt" skal beklages, blir betydningen av hver beklagelse liten.

    Det viktige er at myndighetene beklager og tar ansvar for alvorlige angrep som man kunne og burde avverget.

    SvarSlett
  2. Sigrun6.7.09

    Synve: Myndighetene tillot norske foreldre å mishandle barna sine til 1972. Barndommen ble et rent helvete for mange barn. Mange ble skadet for livet.

    Dette er alvorlig.

    SvarSlett
  3. Jeg har stor respekt for din kamp mot alvorlig barnemishandling, men jeg skjønner ikke hvorfor du vil gjøre mishandlingsbegrepet så bredt og udiffensiert som mulig.

    Det er et enormt spenn mellom den perfekte barndom og den rene helvetesbarndommen som de irske barna opplevde.

    Om våre foreldre noen ganger gjorde ting de ikke burde ha gjort og som ligger utenfor dagens norm, er det de færreste av oss som ønsker noen statlig unnskyldning av den grunn.

    Evt. unnskyldning og erstatning bør rettes konkret til de barn som hadde det så ille at barnevernet skulle tatt hånd om dem uten at det skjedde.

    SvarSlett
  4. Synve: Jeg skjønner ikke hvorfor du sier at jeg gjør mishandlingsbegrepet bredt og uddifferansiert. Jeg tenker på barn som ble pisket av sine foreldre, og hadde en helvetesbarndom i hjemmet.

    SvarSlett
  5. OK,beklager om jeg leste deg feil. Trodde du mente myndighetene skulle gi en generell beklagelse til alle som hadde vært utsatt for fysisk avstraffelse før 1972.

    Hvis loven gjorde at alvorlig mishandling var tillatt og det er disse du vil skal ha unnskyldning skjønner jeg deg bedre.

    Men jeg vet ikke hvordan en unnskyldning skulle kunne avgrenses på en sånn måte at det ble klart hvem den var rettet til. Og hvor mye hensikt den ville tjene.

    Jeg er ellers tvilende til at en unnskyldning burde omfatte forhold som det Trond Kirkvaag beskriver (jeg har ikke lest boka, så jeg baserer meg kun på omtale). Noe av det Trond K opplevde som sårt i forhold til sin far hadde helt klart sammenheng med ting som i dag ville vært forbudt, men det er vel ikke klart om selve den fysiske avstraffelsen gikk lenger enn det som var rimelig vanlig på den tid. Og mye av de vonde opplevelsene synes også å ha hatt sammenheng med personlige egenskaper og holdninger hos Rolf Kirkvaag som ikke kan omfattes av lovgivning. Broren til Trond opplevde forøvrig forholdene i hjemmet annerledes.

    Uansett synes jeg ikke det er grunn til å kritisere justisministeren for ikke å ha beklaget i forhold til Trond K. på bakgrunn av ei bok. Eventuell beklagelse til enkeltpersoner måtte vel skje på bakgrunn av saksbehandlig.

    SvarSlett
  6. Overgrep er like smertefulle og får like store konsekvenser for den som utsettes for dem, uansett om de er vanlig praksis eller ikke. Når det i ettertid går opp for overgriper at det var galt å gjøre dette, er en oppriktig unnskyldning på sin plass. Det samme gjelder for de som legitimerte slik praksis.

    SvarSlett
  7. Sigrun7.7.09

    BB: Jeg mener det er aller verst om det er vanlig praksis og akseptert fra høyeste hold, for da har barnet ingen å betro seg til og kunne få støtte fra.

    SvarSlett
  8. Jeg er helt imot å gi store deler av hele generasjoner en unnskyldning for at de ble født i den tidsalder de faktisk ble født i.

    Mange eldre har som barn opplevd ting som etter dagens standard teknisk sett kan karakteriseres som uakseptabel vold, men de ville aldri selv finne på å bruke ordet overgrep om dette - og det ville kunne føles både fremmed og krenkende for dem å få en statlig unnskyldning for ting som de opplevde som del av en normal barndom - en barndom som de ofte har overveiende positive minner fra.

    SvarSlett
  9. Sigrun7.7.09

    Synve: Mange opplever det helt motsatt. De er trauatisert av volden de ble utsatt for. Vold er fysiske overgrep. På sykehjemmene lider de som bare det av traumene.

    Hvordan tror du det var for tenåringsjenter som hadde mensen å få dratt av buksa og bli pisket på bar bak???

    Vet du heller ikke at barn kunne bli utsatt for seksuelle overgrep når buksa først var av???

    Om du skal bagatellisere overgrep mot barn, så ønsker jeg at du gjør det et annet sted enn i min blogg.

    SvarSlett
  10. Nettopp styresmakter har ansvar for å informere foreldre om hva barna trenger (tilstrekkelig respekt, kjærlighet). Dersom man som foreldre ikke makter å respektere og elske barna sine tilstrekkelig, SKAL MAN IKKE FÅ BARN.
    Dette skal styresmaktene vite og informere befolkningen om.
    Alt som er utilstrekkelig respekt og kjærlighet for/til barn, er ALVORLIG MISHANDLING.
    Å streve etter å være perfekt forelder er OGSÅ MISHANDLING; da kan man ikke tilstrekkelig lytte til, møte og støtte barnet, fordi man inni seg vil være "flink pike/gutt" (flink forelder).
    Først når voksne tar ansvar og KUN SETTER BARN TIL VERDEN VED TILSTREKKELIG KJÆRLIGHETS-KAPITAL, kan vi få verdensfred og slutt på all destruktivitet.
    Menneskelige foreldre som innser sine utilstrekkeligheter, og som setter dem i sin sammenheng (de ble så gode som de selv ble behandlet), kan bearbeide sine tap og skader, og således bli menneskelige foreldre som av genuin kraft ønsker å respektere og elske barna sine så godt det lar seg gjøre; dette er tilstrekkelig respekt og kjærlighet til/for barnet NÅR FORELDRENE TAR ANSVAR FOR SEG SELV OG VELGER Å SLUTTE Å OVERFØRE SINE OVERGREPS-SKADER PÅ BARNET/BARNA.
    Dette er veien til helse og en god verden uten noe detsruktivt.
    Myndigheter har ansvar for å informere om dette;
    men så lenge de selv velger benektelsen av disse sammenhengene, så vil overgrepene gå i arv (psykologisk arvesynd).
    Å kalla mishandling av barn for "vanlig, ikke-perfekt barndom/oppdratgelse", er uten tvil et av de aller største (holdnings-)overgrep; og slike kommer ALLTID fra mennesker som selv ble trakassert som barn og endte opp i dissosiasjon, idealisering av foreldre og benektelse av fakta.
    Over 90 prosent av verdens befolkning mishandles; derav verdens tilstand. Alle grader av svik mot barn skaper alvorlige følger.
    Myndigheter har ansvar for å beklage sin tausehet om disse sammenhengene, og for å begynne å opplyse om dem.
    De som "opplever forholdene i hjemmet annerledes" i barndommen, kan ha opplevd grader av andre reddende vitner til hjelp. De kan også være allerede avstumpet tidlig som barn, feks av prenatale og/eller natale årsaker.

    SvarSlett
  11. Anonym7.7.09

    Synve! Skjerp deg! Slutt å bagatellisere overgrep mot barn. Og slutt å forsvare de i den generasjonen som utførte disse. Du viser en helt tydelig identifikasjon med overgriper, noe DU bør jobbe med. Dette er DIN usikkerhet og DINE behov. Ikke overfør det på oss.

    SvarSlett
  12. Anonym7.7.09

    ~: "Å kalla mishandling av barn for "vanlig, ikke-perfekt barndom/oppdratgelse", er uten tvil et av de aller største (holdnings-)overgrep; og slike kommer ALLTID fra mennesker som selv ble trakassert som barn og endte opp i dissosiasjon, idealisering av foreldre og benektelse av fakta."

    Dette har du helt rett i. Disse menneskene bør gå i seg selv og finne ut av sin egen redsel for den pappan og mamman som sitter oppe i hodene deres. De må slutte å oppføre seg som om det fortsatt er mulig å oppnå deres kjærlighet og slippe unna deres straff. De må rett og slett bli voksne og ta ansvar og tørre å utfordre sine dypeste redsler ved å urfordre introjektene. Dette er etter mitt syn en plikt de har.

    SvarSlett
  13. Jeg tror det viktigste myndigheten kan gjøre,er å sørge for at det kommer klart frem i skolene at ingen form for fysisk avstraffelse er tillatt-selv ikke klaps,og at det er straffbart å bryte reglene. Barna må også få vite hvor de kan henvende seg hvis oppdragerne bryter reglene- til lærerne eller til steder de kan ringe. Uansett om barna trekker inn andre utenfor hjemmet eller ei,så vil mulighetene til å gjøre det redusere følelsen av å være hjelpeløse offer.

    Hva så med barn som mishandles før skolealder? Jeg klarer ikke å tenke ut noe godt svar. De saker som oppdages,bør i hvert fall granskes grundig,og de som begår slike overgrep bør straffes hardere enn om tilsvarende overgrep blir begått mot voksne.Ingen er så forsvarløse som små barn.

    SvarSlett
  14. Hm. Jeg blev den anden dag netop beskyldt for at bagatellisere, fordi jeg går ud fra en meget omfattende definition af overgreb. Vedkommende mente, at hvis jeg allerede betragtede nogle ellers som "helt normale" anerkendte samfundsforhold som overgreb, så ville det bagatellisere de "virkelige" overgreb. Selv tænker jeg, at hvis man lukker øjnene for én slags overgreb, og undskylder dem ved at pege på, at de jo er anerkendt af samfundet som værende fuldt ud acceptable handlinger, så lukker man egentligt øjnene for alle overgreb.

    Det er lidt som i tilfældet af Jani's far, der åbenbart mener, det må være helt i orden, at "miste besindelsen" og slå sin datter på fem, seks år "så hårdt som (han) kunne", "i blindt raseri", fordi hun er en møgunge, der går ham på nerverne - eller, nej, vent, nu får hun ikke kolde tæsk længere, eller bliver sultet, eller eller eller (læser man farens blog med åbne øjne, vil man opdage et væld af forskelligartede overgreb på Jani, men jeg vil lige advare: det er virkeligt modbydelig læsning!) hun bliver zombificeret ved hjælp af Clozaril (Leponex), fordi hun er "skizofren", og går ham på nerverne ... Jamen, det må alle vel have forståelse for?!

    Hvis én slags overgreb kan undskyldes, så kan alle. Og så får vi aldrig bugt med overgrebene - al destruktiviteten i verdenen, med ~ - som sådan.

    SvarSlett
  15. ...og, Synve: Det kan meget vel være, at mange ældre ikke ville opfatte sig selv som overgrebsofre, ja endda har "overveiende positive minner" fra deres barndom. Men hvis det ikke har været overgreb, de har været udsatte for, så forstår jeg ikke, hvor al destruktiviteten i verdenen kommer fra. Der var engang én - og jeg kan ikke huske hvem, kan have været Alice Miller - der sagde, man skulle være på vagt, når nogen nærmest ikke havde andet end rosende ord om deres opvækst. Der er noget, der hedder Stockholm syndrom.

    SvarSlett
  16. Anonym8.7.09

    Jeg tror Stockholm-syndromet er et stikkord her. Helt klart.

    Det er også noe med hva man bør argumetere for og hva man bare kan avvfeie - det som bør anses som selvsagt. Av de tingene man bare ikke kan aksepetere er overgrep mot barn, og det er uavhengig av tidsånd eller kultur.

    Feighet kan vanskelig kueres, men de som forsvarer Rolf Kirkvågs overgep mot Trond Kirkvåg, er hjertelig velkommen til ikke å delta i debatten.

    SvarSlett
  17. Anonym8.7.09

    Lauvstad:
    "Hva så med barn som mishandles før skolealder? Jeg klarer ikke å tenke ut noe godt svar."

    Obligatoriske hjemmebesøk. Raundalen har allerede foreslått dette!

    SvarSlett
  18. Sigrun8.7.09

    Anonym: Her er jeg uenig med Raundalen. For det første vil dette stride imot menneskerttighetene, og er av den grunn umulig; for det andre vil foreldre uansett ikke mishandle ungene mens øvrigheta er på besøk; for det tredje kan samspill mellom foreldre og barn observeres andre steder, som helsestasjon; for det fjerde vil dette ramme de mindre priviligerte klasser mest, og ikke de møblerte hjem. For det femte går flertallet av alle førskolebarn i barnehage, og barnehageansatte kunne bli mye, mye flinkere til å melde fra enn de er i dag.

    SvarSlett
  19. Anonym8.7.09

    Sigrun, du har noen gode poenger der...

    men noe må gjøres. Forslag?

    SvarSlett
  20. Anonym: Alle profesjoner som har med barn å gjøre, må få grundig undervisning. En rapport fra NKVTS viste at ni av ti kommende lærere og førskolelære sier de har fått for lite undervisning om vold og seksuelle overgrep.

    SvarSlett
  21. Enda et argument mot Raundalens forslag om hjemmebesøk for å avdekke overgrep (selv om Raundalen selv har gode intensjoner): Mainstream pedagogikk og barnevern i dag er adferdsorientert fokus på grensesetting og asymetri i forholdet mellom foreldre og barn. Eventuelle konflikter mellom foreldrene og barna som skyldes for rigide regler og fravær av forståelse, empati og fleksibilitet fra foreldrenes side, ville bli møtt av kontrollørene med krav om mer grensesetting og mindre rom for barnemedvirkning.

    Altså mer av det samme.

    Noen som har sett "Supernanny"?

    SvarSlett
  22. BB: Jeg har sett litt av "Supernanny". Og fikk nok.

    SvarSlett
  23. Anonym8.7.09

    Ser poenget. Har selv blitt uglesett på helsestasjonen da vi stile spørsmål ved de to vedtatte verdier: Tran og grensesetting.

    Helsesøster gikk fra å ha et mildt og empatisk uttrykk i ansiktet da småen var nyfødt til å få et strengt og angstpreget blikk i forhold til hele gruppen av barn (på barselsgruppa) da de var ca ett. Da var det TRAN og GRENSER som gjalt. Vi satt bare der og så spørrende ut. Smårollingene som krabbet og gikk rundt på gulvet (og storkoste seg) var plutselig blitt små monstere i hennes øyne.

    Tror at det ofte er helt spesielle mennesker som søker jobb på helsestasjon, barnevern o.l.

    SvarSlett
  24. Anonym8.7.09

    PS: med mennesker i systemet som fiende-erklærer barna er det kanskje bare et tidsspørsmål før vi får skolemassakre her også.

    Jeg mener...hvordan ville dere reagert hvis alle deres livsytringer ble sett på som noe som var skummelt og måtte tøyles....når glede og kreativitet ble sett på som potensiell vanskelig og destruktiv adferd og når smerteutrykk ble sett på som en ren krigserklæring. Skulle nesten tro at fagfolk som har med barn å gjøre har tatt utdannelsen sin ved det kinesiske militærakademi.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post